Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Like dokumenter
Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

«Marine ressurser i 2049»

Kanskje er det makrell nok til alle?

Havets mysterier bærekraftig høsting

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Klimaendringer og biologiske konsekvenser

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Mette Skern-Mauritzen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Oseanografi og klima i Barentshavet

Hein Rune Skjoldal Harald Loeng Ken Drinkwater

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser?

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Nytt klima for sjøfugl?

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Status for de pelagiske bestandene

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Plankton i norske havområder

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

spekulasjoner om fremtidige

Makrell i Norskehavet

Hva står vi overfor?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

Klimaendringer i polare områder

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik

Forvaltningsplan for raudåte

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Klimaendringer - på land og i vann

Hvordan blir klimaet framover?

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Økosystemet i Barentshavet

Nils-Arne Ekerhovd. NORKLIMA forskerkonferanse Bergen, oktober, Samfunns- og Næringslivsforskning AS (SNF)

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

Gytefelt i Nordsjøen oppsummering fra KINO 1-prosjektet

Kolmule i Norskehavet

Imiddelalderen var landbruksområdene

Hva styrer lundebestandene i Nordøst-Atlanteren? Tycho Anker-Nilssen

Fisken og havet, særnummer ISSN Havets miljø Redaktører Lars Asplin og Einar Dahl

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Hvor står vi hvor går vi?

Næringskjeder i Arktis

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer.

Utfordringer etter Brexit

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Primær- og sekundærproduksjon. Francisco Rey

Kolmule i Barentshavet

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll Mona Kleiven

Er det for lite mat i havet til våre fiskebestander?

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund

Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst mv.

Tidspunkt for våroppblomstring

Kolmule i Barentshavet

Indikatorer for Norskehavet publisert på Miljøstatus våren 2012

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

Dyreplankton i de norske havområdene

Odd Nakken Havforskningsinstituttet

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange

Notat: Klimaendringer på Øst-Svalbard

Transkript:

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008

* Havklimautviklingen gjennom det 20. århundret med vekt på de naturlige klimasvingningene * Virkningene av naturlige klimasvingninger på fiskerienes naturgrunnlag * Klimaprognoser for det 21. århundret og mulige virkninger på marine økosystemer

e riode scale (year) (år) Time Pe 10000 1000 100 10 1 01 0,1 0,01 0,001 Klimaperioder i Nord-Atlanteren AMO ~60 år NAO ~10 år 0,0001 Te m p e ra tu ure [ C ] o 5 1 10 100 1000 10000 100000 4.5 4 3.5 3 Lengdeskala Length scale (km) ~1 år 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2.5 Kilde: PINRO, Murmansk

e riode scale (year) (år) Time Pe 10000 1000 100 10 1 01 0,1 0,01 0,001 Klimaperioder i Nord-Atlanteren: Dekadesvingninger NAO ~10 år 0,0001 Te m p e ra tu ure [ C ] o 5 1 10 100 1000 10000 100000 4.5 4 3.5 3 Lengdeskala Length scale (km) 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2.5 Kilde: PINRO, Murmansk

Den Nordatlantiske Oscillasjonen (NAO): Et uttrykk for styrken på Islands-lavtrykket Hurrell and Dickson (2004) Marine ecosystems and Climate Variations (Stenseth et al. eds.)

Sterk innstrømning av varmt atlantisk vann Sterk utstrømning av kaldt arktisk vann Sundby and Drinkwater (2007)

Motsatt svingefase i klimaet på dekadisk tidsskala mellom Barentshavet og Labradorhavet 5 Temperatu ure / Inv. Ice Index 4 3 Davis Strait Kola Section 2 1950 1960 1970 1980 1990 2000

e riode scale (year) (år) Time Pe 10000 1000 100 10 1 01 0,1 0,01 0,001 Klimaperioder i Nord-Atlanteren AMO ~60 år 0,0001 Te m p e ra tu ure [ C ] o 1 10 100 1000 10000 100000 5 4.5 4 3.5 3 Lengdeskala Length scale (km) 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2.5 Kilde: PINRO, Murmansk

Den Atlantiske Multidekadiske Oscillasjonen (AMO) 1873-2000 Sutton and Hodson (2005)

Det multidekadiske temperatursignalet i Barentshavet og i hele e Atlanterhavet te a et n n Skagseth (2006)

AMO-signalet øker mot Arktis Johannessen et al. (2004) Tellus

Klimaperioder i Nord-Atlanteren 5 Te m p e ra tu ure [ C ] o 4.5 4 3.5 3 Menneskeskapt klimaendring 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2.5 Kilde: PINRO, Murmansk

* Havklimautviklingen gjennom det 20. århundret med vekt på de naturlige klimasvingningene * Virkningene av naturlige klimasvingninger på fiskerienes naturgrunnlag * Klimaprognoser for det 21. århundret og mulige virkninger på marine økosystemer

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Forenklet næringskjede i Det er viktig å skille mellom direkte og indirekte virkninger av klimavariable Barentshavet TURBULENCE TEMPERATURE SALINITY

Nivå 1 Planteplankton Bestemmende faktorer: Næringsalter Lys Vind Temperatur Tusenvis av arter - tre hovedgrupper: Diatomeer, Flagellater og Coccolithophorider

Diatomeer er omgitt av silikatskall Triceratium sp possibly Podosira sp. or Hyalodiscus sp.

Flagellater i ulike former Margalef (1997)

Coccolithophorider er omgitt av kalkskall Kalkalgen l Emiliania i huxleyi

Emiliania huxleyi på Vestlandskysten seint i juni Klimavariable, klimavariasjoner og klimaendringer i

Oppblomstring av kalkalgen Emiliana huxleyi 19. juli 2003

Nivå 2 Dyreplankton (dvs. raudåte) Bestemmende faktorer: Nivå 1 Planteplankton Vind Temperatur Lys

Raudåta - det viktigste dyret i De nordiske hav 5 mm

Raudåta poteten for fisk i våre farvann. Beites av fisk i alle aldre Voksen pelagisk fisk Yngel Fiskelarver

Biomassen av raudåte og de viktigste t fiskebestandene i Norskehavet Norwegian springspawning herring Atlantic mackerel Blue whiting Saithe Haddock Calanus finmarchicus

Overvintringsområde i for raudåte Gjevik et al. (1995)

De to viktigste artene av dyreplankton i Nordsjøen Dramatisk endring fra C. finmarchicus i de kalde 1960- og 70-årene til C. Helgolandicus i dagens varme år SAHFOS (2007)

Varmtvannsarter C. Helgolandicus Tempererte arter Utstrakt gyting over store deler Alle av året dyreplanktonartene er forflyttet nordover siden de kalde 1960- og 1970- årene C. finmarchicus Raudåte arktisk-boreale arter Vårgytere C.Hyperboreus Ishavsåte arktiske arter Based on Beaugrand et al. (2002)

Modellert temperaturavhengig produksjon av raudåte i Barentshavet Sakshaug et al. (1992)

* Havklimautviklingen gjennom det 20. århundret med vekt på de naturlige klimasvingningene * Virkningene av naturlige klimasvingninger på fiskerienes naturgrunnlag * Klimaprognoser for det 21. århundret og mulige virkninger på marine økosystemer

Historisk utvikling av klimamodeller 70-tallet t 80-tallet t 1990 1996 2001 2007 Kilde: IPCC 2007

Observert og modellert historisk temperatur Observasjon Modellgjennomsnitt Kilde: IPCC 2007

Scenarier for økning i global middeltemperatur IPCC 2007

ISUTBREDELSE IPCC (2007)

Klimaendringene på Norskekysten ~2 o Ch høyere temperaturert 30% mer nedbør kanskje sterkere og hyppigere vind? Varmere Våtere http://regclim.met.no/

Modellert endring i havtemperaturen 70 år fram i tid: 1,0 2,0 o C i Norskehavet og Barentshavet

Klimaperioder i Nord-Atlanteren 5 Te m p e ra tu ure [ C ] o 4.5 4 3.5 3 Menneskeskapt klimaendring 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2.5 Kilde: PINRO, Murmansk

Observert sjøtemperatur for atlantisk vann i Barentshavet (PINRO og HI) og prognoser for 21. århundret (Furevik et al. 2003) mot 2080 60 6,0 5,5 5,0 Temper År ratur 4,5 4,0 3,5? 3,0 2,5 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2020 2040 2060 2080 Temperatur År

Pol havet Arktisk Barents havet Borealt Nord sjøen Temperert Vårblomstrings- økosystem Calanus hyperboreus Calanus finmarchicus Blomstring store deler av året Calanus helgolandicus Polartorsk Lodde NVG-sild Makrell Brisling Tobis Sardin Kolmule Hestmakrell Ansjos Skrei Hyse Sei Nordsjøtorsk Ringsel Andre selarter Isbjørn 1 2 3 4 5 Nivå i næringsnettet

Pol havet Arktisk Barents havet Borealt Nord sjøen Temperert Vårblomstrings- økosystem Calanus hyperboreus Calanus finmarchicus Blomstring store deler av året Calanus helgolandicus Polartorsk Lodde NVG-sild Makrell Brisling Tobis Sardin Kolmule Hestmakrell Ansjos Skrei Hyse Sei Nordsjøtorsk Ringsel Andre selarter Isbjørn 1 2 3 4 5 Nivå i næringsnettet

Pol havet Arktisk Barents havet Vårblomstrings- økosystem Calanus hyperboreus Calanus finmarchicus Polartorsk Lodde NVG sild Kolmule Makrell Skrei Hyse Sei Ringsel Andre selarter Isbjørn Borealt Nord sjøen Calanus helgolandicus Brisling Hestmakrell Tobis Sardin Nordsjøtorsk Blomstring store deler av året Ansjos Temperert 1 2 3 4 5 Nivå i næringsnettet

Atlanterhavet Nordøstatlanteren Fra storskala til regional skala Nordsjøen Norskehavet Har vi nådd en foreløpig topp i temperaturen i norske fiskeriområder? Barentshavet