Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Like dokumenter
Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

NT-proBNP/BNP highlights

Produktbeskrivelse. cobas h 232

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Møteplassen Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Stabil angina pectoris

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH)

Ergometrisk stressekkokardiografi

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Stabil angina pectoris

Tolkning av TnT resultat - analytiske kvalitetskrav til troponin analyser

Laboratorietilbud på legevakt. Svein Ivar Fylkesnes Sykehjemslege

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Stabil angina pectoris

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER

Pakkeforløp for kreft

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Per Morten Sandset, UiO/OUS Akutt dyp venetrombose/lungeembolisme retningslinjer for utredning/behandling ved OUS

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Prioriteringsveileder - Urologi

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Dyp venetrombose - utredning og henvisningsrutiner. Fredrik Wexels

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Cardiac Exercise Research Group

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Kriterier for aku9 hjerteinfarkt Nasjonal konsensus

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter

Tjenesteavtale nr 4. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål

Pasienteksempel: Mann 51 år

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Observasjoner hos palliative pasienter

Sammen redder vi liv - en nasjonal dugnad for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander i Norge

Hva bør pasienten teste selv?

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt

Hud- og veneriske sykdommer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Stabil angina pectoris

Tiaminbehandling. Geir Bråthen

IMPLEMENTERING AV PROSEDYREN: PALLIASJON I HJEMMET KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Erfaringer etter ett år

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

C. DIFF QUIK CHEK COMPLETE. Få hele det diagnostiske bildet med bare én test. TRYKK HER FOR Å SE NESTE SIDE

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Mann 50 år ringer legekontoret

Transkript:

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T, NT-proBNP og D-dimer i primærhelsetjenesten gir større diagnostisk treffsikkerhet. Implementering av troponin T, NT-proBNP og D-dimer testing på legekontoret økte andelen korrekt diagnostiserte kardiovaskulære tilstander fra 60 % til 76 % 1. Målt direkte på legekontoret vil troponin T kunne sannsynliggjøre en hjerteinfarkt-diagnose NT-proBNP kunne avhjelpe diagnostikk og oppfølging av hjertesvikt en negativ D-dimer kunne gjøre diagnose på dyp venetrombose eller lungeemboli mindre sannsynlig Rask avklaring rundt diagnose vil kunne sikre henvisning til videre behandling uten unødige forsinkelser. Riktig Feil p=0,001 n=53 24,3 % n=61 40,4 % n=165 75,7 % n=90 59,6 % Med POC system Klinisk vurdering alene Ref. 1

Svært enkel prosedyre Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon til lab-metode på troponin T, NT-proBNP og D-dimer * Resultater på kun 8-12 minutter * se pakningsvedlegg til aktuell testparameter.

Bruk av troponin T Analyse av troponin T på legekontoret kan være et verdifullt diagnostisk hjelpemiddel hos pasienter med brystsmerter. Brystsmerter er en vanlig problemstilling på legekontoret. Andelen med et akutt hjerteinfarkt blant disse er lav. EKG er ikke alltid tilstrekkelig alene til å påvise akutt ischemi. Troponin T utgjør en essensiell del av diagnostikken av akutt hjerteinfarkt i henhold til gjeldende retningslinjer 2. Pasienter med forhøyet troponin T skal henvises til sykehus for akutt behandling. Det totale kliniske bildet må alltid være avgjørende for videre håndtering av pasienten og vil ikke kunne basere seg på en laboratorieanalyse alene. Referanseintervaller Troponin T-konsentrasjon Resultat vist på skjermen Kommentarer < 50 ng/l Trop T < 50 ng/l Akutt myokardinfarkt ikke sannsynlig, men fortsatt mulig. På bakgrunn av den kliniske vurderingen, gjenta analysen (f.eks. etter 3-6 timer) for å påvise en stigning i konsentrasjonen av troponin T. Mellom 50 ng/l og 100 ng/l Mellom 100 ng/l og 2000 ng/l Trop T 50-100 ng/l F.eks. Trop T 900 ng/l Akutt myokardinfarkt mulig. Gjenta analysen på bakgrunn av den kliniske vurderingen for å påvise en stigning i konsentrasjonen av troponin T (i henhold til retningslinjene). Søk etter differensialdiagnose og andre årsaker til stigning i troponin T. Akutt myokardinfarkt sannsynlig. Vurder differensialdiagnose for andre årsaker til stigningen i troponin T. > 2000 ng/l Trop T > 2000 ng/l Akutt myokardinfarkt meget sannsynlig. Vurder differensialdiagnose for andre årsaker til stigningen i troponin T. * pakningsvedlegg Cardiac T Quantitative

Bruk av NT-proBNP Måling av natriuretiske peptider er et viktig diagnostisk hjelpemiddel ved mistanke om hjertesvikt 3. Det kan også være et nyttig verktøy i oppfølgingen av pasienter med kjent kronisk hjertesvikt 4. Forhøyede verdier av natriuretiske peptider er et uttrykk for økt stress på myokardveggen. Lave verdier av natriuretiske peptider tilsier lav risiko for hjertesvikt hos ubehandlede pasienter 3. Det totale kliniske bildet må alltid være avgjørende for videre håndtering av pasienten og vil ikke kunne basere seg på en laboratorieanalyse alene. NT-proBNP ved diagnostikk av hjertesvikt Mistenkt hjertesvikt på grunn av symptomer og tegn Medisinsk historikk, fysisk undersøkelse, EKG, røntgen og NT-proBNP Natriuretiske peptider 125 pg/ml ( < 15 pmol/l) Natriuretiske peptider > 125 pg/ml ( > 15 pmol/l) Kronisk hjertesvikt lite sannsynlig (NPV* > 97%) Videre undersøkelse med ekkokardiografi eller andre metoder Figur i henhold til retningslinjer fra European Society of Cardiology (2005) * NPV = negativ prediktiv verdi NT-proBNP ved monitorering av pasienter med kjent hjertesvikt Bidrar til optimalisering av behandling av pasienter med kronisk hjertesvikt. Forhøyede NT-proBNP verdier under pågående behandling kan indikere suboptimal effekt og behov for ekstra oppfølging og intensivert behandling. Flere studier har vist reduksjon i antall kardiovaskulære hendelser og død når NT-proBNP brukes til å styre hjertesviktbehandling sammenliknet med tradisjonell oppfølging 5+6. Optimal strategi for behandlingsmål og hvor hyppig testing bør gjøres i oppfølgingen av hjertesviktbehandling er ikke klart definert.

Bruk av D-dimer Kvantitativ måling av D-dimer gir en pålitelig test med høy negativ prediktiv verdi. D-dimer kan være et nyttig diagnostisk hjelpemiddel hos pasienter med mistenkt dyp venetrombose eller lungeemboli. Hos pasienter med lav pre-test sannsynlighet for sykdom vil en negativ test på D-dimer kunne bidra til å utelukke dyp venetrombose eller lungeemboli. Hos pasienter med høy pre-test sannsynlighet for sykdom anbefales supplerende undersøkelser for å sikre rett diagnose 7. Pre-test sannsynlighet Lungeemboli: Klinisk variabel Verdi Aktiv kreftsykdom (pågående behandling i løpet av siste 6 måneder eller palliative) 1 Kirurgi eller sengeliggende 3 dager i løpet av siste 4 uker 1,5 Historie med dyp venetrombose eller lungeemboli 1,5 Hemoptyse (blodtilblandet oppspytt) 1 Hjerterytme > 100 slag/min 1,5 Lungeemboli vurdert til å være den mest sannsynlige diagnosen 3 Symptomer og tegn forenlig med dyp venetrombose 3 > 6 poeng = høy sannsynlighet, 2-6 poeng = moderat sannsynlighet, < 2 poeng = lav sannsynlighet Dyp venetrombose: Klinisk variabel Verdi Aktiv kreftsykdom (pågående behandling i løpet av siste 6 mnd. eller palliative) 1 Paralyse, parese eller nylig gipsing av underekstremitet 1 Sengeliggende > 3 dager eller kirurgi med generell eller regional anestesi i løpet av de 12 siste uker 1 Lokalisert ømhet langs det dype venesystemet 1 Hevelse av hele leggen 1 > 3 cm større omkrets på symptomatisk legg målt 10 cm under tuberositas tibia 1 Pitting ødem i symptomatisk legg 1 Kollaterale overflatiske vener (ikke-varikøse) 1 Tidligere dokumentert DVT 1 Alternativ diagnose minst like sannsynlig som DVT -2 3 poeng = høy sannsynlighet, 1-2 poeng = moderat sannsynlighet, 0 poeng = lav sannsynlighet Referanser 1 Tomonaga et al, BMC Fam Pract. 2011 Mar 24;12:12 2 Thygesen et al. Circulation 2012;126:2020-2035 3 Wright et al. J Am Coll Cardiol. 2003 Nov 19;42(10):1793-800 4 Troughton og Richards, Am J Cardiol 2008;101(3A):(72-75) 5 Januzzi et al. Arch Cardiovasc Dis.2012;105(1):40-50 6 Felker et al. Am Heart J 2009; 158:422-30 7 Quaseem et al. Ann Intern Med. 146(6): 454-8

COBAS and LIFE NEEDS ANSWERS er varemerkene til Roche. 2013 Roche Roche Diagnostics Norge AS Postboks 6610 Etterstad, 0607 Oslo Norge www.cobas.com 30106-V001-0413