Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo
Læreboken
Multiple tekster
Multiple-documents literacy Multiple-documents literacy dreier seg om ferdigheter i å lokalisere, vurdere og bruke ulike tekstbaserte informasjonskilder med henblikk på å konstruere en sammenhengende, meningsfull representasjon av et tema eller en situasjon. (Bråten & Strømsø, 2010)
Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring? Irrelevant spørsmål? Å kunne forholde seg til en rekke ulike informasjonskilder om samme tema er en nødvendig kompetanse i et moderne samfunn. Elever må lære seg dette!
Utfordringer Bruk av flere informasjonskilder om et tema innebærer vanligvis økt kompleksitet og det blir mer utfordrende for elevene å skape sammenheng og mening i informasjonsmylderet. Elever (og studenter) arbeider i liten grad spontant med å vurdere og å skape sammenheng mellom multiple tekster.
Mulige fordeler Lesing av multiple tekster kan føre til konstruksjon av en dypere og mer integrert forståelse av et tema. Lesing av multiple tekster kan føre til konstruksjon av en mer fleksibel mental representasjon av innholdet, noe som innebærer at forståelsen av temaet er mindre knyttet til en bestemt tekst og at innholdet dermed blir lettere å hente fram igjen og anvende i nye situasjoner. Studier: Britt & Aglinskas (2002); Wolfe & Goldman (2005)
Ferdigheter 1. Integrere informasjon fra ulike kilder 2. Være oppmerksom på og vurdere kildeinformasjon
Jordens klima har til alle tider endret seg. Slike klimaendringer har fram til nylig hatt naturlige årsaker som for eksempel forandringer i solens styrke, endringer i jordens bane rundt solen og vulkanutbrudd. Nå kan det se ut til at menneskeheten for første gang står overfor en global klimaendring forårsaket av egne aktiviteter.
Jordens klima har til alle tider endret seg. Slike klimaendringer har fram til nylig hatt naturlige årsaker som for eksempel forandringer i solens styrke, endringer i jordens bane rundt solen og vulkanutbrudd. Nå kan det se ut til at menneskeheten for første gang står overfor en global klimaendring forårsaket av egne aktiviteter.
TEKST 1: Jordens klima har til alle tider endret seg. Slike klimaendringer har fram til nylig hatt naturlige årsaker som for eksempel forandringer i solens styrke, endringer i jordens bane rundt solen og vulkanutbrudd. Nå kan det se ut til at menneskeheten for første gang står overfor en global klimaendring forårsaket av egne aktiviteter. TEKST 2: Mange eksperter mener at økningen av drivhusgassen karbondioksid, som skyldes bruk av olje og gass, er et av de viktigste bidragene til den globale oppvarmingen. På nittitallet begynte Statoil, som de første i verden, å lagre denne drivhusgassen i havbunnen på Sleipnerfeltet i Nordsjøen.
Integrering av innhold: Mulige tiltak Mobilisere/styrke forkunnskaper Modellere og forklare strategier Plukke ut tekster som er relevante og gjerne relaterte til hverandre Begrense antall kilder
En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjeldent komme for nære. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass.
Hvordan lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjeldent komme for nære. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass.
(McNamara, Kintsch, Songer, & Kintsch, 1996)
Modellere og forklare strategier Elever arbeider i liten grad spontant med å integrere informasjon fra ulike tekster. Instruksjon om å gjøre det øker arbeidet med å integrere informasjon på tvers av tekster. Mulige strategier: Aktivt sammenligne innholdet i tekster (Britt & Garbys, 2001) Aktivt se etter uoverensstemmelser mellom tekster
Plukke ut tekster som er relevante og gjerne relaterte til hverandre Elever med begrensede forkunnskaper trenger mest bistand for å se relevansen Når tekster inneholder eksplisitte referanser til hverandre, har det vist seg å støtte leseren i å konstruere en integrert forståelse av innholdet (Wolfe & Goldman, 2005)
Begrense antall kilder Kompleksiteten i oppgaven øker med antall tekster I en studie der vgs elever leste 11 ulike dokumenter om en historisk hendelse, fikk de ikke økt forståelse for hendelsen når de leste mer enn 2 tekster. (Stahl et al., 1996)
Ferdigheter 1. Integrere informasjon fra ulike kilder 2. Være oppmerksom på og vurdere kildeinformasjon Sourcing (Britt & Garbys, 2000)
Sourcing 1. Identifikasjon av kildeinformasjon 2. Vurdering av kilden 3. Bruk av kildeinformasjon Kan ha betydning for : Hvordan vi forstår innholdet i tekster Hvilke informasjon vi vektlegger i tekster Hvordan vi vurdere forholdet mellom ulike tekster
Identifikasjon av kildeinformasjon Vi vet at elever (og studenter) ofte hopper over informasjon om kilden. Instruksjon har betydning for hvor mye oppmerksomhet kildeinformasjon får. Lokalisering av kildeinformasjon har sammenheng med sjanger. Det er ofte vanskeligere å identifisere kildeinformasjon ved lesing av web-tekster, enn ved lesing av papir tekster.
Identifikasjon av og hukommelse for kildeinformasjon kan også ha betydning for forståelsen av multiple dokumenter.
Syv autentiske tekster om klimaendringer med hovedfokus på årsaker, konsekvenser og tiltak.
Sammenheng mellom Hukommelse for kilde og leseforståelse Variabel 1 2 3 4 1. Forkunnskaper - 2. Interesse.31** - 3. Hukommelse for kilde.24**.23** - 4. Intertekstuelle slutninger.40**.27**.41** Når en kjører regresjonsanalyser med disse variablene, predikerer Hukommelse for kilde elevenes resultater på prøven i leseforståelse ( Intertekstuelle slutninger ) når en først har kontrollert for effekten av Forkunnskaper og Interesse. (Strømsø, Bråten, & Britt, 2010)
Vurdering av kilden Hvor troverdig er kilden? Hvilke kriterier vektlegger vi ved vurdering av troverdighet?
Troverdighet
Kriterier for troverdighet
Sammenheng mellom vurderinger av troverdighet og leseforståelse 1. Det er en positiv sammenheng mellom hvor mye deltakerne stoler på de mest troverdige tekstene og leseforståelse. 2. Vektlegging av dokument type og utgiver korrelerer positivt med leseforståelse. (Bråten, Strømsø, & Britt, 2009)
1. I hvilken grad er studenter oppmerksomme på kildeinformasjon? 2. I hvilken grad bruker de kildeinformasjon for å belegge påstander?
Kildeovervåking (source monitoring) vurdert ved hjelp av høyt-tenkning (Strømsø, Bråten, Britt, & Ferguson, 2011) Alle studentene var oppmerksomme på kildeinformasjon under lesingen, men deres oppmerksomhet for og bruk av kildeinformasjon varierte enormt, fra 1 til 63 utsagn som refererte til kilder (M = 21.9). Implisitte referanser (f eks han, artikkelen) utgjorde 31% of kildeutsagnene. 34
Kildeovervåking (source monitoring) vurdert ved hjelp av høyt-tenkning (Strømsø, Bråten, Britt, & Ferguson, 2011) De fleste kildeutsagnene uttrykte bare oppmerksomhet for kildeinformasjon (66%), mens 27% tydet på en vurdering av kildens eller informasjonens troverdighet. Henholdsvis 6 og 1% tydet på bruk av kildeinformasjon for å predikere eller fortolke innhold. Mer enn halvparten av kildeutsagnene refererte til kilder i kilder. 35
Bruk av kilder i essays (Strømsø, Bråten, Britt, & Ferguson, 2011) 88% av studentene siterte kilder 48% av siteringene var implisitte 36% av siteringene viste til kilder som var referert i de leste tekstene ikke til de leste tekstene. Det er en positiv sammenheng mellom oppmerksomhet for kildeinformasjon ved lesing og presise referanser i essays (τ =.51, p <.001).
Mulige tiltak Oppmuntre elever til å merke seg kildeinformasjon og til å reflektere over forfatterens motiver. Oppmuntre elever til å vurdere kildens troverdighet. Drøfte hva som er relevante kriterier for troverdighet for ulike typer tekster. Tydeliggjøre at påstander ofte bør vise til kilder.
Takk for oppmerksomheten! h.i.stromso@ped.uio.no