1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53"

Transkript

1 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton Energirom. Kula som sendes nedover banen skal dytte en melkekartongbil lengst mulig bortover gulvet. Kryss av setningen som forklarer best hva som skjer med energien i kulebanen. Stillingsenergien til kula forsvinner etter hvert som kula nærmer seg bakken og melkekartongbilen. Når kula holdes øverst i banen har den stillingsenergi, som omdannes til bevegelsesenergi når den triller nedover langs banen. 100 poeng All stillingsenergi til kula går over til varme i kula og omgivelsene etter hvert som den triller langs banen. All bevegelsesenergi i kula går over til bevegelsesenergi i bilen. Oppgave 2: Energikjede

2 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 54 Over ser du et bilde av en energikjede. Kryss av setningen som du mener best beskriver bildet. Bildet viser hvordan de ulike leddene i kjeden bruker opp energi. Bildet viser hvordan energi kan overføres til nye former, fra energikilde til ulike energibærere. Bildet viser at sola er energikilden til alle energiformer. Bildet viser at mennesket inngår i alle energikjeder. 100 poeng Tema: Elektrisk energi Oppgave 3: Strøm i lukket krets Se for deg følgende krets: Kryss av alternativet som du mener best forklarer hva som skjer i kretsen på tegningen. Elektronene lagres i batteriet, som har energi til å sende dem til lyspæra og tilbake. Elektronene varmes opp av batteriet, slik at de får lyspæra til å lyse. Batteriet gir elektronene stillingsenergi, som går over til bevegelsesenergi når elektronene strømmer gjennom kretsen. 100 poeng Batteriet sender elektroner til lyspæra hvor de brukes opp og blir til varme og lys. Oppgave 4: Generering av strøm Se for deg følgende krets:

3 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 55 Kryss av alternativet som du mener best forklarer hva som skjer i kretsen på tegningen. Magneten er fylt med energi, som overføres til kretsen når magneten beveges fram og tilbake over spolen. Magneten settes i bevegelse slik at magnetfeltet i spolen endres. Hver endring av magnetfeltet gir et strømstøt. 100 poeng Strømmen i kretsen er hovedsaklig avhengig av avstanden mellom magnet og spole. Strømmen i magneten går over i kretsen når magneten er i nærheten av ledningen. Tema: Fornybare energikilder Oppgave 5: Fornybare energikilder Hvilke av disse er fornybare energikilder? Kryss av de du mener er riktig. Atomkraft Olje Vind 25 poeng Gass Bølge 25 poeng Vann 25 poeng Kull Sol 25 poeng Oppgave 6: Fornybare og ikke-fornybare energikilder Hvilke 2 av påstandene under om fornybare og ikke-fornybare energikilder er riktige? Utnyttelsen av fornybare energikilder er ikke skadelig for miljøet. Fornybar energi fornyes kontinuerlig gjennom prosesser som går av seg selv i naturen. 50 poeng Ikke-fornybare energikilder finnes ikke naturlig, og må derfor produseres av mennesker. Ikke-fornybare energikilder kan brukes opp, og vil ikke fornye seg i særlig grad i et menneskelig tidsperspektiv. 50 poeng Sola regnes som en ikke-fornybar energikilde siden vi ikke kan regne med at den vil fornye seg når den først er utbrent om ca 4 milliarder år. Olje og gass regnes som fornybare energikilder siden organisk materiale stadig faller ned på havbunnen og danner grunnlag for fremtidige olje- og gassforekomster. Oppgave 7: Vannets kretsløp Under ser du en tegning av vannets kretsløp.

4 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 56 Kryss av den setningen som du mener beskriver bildet best. Sola varmer opp vannet i vannmagasinet. Varmeenergien i vannet omformes til elektrisk energi i turbinen i energiverket. Varmen fra sola gjør at vannet i havet fordamper. Fordampet vann fraktes med skyer inn mot land, og faller ned som regn i vannmagasiner. 100 poeng Energikilden i vannets kretsløp er vindenergi, fordi vinden frakter vann i skyer inn over land, som videre lagres i vannmagasiner. Energikilden i vannets kretsløp er sola, noe som viser at energiproduksjon fra vannkraft ikke kan foregå på vinteren. Oppgave 8: Vannenergiverk Under ser du en tegning av turbinen og generatoren i et vannenergiverk. Hvilken av påstandene under er riktig? Vannet renner gjennom rørene og setter turbinen i rotasjon. Turbinen driver generatoren som lager strøm. 100 poeng I turbinen lagres vannets bevegelsesenergi, som gjør det mulig å produsere elektrisk energi i generatoren etter behov. I generatoren transformeres spenningen opp 230 ganger, til 230 V. Vannet renner gjennom rørene og setter generatoren i rotasjon. Generatoren driver turbinen som lager strøm. Oppgave 9: Fra vind til strøm Kryss av den setningen som best beskriver hva som skjer i en vindturbin.

5 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 57 Vinden driver turbinbladene rundt, som lader opp store batterier og dermed produserer strøm. Vinden driver turbindbladene rundt, som pumper vann opp til et høyere nivå. Når vannet renner tilbake, driver det en turbin og generator som lager strøm. Vinden driver turbinbladene rundt. De er koblet til en generator, som omdanner bevegelsesenergien i turbinen til elektrisk energi. 100 poeng Rotoren på vindturbinen setter to plastplater i bevegelse, og det lages statisk elektrisitet som omformes til strøm i generatoren. Tema: Fossilt brensel Oppgave 10: Forbrenning Over ser du en forenklet reaksjonslikning som beskriver hva som skjer i en bestemt kjemisk reaksjon. Hvilke to av påstandene under er riktig? Likningen forklarer hvordan karbondioksid kan brukes for å generere elektrisk energi Likningen viser at oksygen som forbrenner sammen med en gass blir til vannkraft. Likningen viser at ved som brenner omdannes til karbondioksid og vann. 50 poeng Likningen viser at ved som brenner omdannes til energi. 50 poeng Oppgave 11: Dampdrevne energiverk

6 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 58 Over ser du et bilde av et strømproduserende energiverk. Hvilken av setningene under beskriver best det som skjer på bildet? Fossile brensler eller andre varmekilder brukes til oppvarming av vann. Vanndamp driver en dampturbin og bevegelsesenergien omformes til elektrisk energi i generatoren. 100 poeng I dampdrevne energiverk brukes ren vanndamp til strømproduksjon. De er derfor miljøvennlige. I dampdrevne energiverk brukes kun fossile brensler. Dette fordi kun gass, olje eller kull har nok energi til oppvarming av vann og tilstrekkelig strømproduksjon for hus og byer. Oppgave 12: Karbondioksid I de seneste årene har det vært snakket mye om hvordan økt CO2-innhold i atmosfæren kan være med på å endre livsgrunnlaget vårt her på jorda. Hvilken av følgende påstander beskriver problemet best? CO2 er en giftg gass som verken vi, dyr eller planter kan puste i. Dersom det blir for mye CO2 i lufta vil vi derfor kveles. CO2 er lettere enn luft, og vil derfor legge som et tak øverst i atmosfæren. Etter hvert vil det sperre for sollyset slik at det blir svakere. Dette vil påvirke temperaturen på jorda slik at klimaet endrer seg. CO2 er tyngre enn luft og vil derfor samle seg ved bakken. På den måten vil den fortrenge oksygenet som planter og dyr er avhengige av for å leve. Når CO2-innholdet i lufta øker vil en mindre del av energien fra sola som treffer jorda stråle tilbake i verdensrommet. Dermed vil den globale temperaturen øke, noe som vil påvirke det globale klimaet 100 poeng Oppgave 13: Refleksjonsoppgave Velg én av oppgavene under og svar utfyllende. Fritekstoppgave. Lærer må vurdere og gi poeng. Maks 200 poeng. 1. Hvilke typer energikilder for produksjon av elektrisk energi brukes i Norge i dag? Hva er fordelene og ulempene ved disse? 2. Hvilke energikilder for produksjon av elektrisk energi mener du Norge bør satse på? Velg en energikilde (vann, vind, gass e.l.) og forklar hvordan produksjonen fungerer. Hvorfor mener du vi må satse på denne energikilden? 3. En stor risiko ved produksjon av olje og gass er faren for oljekatastrofer til havs. Gi eksempler på framgangsmåter ved oljevernaksjoner. Hvilket utstyr brukes for å bekjempe ulike typer oljesøl? Hvilke skader kan oljekatastrofer gjøre på miljøet?

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som

Detaljer

Velkommen til Engia. Energi for framtida

Velkommen til Engia. Energi for framtida Velkommen til Engia Energi for framtida Newton-rom Teknologi- og realfagfokus Forankret hos skoleeier Newton-lærer med god realfaglig kompetanse Spennende utstyr som fremmer læring gjennom aktivitet Tilgjengelig

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1504 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Ofoten 1504 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her kommer

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1561 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1561 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Om OECD: Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene.

Om OECD: Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Engia Engia Om OECD: Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om IEA: Det Internasjonale Energibyrået (International

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS]

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Modul nr. 1728 Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1728 Newton håndbok - Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Side 2 Kort

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Å lage elektrisitet fra bevegelse For å kunne generere elektrisitet så trenger man masse i bevegelse; enten i form

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

1. Prøv dere fram, og forsøk å finne ut om det er noe som har betydning for energien kula har på toppen av banen.

1. Prøv dere fram, og forsøk å finne ut om det er noe som har betydning for energien kula har på toppen av banen. Kulebane Energi er s)kkordet når kula skal følge en 4,5 m bane uten å falle ut. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres fra en energiform )l en annen. Energi kan opptre

Detaljer

Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen:

Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen: Oversikt og manus Kort oversikt over dagen: 1. Innledning til dagen - velkomst, link til forarbeid - kompetansemål 2. Innledning energi. Ses i sammenheng med kulebaneaktivitet. 3. Kulebaneaktivitet. Grubletegninger,

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Modul nr Newton Engia Trondheim

Modul nr Newton Engia Trondheim Modul nr. 1487 Newton Engia Trondheim Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1487 Newton håndbok - Newton Engia Trondheim Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Oversikt og manus dag 1

Oversikt og manus dag 1 Oversikt og manus dag 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning til dagen - story 2 2.0 Innledning energi 6 Viktige poenger under gjennomgangen før 1. oppdrag: 6 3.0 Kulebanen Oppdrag 1! 10 4.0 Induksjonsforsøk

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Equinor energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene

Detaljer

Modul nr Newton Engia Bodø

Modul nr Newton Engia Bodø Modul nr. 1776 Newton Engia Bodø Tilknyttet rom: Newton Bodø 1776 Newton håndbok - Newton Engia Bodø Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene er på Engia (Newton-rommet)

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1635 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1635 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA)

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1565 Newton håndbok - Fornybare energikilder (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet)

Detaljer

Dampdrevet energiverk

Dampdrevet energiverk Dampdrevet energiverk Fossilt brensel kan brukes i forbrenningsmotorer, eller som varmekilde til dampdrevne energiverk for elektrisitetsproduksjon. På verdensbasis er kull den mest vanlige fossile energikilden.

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene

Detaljer

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfangeranlegg Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 162 Varmt vann Beskyttelsesplate

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Oversikt og manus dag 1

Oversikt og manus dag 1 Oversikt og manus dag 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning til dagen - story 2 2.0 Innledning energi 6 3.0 Kulebanen Oppdrag 1! 10 4.0 Induksjonsforsøk Oppdrag 2! 12 5.0 Vind- og vannenergiverk Oppdrag

Detaljer

Modul nr Newton Engia Trondheim

Modul nr Newton Engia Trondheim Modul nr. 1487 Newton Engia Trondheim Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1487 Newton håndbok - Newton Engia Trondheim Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1951 Newton Engia Tilknyttet rom: Midt Norsk Realfag- og Teknologisenter 1951 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene

Detaljer

Modul nr Fossilt brensel

Modul nr Fossilt brensel Modul nr. 1187 Fossilt brensel Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1187 Newton håndbok - Fossilt brensel Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her kommer noe

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Modul nr Fossilt brensel (ENGIA)

Modul nr Fossilt brensel (ENGIA) Modul nr. 1566 Fossilt brensel (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1566 Newton håndbok - Fossilt brensel (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform

Detaljer

Håndbok for besøkslærer

Håndbok for besøkslærer Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig

Detaljer

Modul nr Energi på oljemuseet-original

Modul nr Energi på oljemuseet-original Modul nr. 1544 Energi på oljemuseet-original Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1544 Newton håndbok - Energi på oljemuseet-original Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Newton-rommet

Detaljer

Kulebane. Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil.

Kulebane. Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil. Kulebane Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene.

Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om IEA: Det Internasjonale Energibyrået (Interna(onal Energy

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

Detaljer

Lærerveiledning. Hensikten med oppdraget. Kompetansemål

Lærerveiledning. Hensikten med oppdraget. Kompetansemål Lærerveiledning Hensikten med oppdraget Elevene skal i dette forsøket få en innføring i grunnleggende energiforståelse. Dette vil omhandle en definisjon av begrepet energi og en forklaring på hvor energien

Detaljer

En av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid

En av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid En av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid Hun bor I atmosfæren sammen med vennene sine: Nitrogen, Oksygen og Vanndamp. Et Karbondioksidmolekyl,

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

Detaljer

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene A-plan Uker Tema Kompetansemål Kriterier 8 Nysgjerrig per-prosjekt 5 (vår) Undersøkelse av naturområde blomster Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage

Detaljer

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann A-plan Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann 3 Undersøkelse av frø planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. MNF-6002 Videreutdanning i naturfag for lærere, Naturfag trinn 2. Kalkulator Rom Stoff Tid: Fysikktabeller (utskrift)

EKSAMENSOPPGAVE. MNF-6002 Videreutdanning i naturfag for lærere, Naturfag trinn 2. Kalkulator Rom Stoff Tid: Fysikktabeller (utskrift) Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: MNF-6002 Videreutdanning i naturfag for lærere, Naturfag trinn 2 Dato: Mandag 28. mai 2018 Klokkeslett: Kl. 09:00-13:00 Sted: TEO-H1

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Newton-kurs 14. april

Newton-kurs 14. april Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Oppgave 1 Planter. NM i Speiding 2017

Oppgave 1 Planter. NM i Speiding 2017 PATRULJENUMMER Oppgave 1 Planter Finn en liten men gjenkjennbar del, for eksempel blad, kvist, stilk, blomst, kongle eller lignende, fra følgende planter og legg de på riktig plass på svararket merket

Detaljer

Modul nr Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.

Modul nr Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Modul nr. 1224 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Tilknyttet rom: Newton Eksempelrom 1224 Newton håndbok - Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon

Detaljer

Modul nr. 1188 Fornybare energikilder

Modul nr. 1188 Fornybare energikilder Modul nr. 1188 Fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1188 Newton håndbok - Fornybare energikilder Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering.

Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering. Forord Vi i Norge er svært heldige. Vi har store energikilder av olje og gass, som gir Norge gode inntekter, slik at vi kan leve i et land med stor velferd. Vi har gjort oss avhengige av disse energikildene,

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1509 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton-rom ved Firda vgs 1509 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Som innledning tar vi for oss energibegrepet, og samtaler

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:

Detaljer

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Hva er vel bedre enn å se en kraftstasjon med egne øyne når man skal forstå hvor energien som vi bruker kommer fra! Det fikk 6. trinn ved Flå skole

Detaljer

Blir jorden varmere? Global oppvarming, Fake eller fakta. Josef Filtvedt

Blir jorden varmere? Global oppvarming, Fake eller fakta. Josef Filtvedt Blir jorden varmere? Global oppvarming, Fake eller fakta Josef Filtvedt Miljø og klima er ikke det samme Menneskeskapte aktiviteter som definitivt påvirker miljøet: Fossile brennstoffer forurenser luft

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder 2

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder 2 Modul nr. 1785 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder 2 Tilknyttet rom: Newtonrom Drammen er for tiden i dvale. 1785 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi - 7. trinn

Modul nr Elektrisk energi - 7. trinn Modul nr. 1371 Elektrisk energi - 7. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1371 Newton håndbok - Elektrisk energi - 7. trinn Side 2 Kort om denne modulen 7. klassetrinn Modulen tar for seg produksjon av elektrisk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1576 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Meløy 1576 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul som tar for seg prinsippet for hvordan elektrisitet

Detaljer

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne

Detaljer

Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene"

Newton Camp modul 1152 Med vind i seilene Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Deltagerne skal bygge små seilbåter, hvor de skal flytte noen kvister en viss strekning. Det er lagt opp til at elevene

Detaljer

Oversikt og manus dag 2

Oversikt og manus dag 2 Oversikt og manus dag 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning 2 2.0 Hva er fossilt brensel? 2 3.0 Hvordan er råolje og gass dannet? 4 4.0 Sandstein Oppdrag 1! 5 5.0 Geoseismikk - Oppdrag 2! 6 6.0 ALARMEN

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Forside 1. Innledning 2 Hva er en stirling-motor? 4. Hvordan virker en stirling-motor 4 Fordeler og ulemper 13 Miljøgevinster 14

Innholdsfortegnelse. Forside 1. Innledning 2 Hva er en stirling-motor? 4. Hvordan virker en stirling-motor 4 Fordeler og ulemper 13 Miljøgevinster 14 Stirling-Motoren Demonstrer Stirling-motoren og forklar virkemåten. Drøft fordeler/ulemper ved bruk i fremdriftssystem og legg vekt på miljøgevinster. Jon Vegard Dagsland 1 Innledning I denne oppgaven

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t GETEK AS Energi fra solen! Del II energi uten strømnett Asbjørn Wexsahl, Daglig leder GETEK AS Utgammel Litt om meg Utdanning etter videregående Befalsskole NTH- fysikk Stabsskole Praksis Ansvar for en

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret 2016-2017 Tids rom 9t Kap 1 4t Kap2 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Gjøre greie for celledeling og genetisk variasjon og arv

Detaljer

ElEv en 1 akerskol gnm Re

ElEv en 1 akerskol gnm Re Elev Regnmakerskolen 1 innhold Regnmakerskolen 03 Noen fakta om energi 07 Energikilder 14 Regnmakerskolen 15 Regnmakeraktivitet nr 1 Lese bøkene 21 Regnmakeraktivitet nr 2 Energioppgaver gjøre eksperimenter

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Laboratorieoppgave 8: Induksjon NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk

Detaljer

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. "Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

Power Generation. En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform.

Power Generation. En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform. Power Generation En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform. Forbrukere Hotellet massiv bruk av elektrisitet for lys, oppvarming, kantine, trimrom

Detaljer