Presentasjon fra bransjen til innkjøpere av rutebusstjenester. Spesifikasjoner

Transkript

1 Presentasjon fra bransjen til innkjøpere av rutebusstjenester Spesifikasjoner

2 Oppgaven Lag punkter på hvordan du ønsker at spesifikasjonene og behovsbeskrivelsen i kommende konkurranser på offentlige kollektivtransporttjenester bør utformes Lag eksempel på funksjons eller ytelsespesifikasjoner som fungerer bedre enn de kravspesifikasjoner som du vet at vanligvis benyttes i tidligere konkurranser på offentlige kollektivtransporttjenester Direktoratet for forvaltning og IKT

3 Tema for mine 15 minutter Begynne med noen dårlige eksempler Gi noen anbefalinger i forhold busser Hva med miljøkrav til busser hva bør velges Direktoratet for forvaltning og IKT

4 Hva tenker dere? Funksjonsbaserte eller spesifikke vognkrav? Funksjonsbaserte eller spesifikke miljøkrav?

5 Operatør (buss) selskap Sjåfører Oppdragsgiver- selskap Myndighets krav Bransje organisasjoner Buss produsent Buss passasjer Interesse grupper

6 Noen eksempler på forbedringsområder:

7 Flere eksempler: Sete- og ryggpute tykkelse i mm. Andre særegne designkrav. m.m.

8 Funksjon eller detaljkrav noen anbefalinger: Bruk standard bussmateriell Funksjonskrav framfor detaljerte spesifikasjoner Operatøren bør ha eierskapet til materiellet Unngå alderskrav som avviker fra anbudslengde Unngå kombinasjoner av krav som bare krever nye busser Vær mer fleksibel i kravene til brukte busser (dør m.m.), har bussene stor nok kapasitet og er Eu-typegodkjent, så bør de kunne brukes. Enda større fleksibilitet for reservemateriell Unngå i størst mulig grad fylkesvise designkrav Et kontroll spørsmål kan være, hva vil sluttbrukeren (kunden) oppnå med dette detaljkravet?

9 Mandag var en merkedag : Den nye norske busstandarden NS11050 ble lansert Foto: Bussmagasinet

10 Hvordan bidrar vi til det grønne skiftet? 1. Flere reiser kollektivt 2. Økt bruk av fornybar energi

11

12 Funksjonskrav eller spesifikke krav? Ikke så tydelig som for busser spesifikke krav vil typisk bli benyttet når det: Foreligger politiske beslutninger Lokal produksjonskapasitet Etablert infrastruktur For ikke å få for mange ulike miljøteknologier i en kontrakt Når det er vanskelig å få forutsigbare og objektive målinger på effekten av miljøteknologien

13 Trender teknologi og drivstoff Bransjen står foran en stor og rask teknologisk utvikling/endring Trenden vi har sett i det siste er at det forventes klimanøytralt biodrivstoff også i distriktene I byområdene så kommer et større innslag av elektrisk og biogass. Avstanden mellom buss og bane blir mindre egne traser og større busser Utviklingen av Autonome kjøretøyteknologi vil slik vi ser det kunne brukes som et hjelpemiddel for sjåførene og bety økt sikkerhet og redusert arealbruk. Utfordringen med biodrivstoff er tilgjengeligheten og prisutviklingen Utfordringen med elektrisk er blant annet at ikke alle bussleverandørene har produkter tilgjengelig enda videre så må rutene og vognløpene tilpasses behovet for lading etablering av ladeinfrastruktur krever også mer tid og planlegging. Vi tror at den største endringen kommer på elektrifisering de neste årene.

14 Hvordan kan vi sammen lykkes? Felles mål - likeverdige samarbeidsparter Balanserte avtaler Standardisering av konkurransegrunnlag, kontrakter og materiell Dialogkonferanser Felles arena for erfaringsutveksling og læring på bransjenivå? Felles kunnskapsplattform Ny teknologi innebærer ekstra risiko fleksibilitet for løsninger lengre tid til forberedelser..unngå svarteper spesielt i oppstartsfasen vi må ikke skape tapere. «Flere og mer fornøyde kunder færre privatbilister»

15 Presentasjon fra bransjen til innkjøpere av rutebusstjenester Kvalifikasjonskrav

16 Kvalifikasjonskrav Lag punkter på de kvalifikasjonskrav du mener er nødvendig for å sikre rette deltagere i kommende konkurranser på offentlige kollektivtransporttjenester Skatteattest, Firmaattest, HMS erklæring, Lønns-arbeidsvilkår Økonomi Kvalitetssystemer (minimumskrav/evaluering) Miljøledelsessystemer (minimumskrav/evaluering) Erfaring/referanser Løyver CV på nøkkelpersoner Vandel ESPD-skjema Direktoratet for forvaltning og IKT

17 Kvalifikasjonskrav Lag punkter på kvalifikasjonskrav du vet at vanligvis benyttes, men du mener er unødvendige/ konkurransevridende i kommende konkurranser på offentlige kollektivtransporttjenester Bransjen oppfatter at det er nødvendig og korrekt med kvalifikasjonskriterier Enkelte krav følger av loven Bransjen oppfatter ikke at kvalifikasjonskriteriene er konkurransevridende Bransjen er usikker på bruken av kvalifikasjonskriteriene og måten de vurderes på. Enkelte dokumenter varierer om de er kvalifikasjonskrav eller ikke (forsikringsgaranti, økonomisk garanti) Direktoratet for forvaltning og IKT

18 Kvalifikasjonskrav Derav noen kommentarer/spørsmål til enkelte krav Dokumentasjon på styreformann/eierskap/konsern (finnes i årsberetning) Krav som omhandler morselskap (men mor gir ingen garantier) Likviditetsstrategi Forsikringsgaranti (rekkevidde) Løyver (tydelighet og likhet, fra ikke noe til full søknad) Økonomi - nøkkeltall, hvor relevante er disse - kredittrating, hvordan tolkes disse, forskjellige resultater fra ulike kreditratingbyråer - enkelte har krevd egen uttalelse fra revisor I tillegg til bekreftet årsregnskap. - regnskapsprinsipper Kvalitets- og internkontroll som to krav, ofte samme I bedriftene Direktoratet for forvaltning og IKT

19 Presentasjon fra bransjen til innkjøpere av rutebusstjenester Kontraktskrav

20 Kontraktsforslag Oppgaven vi fikk: Lag punkter på de kontaktpunkt du mener er nødvendig for å sikre rett kontraktstyring i kommende konkurranser på offentlige kollektivtransporttjenester Har du noen forslag på malverk som kan benyttes som du opplever balansert? Direktoratet for forvaltning og IKT

21 Kontraktsforslag Vårt utgangspunkt: En balansert anskaffelse handler om å finne den kontraktsmessige balansen som fører til Mest og best mulig kollektivtrafikk for pengene Drivkraft i kontrakt som driver mot overgripende mål for både oppdragsgiver og operatør Risiko plasseres hos den som kan forutse, påvirke og håndtere den Ta bort fordyrende krav som ikke gir merverdi for kunde eller oppdragsgiver Likeverdighet mellom oppdragsgiver og operatør Forutsigbarhet og balansert håndtering av endringer i løpet av kontraktstiden Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

22 Kontraktsforslag Kontaktpunkter sikrer balansert kontraktstyring i kommende konkurranser på offentlige kollektivtransporttjenester Godtgjørelsesmodel timer, km og busser Endringspriser uavhengig av anbudspris Justering av produksjon med «fornuftige» terskelverdier (opp og ned) Endringsbestemmelser kostpluss Terskelverdi (0%) ved endring av offentlige avgifter, lover eller forskrifter. Operatørens utførelsesplikt ved uavklart konsekvens Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

23 Kontraktsforslag Kontaktpunkter sikrer balansert kontraktstyring i kommende konkurranser på offentlige kollektivtransporttjenester Indeksjustering med elementer og vekting så tett opp til faktisk kostnadsstruktur som mulig Indeksjustering oftere minst kvartalsvis Objektivt startpunkt Gjensidighet ved benyttelse av opsjon Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

24 Kontraktsforslag Kontaktpunkter sikrer balansert kontraktstyring i kommende konkurranser på offentlige kollektivtransporttjenester Bonusmuligheter må være forutsigbare og forståelige Gebyrer bør gi premiering for tiltak Betalingsvilkår operatørene er dyre banker! Bankgaranti en unødvendig fordyrende forsikring? Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

25 Kontraktsforslag Har du noen forslag på malverk som kan benyttes som du opplever balansert? Ruter og AtB har kommet lengst Troms Fylkestrafikk og Skyss har kommet med utkast til anbudsgrunnlag som er i linje med Ruter for kommende anbud Dessuten - få gjerne inspirasjon fra Svensk Kollektivtrafikk med deres arbeid med KollA - Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

26 Presentasjon fra bransjen til innkjøpere av rutebusstjenester Evalueringsforslag

27 Evalueringsforslag - Oppgave Lag punkter som viser hvordan du mener at evalueringen i kommende konkurranser på offentlige kollektivtransporttjenester skal bygges opp Ekstra underpunkt om det trengs ytterligere forklaring Lag gjerne punkter som viser hvordan evalueringen av tidligere konkurranser på offentlige kollektivtransporttjenester har vært bygget opp Ekstra underpunkt om det trengs ytterligere forklaring Direktoratet for forvaltning og IKT

28 Evalueringsforslag Hvordan bør kommende konkurranser på offentlige kollektivtransporttjenester evalueres? Generelt Det må sikres at alle tilbydere sitter med en klar og enstemmig forståelse av evalueringsmodellen Evalueringsmodellen bør ta utgangspunkt i klare kvantifiserbare kriterier Direktoratet for forvaltning og IKT

29 Evalueringsforslag Hvordan bør kommende konkurranser på offentlige kollektivtransporttjenester evalueres? Pris Lineær prisskala Null poeng for, f.eks. 30% høyere pris, gjør at pris blir viktigere enn vektene tilsier 1 % ending i pris, gir 3,33 % endring i poeng Dårlig insentiv for å legge ved kvalitetselementer Kvalitet Klare kvantifiserbare evalueringskriterier Subjektive preferanser ol. gjør det vanskelig å regne inn verdien av kvalitetselementer i tilbudet Kvalitetselementer i tilbudet må resultere i reelle forskjeller i evalueringen for å ha effekt. Alle kan ikke få score i intervallet 9-10 Operatører kan konkurrere på kundetilfredsmål Operatør må kunne påvirke kundetilfredshet Gjennomføringsevne Kvalitetssikringssystem Som kvalifiseringskrav, men også som tildelingskriterium Miljø Poeng må tildeles på bakgrunn av produserte km, ikke antall busser Vurdere hvilke miljøløsninger som bør premieres basert på lokal- og generell tilgjengelighet. Det kan ikke legges opp til at operatører skal prise innfasing av teknologi i anbudet (Pris-, valuta-, teknologi-, motpartrisiko, osv.) Benytt endringspriser! Direktoratet for forvaltning og IKT

30 Evalueringsforslag Eksempel på en klar og kvantifiserbar evalueringsmodell (ØKT, Moss 2017) Lokale utslipp og klimautslipp Motorteknologi Drivstoff Poeng for miljø/klima pr km (0-100) Poeng kl 1 Poeng kl 2 Sum poeng Bussklasse 1 Bussklasse 2 Diesel med lav innblanding av RME 100,0 75, Diesel med 80 % RME 50,0 37, Euro VI Dieselmotor Dieseldrivstoffer som oppfyller 30,0 22, gjeldende norske fornybarhetskrav Euro VI Gassmotor Naturgass 100,0 75, Biogass 10,0 7, Euro VI ED95 ED 95 Bioetanol 20,0 15, Euro VI hybrid Dieselmotor Diesel med lav innblanding av RME 70,0 52, Euro VI ladbar Diesel med lav innblanding av RME hybrid dieselmotor 50,0 37, Elektrisk buss Hydrogen 0,0 0, Norsk el (vannkraft) 0,0 0, Lavest score gir 10 poeng, vektes 40% 0 Direktoratet for forvaltning og IKT

31