Posebyen, gamlebyen i Kristiansand mot 2020. - en vedvarende vital, estetisk og familievennlig gamleby.

Posebyen, gamlebyen i Kristiansand mot 2020 - en vedvarende vital, estetisk og familievennlig gamleby. Vi former omgivelsene og deretter påvirker omgivelsene oss Winston Churchill Utarbeidet av Posebyen Vel Side 1 av 31

Innhold Side Innledning 3 Lokalisering og funksjoner 4 Sonedelingsprinsipp 6 Miljøbyen Kristiansand 7 Trafikk 8 Grønnstruktur 10 Rekreasjon og møteplasser 10 Historisk utvikling 11 Kvartalenes utvikling 12 Eiendomsforhold 13 Potensialet for næringsvirksomhet 13 Universell utforming (UU) 14 Kulturminner og UU 15 Kulturminneloven. Vern og fredning 15 Verdiskapning og verdibevaring 16 Posebyen. Et mentalt bilde 17 Befolkning 18 Hva har vi? Hvor vil vi? 18 Konsept 20 Trafikk 20 Gatebruk 22 Grønnstruktur og rekreasjon 23 Elveparken 26 Liv og røre 27 Fortetting 28 Byen i økonomien 28 Virkemidler Målgrupper og andre viktige aktører 28 Turister 28 Konseptets styrker og svakheter 28 Veien videre mot 2020 29 Etterord 31 Side 2 av 31

Innledning Kristiansands gamle bydel, Posebyen, har Nord-Europas lengste sammenhengende trehusbebyggelse. Den har en utstrekning på ca ni dekar. Den dekker ikke engang en fjerdedel av Kvadraturen, og kan derfor ikke på noen måte sees isolert fra resten av sentrum. Beboerne i Posebyen benytter seg av sentrumstilbudene, og er en del av et overordnet trafikksystem, grønnstruktur og er brukere av alle kommunale tjenester. Området skiller seg klart ut fra resten av Kvadraturen med sitt spesielle bygningsmiljø. Dette gjør det til et attraktivt boligområde og besøkes av en del turister sommerstid. Den byr på noe som er annerledes. Likevel, potensialet er langt større enn det man har benyttet seg av per i dag. Utfordringer: Politikerne og vi ønsker flere barnefamilier til å etablere seg i Posebyen. Barnefamilier virker stabiliserende på bybildet, gir økt kjøpekraft til sentrum, det er miljømessig og sist men ikke minst, der hvor familier trives, trives også de fleste andre befolkningsgrupper. For å gjøre sentrum til et attraktivt sted å bo også for barnefamilier, er det av avgjørende betydning at trafikk forholdene legges til rette, at det ikke er for mye støy og at tilbud som barnehager, skoler og fritidstilbud som idrettsanlegg, badeplasser og utearealer ligger i rimelig nærhet. Utfordringen er størst mht trafikk og støy pga hybelutleie uten huseiere til stede. Som i de fleste andre byer er presset på arealene i Kristiansand sentrum (Kvadraturen) stort. Potensialet for fortetting innen Kvadrturen ligger enten i å bygge igjen bakgårdene og/eller å bygge i høyden. Posebyen har en langt mindre bypreget bebyggelse enn tilfellet er for resten av sentrum, til tross for kvartalsstrukturen. Det gjør den lite egnet for begge fortettingsstrategiene. Vi ser at det likevel fortettes gjennom en gradvis gjenbygging av bakgårdene. Nye bygninger blandet med det verneverdige gjør at Posebyens randsoner ikke alltid er like definerte. Det leder oss til tanker om hvilken posisjon Posebyen skal ha i Kristiansand, hvordan Posebyen skal forholde seg til resten av Kvadraturen, -og. hvordan Kvadraturen skal forholde seg til Posebyen. Etter vår mening har fortetningen i Posebyen gått for langt og barnefamilier har flyttet eller vurdert å flytte på grunn av bråk. Dette gjelder særlig huseiere som leier ut til flest mulig folk og som selv ikke bor der. Det kjøpes opp verneverdige hus som gjøres om til hybelhus. Det har vært nærmest umulig å få tak i ansvarlige huseiere og befolkningen føler avmakt fordi de ikke får hjelp av hverken politi eller andre ansvarlige. Beboerne i Posebyen er opptatt av snarest å stoppe utviklingen av hybelutleie, samt å løse utfordringer med eksisterende hybelutleie. Forfall er en annen stor utfordring. Både offentlig eide og privat eide verneverdige hus forringes, enten ved at man lar hele huset forfalle, eller at man setter inn for eksempel dører eller vinduer som ikke passer til den verneverdige bebyggelsen. Resultatet blir et lappverk av forskjellige stilarter og er en lite verdig måte å ta vare på vår felles kulturarv på. I tillegg har man tillatt å bygge blant annet en høyblokk midt i hjertet av gamlebyen. Noe som forringer hele området og hindrer vekst i den retning man ønsker. Posebyen Vel samt flere andre aktører har i flere år jobbet for å få til en helhetlig og detaljert plan på hva vi ønsker med gamlebyen, både hvordan den bør se ut og hvordan den bør fungere i fremtiden, trafikk-, nærings- og bomessig. Planen har kommet i stand etter at Posebyen Vel i flere år har jobbet sammen med befolkningen i Posebyen, kristiansandere generelt, turister, fagfolk og politikere. Vi har også fått lov til å bruke data fra store deler av oppgaven til Janicke Groseth Borgen og Kristin Evjen Urbanisme og Planlegging ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås, 21.november 2008. Bydelen er definert som et boområde. Men fordi Posebyen er Kristiansands gamleby, er potensialet langt større enn et vanlig boområde. Side 3 av 31

Ønsket, visjon og målsetting er: Å skape og vedlikeholde en vedvarende vital, estetisk og familievennlig gamleby som boområde. Vi mener langt på vei å ha kartlagt hva som skal til for å lykkes med dette. Vi ønsker derfor å belyse de små og store tiltakene i denne planen. Håpet er at politikerne kvalitetssikrer og implementerer våre ønsker i sine planer, slik at vi får en felles målsetting. Vi er klar over at mange av tiltakene krever konsekvensutredninger, at enkelte tiltak krever endringer i overordnede planer og at man må ofre noe for å få noe annet. Mange mener at oppgraderingen av Posebyen er overmoden og at vi er inne i en tidsmessig meget aktuell periode, når nå både kommuneplan og kvadraturplan etter tur legges frem for høring. I tillegg er det påkrevd å redde Kvadraturen fra å dø, blant annet på grunn av den voldsomme veksten i Sørlandsparkens næringspark. Kvadraturplanen 2011-2022 utpeker 3 satsningsområder: 1. Byen som drivkraft 2. Byen det er godt å leve i 3. Klimabyen Disse viktige faktorene mener vi vår plan solid bygger opp under. Lokalisering og funksjoner Posebyen utgjør 10 av 54 kvartaler i Kvadraturen. De fleste av sentrumsfunksjonene og -tilbudene ligger i nærheten da sentrum er forholdsvis lite. Skoler: Det finnes barneskole og videregående skole i Kvadraturen. Ungdomsskolen ligger på Grim, litt utenfor sentrum. Barnehager er det flere av, både kommunale og private. Mye av bylivet er konsentrert rundt Torvet. Her ligger, foruten mange utesteder og butikker, også biblioteket, kirken og parken. Gravane og sydligste del av sentrum har også flere tilbud, blant annet kino og kulturhus. Bystranda og Havnepromenaden med Christianholm, marinaen og Elveparken er andre viktige steder folk ferdes i byen Det vedtatte badelandet Aquarama, er et nytt tilskudd. Side 4 av 31

Side 5 av 31

Sonedelingsprinsippet De siste 50 årene har sonedeling av funksjoner vært et prinsipp Kristiansand kommune har jobbet etter. Generalplanen fra 1969 hadde fokus på fornyelse og tiltrettelegging for næringsutvikling i en del av Kvadraturen og dette fokuset ble ytterligere forsterket i Sentrumsplanen i 1978. Denne konsentrasjonen av funksjoner var sentrert rundt Markens. Planen fra 1978 la stor vekt på sonedeling, men planen ble til slutt kun veiledende da det var ønske om spredt boligmasse i Kvadraturen. Kartskissene fra 1969 og 1978 hadde en markant sonedeling. Industri og lagervirksomhet var lokalisert i randsonen av Kvadraturen. Forretningsvirksomheten var lokalisert i den vestre delen av Kvadraturen, mens den største andelen av boliger lå i den østre delen av Kvadraturen. Offentlige bygg og institusjoner var plassert litt rundt omkring av Kvadraturen, men med hovedtyngden i sentrum av Kvadraturen. Kartskissen fra 1978 over sonedeling stemmer i grove trekk med dagens situasjon. Næringsfunksjonene er stort sett samlet i vest, mens folk bor i østre delen av Kvadraturen. Et av målene og utfordringen kommunen beskrev i kommunedelsplanen for Kvadraturen 1998-2010 er å dele opp Kvadraturen på en måte som gjør gatene til et bindeledd heller enn en barriere. Et av målene innefor bærekraftig byutvikling er nettopp korte avstrander og funksjonsblanding. Kvadraturen er liten i utstrekning, men den har klare skiller på hvor man bor og på hvor man handler. Den store utflyttingen av industri fra byen har frigitt store arealer i randsonen av Kvadraturen. Tangen er allerede delvis utbygd med boliger, og det foreligger store planer for kaiområdet (det er vedtatt at containerhavna skal flytte ut av byen). Dette vil føre til at sentrum blir utvidet, samtidig som muligheten for en større grad av funksjonsblanding i Kvadraturen åpner seg. Kommunen ønsker å styrke Kvadraturen som regionalt tyngdepunkt, og da vil en utvidelse av sentrum med en høyere funskjonsblanding være med på å styrke Kvadraturens posisjon i regionen. Det er et sterkt ønske i Posebyen at grundere etablerer passende næringer i boområdet. For at dette skal fungere, er det avgjørende at man via lovverk har kontroll på hva som er passende næringer samt regulering av åpningstider. Bakeri passer i en gamleby, ikke et bilmekanisk verksted. Vi ønsker mer liv på dag og ettermiddagstid, ikke på kvelds og nattetid. Det er avgjørende fordi blant andre barnefamilier er avhengig av ro på kvelds og natttid og for at de som ønsker å etablere passende næringer, bygger hverandre og det ønskede miljøet opp i stedet for å trekke hverandre/ miljøet ned med upassende næringer og åpningstider. Vi mener at det går an å få både i pose og sekk som man har klart i andre gamlebyer, men da må det bevisstgjøring og kraftig regulering til. Side 6 av 31

Miljøbyen Kristiansand En bærekraftig utvikling defineres av FN s verdenskommisjon for miljø og utvikling som: En utvikling som tilfredstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter til å tilfredstille sine behov. Kristiansand kommune har nedlagt mye arbeid i kampen for en bærekraftig byutvikling. Miljøbyprosjektet startet i 1993 og ble avsluttet i 2000. Miljøbyprogrammet har to satsningsområder som spesielt berører sentrumsutviklingen: Samordnet areal- og transportplanlegging med prioritering av miljøvennlig transport, miljøtiltak og fortetting i byggesonen. Styrke sentrum som byens viktigste møtested for handel og kultur. Kristiansand Kommune undertegnet Aalborg-charteret (Charter om bærekraftig utviking i europeiske byer og tettsteder) i 1994, Aalborgforpliktelsene på Aalborg+10-konferansen i 2004, laget Norges første kommunale klimahandlingsplan i 1999, (revidert i 2006), og det arbeides nå med en ny klimaplan for Knutepunkt Sørlandet (Kristiansandsregionen). I 2007 kom Strategiplan for bærekraftig utvikling i Kristiansand 2008 2011. Denne planen skal utdype og konkretisere strategiene for bærekraftig utvikling i kommuneplanen og Aalborgforpliktelsene, og sikre oppfølging gjennom kommunens handlingsprogram og samarbeid med andre aktører. Målene har gitt resultater på mange områder, men det er ennå langt frem. Strategiplanen angir konkrete mål, som i beste fall kan sies å være et skritt i riktig retning. Kristiansand må våge mer. Miljøbyen Kristiansand kan bli byens nye identitet, men det forutsetter en offensiv satsning som vil bli lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Posebyen trenger sårt møtesteder for handel og kultur. For å få til dette, er det flere tiltak som må gjennomføres. Det viktigste er å legge til rette slik at man får kontinuerlige gang- og sykkelnettverk gjennom hele byen, slik at det blir flyt blant de myke trafikkantene. Nettverket bør i seg selv være lystbetont, men også binde sammen de ulike severdighetene og opplevelsene kvadraturen har å by på. Dette krever en kraftig regulering av trafikken. Gamlebyer er spesielt sårbare for trafikk, fordi den ødelegger ønsket om trivelig gamleby atmosfære. Side 7 av 31

De tilbudene man ønsker å gi både beboerne, kristiansandere generelt samt turister, krever at det er minimalt med gjennomgående trafikk, og parkerte biler. I tillegg er fortauene trange, vanskelige å gå på og mange steder ødelagte, noe som resulterer i at svært mange velger å gå på veien isf på fortauet. Trafikk Kristiansand sentrum domineres av trafikk og parkerte biler. Ren trafikkavvikling er den ene siden av problemet, men forurensning, svevestøv, støy og ulykker er like negative faktorer. Biltrafikk er en av de aller største utfordringene byen står over for i årene som kommer. Bil: Hovedinnfartsveiene til sentrum går i Vestre Strandgate, Festningsgata og over Lundsbroa. Man har forsøkt å legge opp til parkering i ytterkant av sentrum. Posebyens berøres i stor grad av trafikkmengden i Festningsgata, i noe mindre grad av trafikken i Elvegata. Gatene innad i Posebyen er ikke veldig trafikkerte, men med den forventede trafikk økningen i Festningsgata og de nye tilbudene i sentrum feks Aquarama og miljøet rundt Tangen, forventes det også økning av trafikken i Posebyen. I tillegg er det en stor grad av gateparkering. Bakgårdene benyttes også til private parkeringsplasser og garasjer. Dette er stikk i strid med den ønskede utviklingen. Buss: Kollektivtrafikken er viktig i miljøbysammenheng. Bussringen som er etablert betjener store deler av sentrum, og det er lagt opp til minst mulig konflikt mellom bussen og bilister/syklister ved at noen av gatene er rene kollektivgater. En ytterligere styrking av kollektivtrafikken gjøres nå ved innføringen av bussmetroen. Prisene settes ned og det blir svært hyppige avganger. Miljøvennlige shuttle busser, vil være gunstig for å bringe cruise turister til Posebyen og kanskje studenter fra universitetet til Kvadraturen. Sykkel: Det er satset mye på sykkel de siste årene, blant annet ved å bygge og planlegge nye sykkelveier. De korte avstandene, topografien og klimaet gjør Kristiansand godt egnet som sykkelby. I Posebyen vil en sykkelparkeringsplass i forbindelse med ønskede planer om kulturmøteplass i kvartal 5, være ønskelig. I tillegg ser vi et behov om forlenget gangsti langs elvebredden, forbi Oddernesbroa og videre opp mot sykehuset, samt sykkelsti fra Universitet til Kvadraturen. Dette vil gi mer liv til sentrum og føre til bedre flyt hos myke trafikkanter. Side 8 av 31

Side 9 av 31

Grønnstruktur Ser vi på Kvadraturen fra luften, er det en grønn by. De store og dominerende grøntarealene finner vi i nordvest (Baneheia) og syd (Odderøya). Dette er ikke-opparbeidete, sentrumsnære arealer som benyttes flittig av byens befolkning. Strandpromenaden (med bystranda) og Elveparken er større sammenhengende parkmessige områder. Sammen med Børsparken, Wergelandsparken og parken øverst i Festningsgata, utgjør dette byens parker. Grønnstrukturen i Kvadraturen består av de ulike parkene, de mange mindre, grønne områdene og enkelte grønne gater. Den henger sammen med den mer overordnede strukturen som Baneheia i nordvest og Odderøya i sydøst. Byens mange mellomrom er forøvrig også ofte grønne. I bakgårder og gårdsrom som dannes av kvartalstrukturen, er det private hager og halvoffentlige gårdsrom som bidrar til det grønne preget. Posebyen er et av de områdene i Kvadraturen med mest grønt. Foruten hagene i bakgårdene finner vi ofte beplantning inntil husene i selve gateløpet. Blomster i store potter og gatetrær enkelte steder bidrar ytterligere til et grønt preg. Mesteparten av de grønne bakgårdene er private. Derfor ønsker vi at blant annet bakgården i kvartal 5 blir en grønn oase for alle. Den vil ligge vegg i vegg med Bentsens Hus som nylig er pusset opp for 2 mill NOK, og skal serve blant annet turister. Vi har kaldt konseptet Madam Kristenesens Hjørne og er en møteplass for kristiansandere i alle aldre, kunstnere, folk fra gamlehjemmet, barnehagebarn samt turister. Bakgården er tenkt omkranset av ulike passende næringer, som for eksempel bakeri med bakeriutsalg, ute og inne restaurant med mulighet for konferanseasiliteter, blomsterbutikk, livsstils butikk og intimscene (se vedlegg). I dette området skal man kunne sette i stand mange kulturelle arrangement, fungere som kulturverksted for barn, unge og voksne, gammeldags julemarked etc. Rekreasjon og møteplasser De grønne lungene er svært viktige for rekreasjonsmulighetene i en by, og de fungerer gjerne som formelle og uformelle møteplasser for byens befolkning. Det er for øvrig mange andre av byens større og mindre områder som er like viktige i rekreasjonssammenheng. I Kristiansand er Markens, Torvet og Gravane eksempler på dette. Småbåthavna er et annet sted som trekker mange mennesker. Kjøpesentra er vår tids nye rekreasjonsområder, og mange benytter seg av muligheten for å være innendørs enten på kafeer/serveringssteder eller bare som et oppholdssted. Offentlige bygninger som biblioteket, kinoen og kulturhuset er til en viss grad rekreasjonsområder, men også møteplasser. Det samme gjelder for andre tilbud som Kunstforeningen, kafeer/restauranter/utesteder og området rundt bussterminalen og jernbanestasjonen. Rekreasjonsområder og møteplasser er svært viktige for byens formelle og uformelle sosiale strukturer, og de er viktige å kartlegge og avdekke i all fysisk planlegging. For at Kvadraturen skal kunne konkurrere med Sørlandsparken, mener vi ar det er avgjørende å videreutvikle/ foredle møteplassene og ferdselsårene som binder disse sammen, til estetiske opplevelsesrike og funksjonelle oaser. Side 10 av 31

Historisk utvikling Posebyen avgrenses i vest av Festningsgata og i øst av Elvegaten. I sør strekker bydelen seg ned mot Tollbodgaten og i nord mot Tordenskjoldsgate. Posebyen ligger i den nordøstlige delen av Kvadraturen, og utgjør i dag til sammen 10 kvartaler med trehusbebyggelse. Området er den eldste og best bevarte delen av sentrum. Posebyen vokste frem på 17- og 1800 tallet, og var preget av et levende miljø med en blanding av boliger, små verksteder og forretninger. Posebyen slapp ikke unna de store bybrannene på 1800 tal-let. I 1859 brant flere kvartaler ned, de nye bygningene som ble oppført var trehus i en enkel sveitserstil. Sveitserstilen var fremherskende i nordeuropeisk trearkitektur fra 1840 til rundt 1920. Før storbrannen i 1892 var stort sett alle byens hus bygget i tre, men etter brannen som la store deler av byen i aske, sto Posebyen igjen. I de åpne bakgårdskvartalene i Posebyen lå uthusbygninger som stall, fjøs og bryggerhus. Det var vanlig å ha et stort antall husdyr inne i byen. Om sommeren ble områdene rundt Baneheia og Grim brukt til beite. En del eiendommer hadde også byhager med trær og blomster. Blant Posebyens mange forretninger og håndverker fantes salmakere, hjulmakere og seilmakerverksted, skomakere, snekkerverksteder og smier. Det var et klart sosialt skille i byen på denne tiden. Posebyen er kjent for å ha gitt husly til arbeidere og mindre bemidlete folk. De fleste embetsmenn og høyere offi serer hadde sine boliger i Østerhavnen og langs Østre Standgate; byens redere og store handelsfamilier hadde sine boliger, forretninger, pakkhus og brygger i Vesterhavnen. Hånd- verkerne og skipperne bodde i de midtre delene av Kvadraturen, mens arbeidere, tjenestefolk, sjøfolk og de fleste fattige bodde altså i Posebyen. Side 11 av 31

Opprinnelsen til navnet Posebyen er noe uklar. En forklaring er at det stammer fra det franske repos som betyr hvilested. Dette fordi innbyggerne av denne delen av byen hadde gode inntekter ved å innlosjere soldater fra festningene. Posebyens ti kvartaler ble fredet i 1990, og er Nord Europas største samling av lav, sammenhengende trehusbebyggelse fra 17- og 1800 tallet. I dag er denne spesielt vakre bydelen et populært sted å besøke for turister. Men dessverre, forringes den mer og mer på grunn av at man ikke har en helhetlig og mye mer detaljert plan for området. Turistene vet ikke helt hva de skal se etter eller hvor de skal henvende eller sette seg. Fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar, har noen faglige råd om hva som bør gjøres og som Posebyen Vel vil gå inn for. For det første mener han at det ikke finnes en bevaringsplan for Posebyen som oppfyller dagens krav til vern og bruk. Riksantikvaren har definert Kvadraturen som et bymiljø av nasjonal verdi, og trehusbebyggelsen i gamlebyen er en svært viktig del av dette miljøet. I en moderne bevaringsplan bør man stille andre og strengere krav til hva som kan gjøres og hva som ikke kan gjøres med bygninger og omgivelser enn eksisterende planer for Posebyen gjør. Noen sentrale problemstillinger er a) materialbruk, b) forholdet mellom utskiftning og reparasjon/restaurering av bygningsdeler som kledning, dører og vinduer, c) bygging og riving i bakgårder (også bakgårdsbygninger og gårdsrom bør underlegges bevaringsregulering), d) tilbakeføring av bygninger/fasader som i dag skjemmes av nyere vinduer etc. og e) en mer helhetlig tenkning omkring forhold som gatedekke, brolegning, fortauer osv. Det kan være grunnlag for å diskutere om det finnes nyere bygningsmasse i Posebyen som bryter med og skjemmer områdets karakter av gamleby med tradisjonell, lav trehusbebyggelse, og om enkelte bygninger bør vurderes revet eller ombygd. Etter Fyllkeskonservatorens oppfatning bør Posebyen som Kristiansands gamleby rendyrkes, og det bør startes en diskusjon om hvordan det best kan gjøres. Konkret og planmessig anbefaler han at det settes igang arbeid med en ny reguleringsplan/bevaringsplan for Posebyen der disse forholdene avklares. En svært vesentlig del av en slik plan må være en byggeskikkveileder, slik blant annet den verneverdige bebyggelsen i Mandal og Flekkefjord sentrum har fått i senere tid. Veilederen må være mest mulig konkret." Veilederne for Mandal og Flekkefjord finner på adressen:http://www.vaf.no/subtemplate3.aspx?m=3838 Kvartalenes utvikling De første husene som ble bygget i Posebykvartalene ble plassert langs en byggelinje. Kvartalsstrukturen var strengt regulert. Etterhvert som det ble bygget flere boliger ble husrekken tettet og kvartalene lukket. Det har skjedd en gradvis endring i tidens løp. Kvartalsstrukturen har ligget fast, men en del av husene er revet og nye er satt opp. Fasadene fremstår derfor mange steder som en god blanding av nytt og gammelt. Spesielt i ytterkant av det som nå er definert som Posebyens grenser, er trehusbebyggelsen mange steder veldig oppstykket og lite helhetlig. Men det er i bakgårdene de største endringene har skjedd. De gamle stallene, fjøsene og bryggerhusene er gradvis bygget på og gjort om til boliger. I tillegg er det mange steder bygget mye nytt. Resultatet er at det er få arealer igjen som kan videreutvikles. Overgangen fra funksjonelle fellesarealer til private bakgårder har skjedd i takt med boligutbyggingen. Ut i fra kartskisser og historiebøker skjønner vi at det opprinnelig var mye liv i bakgårdene; det var flotte rosehager, nyttehager, bryggerhus og ulike former for næring. Utviklingen har gått i retning av en privatisering av bakgårdene, noe de mange høye plankegjerdene vitner om. Det er lite felleskap igjen i dag. Fra kommunens side har det nok vært mangelfull kontroll i forhold til utbygging, og det finnes en del bygninger som er satt opp uten tillatelse. Side 12 av 31

Utgangspunktet har ofte vært et uthus som er bygget på og tatt i bruk til bolig. Kommunen har svært strenge regler for fasadeendringer, materialbruk og byggskikk i de gamle bevaringsverdige husene som vender ut mot gatene, men dette har ikke vært gjeldende for bakgårdsbebyggelsen. De siste årene har det vært stort press på bakgårdsarealene, og det er innført krav om kvartalsvis bebyggelsesplan. I nevnte kvartal 5, er det mulig å gjenskape et slikt miljø hvor man bevarer låve, stall, hønsegård, rosehage, kjøkkenhage etc i kombinasjon med passende næring. Det ble en gradvis gjenbygging, stort sett av uthus, staller og fjøs. Bakgårdene ble tidligere brukt til kjøkkenhager, hønsegårder o.l. De senere år har det meste av denne bebyggelsen blitt omgjort til boliger og garasjer, i tillegg til at det er bygget en god del nytt. Dette er situasjonen i 2008. Eiendomsforhold Historiske kart viser rette tomtegrenser og omtrent like store tomter. Tomtegrensene vi ser i dag har utviklet seg over tid. Kartet viser dagens grenser. Det kan se ut som tomtegrensene er trukket opp rundt de ulike bygningene som er satt opp. Mange eiere gjør det vanskelig å få gjennomført ulike tiltak. Det er viktig at de offentlig eide verneverdige husene blir holdt ved like som et forbilde i gamlebyen. Dette er dessverre ikke tilfelle i dag. Potensialet for næringsvirksomhet: Tidligere var det mye mer næringsvirksomhet i Posebyen. I mange av hjørnelokalene var det en liten nærbutikk. Disse lokalene kan relativt lett omgjøres til butikk igjen, og vi har derfor registrert disse, samt de lokalene som benyttes til næringsvirksomhet i dag. Passende næring utgjør mye av potensialet for vitaliteten i området som igjen vil løfte kvaliteten på gamlebyen. Trafikk, massiv gateparkering og plassering av blokk midt i gamlebyen, har hindret/ stoppet mulighetene av næringer som kan være med å bidra til oppbyggende livlig miljø. Side 13 av 31

Universell utforming (UU) Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming (Miljøverndepartementet, 2007) Tilgjenglighet for alle er ett av våre klare mål. Ingen skal utestenges fra Posebyen på grunn av bevegelseshemming, synshemming eller annet som reduserer mobiliteten. Det er viktig at det planlegges på et overordnet nivå med langsiktige planer, samtidige som detaljløsningene må være inkludert i denne planleggingen. Vi ser dessverre altfor ofte dårlige og til tider krenkende løsninger som bærer preg av i siste liten planlegging. Nå som universell utforming er en del av det norske lovverket, må vi tro at hensynet til UU vil bli tatt med i starten av planleggingsprosessen. Prinsippene om universell utforming er ekstra utfordrende i Posebyen med sitt bevaringsverdige kulturmiljø og svært mange bygg som er bevaringsverdige. Posebyen består i stor grad av eldre bygninger, ofte med trapper opp til inngangspartiet og ujevne fortau flere steder. Denne planen har ikke til hensikt å gjøre store fysiske inngrep, men vil allikevel legge opp til flere tiltak som vil gjøre hverdagen lettere for mange. Tiltak som kan gjennomføres er å legge inngangspartier i terrenghøyde, ramper kan erstatte eller integreres i ulike trappeløsninger og gatebelegg kan byttes ut. Det er spesielt viktig at det er en helhetlig og overordnet planlegging for UU-tiltak i Posebyen, da det er ekstra sårbart for forandringer. Det er viktig at det utarbeides klare retningslinjer og regler for hvordan tiltakene kan gjennomføres for å sikre en tilfredsstillende kvalitet, samtidig som bygningen og gatene i Posebyen bevarer sitt særpreg. All nybygging i Posebyen skal utførs i tråd med den nye Loven om Universell Utforming. Kulturminner og universell utforming Kulturminner skal kunne oppleves av alle, er et av målene Riksantikvaren beskrev i en rapport for Røros i 1997. Tiltak for universell utforming skal i så stor grad som mulig utføres for Posebyen, men her vil det være en avveining mellom økonomi, estetikk og bevaring. Vi ser det som naturlig å skille mellom private bygninger med tilhørende inngangspartier og utearaler, næringsbygninger og selve gatene. Posebyens bevaringsverdige bygninger, der fasader med inngangspartier og gatebelegning er en del av faktorene som bidrar til å gi Posebyen det spesielle utrykket det har, er som regel på private hender og benyttes stort sett til boligformål. Disse ønsker vi ikke å legge noen føringer for, da slike tiltak vil være svært kostbare, samtidig som tiltakene ofte bidrar negativt til de bevaringsverdige fasadene. I alle offentlige bygninger og i bygninger som inneholder næring skal det utføres tiltak i henhold til lovverket om universell utforming. Gatene skal også få en slik utforming slik at de er fremkommelige for alle. Samtidig ønsker vi å beholde så mye som mulig av de autentiske særtrekkene som finnes i Posebyen. Side 14 av 31

Kulturminneloven. Vern og fredning Posebyen i seg selv er et bevaringsverdi kulturmiljø, med sin sammenhengende trehusbebyggelse fra 17- og 1800-tallet. Posebyens utstrekning er liten, men kvalitetene er mange. Det er viktig å ta vare på dette bymiljøet da det har verdi i lokal, regional og nasjonal sammenheng. For at bygninger kan vernes eller klassifiseres som bevaringsverdige, finnes det visse kriterier basert på både faglig skjønn og opplevelsen av bygningen eller bygningsmiljøet som må oppfylles. De subjektive verdiene knyttet til bygninger og bygningsmiljøet er kanskje noe de fleste av oss identifiserer oss med. Kunnskap og kildeverdier knyttet til bygningens evne til å formidle kunnskap om fortiden og opplevelsesverdien av bygningen eller kulturmiljøet er viktige faktorer i forhold til vern. Det er i første rekke to lovverk som regulerer vern av eksisterende bygninger og bygningsmiljøer: Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven. Disse lovene innebærer ulike grader av restriksjoner og forvaltes av ulike myndigheter. Verdiskaping og verdibevaring Vi ser på Posebyen som en ressurs for Kristiansand. Den trekkes gjerne frem i markedsføringen av byen. Den er attraktiv for turister, og de som bor her er stolt av å ha et slikt kulturminne i byen sin. Det er et idyllisk og vakkert område, men det er stille og lite aktivitet. Vi mener at mere byliv vil bidra til å trekke enda flere turister. Mulighetene ligger her. Autentiske og godt bevarte kulturminner vil alltid ha en verdi i reiselivssammenheng. I mange av kvartalene er de aller fleste bygningene bevaringsverdige (se kartskisse). Bevaringsverdige hus av samme type ellers i kvadraturen kan vurderes flyttet til Posebyen der det kan være aktuelt å rive bygninger. Dersom museet ikke flyttes til Odderøya, vil en alternativ løsning være å flytte tilbake bygninger fra Posebyen slik at vi får museum i gamlebyen. Døgnsyklusen med hensyn til gateliv i Posebyen fordeler seg med en del trafikk morgen og ettermiddag, da folk er på vei til og fra jobb og skole. Det er et typisk møster for boligområder. På dagtid er det stille. Det er ikke så mye næringsvirksomhet eller serveringssteder som trekker besøkende, og bortsett fra en del turister med kamera om sommeren, er det ikke så mange grunner for folk ellers i Kvadraturen til å legge turen hit. Posebyen ønsker mer liv på dag og ettermiddag, ikke på kvelds og natt tid. Side 15 av 31

Oversikt over verneverdige bygninger i Posebyen. Posebyen et mentalt bilde Posebyens fysiske egenskaper er forholdsvis enkle å avdekke. Gate- og kvartalsstrukturen er regelmessig og forutsigbar og arkitekturen er ganske typisk for de fleste bygningene( Posebyhuset ). Gjennom arkitekturen skiller området seg klart fra omgivelsene. Kevin Lynch snakker om imageability som de fysiske kvaliteter som bidrar til å mane frem sterke mentale bilder hos en gitt observatør. Han bruker begreper som paths, edges, districts, nodes og landmarks i sin analyse. For Posebyen er dette mest relevant hvis vi ser den i sammenheng med Kvadraturen. Det mentale bildet vi har av Posebyen bygger på egne observasjoner gjennom sansing, samtaler/ intervjuer, bilder og kart. Koselig/idyllisk: Hvite trehus, steinsatte fortau, blomsterpotter, blondegardiner og blomster i vinduene Stille, litt øde: Få mennesker ute i gatene, lite liv og lyd, ingen lekende barn, få(nesten ingen) steder å sitte ned eller oppholde seg Lukket og privat: Husrekkene skaper tette vegger mot bakgårdene, plankegjerder, private hager Sommerby: Sol og sommer, hvit sørlandsidyll, blomsterpotter og roser. Turister med kamera, Posebymarked. Side 16 av 31

Kontinuitet: Gamle hus, spor av næringsvirksomhet, fortellinger og bilder fra gamle dager. Gamle mennesker Eldrebyen: Nylongardiner, geranier, ikke-renovert Hybelbyen: Bakgårdshus, høy musikk, flasker, søppel, narkotika, sloss kamper, trusler, forfall Trendy og dyrt: Designerlamper, lift-gardiner, renovert tilbake til det opprinnelige, velstelt By i byen: Noe for seg selv, Festningsgata og mye trafikk skaper barriere mot Torvet. Parkeringsbydel: Mange parkerte biler i gatene og noen sykler Befolkning Posebyen er ganske representativ for den skjeve befolkningssammensetningen i Kvadraturen. Posebyen ligger i grunnkrets Kvadraturen NordØst, som er den mest befolkete delen av Kvadraturen. De dominerende aldersgruppene i Posebyen er de unge mellom 20 og 30, og eldre over 70. Det har foregått en gradvis hyblifisering gjennom en del år. En stor del av boligene i Posebyen leies ut. Ofte er det unge mennesker som leier et hus og bor sammen i kollektiv, men også mange av de minste boenhetene fungerer som hybler. Dette har ført til støy, dårlig vedlikehold og rot og søppel i bakgårdene, noe som har resultert i et betydelig engasjement fra beboere og politikere. Men det er ikke bare studenter som bor i Posebyen. Området er attraktivt og boligprisene er høye. Endel av dem som bor her er unge voksne med høy inntekt. De mange eldre preger Posebyen. Aldersinstitusjoner bidrar til den høye andel eldre i bydelen. Side 17 av 31

Til tross for den lave prosentdelen av barn er Posebyen et av de områdene i Kvadraturen som er mest populære blant barnefamilier. Dette skyldes nok at det finnes en del eneboliger her, og at enkelte boliger er større i Posebyen enn resten av Kvadraturen. Det er også mer landlig her enn mange andre steder i sentrum. Det er forøvrig få lekeplasser, utearealer og tilbud for barn og unge i området. Vi forventer at ytterligere barnefamilier flytter ut dersom enda flere hus kjøpes om gjøres om til hybelleiligheter og dersom trafikken øker. Nesten 10 prosent av Kvadraturens innbyggere har ikke-vestlig bakgrunn, og den nordøstlige kvadranten har den høyeste andelen av innvandrere. For enhver by eller tettsted er en jevn befolkningssammensetning et tegn på bærekraftig utvikling. En blanding av folk i alle aldre og livssituasjoner vil kunne bidra til å tilføre Posebyen mer liv. Hva har vi? Hvor vil vi? Vi har nevnt en god del utfordringer og problemer som Kristiansand kommune står overfor i årene som kommer. Den utviklingen som finner sted i sentrum er viktig i både kommunal og regional sammenheng. Det finnes også mange kvaliteter som er viktige å ta med seg videre. Posebyen er helt spesiell med sin verneverdige, sammenhengende trehusbebyggelse. Området er en landsby i byen med en egen stedsidentitet og bevissthet. Figuren viser en punktvis oppstilling av forutsetningene for denne planen basert på det vi har nevnt hittil, men er tatt noe videre for å tilpasses dette spesielle området. Målene har vi defnert ved å bygge videre på Posebyens kvalitetsmessige utgangspunkt, ved å trekke inn det som karakteriserer en bærekraftig by, alle tilbakemeldinger vi har fått og kommunens 3 satsningsområder (Byen som drivkraft, Byen det er godt å leve i, Klimabyen). Virkemidlene er rammeverket som vi har til rådighet for å oppnå målsettingene. Problemer og utfordringer: Biltrafikk og parkering i gatene Hyblifisering Skjev alderssammensetning Dårlig tilgjengelighet/universell utforming Lite rom for fortetting Fast kvartalsstruktur Gjenbygging av bakgårder Små boliger Mye blandet bebyggelse i randsonen Kvaliteter: Bomiljø med potensial for alle livsfaser Identitet, unikt og idyllisk Kulturminne, verneverdige bygninger By i byen Mye grønt Brede gateløp Fast kvartalsstruktur Nærhet til friområder Nærhet til sentrumstilbud Side 18 av 31

Eiendomsforhold/mange eiere Uønskede dødtider i døgnsyklusen på dag og ettermiddagstid Sterke fysiske trafikkbarrierer Vanskelig å etablere næring pga liten gjennomstrømming og flyt av myke trafikkanter For dårlig eller lite detaljert lovverk/ reguleringsplan Posebymarked Stort potensiale Mål: Bevare Posebyens arkitektoniske særpreg Et godt bomiljø for alle livsfaser og alle befolkningsgrupper Tilgjengelighet for alle Gode og trygge offentlige rom både ute og inne, hele året Mer liv i gater og gårdsrom på dag og ettermiddag Flere passende næringer Mer stasjonær og mobil kunst Grønne kvaliteter Funksjonsblanding Heve Posebyens status i Kvadraturen Stoppe fortettingen Gode forbindelser til rekreasjonsområder Klarere og mer definert avgrensning av området Virkemidler: Tilretteleggelse for en blandet befolknings sammensetning gjennom kommunal boligbygging og utleieleilgheter Omregulering Trafikkale virkemidler Universell utforming Kulturminneloven, vern/fredning Miljøbyen Kristiansand og Aalborgcharteret Medvirkningsprosesser Oppgradering av reguleringsplan/ bevaringsplan Lage en pålitelig registreringsordning som knytter mennesker til boenhet Konsekvensanalyser Kartlegging av hva som skal til for å gjøre kvadraturen til en helårsby Konsept Begrepet konsept brukes her om den overordnede ideen for området. Kompleksiteten i en by gjør det vanskelig å finne et konsept som svarer på de utfordringene man står overfor. Den samme kompleksiteten er samtidig lettere å forholde seg til hvis man har en bærende ide for utviklingen. Posebyen har allerede en identitet. Vår oppgave er å bygge videre på og forsterke denne, samtidig som kravene til bærekraft og lokale og globale miljøutfordringer legger helt nye føringer for all planlegging. Side 19 av 31

Vi mener følgende konsept gir svar på mange av utfordringene Posebyen i Kristiansand står overfor : Å skape og vedlikeholde en vedvarende vital, estetisk og familievennlig gamleby som boområde. 1. Trafikk Visjon: Minst mulig gjennomgående trafikk, flere gågater og breiere, utbedrede fortau i de øvrige gatene, kun enveiskjøringer med unntak fra Elvegata og Tordensjoldsgate, minst mulig parkering på gateplan, parkering kun på en side av veien og parkeringshus utenfor Posebyen for besøkende og beboere. Det bør være effektive, trygge, lystbetonte og sammenhengende gågatenettverk og sykkelnettverk i hele kvadraturen som binder sonene og de ulike severdighetene sammen. Festningsgata kan gjøres om til park alle ved å begrense barriereeffekten som den tungt trafikkerte Festningsgaten utgjør mot hjertet av sentrum (Torvet og Marken). Elvegaten utgjør en mindre barriere mot Otra og Elveparken. Vi ser på trafikk og parkering som en av Kristiansands hovedutfordringer. Sett med dagens øyne er det vanskelig å tro at Kvadraturen kan bli helt bilfri. Vår vurdering er at vi om 20-30 år fremdeles må forholde oss til bil-, buss-og godstransport i sentrum, men vi tror det er realistisk at store deler av sentrum stenges for trafikk, og at mengden biler blir betraktelig mindre. Virkemidler som bompenger, rushtidsavgift, høy pris på parkering og dårligere fremkommelighet vil føre til at stadig færre vil bruke eller eie bil. For bileiere kan det være en løsning med parkeringshus utenfor og under sentrum og en form for shuttle-buss videre. Festningsgaten var tidligere utpekt til å være hovedinnfartsvei til Kvadratauren, men Vestre Strandgate er den det nå jobbes videre med. Festningsgata har to felt i hver retning, fortau på begge sider og en grønn midtrabatt. Gatebredden er 30 meter fra Nybyen til krysset Festningsgata-Dronningens gate. Den bidrar sterkt til en todeling av sentrum. For å oppheve noe av denne barriereeffekten stenges det ene feltet i hver retning, og disse arealene brukes til bredere fortau på begge sider. Kjørebanen heves i hele Posebyens bredde og farten settes ned, noe som betyr prioritet for gående. For å gjøre denne delen av Festningsgata helt bilfri, kan Festningsgata legges under bakken i det aktuelle området. Parkeringshuset som allerede ligger her kan antakelig enkelt bygges om til tunnel. Festningsgata kan ettersom folketallet i byen stiger, bli et attraktivt område for kultur og næring. Elvegata oppleves ikke som en barriere i samme grad, men ved å heve og snevre inn kjørebanen og reduser farten, markeres det at man kommer inn i en sone der de myke trafikantene prioriteres. Elveparken vil på den måten høre mer naturlig sammen med Posebyen. Det bør også være et sammenhengende gå og sykkelområde mellom de to Lundsbroene på Posebysiden slik det er på motsatt side av elva. God tilgjenglighet til kollektiv transport. Side 20 av 31

De naturlige forbindelseslinjene med resten av kvadraturen, gjøres ved å lage noen gågater, for eksempel Gyldenløvsgate eller Skippergata helt ned til elva og Kronprinsensgate, helt frem til baneheia. De to førstnevnte gatene vil bygge opp under kontinuiteten av liv på Torget og i øvre del av Skippergatas hyggelige handelsområde til og fra Posebyen og Lund. Den sistnevnte gata vil bygge opp under kontinuiteten fra Aquarama og miljøet rundt Tangen til Posebyen og videre til Kvadraturen. Hvis det trafikkmessig lar seg gjøre, vil Kristian 4 gate som gågate kunne slutte gågateringen og danne en helhet. Man bør fjerne deler av asfalten for å få frem den underliggende brosteinen, men legge til rette for at det skal være lett å gå eller kjøre i rullestol, kjøre med vogn etc for alle. Dette kan gjøres slik man har fått det til på torget. I de øvrige veiene bør fortauene utvides og bli enveiskjørte. Iom at huseierne har rett til parkering utenfor husene, bør kun den ene siden av veien brukes. Den andre siden bør være grønn. Det er viktig og verdifull historie som ligger i fortaussteinene i enkelte kvartaler i Posebyen, bl.a. i Gyldenløvesgtate og Skippergata. De er ganske unike i landsmålestokk, både fordi de ligger i et systeem som forteller om en fortidig situasjon og at det er brukt lokal stein (Høvågheller). Mønsteret markerer bl.a.kjøreporter som ikke finnes idag og som da forteller at bygningene har vært anderledes engang. Disse fortaauene er faktisk et "leveende" arkiv. Man må gå gjennom fortauene i Posebyen og plukker ut områder hvor de er mer eller mindre inntakte med markering av rennesteiner, porter etc., slik som man bl.a. finner utenfor Bentzens hus. Noen av disse fortauene er ganske ujevne og oppleves som vanskelige å gå på for noen. Dette kan rettes på, slik kommunen forbilledlig gjorde for noen år siden i deler av Gyldenløves gate. Side 21 av 31

Det bør være strengere begrensning på hvor mange sonekort hver huseier kan ha. Folk som leier hybler mener vi ikke bør ha rett til sonekort. I tillegg bør sonekortet gjelde hele døgnet. Det er i økende grad et problem at folk som har betalt soneavgift ikke finner plass til bilen sin på kveldstid fordi folk uten sonekort har tatt plassene. Dette føles urettferdig for beboerne. Vi ønsker sterkt besøkende til gamlebyen, men da i gjesteparkeringshus rett utenfor Posebyen. 2. Gatebruk Visjon: Noen bilfrie gater som skal være grønne og trygge ferdselsårer. De skal være gode oppholdssteder og danne rammer om det sosiale livet og næringen i Posebyen. I de øvrige gatene bør fortauene utvides, gatene bli enveiskjørte og parkering kun tillatt på en side. Med en gjennomsnittlig gatebredde på 15 meter gir det mange muligheter. Felles for alle gatene er at de skal være et sted som både beboerne og resten av innbyggerne i Kristiansand skal kunne bruke både sommer eller vinter. Vi legger stor vekt på å få mye vegetasjon inn i gatene, samtidig som det skal være funksjonelt i forhold til fremkommelighet. Alle gatene i Posebyen skal ha plass til utrykningskjøretøyer. Ingen av gatene i Posebyen vil være helt like, noen gater kan få private forhager, små cafeer og butikker, mens andre gater kan ha lekeplasser med benker og bærbusker. Man kan skille mellom gågater og bilfrie gater, som plankartet viser. De enveiskjørte grønne gatene vil i stor grad fungere som rekreasjonsområde/møteplasser for de som bor der, mens gågatene for eksempel Gyldenløvsgate, Skippergata, Kronprinsensgate og evt Kristian 4 gt, vil fungere som henholdsvis hovedakse gjennom byen og gater med butikker og annen næring. Disse gatene vil også ha en viktig sosial funksjon. Gyldenløvsgate og Skippergata egner seg godt som en sammenhengende hovedakse. De kan fungere som en naturlig forlengelse fra Torvet og østover, over Festningsgaten, gjennom Posebyen og ende opp i en pir ut fra Elveparken. Festningsgaten er den gaten som utgjør den største barrieren mellom den vestre og østre delen av Kvadraturen. Vi ønsker en transformasjon av denne gaten, fra å være en gate der bilen dominerer totalt vil vi prioritere de myke trafikantene. Ved å utnytte bredden på 30 meter får vi grønne brede fortau på begge sider som vil legge til rette for at Festningsgata i fremtiden kan fungere som en parkalle med næringer og liv på gatenivå for eksempel restauranter. Gata kuttes da ned fra trefelts til tofelts vei. Vi har valgt å sette av 11 meter til de grønne fortauene. Side 22 av 31

Her har vi to trerekker av små trær (for eksempel prunus eller magnolia). Det er en bred gate i midten, som benyttes til gangfelt og eventuelle utrykningskjøretøy og varelevering. En enkelt rekke med trær, sommerblomster som varieres hvert år., forhager og parkering på motsatt side. 2. Grønnstruktur og rekreasjon Visjon: Posebyen skal fremstå som grønn. Gateløpene blir grønne korridorer som knytter de ulike delene av Posebyen sammen. Gatearealene, Elveparken og bakgårdsarealene i kvartal 5, vil utgjøre bydelens rekreasjonsområder. Side 23 av 31

Den delen av Skippergate som grenser mot Elvegata ser vi på som noe av det mest idylliske og kanskje mest særegne gatepartiet i Posebyen, noe vi ønsker å fremheve enda sterkere ved å la det gå inn under en del av grønnstrukturen. Elveparken ligger i dag som et fint og rolig grøntområde langs elva, men den blir lite brukt. Årsakene til det tror vi skyldes blant annet Festningsgaten som fungerer som en sterk barriere, samtidig som at folk ikke har noe spesiell grunn til å gå dit. Det finnes ingen trekkplaster på veien til Elveparken fra den sydvestlige delen av Kvadraturen. Ved å gi Elveparken funksjoner som frukthage, hageparseller, en opparbeidet badeplass, restaurant og eller lekter, samt god og stemningsfull belysning, vil gi området en identitet og trekke folk til denne delen av byen. Høye trær langs med noen av de skjemmende blokkene i konturen av Posebyen vil dempe effekten av dem. Mer permanent kunst som gjenspeiler og underbygger historikken i bydelen i grønnstruktur og rekreasjon områdene. Posebyen i dag er et nesten rent boligområde, og deres innbyggere har i flere år gitt klart uttrykk for at man må stoppe fortettingen. De bor mer enn tett nok, og har store utfordringer med antall hybler. De private bakgårdene er viktige blant annet for barnefamilier og må ikke gjenbygges mer enn det allerede er blitt gjort. Dette må også ses i sammenheng med å rette opp i skjevhetene i befolkningssammensetningen. Det finnes ikke i dag flere kvartaler eller bakgårder å ofre til fortetting. Det eksisterer derimot noen offentlig eide bakgårder. Disse bør brukes til offentlige hager og møteplasser, og ikke til fortetting. Kvartal 5, er et godt eksempel som vil bidra i positiv retning til bo-og oppvekstmiljøet. Det styrker og tilgodeser fellesskapet. Det er viktig å bevare mer enn fasadene og bevare Posebyens unike atmosfære. Vi kan heller ikke tillate at Byen spiser seg innover fra ytterkantene i enda større grad enn tilfellet er nå. Posebyens grenser kan tydeliggjøres på mange måter, blant annet med egnede skilt og beplantning som indikerer at man går inn i gamlebyen. Opplevelsen av gamlebyen vil da i større grad bli et helhetlig grønt rekreasjons område. En underjordisk avfallsordning som er mer miljøvennlig, mindre brannfarlig og mer estetisk enn dagens løsning, vil fremme det positive miljøet. Side 24 av 31

Posebyens interne grønnstruktur. Side 25 av 31

3. Elveparken Visjon: Grønne arealer for aktiviteter og hagebruk. Elveparken skal knyttes nærmere til Posebyen, og den skal være en naturlig forlengelse av området. Den blir en park for bydelen, men samtidig tilføres program som gjør den attraktiv for kristiansandere og tilreisende. Frukthagen ser vi for oss som en felles parsellhage for beboerne. Kanskje et område med frukttrær som blomstrer overdådig på våren og gir moden frukt til dem som ønsker noen måneder senere? Badebrygga blir et sted å løpe ned for et morgenbad, sitte på gressplenen eller leke. Det er gode solforhold fra tidlig morgen. Side 26 av 31

4. Liv og røre Visjon: Skape mer liv på dag og ettermiddagstid ved å legge til rette for en mer aktiv bruk av området gjennom funksjoner og attraksjoner for beboerne, folk i Kvadraturen og tilreisende. En gågate fra Markens gjennom Posebyen til Elveparken er en viktig forbindelseslinje for å trekke flere fra områdene rundt Torvet og Markens østover. Ved å redusere barrieren som Festningsgaten representerer og tilrettelegge for mer næring i form av butikker, spisesteder, gallerier etc. inne i selve Posebyen, tror vi det blir en mer naturlig innlemming av disse arealene i sentrum. Funksjonsdelingsprinsippet som har vært retningsgivende for kommunen har ført til at det nordøstlige kvartalet i Kvadraturen fremstår som et tilnærmet rent boligområde. Det betyr fravær av barn, ungdommer og voksne i yrkesaktiv alder det meste av dagen. Ved å konsentrere en del passende næringsvirksomhet og servicetilbud i og omkring Gyldenløvesgate, Skippergata og Kronprinsens gate, la kvartal 5 rundt Bentsens Hus være en samlingsplass for kunst og kultur, samt skape et program for Elveparken, tror vi det vil resultere i økt bruk. Det er da viktig at det sikres en felles forståelse av hva passende næring i gamlebyen betyr og at åpningstidene sterkt reguleres. Eeksempler kan være bakerier, konditorier, atelierer som gir både liv og kultur til bydelen. Vi er opptatt av at de mange eldre i bydelen kommer seg ut og treffer både yngre og jevngamle, at barnefamilier kan samles, at kunstnere kan ha oppholdsplasser etc. Elveparken, med badeanlegg og felleshage vil representere et positivt bidrag til Kvadraturens eksisterende rekreasjonsområder. Sist, men ikke minst, vil gatene som etter hvert blir bilfrie eller enveiskjørte og dermed grønne, gi mange nye offentlige rom og møteplasser. Her er det plass for lek og opphold, et lite stopp og en hvil, julemarked, helårs Posebymarked, uteserveringer, konserter, blomstergater og andre events. Liv og røre begrepet må ikke sammenblandes med den støyen hybelifiseringen i Posebyen har forårsaket. Vi tror at tiltakene som nevnes i denne planen vil få flest folk som eier bolig til selv å bo der, noe som gir mye bedre kontroll og begrense uvettig hybelutleie. Dette vil igjen legge til rette for at barnefamilier og eldre/ uføre skal trives, noe som virker stabiliserende på by bildet. Alle nevnte tiltak i denne planen henger nøye i sammen. For eksempel viser det seg å være vanskelig å etablere passende næringer i Posebyen som har til hensikt å skape liv og stemning i bydelen, dersom trafikksituasjonen forblir uendret, og estetikken ikke heves. Posebyen er en hvitmalt idyll med landsbypreg der man lett kan se for seg gallerier, håndverksbedrifter og små spisesteder med fortaus- eller bakgårdsservering om sommeren. Det styrker Kristiansands satsing på Sommerbyen, og vil trekke mye folk i sommermånedene. En bevisst kultursatsing for eksempel i Elveparken eller i kvartal 5 Madam Kristensens Hjørne og i Bentsens Hus, vil bidra til mer liv hele året. Dette være seg mer kunst, etableringer av næringer, kultur arrangement som friteater og utendørs scene etc. Det vil være en funksjonsblanding som lar seg forene med de mange boligene i området, og som på sin måte vil bidra til å heve kvaliteten i bomiljøet. Det er svært viktig at lovverket regulerer åpningstider, slik at beboerne er sikret kontrollen av ro på kvelds og nattetid. Side 27 av 31