Sjekk

Eirik J. Irgens Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü Etter- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk http://skoleledelse.no/ Mer fagstoff finner du her: http://ntnu-no.academia.edu/eirikjirgens https://www.facebook.com/eirik.j.irgens.2work no.linkedin.com/in/ejirgens https://twitter.com/irg1s https://instagram.com/eirikjirgens/

Et dikt tilegnet John Pål Inderberg med brodd mot eventuelle tendenser til målehysteri i norsk utdanning: Jeg sitter her i ensomhet og teller mine tær. Gudskjelov og ammen! De er der alle sammen! ( Etterlatte dikt, Mørkvedhallen, Bodø, 17.11 2017)

Stoff for fri nedlasting (artikler, lysark, foredrag etc.): søk Academia + Eirik Irgens For fagstoff, se også facebook: Eirik.J.Irgens Professor: https://www.facebook.com/eirik.j.irgens.2work

Viktig melding: ENKELTSTÅENDE KURSDAGER OG PERSONALSAMLINGER ER ALENE SVÆRT LITE VERDT!

Det avgjørende er hva dere gjør etterpå.

En hyppig brukt argumentasjon? og skjermes for arbeid som ikke er direkte elevrettet og må derfor ha fokus på egen undervisning Gode (enkelt-) lærere) sørger for god læring hos elevene (leses fra høyre mot venstre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-145

En supplerende argumentasjon: Et kollektivt orientert personale og en god skoleorganisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø..som igjen understøtter god læring hos elevene (leses fra venstre mot høyre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-145

Rutter, M., Maughan, B., Mortimore, P., & Ouston, J. (1979). Kruse, Louis, & Bryk (1994) McLaughlin (1994) Darling-Hammond & McLaughlin (1995) Lee & Smith (1996) Dufour & Eaker (1998) Goddard, Hoy, & Hoy (2000) King, M. B. & Newmann, F. M. (2001) Collinson et al. (2006) Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk (2001) Silins, H. C., Mulford, W. R., & Zarins, S. (2002) Et kollektivt orientert personale og en god skoleorganisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø..som igjen understøtter Andrews, D. & Lewis, M. (2002) Dahl, T., Klewe, L., & Skov, P. (2004) Thompson, Gregg, & Niska (2004) god læring hos Stoll, McMahon & Thomas (2006); Stoll & Louis (2007) elevene Bryk, Sebring, Allensworth, Luppescu, & Easton (2010) Mourshed et. al, 2011 Robinson (2011) Hargreaves & Fullan (2012) DuFour & Fullan (2013) (leses fra venstre mot Postholm, Dahl, Engvik, Fjørtoft, Irgens, Sandvik & Wæge (2013) høyre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-145

Hvis ikke skolen selv tar utfordringen

Men de er avhengig av god støtte for å gjøre en god jobb! Og det er lærerne som utfører primæroppgavene! Den viktigste personen i en skole er ELEVEN Et kollektivt orientert personale og en god skoleorganisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø..som igjen understøtter god læring hos elevene (leses fra venstre mot høyre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-145 Uten leger,

Tilstrekkelig samarbeid på rett måte ER viktig...

... men med rett utgangspunkt VG 25.4.2015

Brørs og Strandheims masteroppgave (2013): Gjennombruddsmetoden Systematisk utålmodighet Skolen deltok i Vurdering for læring, og i Ny Giv. http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/147265/elisabe th%20br%c3%b8rs,%20odd-inge%20strandheim.pdf?sequence=1

lektor Elisabeth Brørs og rektor Odd-Inge Strandheim http://forskning.no/matematikk-skole-ogutdanning/2014/02/gjennombrudd-matteundervisningen

Elever fra fire ulike yrkesfaglige linjer: Helse og oppvekst, Teknikk og industriell produksjon, Design og håndverk og Restaurant og matfag Etablerte fagteam bestående av avdelingsleder og fire matematikklærere. Satte seg to hårete mål: 60 prosent skal forbedre mattekarakteren fra ungdomskolen. Alle skal glede seg til mattetimen. lektor Elisabeth Brørs og rektor Odd-Inge Strandheim

Tiltak: 1. Obligatoriske møter hver 14. dag. 2. Tett samarbeid mellom lærerne. Deling av erfaringer, metoder og refleksjoner. 3. Yrkesretting og tilrettelegging av undervisningen. Skape relevans. 4. Varierte undervisningsmetoder. Gjøre undervisningen artig. 5. Redusere fraværet. (Her ble det ikke nødvendig å sette i verk noe, ettersom fraværet var lavt gjennom hele perioden)

Resultat Nesten alle elevene fikk bestått i matte, og 37 prosent av elevene oppnådde en gjennomsnittlig forbedring. En som hadde hatt fritak fra matteundervisningen i ungdomskolen, fikk karakteren 4. http://forskning.no/matematikk-skole-ogutdanning/2014/02/gjennombruddmatteundervisningen

Innskriving av nye førsteklassinger https://foto.no/bildekritikk/bilde/131038- innskriving?serieid=8699&imageoffset=0&brukerid=30208&utvalgid=0&photographerselection=2&offset=0

Viviane Robinsons metastudie: Lærere i skoler som lykkes godt har et felles rammeverk for undervisning forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, anvender sammebegrepsapparat for å kommunisere budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere, og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering (og planlegging). Da er sjansene større for å få engasjerte elever med gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85).

Har vi et godt nok rammeverk for vår vurderingspraksis? Kjennetegn på et godt lærerpersonale: 1. Forskjellige ansatte forsterker det samme budskapet 2 Vi anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet 3.Vi vet hvordan vi skal skape forbindelse tildet som har vært tatt opp tidligere 4.Vi forbedrer vårt arbeid basert på felles evaluering og planlegging Læringsspørsmål: (Basert på Robinson, 2011, s. 85).

Kjennetegn på et godt lærerpersonale: Læringsspørsmål: 1. Forskjellige ansatte forsterker det samme budskapet 2 Vi anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet Er vi enig om hva vi mener og hva vi vil med vurdering for læring? Er vi dyktig til å få fram dette til elevene? 3.Vi vet hvordan vi skal skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere 4.Vi forbedrer vårt arbeid basert på felles evaluering og planlegging (Eirik J Irgens, Basert på Robinson, 2011, s. 85).

Kjennetegn på et godt lærerpersonale: Læringsspørsmål: 1. Forskjellige ansatte forsterker det samme budskapet 2 Vi anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet Er vi enig om hva vi mener og hva vi vil med vurdering for læring? Er vi dyktig til å få fram dette til elevene? Har vi et felles fagspråk for vurdering? Snakker vi om vurdering slik at elevene kjenner igjen ordbruken fra lærer til lærer? 3.Vi vet hvordan vi skal skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere 4.Vi forbedrer vårt arbeid basert på felles evaluering og planlegging (Eirik J Irgens, Basert på Robinson, 2011, s. 85).

Kjennetegn på et godt lærerpersonale: Læringsspørsmål: 1. Forskjellige ansatte forsterker det samme budskapet 2 Vi anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet 3.Vi vet hvordan vi skal skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere 4.Vi forbedrer vårt arbeid basert på felles evaluering og planlegging Er vi enig om hva vi mener og hva vi vil med vurdering for læring? Er vi dyktig til å få fram dette til elevene? Har vi et felles fagspråk for vurdering? Snakker vi om vurdering slik at elevene kjenner igjen ordbruken fra lærer til lærer? Er vi tilstrekkelig informert om hva andre lærere har sagt og gjort overfor elevene? Viser vi elevene at vi som lærere snakker sammen og er på linje der det er viktig? (Eirik J Irgens, Basert på Robinson, 2011, s. 85).

Kjennetegn på et godt lærerpersonale: Læringsspørsmål: 1. Forskjellige ansatte forsterker det samme budskapet 2 Vi anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet 3.Vi vet hvordan vi skal skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere 4.Vi forbedrer vårt arbeid basert på felles evaluering og planlegging Er vi enig om hva vi mener og hva vi vil med vurdering for læring? Er vi dyktig til å få fram dette til elevene? Har vi et felles fagspråk for vurdering? Snakker vi om vurdering slik at elevene kjenner igjen ordbruken fra lærer til lærer? Er vi tilstrekkelig informert om hva andre lærere har sagt og gjort overfor elevene? Viser vi elevene at vi som lærere snakker sammen og er på linje der det er viktig? Har vi en effektiv og god bruk av møte-/ fellestid? Er vi gode til å lære sammen, dele erfaringer og utveksle ideer om vår vurderingspraksis? (Eirik J Irgens, Basert på Robinson, 2011, s. 85).

Frihet og forpliktelse

Hvilke regler, satsingsområder, prinsipper, målsettinger, verdier eller lignende mener du/dere det er viktig at ALLE stiller seg bak og viser i praksis? Frihet og forpliktelse Hva bør lærere som har de samme elever være samstemte om? For eksempel; på hvilke områder er det viktig at elevene opplever at lærerne er koordinerte og på linje? Hva kan være opp til den enkelte, der forskjellighet kan være bra? Og når er det særlig viktig at hver enkelt er lojal overfor teamet?

You can t improvise on nothing man; you ve gotta improvise on something (Charles Mingus)

https://www.an.no/nyheter/skoler-og-barnehager-er-viktige-arenaerfor-a-forebygge-psykiske-lidelser/o/1-33-7696383 171116 Daglig leder i Helse- og miljøtilsyn Salten IKS.

http://tidliginnsats.forebygging.no/nyheter/psykiske-problemer-kanvare-en-sentral-faktor-for-at-mange-ikke-fullforer-skolen/ 171116

Vi trenger en skole med integritet! Den må vi skape sammen.

Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlasting: www.fagbokforlaget.no/proforg Hvis du vil lese om organisasjons- og ledelsesteorier og hvordan de påvirker og kan brukes til å utvkle bedre skoler: Irgens, E. J. (2016). SKOLEN. Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Bergen: Fagbokforlaget. Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget www.fagbokforlaget.no/dynorg Hva med et bokkapittel om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s. 41--66 Et kapittel om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s.195-215 og om forholdet teori-praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring til felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s. 155-174). Oslo. Universitetsforlaget. Hvis skolelederes legitimitet og legalitet i relasjon til skoleutvikling er av interesse, kan denne artikkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s. 217-231 Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: Routledge. en artikkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Education. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s. 86-94. Hva med en artikkel om tidsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-145 Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda litt mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien knyttet til Kunnskapsløftet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher Education as Competence Program Providers in a Nationwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning-Centred Higher Education, 265-282. Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspektiv på læring i organisasjoner og betydningen av kontinuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: Organizational learning under continuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, 253-266 Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Britt; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; Fjørtoft, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, Kjersti. (2013) En gavepakke til ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. Hvorfor skoler bør være opptatt av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisrettet pedagogikk (s. 283-298). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Se også: http://ntnu-no.academia.edu/eirikjirgens for artikler og annet materiell) Eirik.J.Irgens@ntnu.no 97706950