Hvordan relasjoner kan endre utvikling Stjørdal, 20. oktober 2013 Øyvind Kvello, RBUP Øst og Sør
Introduksjon De vansker som er skapt i relasjoner, heles ofte best i relasjoner Det er sjelden enkeltepisoder som former mennesker, men mønster av samspill Hjernen er erfaringsavhengig forklarer hvordan den er formet og hvordan den endres
Flere årsaker til at barn bor hos fosterforeldre, to av de viktigste: Å sikre en bedre/riktigere stimulering og derved utvikling/prognose Å beskytte mot overgrep som man ikke får slutt på
Biososiale atferdsskift 2 3-månedersalder: Imitasjon Blikk-kontakt (primær intersubjektivitet) Utviklingsprogrammering (synapsevekst i kortex) Myelinisering av nervebaner
7 9-månedersalder: Tilknytning grunnleggende tillit versus mistillit til andre Bonding det sterke, følelsesfulle båndet til barnet Tilknytning det sterke følelsesfulle båndet til omsorgspersonene» Signaler som er vanskelig å tolke (påbegynt, men avbryter unngår; noe underlig eller bisarr; forvirret; omskiftelig) Felles fokus (sekundær intersubjektivitet) Psykiske lidelser Språkutvikling Lekekompetanse Krabbing (leder til mer utforsking) Lære seg å hemme impulser (inhibirisk kontroll ) Sterk utviklingstakt av hjernen (prefrontal kortex) Fremmedfrykt
18 20-månedersalder: Emosjons-/selvregulering (styring av seg selv) Ytreregulering Samregulering Selvregulering» Overregulert» Normalregulert» Underregulert
Mentalisering/Theory of Mind (tertiær intersubjektivitet Å se andre med et «innenfra»-blikk» Empati, sympati, sensitivitet Oppmerksomhet rettet mot eget indre» Oppmerksomt nærvær, mindfullness» Selvbilde, identitet, intimitet, affektbevissthet Å se seg selv med et «utenfra»-blikk» Sosial kompetanse
Antipatier, stereotypier, defineringer, projiseringer, fordommer, hyppig bruk av floskler og allmenngyldige fraser/utsagn, benektelse, forskjønnelse og idyllisering Symbolrepresentasjoner, språk og symbollek
Om å bety noe, om å gjøre en forskjell Om å lage nytt «veinett» i hjernene for å sikre mer hensiktsmessig fungering med fosterforeldre som «sporvekslere» og retningsgivere
Primær- og sekundærprosess Det er to grunnleggende prosesser i menneskers personlighet: Primær- og sekundærprosess
Primærprosesser handler om fantasi og drømmer, og nært til dette ligger ønsketenkning. Tidsdimensjonen er uklar og det er nåtid som er fokus og derved også trangen til umiddelbar behovstilfredsstillelse, det vil si at lystprinsippet dominerer. Vanlig logikk eksisterer ikke eller er dårlig utbygd
Følelsene i primærprosessene er altså sterke, råe, usminkede og omskiftelige. Er man sint, avreagerer man på den nærmeste uten å tenke særlig i form av berettigelse. Det viktigste er å få utløp for frustrasjonen, ikke hvordan, hvor eller overfor hvem den tas ut
Det er lett å blande faktorer med hverandre, så der emosjoner oppstår, der ligger skylden. Derved legges skylden ofte på utenforliggende forhold, det er rett og slett andre som får en til å handle, til å reagere, osv. I primærprosess er det få nyanser, så det blir ofte et enten eller(sort hvitt). Man godtar derfor sjelden skyldfordeling og tar bare unntaksvis ansvar for det gale som skjer (eksternalisering). Derfor sitter det langt inne å beklage eller be om unnskyldning. Man benekter lett for å komme seg unna skyld og straff blånekting er en hyppig brukt strategi
Sekundærprosess kjennetegnes av at realitetsframfor lystprinsippet dominerer og at logisk resonnering benyttes. Tidsdimensjon er utviklet og man har både for-, nå- og framtid. Det gjør det mulig å planlegge og å gjøre realistiske tidsvurderinger slik at man kan utsette behovs-tilfredsstillelser
I primærprosess ligger lekenhet, humor, kreativitet osv., fordi man frir seg fra konvensjoner og det vedtatte, det forutsigbare og kjedelige, og heller gir seg hen eller forholder seg til det som bygger på overraskelser og logiske brister, osv. Opplevelse av kunst ligger til dette
Når den voksne har kontroll over når hun eller han skal la seg henfalle til primærprosesser, er det et tegn på å være en sunn person. Anna Freud Sigmund Freuds datter kalte dette regresjon i egos tjeneste, altså at det tjente personen. Om man i liten grad lar primærprosess slippe til, vil den voksne virke stiv, overkontrollert, tørr, fantasiløs, tvangspreget osv.
Primitive/umodne forsvarsmekanismer Benektelse: Nekter å erkjenne visse ubehagelige aspekter ved den ytre virkeligheten Devaluering: Tilskrive seg selv eller andre overdrevent negative karakteristika Lært hjelpeløshet, selvutslettende
Dissosiasjon: Sammenbrudd i bevisstheten, hukommelsen, opplevelsen av selvet eller omgivelser, eller sensorisk/motorisk atferd. Dissosiasjon er det motsatte av assosiasjon. Sistnevnte er å knytte sammen, mens dissosiasjon handler om å fragmentere ved å spalte opp bevisstheten.
Dissosiasjon som fenomen kan graderes langs et kontinuum fra dagdrømme til en vedvarende oppsplitting av personens opplevelse av bevissthet, identitet og hukommelse. I klinisk litteratur er dissosiasjon og dissosiative lidelser alvorlige symptomer og ikke isolert til litt mental fraværenhet
Hjelpeavvisende klaging (hypokondri): Klager eller fremmer gjentatte krav om hjelp som maskerer skjult fiendtlighet eller bebreidelser rettet mot andre. Kommer til uttrykk ved avvisning av forslag, råd eller hjelp som andre tilbyr. Klagene eller kravene kan omfatte somatiske eller psykiske symptomer eller livsproblemer Idealisering: Tillegger seg selv eller andre overdrevent positive egenskaper
Omnipotens: Føler eller handler som om det har spesielle evner eller ferdigheter og er suverent sammenlignet med andre Projisering: Feilaktig å tilskrive andre ens egne, uakseptable følelser, impulser eller tanker
Passiv aggresjon: En indirekte og lite selvsikker måte å uttrykke aggressivitet mot andre. Bak en tilsynelatende føyelig fasade skjules motstand, bitterhet eller fiendtlighet. Kommer ofte som reaksjon på krav overfor personen om selvstendighet i handling og ytelse, ved mangel på dekning av avhengighetsbehov
Splitting: Skiller motsatte følelsestilstander fra hverandre. Derved får man ikke integrert positive og negative egenskaper ved seg selv eller andre til en helhet. Personen makter ikke å oppleve motstridende følelser parallelt. Oppfatninger av seg selv og andre veksler mellom ytterligheter (poler), eksempelvis bare god eller bare ond, bare mektig eller bare svak
Eksternalisering: I urimelig grad legge ansvar/skyld over på forhold utenfor seg selv ofte brukt i negativ betydning Schizoid/autistisk fantasi: Overdrevent dagdrømmeri som en erstatning for menneskelige relasjoner, mer effektiv handling eller problemløsning
Utagering: Handler framfor ettertanke eller å kjenne på følelser. Impulser omsettes derved direkte i handling uten å kjenne på den affekten som ligger til grunn. Med andre ord så gir man etter for impulser for å unngå spenninger knyttet til utsettelse
Sekundære/modne forsvarsmekanismer: (Affekt)isolering: Skiller ideene fra de følelsene som opprinnelig var forbundet med dem. Individet mister kontakten med følelsene knyttet til en bestemt idé, men er oppmerksom på de kognitive aspektene
Altruisme: Ofrer seg for å dekke andres behov. I motsetning til den selvoppofrelsen som kjennetegner reaksjonsdannelse, får individet tilfredsstillelse enten indirekte eller via andres reaksjoner Antisipering: Følelsesmessig forberedelse på å møte framtidige ubehagelige og stressende hendelser ved å framkalle følelsen på forhånd, foregripe konsekvensene av mulige framtidige hendelser, og tenke over realistiske alternativer for å håndtere situasjonen
Forskyvning: Forskyver en følelse eller reaksjon på en person til en mindre truende annen Fortrenging: Skyver forstyrrende ønsker, tanker eller opplevelser bort fra bevisstheten. Den følelsesmessige komponenten kan være bevisst, men atskilt fra de tilhørende ideene Forventning: Oppleve følelsesmessige reaksjoner forut for, eller forvente konsekvensene av mulige framtidige hendelser. Personen overveier realistiske, alternative reaksjoner eller løsninger
Humor: Vektlegging av de komiske eller ironiske sidene av konflikten eller påkjenningen Kompensering: Svakheter eller vansker man har håndteres ved at man utvikler andre sider ved seg selv slik at de kompenserer for vansken, altså en mestringsstrategi Intellektualisering: Overdreven bruk av abstrakt tenkning eller ved å gjøre generaliseringer i et forsøk på å kontrollere eller redusere ubehagelige følelser
Rasjonalisering: Skjuler de egentlige motivene for sine egne tanker, handlinger eller følelser, eller ved å utvikle beroligende eller selvrettferdige forklaringer som er uriktige Reaksjonsdannelse: Erstatter egne uakseptable tanker og følelser med atferd, tanker eller følelser som er stikk motsatt, samtidig blir tanker og følelser fortrengt Sublimering: Kanalisering av potensielt uhensiktsmessige følelser eller impulser til sosialt akseptabel atferd, eksempelvis aggresjon inn i fysisk aktivitet, ta utdanning og lignende
Selvhevdelse: Å gi direkte uttrykk for sine følelser og tanker på måter som ikke er tvangspreget eller manipulerende Selvobservasjon: Reflekterer over sine egne tanker, følelser, motivering og atferd for så å reagere på en hensiktsmessig måte Tilknytning: Vender seg til andre for å få hjelp eller støtte. Dette innebærer å dele problemene med andre, men innebærer ikke å forsøke å gjøre andre ansvarlige for dem
Undertrykkelse: Bevisst eller pre-bevisst tendens til å unngå å tenke på ubehagelige, forstyrrende problemer, ønsker, følelser og opplevelser
Høyt tilpasningsnivå Altruisme Forventning Humor Selvhevdelse Selvobservasjon Sublimering Undertrykkelse ( forts.)
Psykisk hemningsnivå (Affekt)isolering Dissosiasjon Forskyvning Fortrenging Intellektualisering Reaksjonsdannelse ( forts.)
Mildt billedforvrengende Devaluering Idealisering Omnipotens
Benektingsnivå Benektelse Projisering Rasjonalisering Alvorlig billedfordreiende Schizoid/autistisk fantasi Projektiv identifikasjon Splitting
Ageringsnivå Apatisk tilbaketrekking Hjelpeavvisende klager Passiv aggresjon Utagering
Ungdomstid Betydelig utvikling av hjernen Mentalisering Ref.: Sowell et al., 2002 Å planlegge for å nå mål, styring av seg selv i f t strategier (eksekutive funksjoner) Ref.: Mundy & Acra, 2006; Mundy & Sigman, 2006; Todd & Lewis, 2008; Vaughan et al., 2007
Å forstå/fortolke hva som skjer omkring en (sentral koherens) En forutsetning for at personer kan ha realistiske fortellinger av hva det har erfart, hvordan deler kan henge sammen og utgjøre en helhet, eller helhet kan deles inn i sekvenser Betydelig kvalitativ endring i aldersspennet 7 14 år
Vansker med dette (sentral koherens) gis utslag i form av at forståelser av hendelser blir fragmentert, tendenser mot å fokusere på detaljer og derevd tape av syne helheter eller se konturene av helhet men ikke oppfatte detaljenes funksjon felles fo begge er forringet mening
Selvregulering Ref.: Dahl & Hariri, 2005; Parke, 2004; Neppl et al., 2009; Shaffer et al., 2009 Løsrivelse/selvstendighet
Selvbilde Bekreftelser og mestringserfaringer Polarisert Svingende Grandiost Selvakseptbehovet Selvkonsistensmotivet» I f t de to sistnevnte: når de to dominante behovene står i konflikt med hverandre (kognitiv dissonans) Selvhemming Selvdestruktivitet Identitet Intimitet Prestasjoner/produktivitet
Primærvansker Sekundærvansker Tertiærvansker Kvartærvansker Omsorgspersonene, f. eks.: Medfødte vansker hos barn, f. eks.: Hovedgrupper av vansker hos barn, f. eks.: Konkrete uttrykk av hovedgrupper av vansker hos barn, f. eks.: - Belastet sosial arv (stigmatisering, utenfor ordinært samfunnsliv, armod/generell ressursfattigdom/ kumulativ (oppsamlet) risiko) - Sterk traumatisering - Biologisk/genetisk betingede vansker (f.eks. lavt evnenivå, autismespektrumlidelser) - Rusmiddelmisbruk - Moderate eller alvorlige psykiske lidelser - Alvorlige, langvarige somatiske sykdommer - Betydelige fysiske funksjonshemninger - Psykiske funksjonshemninger - Ekstreme uttrykk av reservert eller vanskelig temperament Omsorgsperson: - Omsorgssvikt - Mishandling - Seksuelle overgrep/utnyttelse - Vold - Høyt konfliktnivå - Disharmonisk familie - Dysfunksjonell familie Ref.: Kvello 2013 - Utviklingsforsinkelser grunnet understimulering - Re-traumatisering - Utrygg tilknytning - Atferdsvansker - Angstlidelser - Depresjoner - Sosial utstøting/isolasjon - Medlem i avvikergrupper - Svak lekekompetanse - Parentifisering - Skolefaglig underytelse - Skoleskulk («dropout») - Skolevegring/skoleangst - Rusmiddelmisbruk - Selvskading - Kriminalitet - Rømninger - Vagabondering - Promiskuøs livsstil - Somatisering (ikkeondartede smerter)
Grunnmuren Selvbilde Tilknytning Selvregulering Mentalisering (sekundærprosess)