Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering.

Transkript

1

2 Forord Vi i Norge er svært heldige. Vi har store energikilder av olje og gass, som gir Norge gode inntekter, slik at vi kan leve i et land med stor velferd. Vi har gjort oss avhengige av disse energikildene, til drivstoff, oppvarming, produksjon og eksport. Men vi vet med sikkerhet at en gang vil oljen ta slutt. Hva gjør vi da? Vi vet også at vi er rammet av global oppvarming. Polene smelter, gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger og klimaet forandres. Selv om det også er en naturlig årsak til dette, kommer vi ikke utenom at vi mennesker har en skyld i det, da store utslipp av CO 2 øker drivhuseffekten. Stopper ikke vi mennesker utslippene, ser det svært mørkt ut for nye generasjoner i fremtiden. Vi må tenke nytt! I dag finnes det store anlegg med fornybar energi, som vindkraft, vannkraft og solenergi. Dette er energi som vi mennesker kan utnytte uten å slippe ut CO 2. Det finnes svært mye energi i havet. Det verden trenger er gode alternativer for å utnytte denne energien. Det er kommet mange forslag til hvordan vi kan utnytte de enorme energimengdene i havet. Noen er prøvd ut, andre er på prøvestadiet. Vår ide er bygd på gamle teknologier, men med nye funksjoner. Det som er målet er å utnytte mest mulig energi, som ikke forurenser og som kan brukes om igjen. 2

3 Innholdsfortegnelse Presentasjon... 4 Formål... 5 Logg... 6 Idéforklaring første utkast... 7 Idéforklaring - andre utkast... 9 Utstyrliste til praktisk måling Praktisk måling - fremgangsmåte Resultater Konklusjon Kilder og ressurspersoner Avslutning

4 Presentasjon Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering. Da vi fikk høre om prosjektet Blå energi ble vi svært engasjerte. Etter en lang og spennende idemyldring kom det fram mange ideer. Etter nøye vurdering bestemte vi oss for en ide vi ville satse på. Vi fikk en dag besøk av Professor ved universitetet i Oslo, Jon Grue. Han hjalp oss med å sette ting i perspektiv og fortalte oss om hva som ble neste fase. Etter et nytt møte med faglærere og Jørn Paus kom vi fram til at noen endringer på vår ide kunne lønne seg. Prinsippet var det samme, men det måtte til nye tegninger. Tegningene ble tegnet og neste ting på programmet var å finne materialer til praktisk utføring. Dette var noe vanskelig, da det er en utfordring å gjøre om en tegning til virkelighet. Vi møtte på mange utfordringer underveis. Når det kom til praktisk prøving var motet nede, og vi vurderte å trekke oss fra konkurransen. Selv om vi sto ovenfor en del uløste problemstillinger, valgte vi å fortsette, men dessverre besto gruppa nå kun av Mari og Birgitte, da tidligere gruppemedlem Eivind Bergerud Pettersen valgte å trekke seg. Med en person mindre på gruppa, ble oppgavene og utfordringene større, men vi gikk inn med et godt mot! Vi fant materialer til ideen og bygningen startet. Nå begynte det å bli moro! Ideen vår var plutselig blitt virkelig og på dette stadiet var vi utrolig spente på om dette ville fungere. Under målingen fikk vi se hvordan vår ide fungerte i praksis. Vi ble positivt overrasket og negativt overrasket. Men totalt sett var vi veldig fornøyd, vi hadde klart å skape fornybar energi! 4

5 Formål Formålet med dette prosjektet er at vi skal utnytte den energien som er i bølgene. Dette er fornybar energi, som verken forurenser eller koster penger. Det som koster penger er materialene og bygging, men til gjengjeld får vi energi som er gratis. Vår problemstilling: Vår problemstilling er å skape miljøvennlig energi som ikke forurenser. Vil det være bedre med en rampe opp til trakta enn uten og vil diameteren på røret ha noe å si? 5

6 Logg Her er en logg over hva vi har gjort til hvilken tid. 24. September 2010: Tur til universitetet i Oslo. 20 desember 2010: Møte med faglærere i naturfag Eunike Steinmo Rønstad, Tom Jarle Christensen og professor Jørn Paus. La fram vår idé. 3 januar 2011: Forandret litt på vår idé, fra liggende rør til stående. La planer for hva som skulle skje videre med prosjektet januar 2011: i denne perioden var vi veldig usikre på om vi ville fortsette. Vi brukte noen dager, på å tenke oss om, og kom fram til at vi ville fortsette. Vi fortasatte med ett mindre gruppemedlem, da Eivind Bergerud Pettersen valgte å trekke seg. 14 januar 2011: Fant materialer til praktisk prøving i forbindelse med prosjektet. 26 januar 2011: Materialer kjøpt inn og bygningsprosessen kunne starte. 26 januar -10 februar 2011: i denne perioden bygde vi litt og litt på prototypen og gjorde alt klart til målingen. 10 februar 2011: Denne dagen gjorde vi ferdig byggingen og prototypen ble ferdig. 11 februar 2011: Målingene foregikk. 10 februar 15. februar 2011: rapporten ble skrevet ferdig. 6

7 Idéforklaring første utkast Dette var utgangspunktet for ideen. Vi gjorde noen endringer, men prinsippet er det samme. Her er tegningene av første utkast: Tegning nr. 1, ovenfra/ fra siden: Her ser vi kula ovenfra/ fra siden. På endene strømmer det vann inn, som gjør at en proppell roterer. På begge sider av kula er det åpninger, og turbinen kan snurre begge veier. Tegning nr. 2, fra siden, i vannet: 7

8 Her ser vi Kula fra siden. Energien blir ført i ledning ned til en generator der energien blir til elektrisk strøm. Herifra blir strømmen transportert videre inn til land, med en ledning som går langs havbunnen. Tegning nr. 3, Kula innvendig: Her ser vi Kula innvendig. Det er to åpninger (stripplede linjer) her vannet strømmer inn og gjør at turbinen roterer. Turbinen er festet til en stang som er festet til Kula. 8

9 Idéforklaring - andre utkast Vi valgte å endre litt på vår idé. Grunnen til det er at vi tror det kommer mer energi når vannet renner ned, enn når det renner inn fra siden. Vi valgte også å endre størrelsen fordi vi syntes det er bedre med flere mindre konstruksjoner enn en stor. Vi tror at det gir best utbytte. Her er tegningen fra vår gjeldende idé: 9

10 Vi har tenkt et rør som ligger langs havorflaten, med en trakt på toppen. Ut fra trakten er det en rampe som gjør at vannet bremses opp og bølgene blir høyere. Det er det samme som skjer når bølgene treffer en strand, bølgene bremses opp og blir høye. Når vannet går igjennom, renner vannet ned på propeller som er festet i røret. Disse propellene går rundt og her finnes energi, som vi kan benytte. Vi har tenkt både med og uten rampe og rørene er forskjellig størrelse i diameter, slik at vi kan måle hva som gir best energi i utbytte. 10

11 Utstyrliste til praktisk måling 2 rør, ulik i diameter To propeller 2 trakter som passer til rørene Bygningslim 2 tråsneller strikk elektromotor Datalogger Rampe som passer til det minste røret, skjær av øverste delen på en trakt. 2 gummipropper Bølgetank Vask med Kran 2 ulike rør Proppel l Datalogger Bølgetank 11

12 Praktisk måling - fremgangsmåte For å se om vår ide kunne fungere og om det ville gi strøm, måtte vi gjøre noen målinger. 1. Ta traktene og sett oppi hvert av rørene, pass på at trakten ikke er for lang slik at det er plass til propellen. 2. Lim godt rundt traktene slik at de er limt godt fast til røret. 3. Lag en hette rundt det minste røret, som går på skrå nedover. Slik at bølgene blir høyere når de treffer hetta. 4. Bor hull til propellene i hvert av rørene, et hull på hver side av rørene. Fest en 1 propell i hvert rør. Fest den litt på siden, slik at vannet får mest kraft. 5. Ta 2 tråsneller, fyll de med lim og tre på staven med proppellen. 6. Fest en strikk rundt tråsnellen og opp til elektromotoren. Bruk to gummipropper skjær en rissing i disse og fest strikken i denne rissingen. 7. For å utføre første måling sett et av rørene under en vannkran. Fest elektromotoren til en datalogger og registrer spenningen. 12

13 Resultater 1 måling: den første målingen gjorde vi ved at vi satte hvert rør under en kran, med jevn vannstyrke. Proppellen gikk hurtig rundt, og hurtigst gikk proppellen i det største røret. 2 måling: i bølgetanken. Proppellen gikk ikke rundt, fordi den sto under vann, og møtte derfor stor motstand. I virkeligheten bør proppellen stå i trakta der vannet renner ned slik at den ikke møter slik motstand. Dette gjelder for begge rørene. 3 måling: av det minste røret med rampe opp til trakta. Rampa fungerte veldig bra, og bølgene bremses opp og ble høyere, slik at vannet som rant ned i trakta, fikk mer kraft. 4 måling: med måleutstyr. Denne målingen tok vi under en kran. Vi fikk et godt utslag på måleren og det ga en del strøm. Størst utslag ga det største røret med den største proppellen. Her er noen grafer som viser utslaget på de to ulike rørene: Minste rør: Her ser vi tydelig når strikken falt av, da går grafen bratt nedover. Det produseres fortsatt energi, men energien blir ikke målt fordi strikken falt av. 13

14 Stort rør: 14

15 Her blir det produsert i gjennomsnitt 0,17 volt energi. 15

16 Konklusjon Vi konkluderer med at en rampe opp til trakta fungerer veldig bra, og dette vil lønne seg fordi da får bølgene mer kraft. Proppellen må eventuelt stå i trakten slik at den ikke står i vann. Når proppellen ikke sto i vann, ga den et utslag og proppellen gikk hurtig rundt og det ble skapt energi. På våre forsøk fikk vi mer energi når det var størst rør. Dette kan skyldes at da er det større åpning slik at mer vann kom inn. 16

17 Kilder og ressurspersoner Faglærere ved Bamble videregående skole: Tom Jarle Christiansen Eunike Steinmo Marianne Bruheim Vaktmester ved Bamble Videregående skole: Pål Gulløy Professor ved Universitetet i Oslo: Jon Grue Statoil kontaktperson: Jørn Paus 17

18 Avslutning Det har vært et utrolig spennende prosjekt og ikke minst lærerikt! Vi har tilknyttet oss lærdom om energien i bølgene og hvordan man kan utnytte denne energien. Vi har fått masse ut av dette prosjektet, og vi syntes begge at dette er et viktig prosjekt, da fornybar energi blir utrolig viktig for fremtiden. Mari Hegnastykket og Birgitte Reime Tegningen gjør vi ferdig i morgen, tirsdag 15. februar. 18