Buss Sør-Rogaland 2016. Referat fra dialogkonferanse avholdt 19. juni 2014. Agenda 10:00 10:15 Velkommen/hensikt med møtet Odd Aksland, direktør Kolumbus/Kåre Riseng, senior innkjøper Ruter 10:15 10:35 Dagens kontrakter Jostein Rolandsen, innkjøps- og kontraktsansvarlig Kolumbus 10:35 11:15 Ruteproduksjon Nord Jæren/Bussvei Prosjektleder Tore Jensen, 2020 rutestrategi/materiellstrategi samferdselsavdelingen Rogaland fylkeskommune 11:15 12:00 Lunsj 12:00 12:15 Innledende perspektiver NHO Transport 12:15 14:30 Forberedte innlegg fra alle deltagerne Maks 15 minutter pr deltagende selskap 14:30 15:00 Oppsummering Kåre Riseng, senior innkjøper Ruter
Velkommen Odd Aksland, direktør i Kolumbus, åpnet dialogkonferansen, og ønsket velkommen. Han var glad for godt fremmøte. Videre poengterte han at vi ikke hadde alle svarene, og at det var fordelaktig med dialogkonferanse slik at vi kunne snakke fritt. Presentasjon av alle deltakerne. Firma Navn på deltaker Antall Scania Carl Aukan 1 Scania Ole Bent Røiseland 1 Nettbuss Petter Kure Torgersen 1 Nettbuss Harald Vålandsmyr 1 Sørlandsruta Erik Abrahamsen 1 Tide Buss Rune Sandøy 1 Nobina Erik Løvoll 1 Nobina Reidar Lavik 1 Boreal Kjetil Førsvoll 1 Rune Terjesen 1 Anita Krogsrud 1 Reidar Larsen 1 Volvo Svenn Åge Løkken 1 AKT Johny Liestøl 1 AKT Hilde Bergersen 1 MAN Svein Brakstad 1 MAN Rolf Thomassen 1 Bertel O. Steen Ove Klungtveit 1 Kolumbus Odd Aksland 1 Kolumbus Terje Øen 1 Kolumbus Jostein Fisketjøn 1 Kolumbus Jan Owe Bjørnsen 1 Kolumbus Øystein Nybø 1 Kolumbus Tore B Sand 1 Kolumbus Jostein Rolandsen 1 Kolumbus Audun M Solheim 1 Kolumbus Elisabeth Tostensen 1 Ruter AS Kåre Riseng 1 Rog. Fylkeskomm. Tore Jensen 1 Sum deltakere 29 Innledning Kåre Riseng fra Ruter AS var engasjert som fasilitator, innledet ved å si noen ord om dialogkonferanse som arena for meningsutveksling i forkant av anbudsutlysning. Han fremhevet viktigheten av å benytte anledningen før oppdragsgiver går til skrivebordet, og vektla at ingen utsagn under konferansen forplikter noen av partene.
Kolumbus Som oppdragsgiver holdt Kolumbus innlegg om dagens kontrakt. Operatør og bussflåte ble presentert. Videre ble kontraktstype, varighet og risikofordeling gjennomgått. Avslutningsvis ble de fremmøtte oppfordret til å nytte anledningen konferansen gir til å komme med innspill oppdragsgiver kan ta med seg inn i anbudsprosessen. Rogaland Fylkeskommune Tore Jensen orienterte om Bussvei 2020. Det ble redegjort for prosjektets status vedr. fremdrift, og hvordan det griper inn i eksisterende infrastruktur. Ettersom presentasjonen er omfattende og for en stor del inneholder kartutsnitt og traséer, vises det til presentasjonen i sin helhet. NHO Transport Innlegg ved Terje Sunnfjord. Innledet med å presentere en markedsoversikt for kontrakter for kollektivtrafikken. Han mente at konkurransen var god nok, sett ut ifra forholdet mellom anbudskontrakter og kontrakter som ikke hadde vært gjenstand for konkurranse. Videre fremholdt NHO viktigheten av realistiske rutetider, anlegg, rutepakker og kontrakten. NHO mener det er meget viktig å ha realistiske rutetider, da det vil medføre en mye bedre gjennomføring av kontrakten. Oppdragsgiver bør opplyse om planlagt tiltak i infrastrukturen allerede i konkurransegrunnlaget. Hvis det er tilgjengelig, bør man ha med prognoser for utvikling av samlet biltrafikk. Anlegg bør være oppdragsgivers ansvar. Dersom man kan tilby anlegg på nøytral grunn, vil det være en viktig faktor i å oppnå en konkurranse på like vilkår. Dessuten vil man ta bort en ikke uvesentlig kostnad. NHO mener at man ikke bør operer med for store rutepakker. Det vil medføre stor risiko og egentlig være mest egnet for (én) stor(e) operatør(er). Når det gjelder selve kontrakten, er NHO av den klare oppfatning at vi må ha en risikofordeling i kontrakten som begge parter kan leve med. Det er et tøft marked for operatørene i bussbransjen, og kostandene for kollektivtrafikk vil gå opp, mente NHO. På denne bakgrunn mente han at vi burde jobbe for å få til et sett med standardkontrakter i bransjen, balanserte kontrakter med juridiske standardvilkår og konkurransenøytrale frikortbestemmelser. Prinsipp for endringspriser bør være basert på vogninnsats, rutetimer og rutekm. Gebyrer bør erstattes av objektive målinger av kvalitet. Her er det viktig at 0-punktet ligger fast gjennom hele kontraktsperioden. et er også viktig å unngå «dobbel-straff» i reisegarantiordninger. Insentiver bør være forbeholdt områder der operatør har en reell påvirkningsmulighet. NHO er tilhenger av at opsjoner utløses automatisk når man når visse forhåndsdefinerte kvalitetsmål. Slike ordninger er vanlig i Danmark. På den måten vil opsjoner være en drivkraft gjennom kontrakten og ikke en ensidig rett for oppdragsgiver. Det er også viktig å ha samfunnskontrakter om flere lærlingeplasser. Det er viktig å sikre god rekruttering. Når det gjelder bussmateriell, er det viktig å standardisere kravene. Feil strategi her kan medføre 15 20 % prisøkning. NHO er tydelig på at operatør bør eie materiellet.
Indeks. 100 % av godtgjørelsen bør reguleres 4 g./år, føreste gang allerede ved oppstart. NHO er tilhenger av kontrakter som følger en idé om partnerskapsmodell, en modell som har mer fokus på samarbeid og er mer løsningsorientert. Slik vil man få en mye bedre kontraktsadministrasjon. Lunsj Boreal Boreal åpnet med en presentasjon av selskapet og deres virksomhet. Ettersom Boreal er dagens operatør, skulle de snakke om både dagens kontrakt og komme med innspill til det kommende anbudsgrunnlaget. Boreal la imidlertid hovedtyngden på dagens kontrakt og de utfordringer som preger avviklingen av den. Boreal mener det er meget vanskelig å rekruttere bussjåfører, og måtte selv rekruttere mange polske sjåfører ved oppstarte av kontrakten. De snakket mye om en vanskelig trafikksituasjon og stor befolkningsvekst. De mener trafikksituasjonen er vesentlig endret siden ruteplanene ble laget og anbudskonkurransen kunngjort. De mener den vanskelige trafikal situasjonen ikke håndteres av dagens rutetabeller og kontrakt. Videre pekte de på at terminalene er trange og medfører stor skadekostnad. Boreal fremhevet også det gode samarbeidet med Kolumbus, og at vi sammen fant gode løsninger. Nettbuss Nettbuss fremholdt viktigheten av å likestille anbyderne. Dette gjaldt særlig overfor eksisterende operatør. Anlegg. Viktig å stille anlegg til disposisjon for anbyderne. Det må være en fornuftig ansvarsfordeling mellom oppdragsgiver og operatør, særlig med tanke på eierforhold, driftskostnader og fasiliteter. For virksomhetsoverdragelse er det viktig med korrekte lister, så tidlig som mulig i prosessen. Her må også evt. særavtaler fremgå. Nettbuss ønsker entydig krav om kapasitet til bussene. Fremkommelighetsproblemer bør i størst mulig grad belyses i anbudsdokumentene. De ønsker også å unngå konkurranse på reguleringstider, og lanserer en ordning der oppdragsgiver godkjenner reguleringstidene.
Nettbuss ønsker kontraktslengde på 8-10 år. Opsjoner gir usikkerhet. Mange opsjoner bør unngås. Materiell. Ikke for mange detaljkrav. Unngå særegenheter. Gjennomsnittsalder bør være i takt med kontraktslengde. Risiko. Nettbuss ønsker indeksering minst 2 g./år. De ønsker indeksering også i tiden frem til kontraktsoppstart. Anbefaler bussindeksen. Når det gjelder antall rutepakker, og størrelsen på disse, hevder Nettbuss at kun én pakke er umulig. De ønsker flere pakker, og ønsker ikke muligheten til å gi en rabattert samlepris for å by på alle pakkene samlet. For incitamenter ble det understreket viktigheten av å ha faktorer som ligger fast og som kan påvirkes av operatør; renhold, sjåfør og kjørestil. Etter innlegget, ble det en ordveksling rundt ansattoversikt ifbm virksomhetsoverdragelse, og hvorvidt anlegg skal være på nøytrale hender. Boreal mente at anlegg kunne være et konkurranseparameter, uten å dermed være konkurransevridende. Sørlandsruta Sørlandsruta innledet med å slå fast at Rogaland var et meget spennende område, og lanserte et nytt konsept for kontraktsregimet. De ville legge bort de gamle kontraktene, og erstatte disse med et balansert forretningskonsept hvor også vegholder blir engasjert som kontraktspart. Oppdragsgiver må holde anlegg. Det bør være minst 2 rutepakker, og man bør ikke begrense mulighetene for samarbeid mellom flere operatører for å støtte seg på hverandre. Rutedata bør lages i formater som lett kan importeres i operatørens systemer. Anlegg bør holdes av oppdragsgiver. Tide Tide innledet med en kort presentasjon av selskapet. Gikk deretter over til å fremheve betydningen av anlegg på nøytrale hender. Snakket varmt om kontrakt utformet etter prinsippet om partnerskap og samarbeid. Opsjoner bør være gjensidige. De avtalte endringsmekanismene bør nyttes der det er mest hensiktsmessig. Næringsministeren brev til offentlige innkjøpere ble trukket fem for å illustrere kompleksiteten i offentlige anskaffelser og forbedringspotensialet som ligger i forenklinger. Ønske om 10 års kontrakt, evt. med 2 av disse årene som gjensidig opsjon. Bussindeksen må benyttes. Kvartalsvis justering. Incentivbaserte kontrakter med sikkerhetsventil mot «dobbeltstraff» ifbm reisegarantier. Miljø. By gass. Distriktene diesel. Trolleybuss interessant alternativ.
Nobina Nobina mener anlegg bør være oppdragsgivers ansvar. Oppdragsgiver bør eie anlegget. Videre mener de at bussene bør spesifiseres etter funksjonskrav. For å ha bedre muligheter til å forhandle frem gode løsninger, bør man ha muligheten til å kunne velge bussmerke helt frem til etter kontraktsinngåelse. Når det gjelder vilkårene i kontrakten, ønsker Nobina standardiserte kontrakter med lang løpetid og balansert risiko. De ønsker indeksering 4 g/år ette bussindeksen. Nobina er tilhenger av anbudskonkurranse med forhandlinger. For tildelingskriteriene ønsker Nobina følgende vekting: 60 % pris 30 % vognløp 10 % oppdragsbeskrivelse Drift. Viktig å ta høyde for økning / vekst. Foreslår å «strekke» rush-tiden i begge ender. Dette vil gi færre delte skift og bedre marginalkost. Incitament. Bruke momenter som kan påvirkes av operatør. Nobina ønsker å bidra til effektivisering ved å oppnå mer tid hvor bussene har kunder i bussen og øke antall timer bussen faktisk benyttes. De er tilhenger av gjenbruk av busser, og mener rehabilitering av både innvendig og utvendig er god samfunnsøkonomi. Volvo Volvo har valgt å ikke satse på gass som drivstoff. I stedet mener de fremtiden er el-busser. Laventre og normalgulv vil imidlertid tilbys med diesel. Lavgulvbusser vil enten være el-buss eller hybrid. Volvo viste til fyldig dokumentasjon om de ulike valg av drivstoff, og oppsummert kank man si at man kan kjøre 3 el-busser på en gassbuss. Det ble også redegjort for nytt EU-direktiv om energieffektivisering. Volvo mener vi i anbudskonkurransen ikke bør spesifisere krav om drivstoff. Scania Scania tilbyr samme busspark som Volvo, bare uten el-busser. Busselgerne tilbyr som regel gjenkjøpsavtaler, og de er ikke regningssvarende dersom kontraktslengden er under 5 år. Derfor er lang varighet å foretrekke. Gjenkjøpsmulighetene har sammenheng med i hvilken utstrekning man benytter standardisering. Standard materiell er letter omsettelig. MAN MAN er opptatt av at bussene skal tilfredsstille de reisendes behov. De ser at moderne bussteknologi passer best i byene. MAN s strategi er at dieselbusser er beste egnet i distriktene, mens gass- hybrid- og elbusser passer best i byene.
Norge er kjent for å operer med egne, kanskje litt sære krav. Avvikende krav vil øke prisen for en buss betydelig. Det bør derfor eksistere en felles standard basert på EU-direktivets minstekrav. MAN s gassbusser har utslipp bedre enn Euro 6. De har lavere støynivå, og høye sikkerhetsstandarder. De har motorstørrelser velegnet for Norge også som leddbuss med klimaanlegg. MAN er skeptisk til rene el-busser i nordisk klima. Trolleybuss er unntaket, men det krever eget linjenett. Oppsummering Riseng oppsummerte etter siste innlegg, og åpnet for muligheter for spørsmål og svar fra salen. Kolumbus hadde spørsmål om: Teknologiutrustning i buss fra fabrikk. Boreal kunne skaffe hvis bestilling var tydelig nok. Operatør er i posisjon til å forsere tidsaspektet. LCC (Livsløpskostnader). Ingen av bussleverandørene kjente til at det lar seg gjøre å dokumentere LCL ved sertifikater e.l.