Klimaet og utfordringene. Været som endrer seg over lang tid



Like dokumenter
Luft og luftforurensning

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

BIOS 2 Biologi

Sot og klimaendringer i Arktis

Hvordan blir klimaet framover?

Klimaproblemer etter min tid?

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Bedre klima med driftsbygninger av tre

TNS Gallups Klimabarometer Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Energi. Vi klarer oss ikke uten

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Energy policy and environmental paradoxes

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Vær, klima og klimaendringer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Hvor står vi hvor går vi?

Framtidsscenarier for jordbruket

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Globale utslipp av klimagasser

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Fornybardirektivet et viktig redskap

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Framtiden er elektrisk

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

SET konferansen 2011

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

ofre mer enn absolutt nødvendig

7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP)

LOs prioriteringer på energi og klima

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Eierseminar Grønn Varme

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

TNS Gallups Klimabarometer

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Klimatilpasning Norge

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

Klimaendringer ved kysten

Klima og vær. Klima og vær. Fenomener og stoffer. Læringsmål

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

Energiproduksjon - Status og utfordringer

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet. Bo Andersen Norsk Romsenter

Transkript:

Klimaet og utfordringene Været som endrer seg over lang tid

To øyeblikksbilder

Vær og klima Vær Atmosfærens fysiske tilstand et sted en dag, eller variasjonen i tilstand fra dag til dag Klima Gjennomsnittsværet et sted observert over lang tid Klimaet beskriver hvordan været pleier å være på et bestemt sted og hvilket mønster det følger over lange tidsperioder Kystklima Innlandsklima

Forskjellen på vær og klima

Vi vet at: Solenergien er drivkraften i klimasystemet Små variasjoner i jordbanen gir veksling mellom kalde og varme perioder Naturlige klimaendringer har foregått i hele klodens levetid Drivhuseffekten er naturlig Drivhusgasser er med å øke absorpsjonen av solenergi på jorda Vanndamp, karbondioksid og metan bidrar mest til naturlig drivhuseffekt

Klimaproblemet og utfordringene Klimaproblemet Klimaet endrer seg naturlig over tid og fører til større eller mindre ulemper for alle på kloden Mange mener at endringene i klimaet skyldes menneskelige aktiviteter, men stemmer det? Klimautfordringen Gjennomføre tiltak slik at klimaendringene blir til minst mulig ulempe for alle

Å beskrive vær og klima Egenskaper som kan måles: Temperatur Nedbør Luftfuktighet Vindstyrke og vindretning Lufttrykk Skydekke Solinnstråling Områder med snø- og isdekke Områder med ørken Skal målingene kunne brukes er viktig at de er foretatt over lang tid og kan sammenlignes

Klima Fakta Temperatur, vind og nedbør er målt i lang tid. Klima er i stadig endring Spørsmål Er klimaendringene menneskeskapte? Er bare noen endringer menneskeskapte? Kan vi påvirke klimaendringene? Hjelper i såfall påvirkningen?

Før Klima i endring Kull på Svalbard - Millioner av år siden Siste istid i Norge ca. 10.000 år siden Isbreene i Norge forsvant. 6-8.000 år siden Middelalderen varmere enn nå 900-1400 Lille istid 1400-1800 Nå Snøen på Kilimanjaro minker Dager med skiføre i Nordmarka blir færre Briksdalsbreen avtar

Noen fakta om klimaendringer Solenergien er drivkraften i klimasystemet Små variasjoner i jordbanen gir veksling mellom kalde og varme perioder Naturlige klimaendringer har foregått i hele klodens levetid Drivhuseffekten er naturlig og gir kloden en varmere overflate Endringer i temperatur gir endringer i klima

Mange påstår Den globale middeltemperaturen øker - global oppvarming, global warming Klimaforskere mener økningen er delvis menneskeskapt. Økningen skyldes en forsterket drivhuseffekt på grunn av økt utslipp av CO 2 og andre klimagasser. Utslippene skyldes først og fremst forbrenning av fossile energikilder som kull og olje. Hvordan måles den globale middeltemperaturen? Er endringen en naturlige variasjon eller skyldes den også menneskelig aktivitet?

Endring av global middeltemperatur siste 100 år

Endring av global middeltemperatur siste 1000 år - Hockeykurven CO 2 -konsentrasjonen - blå Den globale temperaturen - rød linje

Global middeltemperatur er et estimat av jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur over hele kloden. Den globale middeltemperaturen beregnes ut fra et nettverk av målinger over hele kloden. Nettverket med målestasjoner og typen av termometere er ikke jevnt fordelt har endret seg over tid Sjøtemperaturen har usikre målinger Derfor er det vanskelig å estimere nøyaktig

Justeringer av måledata Endring i målested og målemetode Effekten av varmeøyer som skyldes at bygninger av betong eller steder med asfalt opptar mer varme enn landlige omgivelser Varmen opptas om dagen og avgis om natta Mange målestasjoner er plassert nær slike steder og temperaturen vil derfor være høyere enn i landlige omgivelser I homogeniserte data er det korrigert for slike feil Måling av og sammenligning med sjøtemperatur Måling av og sammenligning med satellittdata

Hvorfor oppvarming siste 30-50 år? Helge Drange 1. Solinnstråling 2. Kosmisk stråling 3. Avstand sol-jord 4. Vulkaner 5. Atmosfærens innhold av drivhusgasser og partikler 6. Naturlig klimavariasjon 1. Nei (avtagende) 2. Nei (mangelfull kunnskap) 3. Nei (nokså konstant) 4. Nei (kortvarige) 5. Ja, god kunnskap 6. Ja, men kan ikke forklare oppvarmingen siden 1950

Klimaendringer Politisk korrekt Den globale middeltemperatur øker Klimaforskere mener deler av økningen er skapt av menneskets aktivitet. Økningen skyldes en sterkere drivhuseffekt etter økt utslipp av klimagasser - (CO 2 ). Utslippene skyldes i hovedsak bruk av fossile energikilder. Noen steder kan ha fall i temperaturen Vi må gjøre tiltak for å redusere oppvarmingen

Drivhuseffekten 1. Kortbølget stråling fra sola absorberes av jordorverflaten som varmes opp og sender ut langbølget infrarød (IR) stråling 2. Drivhusgassene i atmosfæren absorberer og reflekterer deler av IR-strålingen

De viktigste drivhusgassene H 2 O - Vanndamp, skyer CO 2 - Sluttprodukt etter forbrenning. KFK- Klor Fluor Karbonforbindelser (Freon). CH 4 - metan. Biologisk produkt. Mest fra husdyrhold, søppelfyllinger N 2 O - Fra nedbrytning av organisk stoff. Bryter ned O 3. O 3 - Ozon

Bevisene for menneskeskapt global oppvarming Drivhuseffekten er forsterket Drivhusgasser hindrer utslipp av varme fra jorda Utslippene av drivhusgasser øker Den raske stigning av global temperatur kan bare forklares ut fra økt drivhuseffekt Hockeykurven viser at temperaturen de seneste årene har steget mye raskere enn før ICCP har vedtatt at det er: 90% sannsynlighet for at oppvarmingen er mennesteskapt

Konsekvenser av global oppvarming Temperatur, nedbørmengde, vindstyrke og havnivå kan enten øke eller synke lokalt. Vind og havstrømmer kan endre retning. Stormer, orkaner, kraftige regnskyll eller tørkeperioder kan bli mer vanlig Livsbetingelser for mennesker, dyr og planter endres Menneskers bosetting, levekår, jordbruk og næringsvirksomhet blir annerledes

Klima - Aktører Aktivist Bruker utvalgte klimadata til å fremme egne meninger Skeptiker Er kritiske til aktivistene og mener de overdriver Realist Vil få fram den objektive sannhet Fornekter Tror ikke at endringene skjer Endring Den observerte endringen av klimaet Krise At endringene bare medfører ulemper

Tvil ved dokumentasjonen Hvordan måles endringene i den globale middeltemperatur? Hva er kvaliteten på dataene? Hvordan er sammenhengen mellom de andre klimapåvirkningene? Solinnstråling, havstrømmer, luftstrømmer, hav og land, karbonkretsløpet, jordmagnetisme (energiinnfangning fra sola)

CRU - viktig aktør Climate Research Unit (CRU) ved Universitetet i East Anglia Har store serier globale bakkemålte temperaturdata Viktig premissleverandør for ICPP CRU-datasettet er ett av tre datasett for bakkemålinger, som har stått sentralt i IPCC-rapportene. CRU-datasettet er testet mot andre datasett, og stemmer godt overens med disse CRU hevder at global oppvarming er reell og godt dokumentert

CRU-tvil Direktør for CRU, Phil Jones vedgår i et intervju med BBC at: jordkloden ikke har hatt en signifikant oppvarming siden 1995. det har vært en nedadgående temperaturkurve siden 2002. temperaturene i middelalderen (800-1300) kan ha vært høyere enn i dag Han mener at dette ikke undergraver det vedtatte synet på menneskeskapt global oppvarming. CRU har forsøkt å hindre innsyn i forskningsresultater.

IPCC feilinformerer Store deler av isbreene i Himalaya vil være smeltet innen 2035. Hentet fra en nyhetsrapport publisert i 1999 av New Scientist magazine. Det er kobling mellom global oppvarming og økningen i antallet og alvorlighetsgraden av naturkatastrofer som orkaner og oversvømmelser. Rapportens forfattere har trukket tilbake teorien da de følte at bevisene ikke var sterke nok.

Vind, vær og energi Seilskuter brukte vinden som drivkraft Fly seiler på jetstrømmen fra vest mot øst Fornybar og ikke forurensende energi: Vannkraftverk: Mye vann og høye fosser Vindmøller: Store områder med stabile vindretninger Bølgekraftverk: Havstrømmer eller områder med bølger Solkraftverk: Bare i områder med sol

Vitenskapen i dagens samfunn Store kommersielle interesser Kamp om ressurser og om berømmelse Kamp om oppmerksomhet i media Snarvei til offentligheten uten normal granskning (tidsskrifter, konferanser ) Offentlig debatt skjer før den interne er avsluttet Finansieringsordninger øker presset på produktivitet og resultater Mange aktører mottar bevilgninger for å vise at global oppvarming finner sted.

Vitenskap og etikk Er vitenskap og forskning verdinøytral? En forsker som arbeider innenfor de etiske rammene av forskning bør innrømme feil og revidere sine påstander, men gjør de det? Hva når: forskning blir politikk? Gro Harlem Brundtland: Det er umoralsk å tvile forskeren blir aktivist eller omvendt? forskeren vil dokumentere egen overbevisning? En politiker innrømmer aldri feil

Verdispørsmål og media Skremselspropaganda som fremsettes av forskere og politikere, kan være et middel for å skaffe penger til egen forskning, eller oppslutning om eget parti Katastrofeoverskrifter selger best Katastrofepregede resultater av global oppvarming er ofte godt førstesidestoff

Er klimaendringene menneskeskapte? Argumenter for at de er menneskeskapte: Drivhuseffekten Endringene i global middeltemperatur øker og er større og raskere enn noen gang Passer med klimamodeller Tja - det enkleste er å tro det fordi: Beholder føre var prinsippet Enkelt å pålegge befolkningen restriksjoner Restriksjonene forverrer ikke klimaet De fleste mener klimaendringene er menneskeskapte

Energibehovet Høyt utviklede samfunn trenger energi All energi er foredlet solenergi Viktige energibærere Fossile brenseler, kull, olje og gass Treverk, biologisk materiale Oppdemmet vann Mange land med lavt energiforbruk er i ferd med å øke energiforbruket

Verdens energi 2007 Totalt 87 % fra fossile brensler 34 % olje 27 % kull 24 % gass 6 % Kjernekraft 6 % Elektrisk energi Elektrisk energi 40 % kull 20 % naturgass 16 % vannkraft 15 % kjernekraft 7 % olje 2 % annet I Norge kommer 99 % fra vannkraft

Hvordan unngå global oppvarming? Hvis den skyldes utslipp av klimagasser må vi slutte å slippe ut disse. Alt utslipp av CO 2 skyldes forbrenning Fornybare energikilder Vannkraft Vindkraft Bølgekraft Kjernekraft

Klimatiltak Redusere global oppvarming ved å Redusere utslipp av klimagasser Redusere andre forurensinger Pålegge avgifter til forurenser Øke mengden fornybar energi Gjennomføringen fører til mange paradokser

Norgesparadokset Norge er en oljenasjon, men vil også være pådriver i klimasaken - Er det troverdig? Mange klimatiltak motvirker hverandre Elektrifisering av sokkelen Krever langsiktige avtaler om gasseksport Går for oljesandutvinning i Canada Vil åpne nye kullgruver på Svalbard Avgift på biodiesel

Gass- og kullkraft Kull slipper ut omtrent dobbelt så mye CO 2 pr. energienhet som gass Norge selger gass til EU for å erstatte kullkraft med gasskraft Norge kan ikke bygge gasskraftverk da de forurenser for mye. Norge importerer heller kullkraft fra Danmark når vi mangler strøm.

Ren eller skitten strøm Ren strøm Vannkraft Varmekraft - Bioenergi Vindkraft Solkraft Solseller/Oppvarming Jordvarme - Island Skitten strøm Varmekraft - kull, olje, gass Varmekraft - Kjernekraft

Ren strøm god samvittighet Ca. 60% av strømforbruket i Norge er fra uidentifiserbare kilder - trolig kullkraft. Flere hevder å kunne levere strøm som kan spores til å være fornybar strøm. Godt for egen samvittighet men til ingen hjelp for miljøet

Hurra!! TU - Kiel-ferja over på strøm Reduserer CO 2 -utslippene med 3000 tonn Elektrifisering av sokkelen Gassen eksporteres fra sokkelen til Europa Gassen forbrennes og blir til strøm Strømmen returneres til sokkelen via kabler Norge importerer strøm fra utlandet for å redusere CO 2 -utslippet hos oss

Lokal eller global forurensing Diesel og bensin forbrenner til CO 2 og vann. NO x og sot er biprodukter Diesel gir mindre CO 2 enn bensin Bensin gir mindre NO x og sot enn diesel Diesel reduserer global forurensing Bensin reduserer lokal forurensing El-biler gir ikke lokal forurensing

Bergen en vinterdag

Biodiesel Tar maten ut av munnen på de fattige Skal produseres fra avfall Har samme utslipp som vanlig diesel Inngår ikke i CO 2 - regnskapet Dyrt å produsere - slipper først avgift Pålegges avgift fordi forurenser skal betale Slutten for Biodiesel

Fornybar energi - utfordringer Vindkraft visuell forurensning, dreper fugler Vannkraft ikke legg elva i rør Tidevannkraft Osmosekraft Biodiesel tar maten til de fattige Ved - smogforurensing

Paradokser - 2011 Norge gir 12 mill. kr. til ren energi for uland Hvorfor ikke la ulandene bruke fossil energi straks og la oss ta problemet med ren energi? Miljøfartsgrense i Oslo Om vinteren er hastigheten redusert på deler av hovedveiene i Oslo. Det gir mindre svevestøv og bedre luftkvalitet. Syv år etter kan politiet fremdeles ikke finne lovhjemmel for å bøtelegge bilister som bryter fartsgrensen.

Grønne sertifikater - fordelene Produsenter av fornybar strøm får sertifikater tilsvarende mengden strøm de produserer. Alle kjøpere av strøm må også kjøpe sertifikater. Produsentene får en inntekt som skal brukes til fornybare energiprosjekter Prosjekter med lave kostnader realiseres først Det blir mer fornybar strøm i markedet Norske kunder får høyere strømpriser

Grønne sertifikater - dyr og formålsløs fornybar moro (SSB) Norge er nettoeksportør av elektrisk kraft. Kraftproduksjon utløst av sertifikater vil øke eksporten. EUs kraftmarked reguleres av EUs kvotemarked for klimagasser. Kvotesystemet setter tak på utslippene i EU til produksjon av elektrisk kraft. Norsk fornybar energi gir billigere gasskvoter i EU, men like mye utslipp Slik subsidierer norske forbrukere EUs kullkraft

El-prisene Østfold Energi eies av 13 kommuner og Østfold fylkeskommune Styret foreslo et utbytte for 2010 på 120 mill. Dette ble ikke akseptert av generalforsamlingen. Styret foreslo deretter et utbytte for 2010 165 mill Rådmennene vonbrotne over utbyttet i Valdres energiverk Meinte energiverket var ei mjølkeku for eigarane Rådmennene måtte finne seg i at politikarane bestemmer over avkastninga i energiverket

Kull og arbeidsplasser: 14. okt. Sysselmannen på Svalbard vil ha drift på Lunkefjell når Svea-gruvene blir tomme. Ola Borten Moe sier at Regjeringen vil opprettholde gruvedriften for å berge 400 arbeidsplasser. Regjeringen vil ofre 700 arbeidsplasser i solenergiselskapet REC. Regjeringen hevder å satse på grønn energi. Hvordan kan Norge være en pådriver for bedre klima og samtidig ha kulldrift i et sårbart terreng?

27. nov. 2011 - Klimatoppmøte Oljeeksporten gjør Norge til klimaversting Norge kjøper kvoter fremfor å redusere sine utslipp Store Industriland forlater Kyoto-avtalen fordi Kina og USA ikke er med Kloden kan bli 6 grader varmere Republikanerne har skylda i følge Erik Solheim U-land vil ha mer energi og krever at rike nasjoner tar nye utslippskutt.