Til partene i jordbruksavtalen 2013 Vår dato 15.3.2013 Landbruks- og matdepartementet Deres dato Velg dato. Norges Bondelag Norges Bonde og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse Deres ref. INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2013 NHO Mat og Landbruk (Landsforeningen for bedrifter i matindustri og landbruk) har følgende innspill til Jordbruksoppgjøret 2013. Norsk landbruksbasert matindustri foredler i dag i all hovedsak norske råvarer, og dette vil være grunnlaget også i fremtiden. Vi vil derfor understreke at utformingen av fremtidige rammevilkår, inklusiv tiltak som styrker konkurransekraften i foredling og industri, må avveies i forhold til behovet for å sikre en bærekraftig økonomi i primærproduksjonen. Norsk matindustri har behov for et primærjordbruk som produserer råvarer stabilt, i store nok volum av god nok kvalitet og til konkurransedyktige betingelser. NHO Mat og Landbruk stiller seg bak ambisjonene i stortingsmeldingen om landbrukspolitikken (Meld. St. nr. 9. 2011-2012) og målsettingene som legges her om produksjonsøkninger og legger disse til grunn for innspillet til jordbruksforhandlingene 2013. Norsk matproduksjon har i økende grad utfordringer med høye kostnader i hele verdikjeden. I tillegg til økte kostnader som følger av landbrukspolitikken isolert, legger også den norske lønnsog kostnadsutviklingen betydelig føringer på de direkte kostnadene i matproduksjonen, samt indirekte ved at arbeidskraft brukt i jordbruket har en høy og økende alternativverdi utenfor jordbruket. En særnorsk kostnadsutvikling påvirker lønnsomheten for aktørene langs hele verdikjeden. Svak lønnsomhet reduserer interessen for å investere og produsere råvarer. Dette ser vi i dag, særlig i produksjoner som storfe og korn, der det er vanskelig å øke norsk produksjon og importen øker. Noe av disse kostnadsøkningene blir tatt ut i markedet. I den grad dette fører til økende prisforskjeller til våre naboland påvirker dette grensehandel og svekker konkurransekraften til hele verdikjeden. For stadig flere varer har vi kommet til et punkt hvor det er virkeligheten. Trenden med økende import fortsatte i 2012. Både i kvantum og i nominell verdi var det en økning på 9 % fra 2011 til 2012. Fra 2010 til 2011 var importøkningen i verdi på 13 %. RÅK, bakerbransjen og store deler av frukt og grønt har i mange år vært eksponert for betydelig importkonkurranse, mens det de siste årene også har vært en betydelig økning i importen på sektorer som tidligere var beskyttet, jf. meierisektoren. I tillegg har tollvernet for flere kjøttslag også vært utsatt, da det ikke lenger ga beskyttelse fra land med GSP preferanse. Økende import resulterer i stagnerende og fallende markedsandeler for norske varer. Reduserte volum øker enhetskostnader, som ytterligere forverrer konkurransesituasjonen. Matindustrien og verdikjeden for mat blir altså i økende grad lik det som tradisjonelt omtales som konkurranseutsatt industri. Oppsummert mener NHO Mat og Landbruk at økende import, svekket prisuttak, fallende produksjon og et særnorsk kostnadsnivå er utfordringer og premisser som må legges til grunn for fremtidige jordbruksforhandlinger.
2 1) Hvordan møte utfordringene Prisutvikling Behovet for å dekke inn kostnadsøkninger og sikre en bærekraftig produksjonsøkonomi er viktige årsaker til økte målpriser i de ulike produksjonene. Konkurranseforholdene i det norske markedet har lenge vært slik at økt pris til forbruker har vært mulig. De siste årene har dette bildet blitt mer nyansert, da både økende importkonkurranse og konkurranseforholdene i verdikjeden for øvrig er slik at økt prisuttak er vanskelig for stadig flere varer. Prisutviklingen fremover må derfor følge prisutviklingen hos våre handelspartnere. NHO Mat og Landbruk ønsker samtidig å presisere at et velfungerende tollvern er avgjørende for hele verdikjeden for mat, og legger til grunn at gjeldende tollvern videreføres uten endringer. Budsjettstøtte- mer og bedre målretting Med en lønns- og kostnadsutvikling som overstiger våre naboland, og et begrenset rom for å ta dette ut i markedet, mener NHO Mat og Landbruk at en ikke kommer utenom å øke budsjettmidlene. Enten som direkte inntektsstøtte eller for å redusere kostnadene i verdikjeden. I diskusjonen rundt behovet for økt budsjettstøtte er det relevant å ta med seg at budsjettstøttens realverdi, dens andel av BNP og hva den utgjør av produksjonsinntektene til primærprodusent har falt over en lengre periode. I tillegg til økt støtte er det også nødvendig bedre å målrette bruken av midler for å stimulere til produksjon og riktig kvalitet, jf. også forslag senere i vårt innspill. Skatt, avgift og gebyr Skatt er tradisjonelt ikke en del av jordbruksoppgjøret. Samtidig er det en kjensgjerning at denne type virkemidler har en direkte effekt på økonomien og vil derfor være en direkte stimulans til produksjon. Avgifter og gebyrer er en type kostnader som i utgangspunktet også bør kunne tas ut i markedet og belastes ferdigproduktet, men som indikert over er mulighetene for økt prisuttak i sluttmarkedet etter hvert begrenset. Samtidig er både skatt og avgift et område med noe handlingsrom i forhold til internasjonale avtaleverk på jordbrukssiden. NHO Mat og Landbruk ber derfor om at partene i jordbruksavtalen utnytter de mulighetene som ligger i å endre skatte- og avgifts regime. Kostnadsreduserende tiltak NHO Mat og Landbruk tror at verdikjeden på sikt ikke kommer utenom å gjøre grep som reduserer kostnadene. Med en oljedrevet økonomi så vil behovet for å fokusere på denne type grep være nødvendig, sammen med økt og bedre målrettet budsjettstøtte. På bakgrunn av dette er NHO Mat og Landbruks to hoved innspill i jordbruksoppgjøret 2013: Styrking av grovforbasert husdyrproduksjon Etabler arbeidsgruppe for å vurdere hvordan norske kraftfôrprisene kan reduseres, hvor utgangspunktet for drøftingen er at kornøkonomien ikke skal svekkes. 2) Styrk grovfôrbasert husdyrproduksjon Storfe Norsk storfekjøtt har den laveste dekningsgraden blant kjøttslagene, og underskuddet ser ut til å øke. Til tross for tiltak som har bedret økonomien de senere år, har ikke det vært nok til å stabilisere og øke produksjonen. Årsaken til sviktende tilførsel er både fallende mordyrtall i melkeproduksjonen og svak økonomi i spesialisert storfekjøttproduksjon. Størsteparten av storfekjøttet kommer fra besetninger som produserer melk. En bærekraftig økonomi i melkeproduksjon er derfor avgjørende for å sikre produksjon av storfekjøtt på sikt, samtidig som det nå også er viktig at en bedrer økonomien i spesialisert storfekjøttproduksjonen. Disse
3 problemstillingene er behørig drøftet i ekspertgruppen, ledet av Tor Arne Ruud, som ble satt ned i etterkant av fjorårets jordbruksoppgjør. NHO Mat og Landbruk stiller seg bak rapporten og dens anbefalinger. Samtidig er det viktig å få frem at rapporten skisserer ulike scenarioer for utviklingen og underdekningen av storfekjøtt fremover, og hvor NHO Mat og Landbruk er av den mening at trenden med økt ytelse pr. ku i melkeproduksjon, kan gå raskere enn i det scenarioet rapporten baserer seg på. En slik utvikling vil redusere antall dyr i melkeproduksjon ytterligere, og øke behovet for å stimulere den spesialiserte storfekjøttproduksjonen. Grovfôrbasert husdyrproduksjon er også avhengig av innkjøpt kraftfôr. NHO Mat og Landbruks forslag om å drøfte hvordan kraftfôrprisene kan reduseres, kan derfor også ha betydning for kostnadene og økonomien i disse produksjonene. Sau/lam Underdekningen på sau/lam er ikke like stor som på storfe, men NHO Mat og Landbruk frykter at utviklingen går i feil retning. Vi tror også at vi står ovenfor et terskelpunkt der underdekningen vil eskalere. Målpris har de siste årene blitt løftet betydelig, men uten at det ser ut til å gi nok stimulans til å øke produksjonen. For både storfe og sau/lam er det utfordringer med å løfte økt pris ut til forbruker. NHO Mat og Landbruk mener at en ytterligere prisstimulans gir økt risiko. Risikoen er knyttet til hva som vil skje med forbruket den dagen matkjedene tar ut råvareprisnivået til forbruker. Vi frykter at etterspørselen kan falle betydelig, med de kostnader og konsekvenser den type "sjokk" kan ha for en produksjon som av natur er langsiktig. Ytterligere prisoppgang må derfor veies opp mot en vurdering av risikoen for svikt i etterspørselen. Økte budsjettmidler blir i dette perspektivet enda viktigere for å sikre økonomien og produksjonen fremover. Oppsummert er våre forslag på storfekjøtt og sau/lam som følger: Forsiktig med prisøkninger i begge produksjoner Øke budsjettoverføringene for å styrke økonomien i begge produksjoner Vri tilskudd for å stimulere produksjon og riktig kvalitet i begge produksjoner Vesentlig heving av innslagspunktet for avkortning av tilskudd i begge produksjoner Vurdere endringer i importregimet for enkelte kvoter på kjøtt slik at importen ikke virker pris pressende Sau/lam: Etabler arbeidsgruppe for sau/lam som ble gjort for storfe i 2012. Kjøttkontrollgebyr Mattilsynet blir delvis finansiert gjennom ulike gebyrer i 2013 utgjør gebyrene 130 mill. kr. Kjøttkontrollgebyret alene er på 85,5 mill. kr. Gebyret betales i henhold til det antall timeverk Mattilsynet stipulerer å bruke i kjøttkontrollen, og gir ingen incentiver til å effektivisere kontrollen. Samarbeidsprosjektet Framtidsretta kjøttkontroll som har pågått siden 2011 forutsettes å føre til en mer målrettet og kostnadseffektiv kjøttkontroll. I prosjektet legges det både opp til oppgaveoverføring fra tilsyn til virksomhet, og oppgradering av dataoverføring mellom aktørene. Dette vil gi en stor effektiviseringsgevinst, og sikrere data. I statsbudsjettet for 2013 er imidlertid ikke avsatt midler til kjøttkontrollprosjektet, derfor blir Mattilsynets arbeid med IT / dataoverføring satt på vent. Det er viktig at staten ikke blir en bremsekloss i det arbeidet som er oppstartet. Det er videre viktig at man inntil et nytt kjøttkontrollregime er på plass, fortsatt benytter tilgjengelige virkemidler for å effektivisere den offentlige kontrollen og redusere kostnadene for kjøttindustrien.
4 NHO Mat og Landbruk ber om at arbeidet med effektivisering av kjøttkontrollen fortsetter, og at de mest aktuelle tiltakene som reduserer kjøttindustriens kostnader gjennomføres nå. Fjerning av telledatoer Ved søknad om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid skal status for deler av foretakets virksomhet dokumenteres, herunder antall dyr på gitte tidspunkt. Dagens systemer og valg av telledato medfører opphopning av tilførsler av slakt, noe som er uheldig for utnytting av industriens kapasitet samt etterspørselen i markedet. NHO Mat og Landbruk ber derfor om at det settes fortgang i utviklingen av andre metoder for å registrere husdyrholdet i hvert foretak, slik at utmålingen av husdyrtilskudd m.m. baseres på løpende registrerte husdyr gjennom året. NHO Mat og Landbruk ber om at arbeidet med omlegging av registrene for husdyrhold fremskyndes, slik at systemets virkning på tilførsler av slaktedyr samstemmer bedre med industriens kapasitet og etterspørselen i markedet. 3) Melk Melkeproduksjonen er bærebjelken i norsk landbruk og sentral i norsk matproduksjon. Den er til stede over hele landet og står for en vesentlig del av arealbruken, sysselsetting og verdiskapning i landbruket. Det betyr at det er avgjørende å sikre et godt økonomisk grunnlag for melkeproduksjonen. Som tidligere kommentert er også melkeproduksjon helt avgjørende for tilførslene av storfekjøtt. Det er derfor viktig at jordbruksavtalepartene finner den riktige avveiningen mellom hvordan man skal prioritere støtten mellom ulike produksjoner fremover. Konkurransen på melkesektoren har økt betydelig. Spesielt importen av ost og smaksatte produkter har økt betydelig. Importen av meieriprodukter fortsatte å øke i 2012. Denne situasjonen understreker den reduserte effekt tollvernet har, spesielt innen RÅK området og på ostesektoren. Styrket krone mot utenlandsk valuta, økte målpriser som følge av jordbruksoppgjøret 2012, mens internasjonal priser har falt, betyr at norsk melk har svekket sin konkurransekraft i forhold til import det siste året. Konkurransesituasjonen tilsier at bedring av økonomien i melkeproduksjonen må skje primært ved økt budsjettstøtte. Målprisøkninger må begrenses slik at det tar hensyn til matindustriens konkurranseevne. 4) Korn og kraftfôr I vår oljedrevne økonomi har matproduksjonen særlige utfordringer knyttet til lønns- og kostnadsutviklingen. NHO Mat og Landbruk mener det er behov for økt fokus på hvordan man kan gjennomføre grep som reduserer kostnadene. Og for å starte ett sted, gjentar vi vårt forslag fra 2012 om å sette ned en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan kraftfôrprisene kan reduseres. Arbeidsgruppe for å drøfte reduksjon av norske kraftfôrpriser Å redusere kostnadene tidlig i verdikjeden kan bidra til å redusere kostnadsnivået i hele verdikjeden. Innkjøpt kraftfôr utgjorde 26 % av de samlede kostnadene i primærproduksjon (i 2010) og 56 % (i 2009) av de variable kostnadene i jordbruk. En reduksjon av kraftfôrprisene vil derfor være et viktig bidrag for å redusere kostnadsnivået i kjøtt- og melkeproduksjon. På den andre siden er korn- og kraftfôrpolitikk en fundamental del av norsk landbrukspolitikk, og eventuelle endringer i kraftfôrpris må nøye vurderes opp mot dynamikken i verdikjeden og nettoeffekten av tiltaket. NHO Mat og Landbruk foreslår derfor å sette ned et utvalg som drøfter
5 hvordan norske kraftfôrpriser kan reduseres, hvilken verdi det har for ulike ledd i verdikjeden og hvilke konsekvenser det kan ha for verdien og bruken av grasarealene. Etabler arbeidsgruppe for å drøfte hvordan norske kraftfôrpriser kan reduseres, hvor utgangspunktet for drøftingen er at kornøkonomien ikke skal svekkes. Styrking av kornproduksjon I dag går kornarealer ut av drift samtidig som en ser at avlingsfremgangen har avtatt. Parallelt øker kraftfôrproduksjon og salg. En slik utvikling betyr at andelen norsk korn i kraftfôret blir utfordret. Dette er ikke en ønsket utvikling sett fra NHO Mat og Landbruks side. NHO Mat og Landbruk støtter matmeldingens ambisjoner og ekspertgruppens arbeid og hovedkonklusjoner, men hvor vi spesielt vil fremheve: - Fokusere tilskuddsmidler på pris og produksjon fremfor arealtilskudd. - Mer fokus på volumproduksjon og arealeffektivitet - Fortsatt stor fokus på kvalitet, og herunder soppsprøyting - Forsterket innsats for å styrke kompetanse/agronomi NHO Mat og Landbruk støtter matmeldingens ambisjoner og ekspertgruppens anbefalinger. Prisutjevning/Fondsordning for kornråvarer Verdensmarkedsprisen på kornråvarer har vist store svingninger de siste årene. I perioder har råvarepris tangert norske priser. I inneværende kornsesong har prisen på importert soya inklusiv tillegget for GMO frie råvarer, ligget over norske målprisene på soya og hvor tollsats og prisutjevningsbeløp har vært satt til null. Råvarepriser over det som er forutsatt i Jordbruksavtalen er ikke ønskelig. En mulighet kan være å sette av statens tollinntekter fra perioder med lave VM priser og bruke disse i perioder med høye VM priser, på en slik måte at råvareprisen ikke overstiger målpris året under ett. Dette vil både gi en mer stabil og forutsigbar råvarekostnad for industrien, og verdikjeden for øvrig, og sammenlignet med i dag redusere totalkostnaden for råvarene i kraftfôret. Med et tiltagende prispress på sisteleddet og hvor det å ta ut økte kostnader i sluttmarkedet blir stadig vanskeligere, vil det å redusere kostnadene tidlig i verdikjeden være et viktig tiltak. Stabilisering av råvarepriser i kraftfôret gjennom etablering av en fondsordning for kraftfôrråvarer. Matkorntilskuddet Mel- og bakerbransjen opplever sterkt prispress og har i dag vanskeligheter med å videreføre sine kostnadsøkninger ut i markedet. Norske Felleskjøp har sett på utfordringene verdikjeden står ovenfor og har kommet med et forslag om hvordan konkurransekraften i verdikjeden for mat korn kan styrkes. NHO Mat og Landbruk støtter forslaget om å endre matkorntilskuddet til bare å gjelde norsk korn, samtidig som satsen økes. Gjennomfør endringer i matkorntilskuddet til bare å gjelde for norsk korn Styrking av prisnedskrivingstilskuddet til korn Midler over budsjett kan brukes på flere måter. Tiltak som reduserer kostnadsnivået tidlig i verdikjeden vil gi effekt i flere ledd, og er derfor å foretrekke. Prisnedskriving (PNS) til norsk korn er ett alternativ ved at det reduserer industriens innkjøpskostnad for det norske kornet til
6 videreforedling. Redusert engrospris på det norske kornet reduserer samtidig behovet for toll på importerte karbohydrat- og proteinråvarer. I tillegg til å regulere prisforholdet mellom korn og kraftfôr er formålet med prisnedskrivningstilskuddet for korn å sikre at det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen. En eventuell økning i kornpris må kompenseres for ikke å svekke konkurransekraften i de kraftfôrkrevende produksjonene. Uavhengig av om det blir iverksatt større endringer i kraftfôrprisen, er det viktig å sikre at kostnadsøkningene i kornproduksjon kompenseres. Økt prisnedskriving av korn kan gjennomføres uten å komme i konflikt med de forpliktelser Norge har i forhold WTO om støtte til landbruket. Prisnedskrivingstilskuddet for korn, erter og oljefrø må styrkes ut fra behovet for å: redusere kostnadene i kraftfôrbaserte produksjoner, og slik styrke konkurransekraften gi mulighet for bedret kornøkonomi uten å øke kostnadene i norsk husdyrproduksjon Gjeninnføring av ordning for beredskapslagring av korn Historisk har Norge hatt en beredskapsordning for korn helt fra begynnelsen av 1900 tallet. Denne ordningen har hatt stor betydning for nasjonal sikkerhet og forutsigbarhet i matproduksjonen. Ordningen ble avviklet helt i 2003. Trusselbildet med hensyn til tilførsel av korn-, protein- og karbohydratråstoff fra det internasjonale marked har neppe avtatt de siste år, og det kan påvises at de internasjonale lagrene er historisk lave. Dessuten kan det registreres at flere land i perioder har nedlagt eksportforbud for bl.a. korn. Vi registrerer også at importen av korn og proteinvarer har vært historisk høye i 2012-13, noe som har lagt ytterligere press på matsikkerheten. Utover selve matsikkerheten kan vi også påpeke at beredskapslagrene hadde en viktig sideeffekt at de også sikret en større grad av stabilitet med hensyn til volum og kvalitet, både i overgangen mellom kornsesongene og over tid til fordel for avsetningsmulighetene for norskprodusert korn. Ordningen med beredskapslagring av korn gjeninnføres. Lagrene for korn bør tilsvare 3 måneders forbruk. Dessuten bør det foretas en vurdering om ordningen også bør innbefatte andre råvarer for kraftfôrproduksjon (bl.a. GMO-frie soyabønner). Plantevernmiddelavgiften Både bruk og lagring av plantevernmidler er i dag hjemlet i offentlig regelverk. Videre er norske bønder, som en del av miljøplan i KSL, pålagt å ta kurs, som gjør de til sertifiserte brukere av plantevernmidler. NHO Mat og Landbruk mener derfor at eksisterende regelverk sammen med miljøplan i KSL, tilsier at en i dag har et godt og omfattende system for å regulere bruk av plantevernmidler. NHO Mat og Landbruk mener at grunnlaget for avgiften er falt bort, og foreslår at avgiften avskaffes. Forslaget vil medføre en reduksjon i kostnadene i planteproduksjon. Provenyinntektene til staten er på om lag 60 mill. kroner og vil redusere kostnadene i verdikjeden tilsvarende. Plantevernmiddelavgiften bør avskaffes, og slik bidra til å redusere kostnadene i verdikjeden. 5) Grøntsektoren Gartneri og hagebruk inklusiv potet utgjør ca. 16 % av produksjonsverdien i norsk jordbruk. Næringen har i mange år hatt økende import og en utfordrende konkurransesituasjon der det for mange produkter er pris pressende import ved full toll. Uttak av avtalte målprisen har derfor vært vanskelig. Utfordringene som gjelder for grøntsektoren er i all hovedsak identisk med øvrige næringer i jordbruket, men enda mer presserende
7 Ved stortingsbehandlingen av meldingen uttalte næringskomiteen at gartneri-/hagebrukssektoren (grøntsektoren) er en viktig del av norsk landbruksproduksjon, og står for et vesentlig bidrag til verdiskapinga i jordbruket. Komiteen viste til at det er markedsvekst i sektoren, og er opptatt av at den norske produksjonen utvikles med gode produkter og videreutvikler sin posisjon i markedet. NHO Mat og Landbruk mener at jordbruksoppgjøret 2013 må legge til rette for en økt norsk produksjon innen gartneri- og hagebrukssektoren og foreslår å gjennomføre tiltak som kan styrke norske produkters preferanse i markedet og som gir muligheter for prisøkninger på produktene. Videreutvikle direkte inntektsgivende støtteordninger Bedre mulighetene for investeringsstøtte Styrke forskning, utvikling og rådgivning 6) Potet og bearbeidede potetprodukter Styrking og sikring av norsk potetproduksjonen Fra år 2000 til 2012 har antallet produksjonsenheter falt fra ca. 9500 enheter til ca. 2300 enheter, og satt potetareal har i den samme perioden falt fra ca. 150.000 dekar til ca. 126.000 dekar. Konsumet av norskproduserte matpoteter har i samme periode falt som følge av økt import av ulike matpotet sorter og endringer i forbruksmønster. Denne utviklingen er bekymringsfull og den kan forventes å akselerere etter hvert som nye generasjoner tar over gårdsdriften. Foredlingsindustrien i Norge er bekymret for denne utviklingen og at svikt i tilgangen på poteter med riktig kvalitet kan bli en stor utfordring i fremtiden. Det er nødvendig å gjøre flere tiltak for å styrke økonomien i norsk potetproduksjon. NHO Mat og Landbruk ber om at det settes av midler for å styrke økonomien i norsk potetproduksjonen. Dette både for å møte den økende importkonkurransen, og for å sikre industriens fremtidig behov for råvareleveranser. 7) RÅK-ordningen RÅK- ordningene skal bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på bruk av norske jordbruksråvarer. Med økende grad av bearbeiding av råvarene øker RÅK industriens betydning i norsk matindustri. Det blir derfor stadig viktigere at ordningen fungerer etter intensjonen. I det perspektivet er det uheldig at utviklingen i EU og Norge har gått i retning av at fastsatte tollsatser gir beskyttelse/overbeskyttelse inn til EU, mens det motsatte er tilfellet for varer fra EU til Norge. Handelsstatistikken underbygger dette poenget. Samtidig er det en kjensgjerning at, med økende prisforskjeller så øker incitamentet for aktører til å tilpasse resepter. På den måten kan de styre tolldeklarering av en importvare til RÅK varenummer, som gjennomgående har lavere tollvern. Dette er mulig da en rekke varer, spesielt innenfor meieri, er lett substituerbare. Dette betyr at RÅK industrien i større grad enn tidligere må bli målepunktet for hvor store pris- og kostnadsøkninger som er mulig å ta ut i verdikjeden for mat. En utvikling der norske priser på jordbruksråvarer stiger mer enn i EU vil forverre konkurransekraften til norsk matindustri. Innenfor RÅK regimet er det da avgjørende at det settes av tilstrekkelig midler innenfor RÅK ordningen, slik at de ulike virkemidlene faktisk kan utligne råvareprisforskjellene, slik at ordningen fungerer i tråd med formålet.
8 RÅK ordningen har et sett av virkemidler. Samtidig er det også en rekke andre ordninger som påvirker RÅK industriens råvarepriser og konkurransevilkår. På generelt grunnlag vil NHO Mat og Landbruk understreke at RÅK industriens konkurransekraft må sikres ved bruk av de virkemidler som hører til ordningen, og at man i minst mulig grad bruker andre ordninger, direkte eller indirekte, for å påvirke rammevilkårene til råk industrien. Oppsummert mener NHO Mat og Landbruk mener det er behov for en mindre gjennomgang av enkelte sider ved RÅK ordningen. Hensikten med gjennomgangen er at ordningen bedre skal treffe i forhold til formålene. Konkret tror vi elementer som implementeringstidspunkt for nye satser, en mer fleksibel ordning mtp å samspille med industriens prosesser ift innovasjon og produktutvikling og en gjennomgang av vareutvalg er nødvendig. En gjennomgang av enkelte sider ved RÅK ordningen for å sikre at den i større grad fungerer etter hensikten. 8) Velferdsordningene Velfungerende velferdsordninger i landbruket er en forutsetning for rekruttering til landbruket. Yngre bønder stiller krav til ferie/fritid på lik linje som andre i samfunnet. For å ha kvalifisert arbeidskraft disponibel når den enkelte produsent ønsker fri, og ikke minst ved sykdomsavløsning, er det viktig at både tilskudd og regelverk holder tritt med utviklingen. Landbruksvikarordningen er en viktig faktor i dette. På de 4 år som er gått siden denne ble overført fra kommunen til landbrukstjenestene er den blitt landsdekkende. Avtalepartene må ha fokus på utviklingen av denne til det beste for næringen. For er mer detaljert gjennomgang av behov for tilpasninger og endringer i de ulike ordningene viser NHO Mat og Landbruk til innspillene fra Norske Landbrukstenester. Tilskuddene i velferdsordningene må minimum følge den generelle kostnadsutviklingen Det må frigis midler fra administrasjonstilskuddet i landbruksvikarordningen til opplæring og praksis for landbruksvikar En avkortning mot andre lønnsinntekter ved utregning av tilskudd under sykdom må vekk 9) Skatt Økt behov for investeringer-likestilling av EPF og AS Det er et betydelig behov for investeringer i både jord- og skogbruksnæringen. Foretak i jord- og skogbruk er i all hovedsak organisert som Enkeltpersonforetak(EPF). Der AS har mulighet til å "spare" et overskudd med 28 % flat beskatning, har EPF i dag en løpende beskatning, som kan gå opp til 51 %. Foretak i landbruket har som følge av Konsesjonsloven på sin side begrenset mulighet for å endre selskapsform til AS. På denne måten har EPF, og da spesielt foretak i landbruket, dårligere rammevilkår for å investere i videre drift. For å stimulere og styrke grunnlaget for fremtidig næringsaktivitet med utgangspunkt i jord og skogressursene ber NHO Mat og Landbruk om at avtalepartene arbeider for endringer i skatteregimet og øvrig regelverk som bidrar til å likestille EPF med AS, når det gjelder rammevilkårene for nye investeringer.
9 10) Styrket FoU innsats. Utfordringene slik de er oppsummert innledningsvis indikerer et tydelig behov for ekstra innsats på mange områder. Innovasjon er ett område som kan bidra til å videreutvikle konkurranseevnen til norsk matindustri, og dermed verdikjeden sett under ett. Det omfatter både teknologinyvinninger og arbeidet opp mot markedet og forbrukerne. NHO Mat og Landbruk mener at en av de største utfordringene verdikjeden for mat står ovenfor, også kunnskapsmessig, er hvordan styrke norsk kornproduksjon. Vi foreslår derfor at det utformes en felles FoU strategi, jf. også forslaget om å opprette en arbeidsgruppe for å drøfte ulike utfordringer vedrørende korn- og kraftfôrproduksjon. Det bør utformes en felles FoU strategi for å styrke norsk kornproduksjon Partene i jordbruksoppgjøret bør også prioritere forskning på markedsfunksjon i dagligvaremarkedet. Situasjonen med økt konsentrasjon og maktutøvelse på dagligvarekjedeleddet ser ut til å kunne akselerere i 2013. I kjøttmarkedet, eksempelvis, er markedet og prismekanismen overfor forbruker nærmest satt ut av funksjon pga av handelens kryssprissubsidiering eller "salgmed tap-strategier". Sett fra NHO Mat og Landbruks side er noe av problemene at lover, regler og markedsanalyse, og tolkningen av disse, er basert på kunnskap som ble etablert på 80-tallet i forbindelse med omleggingen av økonomisk analyse og politikk som da fant sted. Dynamikken i markedet har endret seg, uten at de etablerte kunnskapsmiljøene har fulgt med i utviklingen. Det er derfor viktig at det øremerkes midler til forskning på dette området som er komplementære til de etablerte miljøene. Som et ledd i dette bør det stimuleres til å holdes internasjonale seminarer i Norge hvor kunnskap kan utveksles, da gjerne i samarbeid med forbrukerorganisasjoner og myndighetsorganer. Midler under jordbruksavtalen kan bare i beskjeden grad dekke hele behovet på dette området og Staten bes å bidra til at det kommer prioritering av ordinære forskningsmidler for dette formålet, i tillegg til at det blir en øremerking av FoU-midler under jordbruksavtalen. Det bør øremerkes midler til forskning, i uavhengige og moderne miljøer, på forbrukermarkedet og konsekvensene av økt konsentrasjon og maktutøvelse av dagligvarehandelen 11) Skog-modernisering av skogsveinettet Skogbruksmidlene over jordbruksavtalen omfatter nærings- og miljøtiltak i skogbruket (skogkultur, skogsveger, miljøtiltak, taubanedrift mfl.), skogbruksplanlegging med miljø registrering, kystskogbruket og sentrale tiltak (Skogkurs). Etter at midlene til skogbruk og midlene til bioenergi ble splittet i ulike potter i 2012, er rammen til skogbrukstiltak for 2013, kr. 204 mill.. Det er behov for en kraftig økning i rammen til skogbruk, først og fremst for å kunne øke veibyggingsaktiviteten. I de tradisjonelle skogstrøkene er behovet for modernisering av eksisterende veinett stort. I skogreisingsstrøkene står man i fare for å spolere mulighetene for å få på plass et godt veinett i dette omløpet. Grunnen er at man har ligget på etterskudd med planlegging og utbygging på veinettet. Hovedplanarbeidet som nå er utført i regi av kystskogbruket og kommunene har imidlertid lagt forholdene til rette for at veibyggingsaktiviteten skal kunne økes. I denne situasjonen er det viktig at tilskuddsrammene gir rom for det.
10 Med utgangspunkt i behovet for utbygging og modernisering av skogsvegnettet, mener NHO Mat og Landbruk det er behov for at rammen til skogbruk over LUF økes med 50 mill. kr. 12) Langsiktig finansiering av rekrutterings- og kompetanseutvikling i matindustrien Hvordan videreutvikle et samarbeid med avtalepartene for å følge opp kompetansesatsingen i FEED prosjektet? Det treårige felles eide kompetanse- og rekrutteringsprosjektet i grønn sektor av matindustrien er inne i sitt siste år. I skrivende stund er ikke Kompetanseprosjektet FEED evaluert. På bakgrunn av de resultater som er fremkommet i løpet av prosjektets første to år kan man allikevel si noe om nytteverdien av prosjektet, som synes å være betydelig. Prosjektets grundige kartlegging av matindustriens kompetansebehov, samt bruk av et ungdomspanel for å avdekke ungdommens forhold til matindustrien, viser at det absolutt er behov for en videre felles satsning på rekruttering og kompetanseutvikling i matindustrien. Kanskje særlig innen området omdømmebygging og rekruttering i form av synliggjøring av bransjer og karrieremuligheter. NHO Mat og landbruk har påbegynt arbeidet med å utrede en videreføring av FEED, og har i den forbindelse hatt samtaler med representanter for ulike deler av matindustrien. I disse samtaler fremkom det tre områder, hvor særlig to bør prioriteres i en eventuell videreføring av FEED. Omdømmebygging og positiv synliggjøring av karriereveier, og tilrettelegging for etter- og videreutdanning i bedrift fremheves som de to viktigste områdene. Det tredje området, innhenting av treffsikker informasjon om bransjenes kompetansebehov, og tilrettelegging for spredning av slik kunnskap gjennom rapporter eller ved etablering av regelmessige møteplasser er og fremhevet av flere som nyttig. De utfordringer prosjektet FEED er satt til å løse, er av en karakter som det er svært viktig å arbeide langsiktig med. Dette er også gjenspeilet i tilbakemeldingene fra de parter en har snakket med i dette arbeidet. De prioriterte arbeidsområdenes langsiktige karakter taler for at en bør arbeide for en videreføring av FEED enten som prosjekt, eller erstatter prosjektet med en fast, administrativ enhet. Matindustrien må regne med å være hovedfinansiør i en videreføring av FEED, men det er både naturlig og avgjørende for videre drift, at det settes av midler over jordbruksoppgjøret til delfinansiering av en fortsatt satsing. Størrelsen på en slik delfinansiering bør være på nivå med i dag, 500 000,- kr per år NHO Mat og Landbruk foreslår at det settes av 0,5. mill. kroner over LUF på jordbruksavtalen, til å delfinansiere en videre satsning på en kompetent norsk matindustri. Med vennlig hilsen NHO Mat og Landbruk Bjørn Eidem Direktør næringspolitikk André Monsrud Fagsjef næringspolitikk