Rapport fra pilotprosjektet Likestilling og mangfold i Steinkjerlandbruket 2010-13 Hvordan det begynte Likestilling og mangfold i landbruket Steinkjer kommune har vært en foregangskommune for likestillingsarbeid i flere år. Det er gjennomført likestillingsvurderinger på mange av våre tjenesteområder, i forbindelse med byjubileet i 2007 arrangerte kommunens likestillingsutvalg en nasjonal likestillingskonferanse og vi var med i prosjektet utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken. I 2003 var landbrukskontoret med og fikk gjennomført en undersøkelse om hvordan etablering av samdrifter påvirker kvinner og menns hverdag. Samdrifter i landbruket mannlig beslutning, kvinnelig tilpasning (A.Galand og H. Tyldum-Stordahl 2003) Arbeid med likestilling og mangfold er forankret i kommunedelplan landbruk 2007-2011 som er utarbeidet og vedtatt av både næringa selv, og politikerne. Landbrukskontoret i kommunen har fått delegert ansvar for å implementere de vedtak som er gjort. I denne kommunedelplanen ble det utviklet en felles visjon : Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk. Denne visjonen er også utgangspunktet for den nye planen for 2012 2015. I forbindelse med høringsrunden før denne planen ble vedtatt påpekte likestillings- og mangfoldskomiteen i kommunen at likestilling og mangfold måtte integreres. Fra 2007 jobbet tjenesteenhet landbruk (heretter kalt landbrukskontoret) godt med denne planen, men innså på slutten av året at vi hadde kommet kortest i å ivareta disse målene. Vi så også at vi manglet kompetanse på likestilling og mangfold og at vi trengte å sette i gang et utviklingsarbeid for å ivareta dette perspektivet i vårt daglige arbeid. Vi tok dermed kontakt med KUN senter for kunnskap og likestilling (heretter KUN) for å få bistand. Det resulterte i et forprosjekt som ligger til grunn for dette pilotprosjektet.
I forprosjektet tok vi tak i den offisielle strategien for å fremme likestilling og mangfold - å integrere et kjønns- og likestillingsperspektiv i det ordinære arbeidet. I samarbeid med KUN og en ressursgruppe med representant fra Fylkesmannens Landbruksavdeling og en representant fra næringa så vi på hvordan denne strategien kan integreres i landbrukskontorets ordinære arbeid. Dette er viktig for at arbeidet skal bli varig og langsiktig og ikke kun være knyttet til prosjekter. I pilotprosjektet har vi gjennomført det utviklingsarbeidet som er nødvendig for et langsiktig likestillings- og mangfoldsarbeid. Vi har tatt utgangspunkt i Steinkjer landbrukets visjon, og ønsker å være et; utstillingsvindu for likestillings- og mangfoldsarbeid i landbruket. I begrepene likestilling og mangfold legger vi at alle skal ha like rettigheter og muligheter til å bidra og bruke sine ressurser innenfor landbruket uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, funksjonshemming eller seksuell legning. På grunn av den lave kvinneandelen i landbruket har våre tiltak hovedsakelig vært rettet mot å fremme kvinners stilling, men vi har tatt inn de andre diskrimineringsgrunnlagene der det har vært hensiktsmessig. Målet i landbrukspolitikken er at kvinner og menn skal ha samme reelle mulighet til å drive næringsvirksomhet i og i tilknytning til landbruket. Regjeringas Strategi for likestilling i landbrukssektoren er å fremme kvinners: - Rekruttering til eierskap av landbrukseiendommer og bosetting på landbrukseiendommer - Rekruttering til selvstendig næringsdrift med basis i gården og landbrukets ressurser - Rekruttering til styrer i samvirkeorganisasjoner og faglag - Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen Kommunene har en viktig rolle i å utvikle en lokal landbrukspolitikk innenfor rammene av den nasjonale, samt se landbruket som en integrert del av samfunns- og næringsutviklingen i kommunen. Kommunen er også en viktig arena for kunnskapsutvikling og bør fungere som innspiller til myndighetenes politikkutforming. Landbruket er en næring av stor betydning i Steinkjer kommune. Kommunens oppgave er, gjennom sine roller som myndighet, forvalter og tilrettelegger, å bidra til en positiv utvikling for det lokale landbruket. Hensikten med pilotprosjektet likestilling og mangfold i Steinkjerlandbruket har vært : - å utvikle kunnskap om hvordan en kommune kan jobbe aktivt med likestilling og mangfold i landbruket - å bedre kvaliteten på landbrukskontorets tjenester gjennom å innarbeide likestillings- og mangfoldsperspektiv i den daglige virksomheten - å oppfylle regjeringens mål og strategi for likestilling i landbruket 3.0 Organisering Steinkjer kommune, tjenesteenhet landbruk har vært prosjekteier og med alle ansatte har vært aktivt medvirkende i hele prosjektperioden. KUN senter for kunnskap og likestilling har være prosjektleder og 2
faglig støttespiller. I tillegg har Marte Hallem tekst og tone og Skekom ved Jostein Grande vært leid inn som prosessledere i forhold til intern og ekstern kommunikasjonsstrategi. SPOR HR ved Stine Dahlen- Kvalvaag har holdt kurs i coachende væremåte. Det ble opprettet en ressursgruppe bestående av representanter fra næringa, rådgiverapparatet, Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Denne ressursgruppe har gitt innspill til strategi og metode i prosjektet, utforming av eierskapskurs, undersøkelse om partners medvirkning og til utforming av veileder. 5.0 Måloppnåelse, hovedaktiviteter og tiltak Målene for prosjektet har vært at 1. Likestillings- og mangfoldsperspektiv skal være integrert i alle deler av landbrukskontorets virksomhet innen utgangen av prosjektperioden 2. Lanbruksforvaltningen, rådgivningsapparatet og landbruksbefolkningen har økt forståelse for hvilken betydning faktisk og opplevd eierskap til landbrukseiendom og produksjonsapparat har for involvering i og utvikling av næringa. 3. Tilrettelagt informasjon om Steinkjerlandbruket er tilgjengelig for alle som søker det (kvinner, menn, unge, eldre, gårdbukere, organisasjoner, folkevalgte, media, befolkningen) og alle elektroniske og fysiske treffsteder for nærings- og bygdeutvikling bidrar aktivt til å fremme likestilling, mangfold og toleranse 4. Kunnskap om hvordan kommuner kan arbeide for å fremme likestilling og mangfold i landbruket er formidlet til andre norske kommuner. 5. Rådgivningsapparatet har gjennomgått sine tjenester og oppfattes som tilgjengelig, oversiktlig og ressurseffektivt blant brukerne av tjenestene Hovedaktiviteter 1. Utvikle rutiner og metoder for hvordan likestilling og mangfoldperspektiv kan integreres i landbrukskontorets arbeid Gjennom hele prosjektperioden har ekstern prosjektleder fra KUN deltatt jevnlig på landbrukskontorets møter. Møtene har fulgt landbrukskontorets arbeidsprosess gjennom året med første runde av produksjonstilskuddsøknader i januar, utlysing av SMIL midler, gårdssamtaler, hovedsøknad av produksjonstilskudd, planprosess, gjennomføring av møter med næringa osv. På alle møtene har vi diskutert hvilken betydning de ulike arbeidsoppgavene har for ulike grupper i næringa, er det forskjeller? Er forskjellene forenlig med vårt ønske om å tilrettelegge for likestilling og mangfold, eller med ønsker for utviklinga av steinkjerlandbruket? Er det noen vi ikke når, trenger noen spesiell tilrettelegging? Disse diskusjonene har ført til at vi har satt i verk spesielle tiltak og endret rutiner. For eksempel har vi tilbudt spesiell veiledning til å fylle ut søknad om produskjonstilskudd, initiert et forskningsprosjekt for å undersøke betydningen av partners involvering i gårdsbruket, invitert til bygdemøte hvor det ble informert om SMIL ordningen sammen med andre midler til utviklingsarbeid, invitert til nettverksmøte med kvinnelige kubønder og invitert til inspirasjonskveld for kvinnelige og mannlige jegere. Vi har også inkludert krav om likestilling og mangfoldsperspektiv i arbeidet med 3
planprogram, kommunedelplan landbruk og årlige handlingsplaner. Metodene vi har brukt er nærmere beskrevet i veilederen. Måloppnåelse Veielderen beskriver hvordan vi har jobbet med likestilling og mangfold i landbrukskontorets arbeid og presenterer våre konkrete metoder. Vi vil formidle dette til andre fylker og er i første omgang blitt forespurt om å bidra med innlegg på samlinger for landbruksetaten i Sør- og Nord-Trøndelag. Vi mener at prosjektet har ført til at vi er blitt mer utadrettet, at vi er bevisste på å involvere begge eiere når vi har møter angående enkeltbruk, at vi tenker landbruket som en del av bygda, at vi er bevisste på at vi jobber med folk og at det er viktig for landbruket i kommunen å involvere flest mulig. Kommunen er i ferd med å utvikle rutine beskrivelser og ta i bruk et nytt saksbehandlingssystem. Her vil vi sikre at disse perspektivene og våre verktøy for å integrere likestilling og mangfold blir ivaretatt. I planprogrammet for kommunedelplan landbruk er det tatt inn et krav om at hensynet til likestilling og mangfold skal ivaretas i plan. Dette er viktig for å sikre at dette blir en varig endring. Vi har jobbet mye for å etablere indikatorer for å kunne følge med i utviklinga i landbruket når det gjelder eierskap, drift og tilleggsnæringer. Indikatorene skulle gi nyttig informasjon om utviklinga i Steinkjerlandbruket og være utgangspunkt for videre tiltak. De skulle knyttes til hovedmål i kommunedelplan landbruk som: Innovativt og nyskapende landbruk Mangfoldig bruksstruktur og produksjon Kompetanse, lønnsomhet og utviklingsorienterte fagmiljø Øke andelen gårdsbruk med tilleggsnæringer Aktiviteten i skogen skal økes For å bringe inn hensynet til likestilling og mangfold spør vi etter menneskene i dette hvem står for det innovative og nyskapende i landbruket, hvem legger ned og endrer produksjonen? Hvem driver lønnsomme bruk? Hvem deltar i fagmiljøene? Hvem etablerer tilleggsnæringer? Hvem driver skogen, og hvem gjør det ikke? Hensikten er å få fram aktuelle målgruppene en bør jobbe med for å nå målene. Vi laget en oversikt over hvilke indikatorer som var aktuelle å følge med på. Disse er eiers kjønn, alder, odelsoverdragelse, er eier driver, sivilstand, størrelse på gården, produksjon. I tillegg ønsket vi å følge med på utviklingen av tilleggsnæringer, driftsendringer/nedleggelser/utleiejord og aktivitet i skogen. Det viste seg vanskelig å få ut denne statistikken som vi ønsket. Innovasjon Norge anbefalte oss å lage tabeller over hvem som etablerer tilleggsnæringer selv. Fylkesmannen kunne ikke hjelpe oss og det er strenge krav for å sjekke i folkeregisteret om sivilstand. SSB kjørte tall for eiere og drivere i vårt forprosjekt i 2009, men dette var ikke knyttet til produksjon. Fra høsten 2013 signaliserer SSB at dette blir mulig, og vi vil bestille statistikk her. Dette er noe landbruksmyndighetene burde ta tak i slik at det blir lettere for lokalt nivå å følge med i utviklingen ikke bare på kilo og daa, men på den viktigste ressursen i landbruket menneskene. 4
Innenfor skog går det an å finne ut hvem som avvirker for hvert år. Dette er nyttig med tanke på hvordan en skal jobbe for å øke hogsten i kommunen. 2. Utvikle rådgivningstjenesten Vi ønsket å bidra til mere samordning av rådgivningstjenesten som blir tilbudt gårdbrukere i kommunen. Landbrukets produksjonsrådgivere, HMS-tjeneste, driftsplanleggere, regnskapsførere tilbyr mye av de samme tjenestene og den enkelte gårdbruker kan oppleve at det blir mye møtevirksomhet for eksempel i fobindelse med driftsutbygging. Vi ville også bidra til at hensynet til likestilling og mangfold i landbruket integreres i rådgivningen og at gården som familiearena blir ivaretatt parallelt med gården som driftsenhet. Kommunen skal være en pådriver for involvering av partner i rådgivningsprosesser. Måloppnåelse Kommunen har fra før et etablert rådgivernettverk med faste møter en til to ganger i året. Vi brukte dette nettverket som utgangspunkt for å invitere til coachingkurs hvor veiledningssamtalen var tema. Alle ansatte ved kontoret og rådgivernettverket vårt deltok på et 3 dagers kurs i coachende væremåte, og trening på veiledningsferdigheter i grupper. Dette ble fulgt opp med individuell veiledning mellom samlingene, samt egen praktisk oppfølging gjennom jobben. Opplegget ble evaluert og avrundet i et eget seminar hvor også hensynet til likestilling ble diskutert. Deltakerne var enige om at kurset hadde tilført stor nytte innen kommunikasjon generelt, og var spesielt nyttig for å bli i stand til å hjelpe/motivere gårdbruker til å finne egne løsninger. Rådgiverne oppgir at de bruker det verktøyet som ble presentert i kurset aktivt. De ser mer samordna rådgivning som en hensiktsmessig metode som kan være tjenelig i flere situasjoner og problemstillinger som gårdbrukerne står overfor. Utfordringen er å løse dette økonomisk all den tid dette er betalte tjenester, vil den enkelte gårdbruker måtte betale for alle i rådgivningsgruppen. Samordning kan også skje ved at den enkelte rådgiver avklarer aktuelle spørsmål med andre rådgivere før en samtale. Deltakerne uttrykte stor nyttverdi i å bli kjent med, og bygge nettverk med andre landbruksrådgivere. Som resultat av prosjektet har vi etablert en større faglig nærhet mellom rådgiverne når det gjelder metodisk tilnærming og hvordan samtalene legges opp. Vi har også mere personlig kjennskap til hverandre slik at terskelen for å ta kontakt er lavere. Tine har satt i gang prosjektet Melkas framtid i kommunen. Hensikten er å utfordre og veilede melkeprodusenter til å ta framtidsretta beslutninger og å følge opp utviklingsprosessen slik at de lykkes i å nå sine mål. Ut fra våre erfaringer så vi at det i dette prosjektet er fruktbart å tenke hele familien som melkeprodusenter ikke bare brukeren, og vi har gitt konkrete innpill til hvordan de praktisk kan gjøre det. Slik har vi også vært en pådriver for involvering av partner. 3. Legge til rette for bevisste valg om eierskap og organisasjonsform 5
Våre forundersøkelser viser en sammenheng mellom kvinners eierskap til gården og deres deltakelse i drifta. Å øke kvinners eierskap i landbruket vil dermed øke deres deltakelse. Et viktig tiltak fra landbrukskontorets side er å involvere gårdbrukerparet i samtaler som omhandler forhold som vil berøre arbeidsmengde og eller økonomien i drifta. Da vi diskuterte hvordan vi skulle legge opp slike samtaler, ble spørsmål om hvorvidt det fortsatt er gårdsbruk i kommunen hvor paret deltar sammen? Dette resulterte i en diskusjon om hvilke følger det har fått at stadig flere av kvinnene tar jobb utenom bruket? Er familielandbruket dødt? Hvilke konsekvenser har endringene hatt for trivsel, økonomi, utvikling og rekruttering? Videre tok vi initiativ til et forskningsprosjekt hvor KUN senter for kunnskap og likestilling, NILF, og Bygdeforsk samarbeidet. Landbruksavdelingen var med i utviklingen av prosjektet og delfinansierte prosjektet som resulterte i rapporten: Jo mere vi er sammen, jo rikere vi blir? Betydningen av partners involvering i gårdsdrift I utgangspunktet hadde vi tenkt at det i prosjektet skulle gjennomføres en vurdering av den nye jordloven, men spørsmålet om partners medvirkning ble mye viktigere å undersøke nærmere, og få mer kunnskap om. Vi valgte derfor å omdisponere disse midlene. I forprosjektet kom det fram at vi hadde for lite kunnskap om eierforhold i landbruket - Hva innebærer de ulike måtene å overta en gård. Betydning av odel, ekteskap, samboerskap, særeie, felleseie. Hvilke konsekvenser har disse valgene senere? Vi arrangerte derfor kurs for oss selv og hvor vi også inviterte rådgivernettverket og fikk 19 deltakere fra landbrukskontor, bank, regnskapskontor, fylkesmannen og Tine. Flere av deltakerne fra coachingkurset deltok også her. Tema var både om betydningen av partners medvirkning, eierskap og jus og konsekvenser av skilsmisser i landbruket. Vi har også lagt inn lenke til kunnskap om eierforhold og odel på våre nettsider og på veilederen fra prosjektet. Gjennom vårt initiativ og støtte til undersøkelsen om partners medvirkning i landbruket har vi vært med på å sette dette tema på dagsorden også utenom vår kommune og vårt kontor. Vi opplever at det er en bred enighet blant rådgiverne om at familen og partner er viktig for landbrukets utvikling. Gjennom å diskutere det med andre og få bekreftet sin holdning gjennom undersøkelsen er det lettere for dem å ta initiativ til, og argumentere for at begge eiere bør tas med i samtaler som berører utviklinga på gården. Gjennom kursdag om eierskap er vi oppdatert på området og kan hjelpe paret til å finne relevant informasjon. 4. Øke tilgjengelighet, informasjon og kommunikasjon Det er en sammenheng mellom hvordan landbruket drives, hvordan det framstår og hvem som rekrutteres. Hvordan de potensielle rekruttene oppfatter signalene om hvilke bønder som ønskes i fremtidens landbruk, er avgjørende for om de bestemmer seg for å satse på landbruk eller ikke. Her kan det være lite samsvar mellom ønsker og behov og hvilke bønder som faktisk realiseres og skapes gjennom landbrukspolitikk, -forvaltning, -utdanning og -praksis. Utviklingen i retning større driftsenheter, samdrifter og ulike samarbeidsløsninger, økt mekanisering synes å trekke i retning av økt mannlig dominans og det er grunn til å tro at en økende maskulinisering og mekanisering påvirker hvem som søker seg til jobber innen landbruk, hvem som overtar eiendommene og hvem som aktivt deltar i 6
utviklinga. Det er behov for å synliggjøre rollemodeller og det mangfoldige landbruket både for næringa selv og for de som ønsker å velge ei framtid i landbruket. Særlig er det viktig å få fram kvinnenes faktiske rolle og medvirkning Å holde landbruksbefolkningen, samarbeidspartnere og samfunnet informert er en viktig del av vårt arbeid. For at flest mulig skal få den informasjonen de trenger er det viktig å: bruke inkluderende språk og tydelig budskap- bruk for eksempel kjønnsnøytrale betegnelser i stedet for kona. tilpasse informasjon til ulike målgrupper. gi støtte og veiledning til de som trenger det for å forstå informasjon for eksempel gjennom å tilby hjelp til utfylling av skjema for produksjonstilskudd til de som har vansker med lesing og skriving og til flerspråklige bønder. Vi har leid inn to eksterne kommunikasjonsrådgivere for å gå igjennom den måten vi formidlet informasjon på. Vi hadde en kartlegging av nå-situasjonen med en vurdering av hva som er bra/ hva som bunne forbedres. Ut fra dette hadde vi et kommunikasjonskurs hvor vi fikk gode råd til skriving, hvordan skrive pressemeldinger, råd om pressekontakt- hvordan få et godt forhold til journalistene slik at de skriver om deres virksomhet på en god måte, hvordan lage korte, gode meldinger for å legge ut på hjemmesida, samt skriving av andre typer nyhetsmeldinger - hvordan få budskapet spennende nok. Vi hadde også en gjennomgang av virksomheten ved landbrukskontoret med tanke på hva Steinkjer kommune har behov for å formidle informasjon om og laget en enkel sjekkliste over formidling fra landbrukskontorets virksomhet (hva, når, hvor, til hvem osv.) og vi utarbeide kjøreregler for kommunikasjon utad, skriftlig og muntlig. Måloppnåelse Vi har igjennom prosjektet blitt mer utadrettet og oppmerksom på å tenke på at det er ulike mennesker vi har med å gjøre og at disse vil ha behov for ulik informasjon og tilrettelegging. Runden med informasjonskonsulentene bevisstgjorde oss på betydningen av intern kommuniksasjon for å kunne drive god ekstern kommunikasjon. Sjekklistene blir en del av saksbehandlingssystemet vårt. Vi har tidligere kommunisert med gårdbrukere i kommunen gjennom SMS og E-post. I prosjektet har vi systematisert våre lister og sørget for å få mobilnummer og E-postadresser til de aller fleste driverne. Det betyr at de fleste er menn, men vi har også fått med flere kvinnelige eiere blant annet gjennom nettverket for kvinnelige melkebønder. Vi har laget en informasjonspakke om landbrukskontorets tilbud til alle eiere av gårdsbruk i Steinkjer kommune. Det kom mange positive tilbakemeldinger på dette og for en del eiere som leier ut jorda var dette første gang de hadde fått slik informasjon fra landbruksmyndigheter. Dette synliggjør en mangel i informasjonstilrettelegginga i næringa generelt. 5. Vurdere behov for en tilpasset opplæring til næringa 7
Våre forundersøkelser viser at mange aktører (både kvinner og menn) innen landbruket er passive og benytter landbrukseiendommer utelukkende som bolig. Jorda er forpaktet bort, eller drives av ektefelle/ partner uten at begge parter er involvert. Vi ønsker å utelukke manglende kompetanse som årsak til at disse ikke er involvert i landbruksdrift. Forundersøkelsen indikerer også at behovet for kompetanse blant aktive eiere og drivere av landbrukseiendommer er i endring. Fokus på den nye skogeieren har avdekket andre behov for kompetansepåfyll enn den tradisjonelle skogeierrollen. Det samme er tilfelle innen jordbruket, på grunn av annen erfaringsbakgrunn hos nye drivere og driftsteknisk utvikling. Måloppnåelse Vi tok kontakt med de aktuelle kompetansemiljøene i kommunen landbruksskole, høgskole og studieforbund for å diskutere en kartlegging av kompetansebehovet i landbruket. Det viste seg at disse med bakgrunn i Landbruksmelding for Trøndelag 2010, allerede var i gang med et slikt arbeid sammen med Fylkesmannen, fylkeskommunen og Bondelaga i Nord- og Sør- Trøndelag. Dette har resultert i kompetanseløft Trøndersk landbruk. Dette prosjektet skal 1) videreutvikling av gode møteplasser for både bønder, og veilederapparat, 2) Videreutvikling av videregående skoler på naturbrukslinjene, og voksenopplæringa, 3) arbeid opp mot veiledningsapparatet for grunnskole og videregående med tanke på økt søknad til grønn utdanning og 4) videreutvikling av landbrukets veilednings- og rådgivningstjeneste for å spisse disse etter bondens behov. Målgruppe for hovedprosjektet er bønder, skogeiere, rådgivere, lærere, veiledere, forskere og de som ønsker seg inn i næringa. Gjennom hovedprosjektet tas det sikte på å motivere enda flere, både bønder, lærere, rådgivere og andre til å oppdatere sin kunnskap og sine metoder. Vi samarbeider med prosjektet for å formidle våre erfaringer om betydningen av å integrere et likestillings- og mangfoldsperspektiv og spesielt betydningen av partners involvering med dem. Prosjektleder fra KUN holdt innlegg for det felles nettverket mellom fylkene om betydning av partners involvering i gårdsdrifta. Landbrukskontoret er også invitert inn på felles fagsamlinger for Sør-og Nord-Trøndelag. 6. Utvikle nye arenaer for landbrukskontorets utviklingsarbeid Vi ville bruke prosjektperioden til å forsøke å nå flere og andre grupper bønder ved å gå nye veier og prøve nytt. Vi ville utnytte de sosiale møteplassene som allerede var etablert og prøve ut nye. Utfordringer i Steinkjer er: å opprettholde en mangfoldig bruksstruktur og øke utviklingen av tilleggsnæringer, utvikle nye samarbeidsløsninger med tanke på landskapspleie, miljøtiltak, skogsforvaltning og næringsutvikling, sikre mangfoldig medvirkning og deltakelse i utviklingsarbeid. For å få inspirasjon og innspill til nye måter å møte disse utfordringene dro vi på studietur til Hordaland som er forskjellig fra Nord-Trøndelag og som har utpekt seg med mange utviklingsprosjekter i de seneste årene. Hovedbildet vi sitter igjen med fra Hordaland er et mangfold som vi ikke har i Steinkjer. Vi ble imponert over folks evne til å se ressursene de har i rundt seg og måten de bruker dem. Vi diskuterte 8
også om vi har mer mangfold i kommunen enn vi ser/er klar over? Strategien hittil har vært å øke produksjon, da er det lett å bare se de store. Hvordan kan vi få fram det mangfoldet som finnes og skape mer? Er det vanskeligere for kvinnene å komme til på de store brukene i Steinkjer, enn det er for Vestlandskvinnene? Mekanisering og de store brukene har tatt fokus fra dyreholdet. Er det spesielle krav og forventninger til de som tar over som hindrer kreativitet og alternativ utnyttelse av ressursene? Det er aktuelt å sette i gang et arbeid for å få flere til å utnytte de ressursene de har. Modellen for landskapsparker kan være interessant å bruke for å få til samarbeid og nettverk som fremmer nytenkning og utvikling. Dette er langsiktig arbeid og bør forankres i kommuneplan. Måloppnåelse: Vi inviterte kvinner på melkebruk fordi vi visste at her finnes det mange engasjerte ku-entusiaster som ville ha nytte og glede av å møtes. Overraskelsen var at de var mange flere enn landbrukskontoret visste og at de heller ikke kjente hverandre fra før. Resultatet ble et nettverk med ca 25 kvinnelige melkebønder fra kommunen og nabokommuner som møtes for å diskutere faglig og ha det hyggelig sammen. De har etablert en egen facebookgruppe, men deltar mest på den nasjonale facebooksiden nettverk for kvinnelige bønder hvor små og store praktiske utfordringer diskuteres. Disse kvinnene vil fortsette å møtes og har ideer til egne prosjekter i framtida. Vi har lagt vekt på å invitere bredere til våre tradisjonelle møter enn vi har gjort tidligere både med hensyn til tema og målgruppe. For eksempel inviterte vi til bygdeutviklingsdag med fokus på gårdsbasert næringsutvikling som trakk 70 deltakere. Tema var målstyring og selvledelse, bygdeutviklingsmidler - de gode prosjektene, innspill fra finansinstitusjoner og bygningsplanlegging, Vi inviterte også alle grunneiere og bygdeboere til mulighetsdiskusjon i en av våre bygder Stod, i samarbeid med den lokale Frivilligsentralen. Landbrukskontoret innledet om spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap- SMIL-midler og nærings- og miljøtilskudd i skogbruket- NMSK-midler og om landskapsparkmodell. Resultatet var at bygda har søkt og fått innvilget midler til et forprosjekt om landskapspark hvor både kunst, landskapspleie, næringsutvikling er tema. I vår diskusjon om mangfoldsrelevans på ulike arbeidsområder kom vi fram til at for å sikre en god og framtidig viltforvaltning er rekruttering av kvinner og ungdom en utfordring. Vi tok derfor initativ til å arrangere en inspirasjonskveld for kvinner og menn som vil jakte. Innleder var Maria Almli, ihuga jeger og sanker fra Steigen i Nordland. Med dette opprettet vi kontakt med kvinnekontaktene i jeger og fiskeforeningen noe som gjør at vi vet hva som foregår og kan gi nyttig bidrag til jentemiljøet som driver med jakt. Vi ville også inngå samarbeid med nye vitensenteret som ble etablert for å vekke interessen for realfag, teknologi og håndverksfag blant barn og unge i Nord-Trøndelag. Vår hensikt var å tydeliggjøre landbrukets betydning og bidra til god rekruttering. Vi innledet til et samarbeid og kom med forslag til 9
hvordan landbruk kunne integreres i senterets opplegg, men på grunn av senterets usikre framtid ble dette ikke videreført. Utviklingen av disse ulike arenaene har ført til at vi har fått nye grupper i tale og at vi har nådd flere med informasjon om landbrukskontoret og muligheter i landbruket. Vi har også skapt arenaer for at flere møtes for å diskutere viktige utfordringer i landbruket. Generelt har prosjektet gjort oss mer utadrettet og offensive. Vi ser nytten av å arbeide på denne måten og vil videreutvikle disse arenaene framover. 10