Helseteam for eldre. Del-rapport: Foreløpige resultater.

Lars M. Kvinge Karen Johanne Vae Helseteam for eldre Del-rapport: Foreløpige resultater. 1

Innhold Om rapporten... 3 Helsetema for eldre... 4 Om modellen... 5 Kartleggingsverktøyet... 6 Risikovurdering... 7 Om utvalget... 8 Utvalgets kjønnsfordeling... 9 Utvalgets aldersfordeling i Bokn Kommune... 10 Sivil status... 10 Utdannelse (Nevn høyest fullførte utdannelse)... 12 Hjelpetjenester og Hjelpemidler... 16 IKT-utstyr... 17 Aktivitet og sosialt nettverk... 19 Helsekartlegging... 23 Medisin... 33 Helsefremmende og forebyggende tiltak... 36 Risikovurdering... 38 Oppfølging i tverrfaglig møte... 39 Ønske om fremtidig hjemmebesøk... 40 Avsluttende kommentar... 41 2

Om rapporten Denne rapporten er en resultatpresentasjon av noen foreløpige funn gjort i prosjektet Helseteam for eldre. Rapporten viser data innsamlet ved hjelp av kartleggingsverktøyet som er nyttet under hjemmebesøkene, og inneholder stort sett deskriptive analyser. Hensikten med rapporten er å vise noen av de områdene en kan få kunnskap om ved å bruke dette kartleggingsverktøyet. Det er viktig å understreke at rapporten bygger på et uferdig datasett, og at en kan forvente at bildet vil endre seg noe etter hvert som data fra flere respondenter vil bli inkludert i analysene. Lars M. Kvinge Prosjektmedarbeider Karen Johanne Vae Prosjektleder for evalueringen av Helseteam for eldre 3

Helsetema for eldre Forebyggende hjemmebesøk er noe stadig flere norske kommuner tilbyr sine eldre innbyggere. De overordnede målene med denne typen hjemmebesøk er å hjelpe de eldre til å kunne ivareta helseressurser og til å forebygge funksjonstap med påfølgende behov for omsorgstjenester i form av sykehjemsplass. Gjennom hjemmebesøkene får sykepleierne fra den kommunale helsetjenesten mulighet til å danne seg et utfyllende bilde av den eldres livssituasjon både i form av helseressurser og mulig hjelpebehov. Ved å oppsøke de eldre på hjemmearenaen får en også mulighet til å gi råd og veiledning i forhold til farer i hjemmet og gi forslag til hvordan en kan legge boligen til rette slik at en kan bli boende der lengre. Den overordnede hensikten med hjemmebesøkene er å legge til rette slik at de eldre kan leve et mest mulig uavhengig liv i sitt eget hjem. Dette er i tråd med forskning om forebyggende hjemmebesøk (Fagerström, Wikblad & Nilsson, 2008). I samhandlingsreformen vektlegges forebygging som et viktig element. Med utgangspunkt i de framtidige helseutfordringene vil det være behov for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunene. Kommunene utfordres organisatorisk på å ruste seg til å ivareta forebygging på systemnivå. Målsettingen, slik den framkommer i reformen, er å benytte og videreutvikle dokumenterte tiltak som reduserer, og til dels motvirker risiko for funksjonstap og [med bortfall fra skole og yrkesliv] som påvirker individets egen-mestring og reduserer risikoen for sykdomsutvikling (St.meld. nr. 47). Kommunene oppfordres til å bygge opp systemer som gir oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for utviklingen av god og henholdsvis dårlig helse. Helseteam for eldre er et prosjekt under Helsetorgmodellen, som er et samhandlingsprosjekt mellom flere kommuner, Helse Fonna HF og Høgskolen Stord/Haugesund. Helsetorgmodellens formål er å møte utfordringer knyttet til Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid (St.meld. nr. 47). Noen av de utfordringene Samhandlingsreformen peker på, er behov for økt fokus på koordinerte tjenester, forebygging og utfordring knyttet til demografisk utvikling. Helsetorgmodellens formål er å møte disse utfordringene ved å utvikle bedre pasientforløp og helsetjenester til store pasientgrupper der helsetjenesten har omfattende samhandlingsutfordringer, samt å ha et kontinuerlig fokus på læring og mestring. 4

Prosjektet Helseteam for eldre tar utgangspunkt i anbefalingene fra pilotprosjektet Skrøpelige eldre (Birkeland, 2011) om å etablere en enhet i Haugesund kommune med fokus på forebygging og helsefremming. Flere kommuner har sluttet opp om helsetorgmodellen og de samhandlingsprosjektene den representerer, og Bokn kommune har valgt å bli innlemmet i helseteam for eldre. Begge kommunene har sykepleiere som gjennomfører hjemmebesøk til den delen av befolkningen som er definert som målgruppe. Om modellen Hjemmebesøkene har både en helsefremmende tilnærming og fokus på forebygging. Det som særmerker prosjektet Helseteam for eldre er at sykepleierne under hjemmebesøkene i tillegg til å gi de eldre generell helsefremmende veiledning, også gjør en systematisk kartlegging av helseressurser og helsetilstand ved hjelp av en temaguide bygd opp rundt standardiserte tester. Denne kartleggingen danner grunnlaget for en risikovurdering som ved høg score fører til at den eldre sin situasjon, ved samtykke, blir tatt opp til en tverrfaglig drøfting av et helseteam bestående av geriater, lege, farmasøyt, geriatrisk sykepleier, sykepleiere og fysioterapeut. Risikovurderingen danner også grunnlag for å sende en oppsummering til den eldre sin fastlege. I de tilfellene det er aktuelt å drøfte den eldres helsetilstand, blir fastlegen invitert til å være med å drøfte situasjonen i lag med det tverrfaglige helseteamet og til å komme med innspill til drøftingen, enten per telefon, skriftlig eller ved personlig oppmøte (legen kan bruke takst 14 ved slike samarbeidsmøter). Målet for den tverrfaglige drøftingen er å enes om et videre behandlingsopplegg i dialog med den eldre sin fastlege. Et mål med modellen er å redusere antallet unødvendige sykehusinnleggelser og å utsette behovet for dyre kommunale omsorgstilbud. Kartleggingen har ikke bare et primærforebyggende fokus gjennom opplysnings- og holdningsarbeid, men også et sekundærforebyggende fokus i form av å komme med forslag til tiltak som kan hindre at oppståtte helseproblem varer eller videreutvikles for den enkelte, og et tertiærforebyggende fokus gjennom å utvikle en modell tilpasset eldre i risikosonen, og som kan være med på å sikre et mer optimalt helsetilbud for disse. 5

Figur1. Illustrasjon av modellen som ligger til grunn for Helseteam for eldre Kartleggingsverktøyet Kartleggingsverktøyet med risikovurderingen er utviklet som en del av prosjektet, og er basert på validerte tester og erfaringer fra både Danmark og Sverige der slike hjemmebesøk har vært gjennomført i flere år. Kartleggingsverktøyet som brukes bygger på Pro Own Home av Säätelä, S., Tast, A., Jungerstam-Mulders & Fagerström,L. (2006), men har blitt videreutviklet ved å inkludere standardiserte tester som Barthel ADL-index, Oslo 3-SSS, SF-1, PLOS, MNA, MINI-COG, VAS-Scale og en forkortet versjon av BBS. Score på disse danner blant annet grunnlaget for risikovurderingen. En grundig kartlegging av hvilke medisiner de eldre bruker blir gjennomført med tanke på polyfarmasi. Helsekostprodukter og reseptfrie legemidler blir også inkludert. Målinger av blodtrykk, puls og gjennomføres. 6

I tillegg til den medisinske kartleggingen blir det også kartlagt forhold ved den eldres bosituasjon og mulige hjelpebehov med tanke på tilrettelegging for å kunne bo lengst mulig i egen bolig. Risikovurdering Risikovurderingen består av 12 ulike subskala der hver subskala representerer en risikofaktor i forhold til helse og funksjonsnivå: 1) Opplevelse av dårlig helse (Målt gjennom SF-1 og PLOS), 2) Lavt eller synkende funksjonsnivå (Målt gjennom Barthel ADL-index), 3)Ensomhet, uønsket alene (Målt gjennom Oslo-SSS), 4) Falltendens/svimmelhet (Målt gjennom BBS/Downton), 5) Nylig flyttet, 6) Sviktende syn og/eller hørsel, 7) Tap av nærmeste, 8) Ektefelle til kronisk syk, 9) Nylig utskrevet fra sykehus, 10) Mentale eller kognitive problemer (Målt gjennom Mini-cog), 11) Mer enn 4 reseptpliktige medisiner, 12) BMI < 20 og/eller vekttap > 10 % kroppsvekt siste halvår (Målt gjennom MNA). På bakgrunn av kartleggingen blir den eldre gitt en score på en skala fra 0 til 5 på hver av risikofaktorene alt etter hvor stor betydning de har på den eldres hverdag, der 0 = ikke aktuelt, 1 = Ingen betydning, 2 = Noe betydning, 3 = Moderat betydning, 4 = Stor betydning, 5 = Svært stor betydning. Risikovurderingen blir dermed en skala som går fra 0 til 60 der høy score representerer økt risiko for utvikling av sykdom og funksjonsfall. Helseteamsykepleier oppsummerer hjemmebesøket og gjør en risikovurdering basert på de 12 punktene. Totalskår og antall 5-ere i kombinasjon med sykepleiers eget skjønn, avgjør om den eldres helsesituasjon anbefales å tas opp til drøfting. 7

Om utvalget Haugesund kommune Et brev med invitasjon til å delta i prosjektet ble i februar 2011 sendt ut til alle 77 åringene i Haugesund kommune. Bruttoutvalget var på 177 personer. I brevet ble det informert om at det var frivillig å delta, og at en måtte ringe et oppgitt telefonnummer hvis en ville reservere seg mot hjemmebesøket. Total valgte åtte personer ringe å reservere på denne måten. Det resterende utvalget ble på et senere tidspunkt kontaktet via telefon for å avtale dag og tid for gjennomføring av hjemmebesøket. For de eldre som ikke hadde telefon, ble henvendelse gjort i brevs form. Ved telefonhenvendelse valgte ytterligere 53 personer å takke nei. I løpet av prosjektperioden var det syv eldre som døde før hjemmebesøket ble gjennomført, syv fikk langtidsplass på sykehjem/eldresenter og en som ble behandlet for alvorlig sykdom over en lengre periode. Disse ble ekskludert fra bruttutvalget. Syv personer har verken svart på telefon eller henvendelse via brev. Årsakene til dette er ukjent. Det er mulig at noen tilbringer lengre perioder i utlandet, at de nylig har skiftet adresse osv. og at de derfor ikke nås. Vi har valgt å ekskludere disse fra bruttoutvalget. Nettoutvalget ble derfor på 155 personer. Av disse valgte 98 personer å motta hjemmebesøk. Dette gir oss en deltakerprosent på 63 prosent i Haugesund kommune (n=98). Bokn Kommune Den samme prosedyren med utsendelse av invitasjon til å delta i prosjektet ble gjennomført i Bokn kommune. I Bokn kommune ble alle eldre over 75 år invitert til å bli med i prosjektet. Bruttoutvalget var 82 personer. Her valgte ingen aktivt å reservere seg etter å ha fått invitasjonen i posten. Ved telefonhenvendelse for å avtale hjemmebesøk reserverte likevel syv personer seg. I Bokn var det åtte personer i utvalget som hadde langtidsplass på sykehjem, to som døde under prosjektperioden og en som nylig var flyttet fra kommunen. Alle disse ble ekskludert fra bruttouvalget. Nettoutvalget ble derfor på 71 personer. Av disse valgte 62 personer å takke ja til hjemmebesøk. Dette gir oss en deltakerprosent på 87 prosent i Bokn kommune (n=62). Det samlede nettoutvalget for de to kommunene er på 160 personer. Totalt valgte 71 prosent å delta i prosjektet. 8

Denne del-rapporten baserer seg på data samlet inn til og med 13 januar 2012. Datainnsamlingen er ennå ikke avsluttet. De endelige tallene vil derfor bli noe justert. Det totale utvalget for denne rapporten er n = 104. Utvalgets kjønnsfordeling 70 % 60 % 57 % 62 % 58 % 50 % 40 % 43 % 38 % 42 % Haugesund 30 % Bokn Totalt 20 % 10 % 0 % Mann Kvinne Figur 1: Utvalgets kjønnsfordeling samlet etter kommune (n = 104). Utvalget har en noenlunde jevn kjønnsfordeling med en liten overvekt av kvinner. 9

Utvalgets aldersfordeling i Bokn Kommune 16 % Aldersfordeling 15 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 10 % 10 % 8 % 8 % 8 % 8 % 8 % 5 % 10 % Aldersfordeling 4 % 3 % 3 % 3 % 3 % 2 % 0 % 75 år 76 år 77 år 78 år 79 år 80 år 81 år 82 år 83 år 84 år 85 år 86 år 87 år 91 år Figur 2: Prosentfordeling (n = 39). Variasjonsbredden i aldersfordelingen for Bokn kommune går fra 75 år til 91 år. Sivil status 6 5 55% Sivil status 4 35% 3 2 Sivil status 1 2% 3% 6% Figur 3: Prosentfordeling (n = 104). Figur 3 viser den nåværende sivilstatusen til deltakerne. Om lag halvparten lever i ekteskap, mens en tredjedel er enke/enkemenn. 10

35% Hvor mange barn har du? 32% 3 27% 25% 22% 2 15% Hvor mange barn har du? 1 5% 6% 4% 2% 5% 3% Figur 4: Prosentfordeling antall barn (n = 104). 94 prosent av utvalget har ett eller flere barn. Vanligst er det med 3 barn. Ca 32 prosent har fire eller flere barn. Tabellen under viser at det er forskjell mellom kommunene når det gjelder hvor mange barn en har. Tabell 1. Ingen barn 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn 5 barn 6 barn 7 eller flere Kommune Gjennomsnitt Median Mode Haugesund 2.83 3 3 Bokn 3.54 4 4 (n=104). Gjennomsnittlig har utvalget i Haugesund tre barn. I Bokn er gjennomsnittet fire barn. 11

Utdannelse (Nevn høyest fullførte utdannelse) 7 59% 6 5 4 3 3 2 14% 15% 16% 9% 9% 8% 9% 1 3% 3% 6% 13% 8% Haugesund Bokn Figur 5: Prosentfordeling (n = 98). Det er noe forskjell i skolegang og utdannelse for utvalget i de to kommunene. 6 av 10 i Bokn har svart at folkeskole tilsvarer høyeste fullførte utdanning mot 3 av 10 i Haugesund. Utvalget i Haugesund har en større andel med handelsskole og høyere utdanning. Tidligere arbeid 4 35% 3 25% 2 15% 1 5% 35% 3% 5% 9% 25% 19% 14% 6% 5% 15% 8% 5% 3% 8% 1 3% Haugesund Bokn Figur 6: Prosentfordeling (n = 104). Figur 6 viser at en stor andel av Bokn uvalget har arbeidet i primærnæringer som landbruk, fiske og skogbruk, mens andelen som har jobbet innen handel og administrasjon er betydelig 12

høyere i Haugesund kommune. Flere i Bokn svarer at de har arbeidet i hjemmet/vært hjemmeværende. Type boform i dag 10 9 89% 8 7 6 5 51% 4 Haugesund 3 2 1 15% 15% 5% 6% 9% 5% 5% Bokn Figur 7: Prosentvis fordeling innad i hver kommune (n = 104). Boform gjenspeiler forholdet mellom by og land ved at boformer som rekkehus og blokkleilighet er relativt vanlig i Haugesund og ikke i Bokn. Eierforhold bolig 120 % 100 % 98 % 93 % 80 % 82 % 60 % 40 % Haugesund Bokn Totalt 20 % 0 % Selveiger 2 % 18 % Leid 7 % Figur 8: Prosentfordeling (n = 104). 13

Omtrent ni av ti eier boligen de bor i. Langt flere i Bokn kommune leier bolig. En mulig forklaring kan være at utvalget i Bokn er eldre, og dermed er det flere som leier omsorgs-eller servicebolig. Bor du alene? 6 55% 5 45% 4 3 Bor du alene? 2 1 Ja Nei Figur 9: Prosentvis fordeling (n = 103) Figur 10 viser at 45 prosent bor alene. 9 Er din bolig egnet for at du kan bli boende der i hele din levetid? 8 7 6 77% 76% 5 4 3 2 1 19% 11% 12% 5% Haugesund Bokn Ja Nei Usikker Figur 10: Prosentfordeling (n = 102). 14

Noen flere i Bokn oppgir at de har uegnet bolig for å kunne bo der ut levetiden. Dette kan skyldes aldersforskjellen mellom de to utvalgene, men også at flere i Haugesund bor i ettplans leiligheter enten i rekkehus eller iblokkleiligheter. 18% 16% 14% 12% 1 8% 6% 4% 2% 5% 11% Er det noe ved boligen din som gjør det vanskelig å bo her? 7% 16% 1% 7% 12% Er det noe ved boligen din som gjør det vanskelig å bo her? Figur 11: Prosentfordeling (n =104). Figur 11 viser at det er først og fremst trapper og manglende rekkverk som kan gjøre det vanskelig å bo i boligen. 15

Hjelpetjenester og Hjelpemidler Mottar du noen av følgende hjelpetjenester? 2 19% 18% 16% 14% 12% 1 8% 6% 4% 2% 7% 1% 3% 3% 2% 3% 1% 5% 2% Ja Trenger/ønsker Figur 12: Hjelpetjenester (n =104). Figur 12 viser at en av fem får hjelp til medisinhåndtering. Syv prosent mottar hjemmehjelp, mens tre prosent har hjemmesykepleie. Fem prosent ønsker å benytte besøkstjeneste. Har du noen fysiske hjelpemidler? 8 75% 7 6 5 4 3 2 1 25% Har du noen fysiske hjelpemidler? Ja Nei Figur 13: Prosentfordeling (n = 104). 16

Figur 13 viser at en av fire bruker en eller annet form for fysiske hjelpemidler. Figur 14 under viser hvilke hjelpemidler som blir benyttet. Hvilke hjelpemidler har du? 12% 11% 1 9% 8% 6% 6% 6% 6% 6% 7% 4% 2% 3% 2% 3% Hvilke hjelpemidler har du? Figur 14: Prosentfordeling (n = 104). IKT-utstyr IKT-utstyr 100 % 94 % 90 % 80 % 81 % 70 % 60 % 50 % 40 % 35 % 33 % 30 % 20 % 10 % 4 % IKT-utstyr 0 % Figur 15: Prosentfordeling (n =104). 17

Figur 15 viser at de aller fleste har fasttelefon og svært mange har også mobiltelefon. En av tre svarer at de bruker internett. E-post er en av funksjonene de aller fleste nettbrukerne benytter seg av. Fire prosent svarer at de bruker Facebook/Twitter. IKT-utstyr fordelt etter kommune 120 % 100 % 80 % 100 % 93 % 86 % 77 % 60 % Haugesund 40 % 44 % 39 % Bokn 20 % 18 % 20 % 0 % Fast telefon Mobiltelefon Internett E-post Figur 16: Prosentvis fordeling ( n = 104). Figur 16 viser at det er langt flere i Haugesund kommune som bruker internett og e-post enn i Bokn kommune. En mulig forklaring kan være at utvalget i Bokn er eldre og at flere derfor ikke har tatt i bruk den nye teknologien. 18

Aktivitet og sosialt nettverk 5 45% 4 35% 3 25% 2 15% 1 5% 5% Hvor ofte er du ute av boligen din? 14% 14% 44% 23% Hvor ofte er du ute av boligen din? Figur 17: Prosentfordeling (n = 104). To tredjedeler av de spurte svarer at de enten hver dag eller flere ganger daglig er ute av boligen sin. Fem prosent svarer at de Sjelden/aldri er ute av boligen sin. Mens en noe større gruppe sier de er ute av boligen 1-3 ganger per uke. Hvor ofte mosjonerer du? 45% 42% 4 35% 3 25% 2 15% 1 5% 1 2 8% 2 Hvor ofte mosjonerer du? Figur 18: Prosentfordeling (n = 103). Figur 18 viser at 20 prosent mosjonerer daglig. Om lag halvparten av de spurte svarer at de mosjonerer en eller flere ganger i uken. En relativt stor gruppe på 42 prosent svarer at de Sjelden/aldri mosjonerer. 19

96 % 95 % 95 % 94 % 94 % 93 % 93 % 92 % 92 % 91 % 91 % Har du noen du kan spørre om hjelp? 92 % Haugesund 95 % Bokn Har du noen du kan spørre om hjelp? Figur 19: Prosentfordeling. Andelen som svarer ja på om de har noen de kan spørre om hjelp? (n = 104). Figur 19 viser at de aller fleste har noen de kan spørre om hjelp. Det er marginale forskjeller mellom de to kommunene. Prosentandelen som svarer "Ja" på sprsmålet "Ønsker du mer sosial omgang?" 25 % 23 % 20 % 15 % 16 % 19 % 10 % Ønsker du mer sosial omgang? 5 % 0 % Haugesund Bokn Totalt Figur 20: Prosentfordeling (n = 99). Figur 20 viser at om lag en av fem av de spurte svarer at de ønsker seg mer sosial omgang. Prosentandelen er noe større i Bokn kommune. 20

80 % 70 % Ville du like å delta i en eller annen form for aktivitet? 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 30 % Ville du like å delta i en eller annen form for aktivitet? 0 % Ja Figur 21: Prosentfordeling (n = 95). Nei Figur 21 viser at 3 av 10 kunne tenke seg å delta i en eller annen form for aktivitet. 12 10 8 82% Føler du deg trygg og ivaretatt i din kommune? 97% 6 4 Haugesund Bokn 2 18% Ja Nei 3% Figur 22: Prosentfordeling (n = 81). Figur 22 viser at de er noe forskjell mellom de to kommunene når det gjelder hvor vidt de spurte føler seg trygg og ivaretatt i kommunen. 21

Ser du fram til resten av alderdommen din? 10 9 91% 8 7 68% 6 5 4 3 32% Haugesund Bokn 2 1 9% Ja Nei Figur 23: Prosentfordeling (n = 81). Figur 23 viser at svarfordelingen er noe ulik mellom de spurte i de to kommunene når det gjelder spørsmålet Ser du frem til resten av alderdommen din?. Bokn kommune scorer relativt høgt på dette spørsmålet. Dersom du ikke kan bu hjemme i framtida, hvordan vil du da bo? 45% 4 4 35% 3 25% 2 15% 1 5% 4% 1% 19% 14% 6% 16% Dersom du ikke kan bu hjemme i framtida, hvordan vil du da bo? Figur 24: Prosentfordeling (n = 96). Figur 24 viser at Service/omsorgsbolig er det foretrukne alternativet blant de spurte dersom de ikke kan bo hjemme i fremtida. 22

Helsekartlegging 7 6 Hvordan vil du generelt beskrive helsen din? 59% 5 4 3 2 26% Hvordan vil du generelt beskrive helsen din? 1 5% Dårlig Sånn noenlunde Figur 25: prosentfordeling (n = 103). God 7% 3% Veldig god Utmerket Figur 25 viser at om lag 70 prosent anser helsen si som god eller veldig god eller utmerket. 8 7 6 5 75% Føler du deg ensom? 4 3 2 1 24% Sjelden eller aldri Av og til Ofte eller alltid 1% Føler du deg ensom? Figur 26: Prosentfordeling (n = 103). Figuren over viser at svært få føler seg ofte eller alltid ensom. Ca en fjerdedel svarer at de av og til føler seg ensomme. 23

8 7 6 5 75% Er du deprimert/lei deg? 4 3 2 24% Er du deprimert/lei deg? 1 Sjelden eller aldri Av og til Ofte eller alltid Figur 27: Prosentfordeling (n = 103). Den samme frekvensfordelingen finner vi for spørsmålet Er du deprimert/lei deg. En fjerdedel svarer at de av og til er dette. 1% 7 6 Positiv livsorientering (Målt med "Positive life-orientation scale") 58% 5 4 38% 3 Positiv livsorientering 2 1 ja Figur 28: Prosentfordeing (n = 93). Nei Hvor vidt en har positiv eller negativ livsorientering ble målt med Positive life-orientation scale. Denne målingen viser at 58 prosent av de spurte har en positiv livsorientering. 24

Er du plaget av svimmelhet? 8 7 71% 6 5 4 3 2 1 15% 1% 9% 4% Er du plaget av svimmelhet? Figur 29: Prosentfordeling (n = 99). Figur 29 viser at nesten 30 prosent er plaget med svimmelhet en eller flere ganger pr. uke. 9 8 7 6 5 4 3 79% Hvor mange ganger har du falt i løpet av det siste året? Hvor mange ganger har du falt i løpet av det siste året? 2 1 11% Figur 30: Prosentfordeling (n =98). 8% Aldri En gang 2-5 ganger 6-10 ganger 1% 1% Mer enn 10 ganger Om lag 20 prosent av de eldre svarer at de har falt en eller flere ganger i løpet av det siste året. 25

10 9 8 7 6 92% Har du god appetitt? 5 4 Har du god apetitt? 3 2 1 6% 2% Ja Nei Vet ikke Figur 31: prosentfordeling (n = 102). De aller fleste (92 %) oppgir at de har god appetitt. 7 Røyker du? 65% 6 5 4 3 2 1 12% 23% Røyker du? Figur 32: prosentfordeling (n = 103). Ja Nei Nei, men har tidligere røykt Figur 32 viser at tolv prosent av de som har svart røyker, mens 23 prosent har røykt tidligere. 26

7 6 5 4 62% Hvordan vil du beskrive synet ditt? 3 2 18% 14% Hvordan vil du beskrive synet ditt? 1 2% 5% Figur 33: prosentfordeling (n = 102). 80 prosent av utvalget vurderer synet sitt som godt eller utmerket. 6 Hvordan vil du beskrive hørselen din? 55% 5 4 34% 3 2 1 12% Hvordan vil du beskrive hørselen din? Utmerket God Redusert Figur 34: prosentfordeling (n = 101). En av tre beskriver hørselen sin som redusert. 27

8 7 Vil du si at du har et søvnproblem? 71% 6 5 4 3 2 1 29% Vil du si at du har et søvnproblem? Ja Figur 35: Prosentfordeling (n = 100). Nei Om lag 30 prosent svarer at de har et søvnproblem. 5 45% 4 35% 3 25% 2 15% 1 5% 43% Nei, ikke i det hele tatt Figur 36: Prosentfordeling (n = 101). Har du sviktende hukommelse? 47% Ja, men det påvirker ikke hverdagen 43 prosent svarer at de ikke har sviktende hukommelse. 47 prosent svarer at de har sviktende hukommelse, men det påvirker ikke hverdagen. Elleve prosent svarer at de har sviktende hukommelse i så stor grad at de opplever at det påvirker hverdagen. 11% Ja, og det påvirker hverdagen Har du sviktende hukommelse? 28

52% 51% 51% Har du smerter? 51% 5 5 49% 49% Har du smerter? 49% 48% Ja Figur 37: Prosentfordeling (n = 102). Halvparten av de spurte oppgir at de har smerter. Nei Hvor sterke smerter? 45% 4 41% 35% 3 25% 2 22% 19% 17% Hvor sterke smerter? 15% 1 5% Lett Moderat Middels hard Sterk Uutholdelig Figur 38: Prosentfordeling (n = 54). De aller fleste (63 %) av de som svarer at de har smerter, sier at smertene er lette til moderate. To prosent svarer at de har uutholdelige smerter. 2% 29

6 Påvirker smertene ditt daglige liv? 5 48% 4 3 2 1 23% Nei, ikke i det hele tatt Figur 39: Prosentfordeling (n = 62). 18% 1 Av og til Ofte Ganske mye 2% Fullstendig Påvirker smertene ditt daglige liv? Av de som har svart at de har smerter (n = 62), sier nesten 80 prosent at smertene er med å påvirke ens daglige liv. 12 10 96% Har du sykdommer diagnostisert av lege? 8 6 4 Har du sykdommer diagnostisert av lege? 2 Ja Figur 40: prosentfordeling (n =103). 4% Nei 96 prosent av utvalget har en eller annen form for sykdom diagnostisert av lege. Figur 41 viser en prosentvis fordeling av hvilke sykdommer. 30

Diabetes Kols Hjertesvikt Høyt blodtrykk Høyt kolesterol Beinskjørhet Artrose Depresjon Angst Hjerneslag/TIA Demens Nevrologisk sykdom Blodpropp Mage-tarmsykdom Kreft Astma/allergi Urinveislidelser Inkontinens urin Inkontinens avføring Øyesykdommer Øresykdommer Sykdomsutbredelse 6 5 49% 47% 4 3 2 1 1 4% 8% 17% 13% 11% 6% 2% 2% 26% 19% 13% 6% 8% 1 4% 5% 7% 2% Sykdomsutbredelse Figur 41: Prosentfordeling (n = 104). Figur 41 viser at nesten halvparten av utvalget er diagnostisert med høyt blodtrykk og høyt kolesterol. 6 5 53% Begrenser sykdommen/sykdommene deg i hverdagen? 4 3 2 34% Begrenser sykdommen/sykdommene deg i hverdagen? 1 Ikke i det hele tatt Figur 42: Prosentfordeling (n = 88). 5% 6% For halvparten av de som har sykdom diagnostisert av lege, begrenser ikke sykdommen vedkommende i hverdagen. Tretten prosent svarer at sykdommen begrenser de ofte, veldig mye eller fullstendig. 2% Av og til Ofte Veldig mye Fullstendig 31

9 8 Har du i løpet av det siste halve året benyttet deg av alternative behandlingsformer? 84% 7 6 5 4 3 2 1 16% Har du i løpet av det siste halve åreet benyttet deg av alternative behandlingsformer? Ja Figur 43: Prosentfordeling (n= 102). Nei En gruppe på 16 prosent svarer at de har benyttet en eller annen form for alternativ behandlingsform som t.d. akupunktur, massasje, healer, soneterapi, homeopati eller fysioterapi. 32

Medisin 12 Bruker du reseptbelagte medisiner? 10 97% 8 6 4 Bruker du reseptbelagte medisiner 2 Ja 3% Nei Figur 44: Prosentfordeling (n =104). Nesten alle i utvalget (97 %) svarer at de bruker reseptbelagte medisiner. På spørsmål om Hvor mange forordnede (reseptbelagte) tabletter bruker du daglig?, fant vi at i gjennomsnitt bruker den enkelte eldre 4 reseptpliktige tabletter daglig (Mean = 4.03, Mode = 4, Median = 4). 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 22 % 31 % Medikamenthåndtering 0 % 81 % Medisinliste Dosett "Multidose" Tar du selv ansvar for medisinene dine? Figur 45: Prosentfordeling. Søylene viser andelen som svarer "ja" (n = 99). Medikamenthåndtering Figur 46 viser at ca en av fem bruker medisinliste, to av tre bruker dosett, og åtte av ti svarer at de tar ansvar for medisinene sine selv. 33

De eldre ble bedt om å oppgi hvilke medikamenter de bruker, både reseptbelagte og ikkereseptbelagte, og hvilke eventuelle kosttilskudd og naturpreparat de tar. DRUID (Drug information database) ble brukt for å analysere om de aktuelle medikamentkombinasjonene gir noen interaksjonseffekter. Figur 47viser en oversikt over fordelingen i interaksjonskategori på bakgrunn av denne analysen. 5 45% 4 35% 3 25% 2 15% 1 5% 44% Interaksjonseffekter ved medikamentbruk 1 33% 9% 5% Interaksjonseffekter ved medikamentbruk Figur 46: Prosentfordeling (n = 80). Figur 47 viser at 5 prosent av de eldre står på medikament kombinasjoner som ikke bør kombineres. 34

9 8 Har du bivirkninger av medisinene? 81% 7 6 5 4 3 2 1 19% Har du bivirkninger av medisinene? Ja Figur 47: Prosentfordeling (n =99). Nei Ca en av fem svarer at de tror de har bivirkninger av medisinene de tar. 6 Har du fått østrogenbehandling? 57% 5 43% 4 3 2 Har du fått østrogenbehandling? 1 Ja Nei Figur 48: Spørsmålet gjelder kun kvinner. Prosentvis fordeling. (N =56). Kvinnene i utvalget ble spurt om de har fått østrogenbehandling. 43 prosent svarte at de hadde fått dette. 35

Helsefremmende og forebyggende tiltak Samtlige deltakere har fått utdelt generell helsefremmende og forebyggende informasjon, informasjon om helse- og sosialtjenestene i kommunen samt informasjon om forebyggelse av hjemmeulykker. I tillegg har flertallet fått individuelle råd om ernæring, fysisk aktivitet, medisinhåndtering (se figur under). Helsefremmende og forebyggende tiltak 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 83% 95% 94% 55% 52% Helsefremmende og forebyggende tiltak Figur 49: Prosentfordeling (n = 104). Figur 50 viser hvilke helsefremmende og forebyggende tiltak som er blitt gjennomført under hjemmebesøket. 36

Helseteamsykepleierne har ordnet med hjelpemidler 10 9 88% 8 7 6 5 4 3 2 1 12% ja Nei Figur 50: Prosentfordeling (n =99). Åpne spørsmål i kartleggingsverktøyet viser at helseteamsykepleierne har hjulpet noen få av deltakerne til å søke om økonomisk støtte. Noen få har fått hjelp til å komme i kontakt med kommunens advokattjeneste. I tillegg er det i noen tilfeller søkt eller delt ut søknadsskjema til kommunens fysio - og ergoterapitjeneste og kommunens hørekontakt. I ett tilfelle fikk den eldre som mottok hjemmebesøk hjelp til å komme i kontakt med hukommelsesteamet i kommunen for å få hjelp til den demente ektemannen. Det er gitt anbefalinger til den eldre om: 45% 42% 4 35% 3 25% 25% 33% 2 15% 1 5% 3% 1% 4% 6% Figur 51: Prosentfordeling (n = 104). 37

Figur 52 viser en oversikt over hvilke anbefalinger som er gitt de eldre under hjemmebesøket. Risikovurdering Figur 52 viser utvalget fordelt etter risikonivå på bakgrunn av score på risikovurderingen som er inkludert i kartleggingsverktøyet. Helseteamsykepleiernes faglige skjønn er også en del av vurderingen. De eldre fordelt etter risikonivå på bakgrunn av risikovurderingen 9 8 7 6 5 4 3 2 1 8 17% 4% Risikonivå 1 Risikonivå 2 Risikonivå 3 Risikonivå 4 Risikonivå Figur 52: Utvalget fordelt etter risikonivå. Prosentfordeling (n = 103). 80 prosent av de eldre som har mottatt hjemmebesøk er blitt vurdert til å høre hjemme under risikonivå 1. For risikonivå 1 heter det: Ingen nærliggende fare for utvikling av sykdom eller funksjonsfall. Ingen tiltak nødvendig. De eldre som kommer under risikonivå 1 blir ikke drøftet i det tverrfaglige helseteamet. 17 prosent er vurdert til å høre hjemme i risikonivå 2. For risikonivå 2 heter det: Usikkert om det er økt fare for utvikling av sykdom eller funksjonsfall. Usikkerhet kan skyldes at helseteamsykepleiers kliniske vurdering ikke samsvarer med lav risikoskår på den strukturerte kartleggingen eller at det til tross for lav totalskår er høy skår på enkelte punkter i risikovurderingen. Helseteamsykepleier konfererer (raskt og fortløpende) med helseteamet for å avgjøre om det skal føre til full tverrfaglig drøfting (oppjustering til risikonivå 3-4) eller nedjusteres til Risikonivå 1. 4 prosent har kommet under risikonivå 3. For risikonivå 3 heter det: Økt risiko for utvikling av sykdom eller funksjonsfall. Kasuistikken drøftes i tverrfaglig helseteam. Ingen er vurdert til å være under risikonivå 4. 38

Oppfølging i tverrfaglig møte 8 7 6 5 4 3 2 1 "Den eldre følges opp videre på tverrfaglig møte i "Helseteam for eldre" 28% (24) Ja 72 % (62) Nei Figur 53: Prosentandelen som følges opp i tverrfaglig møte. Frekvens i parentes. (n= 101). 28 prosent av de eldre i utvalget har blitt fulgt opp videre på tverrfaglig møte i Helseteam for eldre. Det er noe avvik mellom prosentandelen som er blitt kategorisert i risikonivå 2 og 3 og prosentandelen som er blitt fulgt opp på tverrfaglig møte i helseteamet. Dette kan skyldes at noen eldre har hatt svært høy score på enkelte områder som er blitt kartlagt, eller det kan være spesifikke problemstillinger knyttet til f. eks blodtrykk, bivirkninger eller kognitive problem som har gjort at helseteamsykepleierne har hatt behov for å drøfte situasjonen. 12 10 Muntlig informert samtykke for videre oppfølging 98% 8 6 4 2 Ja 2% Nei Figur 54: Prosentfordeling (n = 99). 98 prosent av deltakerne har gitt muntlig informert samtykke for videre oppfølging. 39

Ønske om fremtidig hjemmebesøk 12 10 "Ønsker du flere slike helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk dersom du hadde fått tilbud om det?" 96% 8 6 4 2 Ja 4% Nei Figur 55: (n = 95). Figur 56 viser at nesten alle (96 %) ønsker flere slike helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk dersom de hadde fått tilbud om det. 7 "Dersom ja, hvor hyppig?" 6 59% 5 4 3 2 1 28% 11% 2% Etter 3 mnd Etter 6 mnd Etter 1 år Etter 2 år Etter 3 år Mer enn 3 år Figur 56: (n = 91). De aller fleste ønsker at et eventuelt fremtidig hjemmebesøk skjer enten om ett år eller to år. 40

Avsluttende kommentar Hensikten med del-rapporten er å gi et innblikk i noe av det som blir kartlagt gjennom hjemmebesøkene i Helseteam -prosjektet. Denne kartleggingen kan gi nyttig kunnskap til kommunene om helsetilstanden til de eldre og om hvilke forebyggende og helsefremmende tiltak som kan settes i verk overfor denne målgruppen. En slik systematisk kartlegging er også i tråd med den nye folkehelseloven som trådte i kraft fra 1. januar 2012 der kommunene får ansvar for å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden til befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. En slik systematisk kartlegging kan også danne grunnlaget for å drive forskning rettet mot hvilke individuelle og strukturelte faktorer som skaper helse og uhelse blant denne aldersgruppen, og på den måten kan det vinnes ny kunnskap som kan nyttegjøres i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Evalueringen av Helseteam for eldre prosjektet vil være ferdig innen 1.7.2012. Denne rapporten vil inneholde alle deskriptive data fra kartleggingsverktøyet. I tillegg vil samhandlingen som følger av prosjektet «Helseteam for eldre» vies oppmerksomhet. 41

Litteratur Birkeland, A. (2011). Pasientforløp for skrøpelige pasienter (Helsetorgmodellen rapport 2011/1). Haugesund: Helsetorgmodellen Fagerstöm, L., Wikblad, A., & Nisson, J. (2009). An integrative research review of preventive home visits among older people- is an individual health resource perspective a vision or a reality? Scandinavian Journal of Caring Sciences, 23, 558-568. St.meld.nr.47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet Säätelä, S., Tast, A., Jungerstam-Mulders & Fagerström,L. (2006). För eget hem Oman kodin puolesta. Hälsofrämjande och förebyggande hembesök. Vasa: Oy Fram Ab 42