Vågå kommune Fellestenester

Transkript

1 Vågå kommune Fellestenester Sykehuset Innlandet HF Postboks Brumunddal Melding om vedtak Vår ref. Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2008/369/49/ Sonja Tangen Melding om vedtak: "Delplaner Sykehuset Innlandet HF" - høring Vedlagt følgjer særutskrift av sak 43/13 i Vågå kommunestyre, den Med helsing Sonja Tangen Arkivansvarleg Postadresse: Telefon: Bankkonto: Edvard Storms veg 2 Telefax: Org.nr: Vågå E-post: postmottak@vaga.kommune.no

2 Side 2 av 6 Vågå kommune Arkivsak: 2008/ Arkiv: Saksbehandlar: Svein Holen Utv.saksnr Utval Møtedato 42/13 Kommunestyret "Delplaner Sykehuset Innlandet HF" - høring Vedlegg: Høringsdokument og delplanar (mappe 2008/369-45) Saksframlegg: Styret for Sykehuset Innlandet vedtok i møte 19. april 2013 å sende dokumentet Delplaner Sykehuset Innlandet HF ut på høring. Høringsfristen er sett til 28. juni Delplanane handlar om delar av verksemda i Sykehuset Innlandet som ikkje var dekte av Strategisk fokus 2025: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetenestetilbodet Habilitering og rehabilitering Prehospitale tenester Psykisk helsevern og rus Sitat frå høringsbrevet: «Delplanene er et fremtidsbilde av helseforetakets planer for utvikling av sykehustilbudet i Hedmark og Oppland. De inneholder faglige vurderinger av hvilke sykehusløsninger som er best for befolkningen, som vil gi den beste pasientbehandlingen og det sterkeste fagmiljøet. Fortsatt er det uavklarte spørsmål i forhold til de forskjellige fagområdene, og høringsprosessens mål er å kvalitetssikre delplanene og få inn synspunkter. Hovedformålet med høringsprosessen er å få fram synspunkter på utformingen av foretakets framtidige faglige tilbud, herunder den strukturelle utviklingen for de virksomhetene og fagområdene som ikke er dekket av Strategisk fokus 2025.» 6K Helse i Nord-Gudbrandsdal har etter oppdrag frå rådmannsutvalet arbeidd ut eit felles forslag til høringsuttale som blir fremma for dei respektive kommunestyra i regionen. Vurdering / forslag til høringsuttale: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet

3 «Tjenestetilbudet til Sykehuset Innlandet i de lokalmedisinske sentre (LMS) vil variere etter lokale forhold som geografi, befolkningssammensetning og tilgjengelig kompetanse.» (s. 31, avsnitt 2) «Behovet til innbyggerne i området må vurderes ut fra hvor mange pasienter behovet omfatter, og hvorvidt disse har behov for hyppige tjenester eller kun en sjelden gang.» (s.31, avsnitt 2) «Hvilket tilbud som kan gis, vil avhenge av hvilke ressurser som kan tilbys desentralisert av Sykehuset» (s. 31, avsnitt 3) «Tjenestene ved LMS kan utvikles fleksibelt og dynamisk på bakgrunn av lokale behov» (s. 7, avsnitt 10. avsnitt) Det er vanskeleg å gjennomføre ei fagleg god vurdering av konsekvensane for distrikta ut i frå ovannemnte. Det bør konkretiserast meir kva for konkrete tilbod spesialisthelsetenesta vurderer som mogleg å legge til dei enkelte lokalmedisinske sentra. Behovet til innbyggarane i eit område bør ligge til grunn for utforminga av føretaket sine framtidige faglege tilbod og ikkje bli vurdert etter at vedtak om organisering er fatta. Sjukehuset bør forplikte seg til definerte tilbod ut i frå behov i befolkninga og ikkje berre ha som ein del av delplanen at «tilbud er avhengig av hvilke ressurser som kan tilbys». Regionane i sjukehuset sitt opptaksområde må saman med sjukehuset ha ein strukturert dialog i utviklinga av tenestene, slik at det ikkje blir tilfeldige fagmiljø eller grupper som har definisjonsmakt på lokale behov. Dette må vera både sjukehuset og kommunane sitt ansvar. Det blir vurdert som mangelfullt at det i delplanen ikkje er greidd ut noko om korleis spesialisthelsetenesta kan samhandle med dei lokalmedisinske sentra om ø-hjelpsenger og intermediære senger, for eksempel i forhold til regelmessig og tett rettleiing av fagpersonell og rådføring med spesialistar. Det bør også reflekterast noko meir over konsekvensar av nedbygging av lokalsjukehus og oppbygging av lokalmedisinske sentra. Spesialisthelsetenesta har et delansvar for at dei lokalmedisinske sentra ikkje blir utvikla til nye lokalsjukehus (men nå med kommunen som ansvarleg). Det bør tydeleggjerast og konkretiserast kva for ambisjonar SI har i forhold til dei lokalmedisinske sentra som i dag ligg divisjonsvis; Otta er knytt til Lillehammer og Valdres er knytt til Gjøvik. Dei lokalmedisinske sentra burde vore lagt direkte under SI sin administrasjon i Brumunddal. Det ville gjeve moglegheit for å sikre meir like og overordna føringar for utviklinga. SI Brumunddal har også eigen samhandlingsdirektør. Habilitering og rehabilitering «Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal utvikle sitt tilbud og overta flere oppgaver. Dette vil på den annen siden føre til at spesialisthelsetjenestens oppgaver vil bli ytterligere spesialisert.» (s. 34, avsnitt 2) Utdraget er ein gjenganger i omtala av samhandlingsreforma. Det må konkretiserast i langt større grad kva for oppgåver kommunen blir forventa å overta ikkje minst før ein konkluderer med tanke på organisering. Grensegangen mellom spesialist- og primærhelsetenesta er uklårt pr. i dag noko som understrekar behovet for konkretisering. Side 3 av 6

4 Side 4 av 6 Konsekvensane for pasientane i distrikta bør også greiast ut meir utfyllande før det blir konkludert når det gjeld organisering. Oppfølging frå spesialisthelsetenesta i distrikta bør beskrivast i delplanen - for eksempel bruk av ambulerande team i opptrening der kommunane ikkje har kompetanse og kapasitet. Det er også viktig at kapasitet og kompetansemiljø i spesialisthelsetenesta ikkje blir bygt ned før kommunane har fått tid og ressursar til å bygge opp sine kompetansemiljø. (Det gjeld elles innanfor alle fagområde.) Prehospitale tenester «En forlenget avstand til et sentralisert akuttsykehus med et samlet faglig tilbud, vurderes ikke som kritisk om man foretar nødvendige tiltak som ivaretar endret kapasitetsbehov og transporttid og tiltak for å ivareta kompetanse i tjenestene. En noe forlenget transporttid for tjenestene i distriktene tåles da de har relativ lav aktivitetsgrad i utgangspunktet» (s. 52, avsnitt 5) For å kunne slutte seg til denne delplanen, er det heilt sentralt at dei «nødvendige tiltak» i distrikta blir skildra i dokumentet. Det kjem ikkje fram om dei «nødvendige tiltak» - både i forhold til effektar og kostnader - er vurderte. Desse tiltaka bør bli konkretiserte før endeleg konklusjon. I tillegg bør det presiserast kva som ligg i omgrepet «tåles» - er det pasientane som «tåler» det eller er det sjukehuset? På side 55 i delplanen blir organisering av prehospitale akuttmedisinske tilbod omtala (etablering av ein luftambulanse, akuttambulanse, akuttmedisinsk lege / «luftambulanse uten helikopter», «singel-paramedic», utrykningsbil med lege, spesialiserte ambulansar, AMK-lege-funksjonen, type hendingar og utstyr til observasjonar /beslutningsstøtte og behandling). I sjølve delplanen blir ikkje luftambulansen på Dombås nemnt. Eit sentralisert akuttsjukehus med eit samla fagleg tilbod vil gi lengre avstandar ut til distrikta, og vidareutvikling og styrking av basen på Dombås blir vurdert til å ha stor betydning for innbyggarane i Nord-Gudbrandsdal. Det er viktig å styrke kompetansen i prehospitale tenester i distrikta og konkretisere desse tenestene i dokumentet. Det er vidare viktig at tilbodet innan prehospitale tenester blir utvikla i nær dialog med kommunane/ regionen - med tanke på at kommunar som ligg perifert i forhold til nytt sjukehus vil ha spesielle behov. Det bør i tillegg vektast sterkare å ha eit tett samarbeid med lokale legevakter. Psykisk helsevern og rus I 1. avsnitt s. 68 står det at samarbeidet med kommunene bør intensiverast. Samhandlingsreforma har mykje merksemd på intensivering av samarbeid, men det bør konkretiserast ytterlegare. Kva vil og kan - spesialisthelsetenesta konkret gjera for å intensivere samarbeidet ved ei framtidig organisasjonsendring? Spesialisthelsetenesta reduserer sine tilbod samtidig som kommunane skal bygge opp eit tilbod for brukargruppene innanfor rus

5 Side 5 av 6 og psykiatri. Det bør setjast i gang eit arbeid for å sjå på om kommunane kan utvikle eit tilbod på døgnplassar i samarbeid med distriktspsykiatriske sentra (DPS). Konsekvensane for pasientane blir nemnde i delplanen, men dei blir ikkje vurderte til å vera tilstrekkeleg belyste. Det kan stillast spørsmål ved om styrkinga av fagmiljøet veg opp moglege uheldige forhold som uro, støy og mangel på oversikt for ei sårbar pasientgruppe. Det ligg dessutan føringar frå SI på at det skal skje ei ressursfordeling frå sentralsjukehus (Sanderud og Reinsvoll) til DPS, samtidig som akutt-team med base DPS skal opprettast. Dette skal skje samtidig som SI skal ta ned driftskostnadene med om lag kr 60 mill. Det er av stor betydning at den ordinære drifta av DPS ikkje blir redusert pga. oppretting av akutt-team, og det er viktig å ta med dette i konklusjon om framtidig organisering. Avsluttande kommentarar: Det er positivt at SI vil satse på kompetanse og gir signal om intensivering av samarbeid med kommunane. Samtidig er det er lite merksemd på korleis styrking av fagmiljøet sentralt vil påverke fagmiljøet - og dermed pasientane - i distrikta. Det er vår vurdering at uheldige konsekvensar og mottiltak for pasientane i distrikta er for lite belyste i delplanane. Det blir også vurdert som viktig å beskrive meir konkret korleis det tette samarbeidet med kommunehelsetenesta skal oppretthaldast / styrkes når avstanden til sjukehus blir større. Hovudtyngda av arbeidet for å betre helsa til innbyggarane føregår i dei enkelte kommunane. Til slutt anbefaler vi at det blir gjennomført ein samfunnsanalyse som vurderer konsekvensar for distrikta - utover konsekvensane for den enkelte pasient før det blir fatta endeleg vedtak om framtidig organisering av spesialisthelsetenesta. Delegasjon: Ingen konsekvensar for delegasjonsreglementet. Rådmannens innstilling: Framlegg til høringsuttale til «Delplaner Sykehuset Innlandet HF» blir godkjent. Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Bjørn Steinar Storvik (Ap) stilte fire spørsmål til saka som sektorsjef Svein Holen svara på. Andre som hadde ordet i debatten: Ivar Valdvik (Bl), Kjell Nyhus (Ap) og Anne Sjetne (SV). Ordføraren sette fram følgjande tilleggsforslag: Sykehuset Innlandet må føre ein aktiv dialog med kommunane i Nord-Gudbrandsdal i alle spørsmål som gjeld ambulansetenesta i regionen. Dette gjeld særleg vurderingar som har konsekvensar for responstid, plassering av ambulansane, samarbeid med legevakt og sikring av nødvendig kompetanse knytt til tenestene. Samrøystes som rådmannens innstilling med tilleggsforslag frå ordføraren.

6 Vedtak: Framlegg til høringsuttale til «Delplaner Sykehuset Innlandet HF» blir godkjent, med følgjande tillegg: Sykehuset Innlandet må føre ein aktiv dialog med kommunane i Nord-Gudbrandsdal i alle spørsmål som gjeld ambulansetenesta i regionen. Dette gjeld særleg vurderingar som har konsekvensar for responstid, plassering av ambulansane, samarbeid med legevakt og sikring av nødvendig kompetanse knytt til tenestene. Side 6 av 6