Glåmdal Regionråd Møteinnkalling Sted: Maarud Gård, Sør-Odal Dato: 25.06.2013 kl. 09.00-15.00 Forfall meldes snarest til tlf. 917 63 968 eller glomdal@hedmark.org Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Glåmdal Regionråd Møte 25.06.2013 PROGRAM 09.00 Høring Delplaner Sykehuset Innlandet HF v/dagny Sjaatil (inkl. behandling av sak nr. 18/13) 10.00 Prosjekt ROS v/thomas Monsen, teamleder for tverrfaglig spesialisert rusbehandling DPS Kongsvinger 10.30 Presentasjon av Hedmark Trafikks tiltaksplan 2013-2017 v/styreleder Anne-Lise Bakken, direktør Arne Fredheim og styremedlem Helge Lund. 11.00 NILUS v/lise Selnes 11.15 Status innsatsområder 11.45 Saksliste 12.15 Lunsj, omvisning og presentasjon av Maarud Gård og Maarud AS
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Glåmdal Regionråd Møte 25.06.2013 SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 17/13 13/8331 Godkjenning av protokoll fra møte i Glåmdal regionråd 30.05.13 18/13 13/8323 Delplaner Sykehuset Innlandet HF Høringsuttalelse fra Glåmdal regionråd 19/13 13/8367 Jernbanekonferanse 2013 20/13 13/8366 Dialogmøte Glåmdal regionråd 2013
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Glåmdal Regionråd Møte 25.06.2013 Saknr. 13/8331-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren SAK 17/13 Godkjenning av protokoll fra møte i Glåmdal regionråd 30.05.13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/13 Glåmdal Regionråd 25.06.2013 Innstilling til vedtak: Protokoll fra møte i Glåmdal regionråd 30.05.13 godkjennes. Kongsvinger, 18.06.2013 Øystein Østgaard Leder, Glåmdal regionråd
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Glåmdal Regionråd Møte 25.06.2013 Saknr. 13/8323-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren SAK 18/13 Delplaner Sykehuset Innlandet HF Høringsuttalelse fra Glåmdal regionråd Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/13 Glåmdal Regionråd 25.06.2013 Innstilling til vedtak: Glåmdal regionråd støtter høringsuttalelsen slik den framgår av saksutredningen. Trykte vedlegg: - Kongsvinger, 18.06.2013 Øystein Østgaard Leder, Glåmdal regionråd
Sak 18/13 S A K S U T R E D N I N G: Høring - delplaner Sykehuset Innlandet HF (SI) Innledning Sykehuset innlandet har delt sitt langsiktige strategiarbeid i to hoveddeler. Først Strategisk fokus 2025 som avklarte hvordan SI skulle organisere den somatiske virksomheten i Mjøsområdet. Dette har vært en omfattende prosess. Styret for SI har konkludert med at det mest framtidsrettede er å samle den somatiske aktiviteten i Mjøsområdet til et hovedsykehus. Fylkestinget i Hedmark har i sine to uttalelser støttet opp om en slik konklusjon. Videreføringen av Strategisk fokus 2025 er gjennom Delplaner Sykehuset innlandet HF, og tar for seg de delene av virksomheten som ikke var dekket av Strategisk fokus 2025. Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet Habilitering og rehabilitering Prehospitale tjenester Psykisk helsevern og rus Høringsfristen er satt til 28. juni 2013. Utredning Hovedtrekkene i de fire delplanene (Teksten er i sin helhet hentet fra SI sin styresak) «Delplan - Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet En økende andel aldrende befolkning over 67 år stiller endrede krav til spesialisthelsetjenesten. Forekomsten av aldersrelaterte- og livsstilssykdommer vil øke i fremtiden. Det spesialiserte vil bli mer spesialisert, samtidig som man gjennom teknologiske fremskritt vil kunne desentralisere flere tjenester. Hovedtanken i Helse Sør-Øst og for Sykehuset Innlandet er å sentralisere det man må og desentralisere det som kan. Faglig og teknologisk utvikling med mer avansert utstyr fordrer en samling til færre lokasjoner fordi det vil bli for ressurskrevende å opprettholde aktiviteten på mange steder. Hovedsykehuset slik det er definert i Strategisk fokus 2025 vil fungere som base og har det overordnede faglige ansvaret for Sykehuset Innlandet. Tanken bak denne samlingen av fagkompetanse har blant annet sammenheng med at det i fremtiden vil bli krevende å opprettholde tilstrekkelig kompetanse i vaktlinje i alle lokalsykehusene. En samling av fagkompetanse vil også styrke mulighetene for å drive flere desentraliserte tilbud gjennom en felles samlet samhandlingsenhet i hovedsykehuset Tynset Parallelt med utarbeidelsen av denne utviklingsplanen har det pågått et arbeid i prosjektet Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen. Dette arbeidet pågår fortsatt, men hovedtrekkene i anbefalingene er at Tynset i fremtiden bør være lokalsykehus for akuttfunksjonen for hele befolkningen i Fjellregionen, på tvers av fylkesgrensene mellom Sør-Trøndelag og Hedmark. Sykehuset Innlandet arbeider for at sykehuset på Tynset i et 2025 perspektiv skal kunne opprettholdes som et sterkt lokalsykehus med akuttfunksjoner for befolkningen i Fjellregionen i samarbeid med tilbudet på Røros sykehus. Kongsvinger Den fremtidige situasjonen for Kongsvinger er bygget rundt to forskjellige scenarioer for et lokalsykehus frem mot 2025.
Sak 18/13 1) At sykehuset har en helseforetakstilhørighet som i dag i Sykehuset Innlandet 2) At sykehuset har en helseforetakstilhørighet til Akershus universitetssykehus (AHUS) Når Strategisk fokus 2025 beskriver en utvikling med nedleggelse av fire akuttsykehus i Mjøsområdet til fordel for et nytt sykehus, må tilbudet på Kongsvinger vurderes ut fra et fremtidig befolkningsgrunnlag og reisetid til andre behandlingssteder. Rekruttering av tilstrekkelig antall spesialister til å opprettholde vaktlinjer i alle sykehusene i Sykehuset Innlandet (og rundt Oslo for øvrig) vil bli krevende i fremtiden. Det er viktig å sikre god kvalitet på de tjenestene som Kongsvinger skal levere i fremtiden. På bakgrunn av de utviklingstrekkene som beskrivers for opptaksområdet til Sykehuset Innlandet vil det være vanskelig å opprettholde ale funksjoner som i 2012/2013. Lokalmedisinske sentre Sykehuset Innlandets tjenester i de lokalmedisinske sentrene (LMS) er viktige bidragsytere til den desentraliserte spesialisthelsetjenesten i distriktene. I sykehuset Innlandet er det pr i dag LMS i Valdres (Fagernes) og i Nord-Gudbrandsdalen (Otta). I tillegg kan det bli aktuelt å tilby lignende tjenester i et eventuelt nytt LMS på Hadeland. Hvilket tilbud som kan gis, vil avhenge av hvilke ressurser som kan tilbys desentralisert av Sykehuset Innlandet. Tilgjengelige ressurser vil omfatte både fagpersonell og utstyr. Bemanningsdimensjonering av hovedsykehuset vil inkludere planer for relevante desentraliserte tjenester ved LMS`ene Delplan Habilitering/Rehabilitering (Hab/rehab) I arbeidet med den helhetlige utviklingsplanen for hab/rehab har man arbeidet med følgende scenarioer for vurdering av fremtidig lokalisering av tjenestene i tråd med føringene i Strategisk fokus 2025. 1) Alle enheter i divisjonen samles og lokaliseres i det nye akuttsykehuset 2) Delt løsning for alle enheter i divisjonen a. Samles i akuttsykehuset: Senger og komplekse situasjoner med stort behov for andrespesialiteter i nærheten (områdefunksjoner) b. Desentralisert: Eks ambulante tjenester, polikliniske tjenester, dagaktivitet (lokalsykehusfunksjoner) 3) Videreføre lokalisering som i dag: Alle enheter er lokalisert utenfor akuttsykehusene I arbeidet med utviklingsplanen har man i en helhetlig vurdering og anbefaling kommet frem til at krav til kompetanse, rekruttering, spesialisering og samarbeid tilsier at hele divisjonen bør samle sine tjenester i hovedsykehuset. Dette forutsetter fysisk og organisatorisk samling i hovedsykehusets bygningsmasse. Delplan Prehospitale tjenester Det største potensialet for å gi befolkningen et styrket tilbud er samling av sykehusfunksjoner. Dette vil lette AMK sin logistikk i forhold til hvor pasientene skal transporteres og transporter mellom sykehusene bortfaller. Den akuttmedisinske beredskapen i byer som Hamar, Elverum, Gjøvik og Lillehammer må ivaretas, og dette gjøres i stor grad av reduksjon av transporter mellom sykehusene i Innlandet og til Oslosykehusene ved en større selvdekningsgrad i Sykehuset Innlandet. For fremtiden ønsker man også å få vurdert grunnlaget for en luftambulansebase knyttet til det nye sykehuset for å dekke områder som i dag er bosatt lengst unna et akuttsykehus. En luftambulanse vil også ta unna noen av transportene på vei. Med ett, felles sykehus i Mjøsområdet vil akuttberedskapen bli bedre i hele Innlandet og prehospitale tjenester kan rette all trafikken inn mot ett akuttmottak. I dag bruker prehospitale tjenester betydelige ressurser på å frakte pasienter mellom de ulike sykehusene og ut av opptaksområdet til Sykehuset Innlandet. I fremtiden vil man kunne bruke mer krefter der pasientene har behov for transport.
Sak 18/13 Delplan Psykisk helsevern For divisjon Psykisk helsevern vil et hovedspørsmål i et 2025 perspektiv være om sentralsykehusfunksjonene fortsatt skal ivaretas på SI Sanderud og SI Reinsvoll, eller om sentralsykehusfunksjonene bør samlokaliseres med eller i umiddelbar nærhet til et nytt akuttsykehus/hovedsykehus ved Mjøsbrua. En eventuell samling av sentralsykehusfunksjoner til et nytt hovedsykehus vil forutsette avvikling av sentralsykehusfunksjonene på SI Sanderud og SI Reinsvoll. I høringsutkast til utviklingsplanen går divisjonen inn for en slik samling av sentralsykehusfunksjonene. De nasjonale føringene er at DPS`ene (Distriktspsykiatriske sentre) skal utvikles til å utgjøre hovedtyngden i det psykiske helsevernet med befolkningsansvar for den voksne delen av befolkningen i sitt opptaksområde. De sentraliserte sykehusoppgavene vil ivareta et befolkningsansvar for hele Sykehuset Innlandet. I begrepet sentralsykehusfunksjon ligger det at det ikke utvikles tilsvarende tilbud på DPS/BUP nivå (Barne- og ungdomspsykiatri). I nåværende organisering er det lukket akutt, sikkerhetspsykiatri, spiseforstyrrelser, alderspsykiatri, døgnbehandling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, akutt døgnbehandling for barn og unge og deler av psykoseavdelingen som utgjør sentralsykehusfunksjoner.» Drøfting 1. Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet Tynset Det er godt mulig at Tynset i framtida er et lokalsykehus med akuttfunksjon for hele Fjellregionen. Dette må skje i samarbeid med tilbudet på Røros sykehus. Avhengig av hvordan strukturen løses i framtida, vil Tynset sykehus måtte få sin understøttelse fra hovedsykehuset i Innlandet, eventuelt fra St. Olav i Trondheim. Berettigelsen av å beholde sykehuset på Tynset trer tydelig fram ved å vise til at sykehusområdets areal vil være på størrelse med fylkene Vestfold, Akershus og Østfold samlet, og med et innbyggertall på 25 000 mennesker. Kongsvinger Arbeidsmålet til SI er å «sentralisere det man må og desentralisere det man kan». Pr dato sokner det 54 000 (Nord-Odal, Sør-Odal, Grue, Kongsvinger, Eidskog og Nes) innbyggere til Kongsvinger sjukehus. Dette gir et berettiget grunnlag til å beholde et desentralisert somatisk spesialhelsetjenestetilbud i sørfylket. Det er svært viktig for innbyggerne at tilbudet ved Kongsvinger sjukehus skal inneholde spesialist- og akuttfunksjon med anestesiberedskap. Drift av fødeavdelingen vil være helt avhengig av en fullverdig kirurgisk akuttfunksjon med anestesiberedskap. Ved traumer er det ikke ønskelig med en begrenset akuttfunksjon der anestesilegen kun stabiliserer og sender pasienten videre til annet sjukehus. Det er naturlig med en utredning om Kongsvinger sjukehus skal ha tilknytning til Sykehuset Innlandet eller A-Hus i framtida. Kongsvinger sjukehus vil få en plass i ytterkanten av et nytt hovedsjukehus i Innlandet. Avstanden til f.eks Biri er 13 mil. Avstanden til AHUS er ca. 8 mil. Om få år vil det være med en moderne fire-felts motorvei som kommunikasjonsåre.
Sak 18/13 Den korte avstanden på 8 mil mellom AHUS og Kongsvinger gir mange muligheter for organisering av tilbudene i begge sykehusene. Det vises til formell samarbeidsavtale mellom sykehusene der kapasiteten ved AHUS er styrket ved at det utføres generell kirurgi for AHUS på Kongsvinger. En helseforetakstilhørighet til AHUS vil legge grunnlag for ytterligere samarbeid og muligheter for at Kongsvinger kan avlaste AHUS. Rekruttering av spesialister er krevende ved alle mindre sykehus som Kongsvinger og Tynset. For Kongsvingers del kan det for å ivareta en mulig fremtidig utfordring med å rekruttere personell til akutttjenesten, etablerers en samarbeidsavtale mellom Kongsvinger og AHUS i forbindelse med spesialistutdanning i kirurgi. Ved Kongsvinger sjukehus er det stor mulighet for å få operasjonserfaring og en slik rotasjonsordning gir et godt grunnlag for utdanningen. I tillegg gir den korte avstanden til Sverige en god mulighet for rekruttering av helsepersonell. Lokalmedisinske sentre Glåmdal regionråd slutter seg til de formuleringer og den tenkning som er gjort. De lokalmedisinske sentrene (LMS) er viktige elementer i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten ute i distriktene. Det underbygger viktigheten av tilbudet på Fagernes og Otta. Et tilsvarende tilbud på Hadeland må også være svært aktuelt. 2. Habilitering og rehabilitering En viktig premiss for vurderingene som er gjort i delplanen er: «I tråd med samhandlingsreformens intensjon, skal kommunen utvikle sitt tilbud og overta flere oppgaver. Dette medfører at spesialisthelsetjenestens tjenester skal være mer spesialisert enn de er i dag. Habilitering- og rehabiliteringstjenestene skal konsentrere arbeidet om utredning og kartlegging av komplekse problemstillinger for deretter å overføre informasjon og drive veiledning for videre oppfølging til kommunene. En slik dreining vil medføre kortere innleggelser i divisjonens sengeenheter og mer utstrakt samarbeid med fagpersoner i kommunene rundt den enkelte pasient/bruker». Konklusjon Glåmdal regionråd støtter ikke delplanens anbefaling om å samle all aktivitet til det nye hovedsykehuset, men anbefaler en delt løsning etter modell 2. Glåmdal regionråd mener at en delt løsning for alle avdelinger vil gi mulighet for oppgavefordeling og spissing med en mulig rendyrking av arbeidsform innenfor hver enkelt lokalisasjon. Bevaring av desentraliserte enheter gir nærhet og enkel geografisk tilgjengelighet for de pasientene som bor i nærområdet og tilbudet synliggjøres lokalt. Tjenesten synes trygg, oversiktlig og lite sykehuspreget. Samarbeidet med nærliggende kommuner opprettholdes. Internt samarbeid kan være enklere i små fagmiljøer. En helseforetakstilhørighet til AHUS gir grunnlag for et gunstig samarbeid for begge sykehusene. Vi vil også understreke at en samling til hovedsykehuset må sikre divisjonen tilstrekkelig areal, og at det er mulig å videreføre tilbud om basseng.
Sak 18/13 3. Ambulanse (prehospitale) tjenester Ambulanse tjenestene blir avgjørende for at Innlandets befolkning skal få et godt nok sykehustilbud. Dette er nødvendig, uavhengig av sykehusstruktur. Glåmdal regionråd legger vekt på faglig og utstyrsmessig kvalitet på tjenestene, og tilbudet må være godt både for hjulbåren og luftgående ambulanse. For å kunne dekke de langstrakte områdene i Innlandet godt nok, er det viktig for regionrådet at det legges en luftambulansebase knyttet til hovedsykehuset. Innlandet fremstår i dag som en region som er avhengig av ledig kapasitet i naboregioner. Glåmdal regionråd er opptatt av at nyeste teknologi skal benyttes til pasientenes beste i ambulansene, og at kompetansen til å benytte utstyret skal være på plass den dagen det tas i bruk. Utstyr til å overføre medisinske data fra ambulanse til sykehus, er viktig for å få en god kommunikasjon for best mulig behandling av pasienten tidligst mulig. Derfor forutsettes det at Sykehuset Innlandet allerede nå har fokus på å bygge opp sin kompetanse knyttet til de prehospitale tjenestene. Utrykningsbil med lege og spesialisert ambulansepersonell er et viktig supplement til gode ambulansetjenester. Regionrådet mener det er viktig å se på løsninger som gir pasienten best mulig behandling tidligst mulig. Pasientreiser må legges slik at det i størst mulig grad kan benyttes kollektivtilbud for de som ikke er avhengig av tilrettelagte reiser. 4. Psykisk helsevern Glåmdal regionråd ønsker å ha pasienten i sentrum. I denne sammenheng er det er viktig at DPSene i distriktene styrkes og blir et kompetanseknutepunkt i regionene. Det er viktig å legge til rette for at kommunene har en sterk tilknytning til DPSene, slik at de fremtidige målene i samhandlingsreformen der kommunen vil få mer ansvar i forbindelse med psykisk helsevern blir nådd.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Glåmdal Regionråd Møte 25.06.2013 Saknr. 13/8367-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren SAK 19/13 Jernbanekonferanse 2013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/13 Glåmdal Regionråd 25.06.2013 Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 19.06.2013 Øystein Østgaard Leder, Glåmdal regionråd
Sak 19/13 S A K S U T R E D N I N G: Jernbanekonferanse 2013 Felles jernbanekonferanse med Jernbaneforum Kongsvingerbanen, Jernbaneforum Røros-Solørbanen, Jernbaneforum Grensebanen - 28. august. Kl. 10.00-15.00. Innledning v/øystein Østgaard.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Glåmdal Regionråd Møte 25.06.2013 Saknr. 13/8366-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren SAK 20/13 Dialogmøte Glåmdal regionråd 2013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/13 Glåmdal Regionråd 25.06.2013 Innstilling til vedtak: 1. Glåmdal regionråd holder et lunsj-til-lunsj dialogmøte 19. 20. september 2013. Regionrådets medlemmer, rådmannsutvalget (inkl. Fylkesdirektøren) og administrasjonen deltar. 2. Kostnaden, inntil kr 22.000, dekkes fra konto: Ansvar 67000, tjeneste, 4019, prosjekt 4201. Kongsvinger, 19.06.2013 Øystein Østgaard Leder, Glåmdal regionråd
Sak 20/13 S A K S U T R E D N I N G: Glåmdal regionråd jobber kontinuerlig med å utvikle samarbeidet mellom kommunene i regionen. Primærvirkemiddelet i det arbeidet er dialog og prosessarbeid med regionrådets medlemmer som aktører. Dette arbeidet pågår kontinuerlig. Tidsrammer for møter bidrar imidlertid ofte til at prosesser og dialog må avbrytes og/eller utsettes. Som et ledd i arbeidet for å ytterligere forbedre samarbeidet, ønsker Glåmdal regionråd å invitere rådets medlemmer til lunsj-til-lunsjmøte i september -13. Det synes hensiktsmessig å ha denne type møte da dette også vil bidra til å forsterke regionrådets dynamikk. Arbeidsformen vil være dialogmøte. Dialogmøtet vil ha en på forhånd vedtatt agenda.