Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Eli Rinde, NIVA Forvaltning av naturmangfaldet i sjø Dagskonferanse 7. november 2017, Universitetsaulaen i Bergen Eli Rinde 1
Oversikt Bakgrunn for kartlegging av marine naturtyper Hvilke naturtyper har vært i fokus? Hvorfor ble disse naturtypene prioritert? Hvilke marine naturtyper er ikke kartlagt? Litt mer detaljert om hva vet vi om våre blå skoger: Tareskog og ålegrasenger Hva er truslene til disse naturtypene? Hvilke marine naturtyper finnes i Hordaland? Eli Rinde 2
Bakgrunn for kartlegging av marine naturtyper Det ble opprettet et nasjonalt kartleggingsprogram for å følge opp Rio-konvensjonen og målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold For omfattende å kartlegge biologisk mangfold på lavere nivå enn naturtype-nivå, gitt tilgjengelige midler Kartleggingen er krevende, både mht utstyr, feltmetodikk, statistiske analyser og utbredelsesmodellering. Dette, samt ønske om å skaffe standardiserte og sammenlignbare data, medførte at kartleggingsarbeidet skulle utføres av tre faginstitusjoner: NIVA (prosjektleder), HI og NGU Eli Rinde 3
Pilotperiode 2003-2006 2003: Utvalgte testkommuner i Hordaland, Aust-Agder og Finnmark 2004: Testing av arbeidet på fylkesnivå, med Hordaland og Nordland som testfylker Det ble utviklet og testet modeller og feltmetodikk, samt organisering av arbeidet. NINA og Høgskolen i Bodø deltok i dette arbeidet. Kartleggingsperioden: 2007-2018 De første årene ble Sør-Norge, Trøndelag og Troms kartlagt. Etter 2010, skulle resten av landet kartlegges: Finnmark og Møre og Romsdal er i avslutningsfasen. Eli Rinde 4
Naturtyper Kartlagt fra 2007 -> 1. Større tareskogforekomster X Kartlagt i pilotperioden 2. Sterke tidevannstrømmer X 3. Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet 4. Spesielt dype fjorder X 5. Poller X 6. Ålegras X 7. Litoralbasseng X 8. Israndavsetninger X 9. Bløtbunnsområder i strandsonen 10. Korallforekomster X Ikke kartlagt 11. Kalkalger X Ikke kartlagt 12. Skjellsand X Nøkkelområder for spesielle arter 13. Østersforekomster X 14. Kamskjellforekomster X 15 Gyteområder X X
Hvorfor ble disse naturtypene prioritert? Kjerneområder for biologisk mangfold: tareskog, ålegras, grunne bløtbunnsområder og skjellsand Viktig funksjonsområde: gyteområder for fisk Nøkkelområde for utvalgte høsta arter: østers og kamskjell Spesielle fysiske leveområder: tidevannsstrømmer, dype fjorder, oksygenfattige fjorder, poller, litoralbasseng og israndavsetninger Eli Rinde 6
Hvilke marine naturtyper er ikke kartlagt? Tangsamfunn i grunne, kystnære områder Dyresamfunn ofte danner rike forekomster der det er strøm, på dypere vann Dype bløtbunnsområder Klimaendringer vil sannsynligvis medføre store endringer i utbredelse og artssammensetningen til disse naturtypene. Noe vi ikke vil ha sjanse til å oppdage så lenge disse naturtypene og deres artsmangfold ikke er kartlagt. De skjer store endringer i tangsamfunnene i UK og i Frankrike, pga varmere vann. En forskyvning av arter langs norskekysten er allerede observert. Eli Rinde 7
De blå åkrene - ålegrasengene Ålegrasengene er svært artsrike og produktive systemer Ca 150 arter dyr, og noen finnes bare i ålegrasenger Høyere primærproduksjon enn åkre på land Oppvekstområde og spisskammers for mange smådyr og fisk Nedre voksegrense - er parameter for økologisk tilstand Eli Rinde 8
Betydning som leveområde Smådyrene omfatter snegl og krepsdyr En finner også pigghuder og krabber i disse åkrene Samt mange fiskearter: trepigget stingsild, ørret, horngjel, torsk, kutlinger, og t.o.m. skater Foto: Sondre Ski Eli Rinde 22.11.2016 9
Eksempler på arter som bare finnes i ålegrasenger Ålegrastangloppe Tanglopper Ålegrassnegl Tangsnegl Ålegrassjørose Eli Rinde 22.11.2016 10
Ålegrasengene varierer med dyp og bølgepåvirkning Tett ålegras hovedsakelig grunnere enn 5 m dyp Jo større engen er, jo tettere er den Ålegrasets høyde øker med bølgepåvirkning De største engene finnes i bølgebeskytta områder NB! Dette gjelder økoregion Skagerrak. Her er nedre voksegrense maks ca 8 m dyp. Det er mindre variasjon i bølgepåvirkning og tidevann i denne regionen enn i øvrige økoregioner langs Norskekysten. Tetthet vs dyp
Forskjeller i smådyrsamfunn mellom glisne og tette enger MDS-plot Rød: glisne Grønn: tette Christie m fl (2014) Hva bestemmer egenskaper og økologisk funksjon i ålegrasenger? NIVA rapport nr 6747-2014 27 ålegrasenger i Aust- Agder, undersøkt med uvkamera og dykking
Høy tetthet av muslinger, snegl og tanglopper i glisne enger Både tette og glisne ålegrasenger har høyt biologisk mangfold, og bidrar med viktige økologiske funksjoner
Tareskogene havets regnskoger Eli Rinde 06.12.2013 14
Tareplanter størrelsen varierer med dyp og breddegrad Christie, H., H. Gundersen, E. Rinde, T. Bekkby. 2014. Stortareskog som indikator i «Naturindeks for Norge». NIVA Rapport 6609-2013. 37s 15
Eli Rinde 16
Taren som habitat og som matfat for fisk endres med dyp, bølger og strøm Størst mangfold på grunt vann, ved middels bølgeeksponering, og på store, «røft strukturerte» påvekstalger Bølger og strøm har størst påvirkning ved å bestemme hvilke påvekstalger som finnes og mengden av disse Antall arter Strøm Bølger Eli Rinde 17
Klimaendringer og fiskeri gjør at tareskogene er i endring TEMPERATUR : Utbredelse, vekst og overlevelse OVERFISKE: Medfører endringer i næringskjedene og følgeeffekter Global oppvarming Forskyver varmt vann nordover 10ºC sommer isolinjen 2003-2012 10ºC sommer isolinjen: ~ Kritisk temperatur for kråkebolle larver. Samsvarer med sørlig grense for tilbakegang for kråkeboller og fremvekst av tareskog 1901-1910
Kråkebolleørken i store kystområder siden 1970 Ørkenområdene er blitt redusert siden 1990, nå hovedsakelig i Troms og Finnmark 19
Økosystemtjenester til de blå skogene og som blir borte dersom skogene forsvinner Primærproduksjon Biomangfold Verdiskaping for lokalsamfunnet Beskytter kysten Renser havet Habitat for kommersielle arter Motvirker forsuring Motvirker Eutrofiering Karbonfangst og lagring
Trusler overgjødsling og overfiske (~ gjødslingeffekt) Stortare i beskytta områder på høsten Sukkertare i beskytta områder på høsten
Vil slike regimeskifter bli mer vanlige i framtiden? Storskala endringer fra sukkertareskog til trådalgesamfunn har skjedd langs store deler av norskekysten - fra svenskegrensen, og langs kysten til Hordaland. Kan dette bli et økt problem i framtiden, og også gjelde for stortareskog og ålegrasenger langs norskekysten?
Fysiske inngrep: mudring/dumping/utbygging
Redusert artsmangfold og endret samfunnsstruktur i enger nær båthavner Brakkvann Færrest arter i båthavnengene både mai og september mai sept båthavn kontroll båthavn kontroll Rinde m fl (2012) Småbåthavner marinbiologiske aspekter. VANN:553-566 Stokke m fl (2012) Kunnskapsbasert planlegging og forvaltning av kystsonen: med fokus på "bit for bit"-utbygging. Eli Rinde 24
Beiting av kråkeboller Eli Rinde 06.12.2013 25
Beiting av snegl /sykdom
Invasjon av fremmede arter som stillehavsøsters Eli Rinde 06.12.2013 27
Marine naturtyper i Hordaland Korallrev: Eli Rinde 28
Antall forekomster i Hordaland Naturtype A B C Totalt per naturtype Ålegrassamfunn 10 55 63 128 Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet 13 13 Littoralbasseng 1 1 Mudderbank 1 11 26 38 Poller 3 3 1 7 Sand- og grusstrand 1 5 25 31 Skjellsand 912 912 Mangler kun: Spesielt dype fjorder, israndavsetninger østers Større kamskjellforekomster 166 121 287 Større tareskogforekomster 45 720 765 Sterke tidevannsstrømmer 3 2 5 Gytefelt torsk 6 18 54 78 Korallrev (fiskeridir) 2 2 Totalt per verdi 234 1861 172 2267 Eli Rinde 29
Overvåking marine naturtyper i Hordaland Nedlagte stasjoner Inkludert i langtidsovervåking Hardbunn: Fra 1990 Eli Rinde 30
Konklusjon God oversikt over utbredelsen til de største forekomstene til et utvalg av marine naturtyper for nesten hele norskekysten Disse er vurdert til verdi (A, B og C) som hjelp til arealplanlegging i sjø Områder sør for Sogn og fjordane, pluss Trøndelag og Troms, ble kartlagt før 2010 - > behov for oppdatering? Hordaland har forekomster av nesten alle prioriterte naturtyper i nasjonalt kartleggingsprogram Hordaland har bl a overvåkingsstasjoner i tareskogsområder, og mye feltobservasjoner mht status av sukkertare Eli Rinde 31
NIVAs tareskog- dykkegruppe 10 aktive dykkere! 32
Takk for oppmerksomheten! Eli Rinde 33