Fysisk aktivitet og psykisk helse James Best Helsesportspedagog M44
James E. Best Helsesportspedagog Ph. D. Exercise Physiology M.Sc. Sport Science B.Sc. Anatomical Sciences Forsknings- og Undervisningsavdeling ved JDPS Ansvarlig for oppsett og innhold av timeplanen på ApDJ Medansvarlig for faglig innhold og gjennomføring av treningskontaktkursene
Hva er fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er et overordnet begrep I dette inngå mange andre termer Idrett Mosjon Trening Friluftsliv Lek Arbeid Trim Kroppsøving Fysisk fostring
Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå. Trening Fysisk aktivitet som gjentas regelmessig over tid med målsetting å forbedre form, prestasjon eller helse.
Introduksjon Fysisk aktivitet og trening Aktivitetshåndbok Hypoteser og virkningsmekanismer Hvordan kan en komme i gang Referanser
Generelle psykofysiologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære etter aktivitet Overskudd og energi Økt arbeidskapasitet Bedre søvn Redusert forbruk av beroligende- og sovemedisiner Økt kreativ tenkning Bedre selvfølelse Bedre forhold til egen kropp Opplevelse av mestring Økt selvtillit
Effekter av trening over lang tid (Wester 2001, Wester-Wedman 1988) fysiske effekter Forekomst av effektene psykiske effekter psykofysiologiske effekter 3 6 9 12 tid (måneder)
Forskning tyder på gunstige virkninger av fysisk aktivitet ved ulike psykiatriske lidelser Depresjon (Stathopoulou et al. 2006) Angst (Broocks et al. 1998) Misbruk og avhengighet av alkohol og rusmidler (Sinyor et al. 1983) Kronisk tretthetssyndrom (Wearden et al. 1998) Kroniske smertelidelser (Martinsen et al. 1989) Søvnforstyrrelser (Singh et al. 1997)
Kan fysisk aktivitet forebygge psykisk sykdom Befolkningsundersøkelser De som er fysisk aktiv har mindre tendens til å utvikle Depresjon (Camacho et al. 1991) Demens (Laurin et al. 2001) Angst (Goodwin 2003)
Fysisk aktivitet og angst - Første trening Angstnivå Tid
Fysisk aktivitet og angst - Senere trening Angstnivå Tid
Oversikt av hypoteser og virkningsmekanismer Fysisk Aktivitet Andre Nevrobiologisk Psykologisk
Nevrotrof. faktorer Signalstoffer Blodforsyning i hjernen Nevrobiol. hypotese Temperatur Hormoner
Mestring og mestringstro Flythypotesen Distraksjon Psyk. hypo. Kognitiv restrukturering
Andre hypoteser Endret bevissthetstilstand Rytmisk fys. akt. kan betraktes som hypnose Kan føre til en endring i bevissthetstilstand Kan medføre bedring av den psykiske tilstand Ageringshypotesen Fys. trening er måte å handle ut indre spenning og følelser Positiv avhengighet (Glasser 1976) Mange vil få det bedre dersom vi har noe vi kan bli avhengige av Positiv avhengighet kan bidra til at vi blir sterkere mentalt og får mer glede av livet Regresjon i jeg-ets tjeneste Individer kan gå tilbake til en tidligere utviklingstrinn Samle krefter og komme sterkere tilbake Fys. akt. kan inneholde lek, aktiviteter som de fleste gjorde som barn -> en kilde for rekreasjon og avkobling
Hvordan kan en komme i gang Tenk Et skritt om gangen Begynn gjerne på et lavt nivå Variasjon Start med en aktivitet som du har mestret tidligere Velg noe som ser spennende/interessent ut Gjør treningen gøy og sosial Benytt et treningstilbud Treningskontaktordingen Aktiv på Dagtid Jæren Turistforening Helsestudio Idrettslag
Erfaringer Aktiv på Dagtid medlemmene beskriver De blir sett og hørt og blir tatt imot på en god måte Erfarer at de får en bedre psykisk helse når de trener - velværefølelse Selvtilliten øker Økt livsutfoldelse Økt mestring i hverdagen Utvidelse av nettverk Økt aktivitetsnivå - flere har begynt å jobbe og studere Kaffe og det sosiale er viktig Medlemmene ønsker å være med å formidler egne erfaringer fra tiltakene i ulike sammenhenger Tur til Preikestolen - en stor mestringsopplevelse
Referanser
Broocks, A., Bandelow, B., Pekrun, G., George, A., Meyer, T., Bartmann, U., Hillmer-Vogel, U. & Ræther, E. (1998), Comparison of aerobic exercise, clomipramine, and placebo in the treatment of panic disorder., Am J Psychiatry 155(5), 603 9. URL: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9585709 Camacho, T. C., Roberts, R. E., Lazarus, N. B., Kaplan, G. A. & Cohen, R. D. (1991), Physical activity and depression: evidence from the Alameda County Study, American Journal of Epidemiology 134, 220 231. Glasser, W. (1976), Positive Addiction, Harper & Row. Goodwin, R. D. (2003), Association between physical activity and mental disorders among adults in the United States, Preventive Medicine 36(6), 698 703. URL: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/s009174350300042 Laurin, D., Verreault, R., Lindsay, J., MacPherson, K. & Rockwood, K. (2001), Physical activity and risk of cognitive
impairment and dementia in elderly persons., Arch Neurol 58(3), 498 504. URL: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11255456 Martinsen, E. W., Hoffart, A. & Solberg, O. (1989), Comparing aerobic with nonaerobic forms of exercise in the treatment of clinical depression: a randomized trial., Compr Psychiatry 30(4), 324 31. URL: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2667882 Singh, N. A., Clements, K. M. & Fiatarone, M. A. (1997), A randomized controlled trial of progressive resistance training in depressed elders., J Gerontol A Biol Sci Med Sci 52(1), M27 35. URL: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9008666 Sinyor, D., Schwartz, S. G., Peronnet, F., Brisson, G. & Sergianian, P. (1983), Aerobic fitness levels and reactivity to psycholoigical stress: Physiological, biochemical and subjective measures, Pychosomatic Medicine 45, 205 217.
Stathopoulou, G., Powers, M. B., Berry, A. C., Smits, J. A. J. & Otto, M. W. (2006), Exercise Interventions for Mental Health: A Quantitative and Qualitative Review, Clinical Psychology Science and Practice 13, 179 193. Wearden, A. J., Morriss, R. K., Mullis, R., Strickland, P. L., Pearson, D. J., Appleby, L., Campbell, I. T. & Morris, J. A. (1998), Randomised, double-blind, placebo-controlled treatment trial of fluoxetine and graded exercise for chronic fatigue syndrome, Br J Psychiatry 172, 485 90. URL: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9828987 Wester, A. (2001), Den svåfångande motionären, in T. Kinderberg, E. Sverderberg & L. Svensson, eds, Pedagogik i hälsofrämjande arbete, Studentlitteratur, pp. 185 206. Wester-Wedman, A. (1988), Den svåfångande motionären: en studie avseende etablerandet av regelbunda motionsvanor, PhD thesis, Umeå universitet.