Slipp kunnskapen løs! - Forskningskommunikasjon i tradisjonelle og sosiale medier Audun Farbrot Fagsjef forskningskommunikasjon Handelshøyskolen BI Twitter: @afarbrot Blog: forskningskommunikasjon.com LinkedIN: linkedin.com/in/audunfarbrot Instagram: @audunfarbrot E-mail: audun.farbrot@bi.no Mobile phone: +47 46410230 Forum for forskning Universitetet i Stavanger 16. september 2016
1) Kunne det tenkes at kontakt med journalister og omtale i sosiale medier kan få flere til å lese forskningen din? 2)...og styrke din faglige anerkjennelse?
Hva gjør Camilla (17) når hun lurer på noe? 1) Spør pappaen sin? 2) Leser papiraviser? 3) Leser trykte bøker og oppslagsverk? 4) Går på biblioteket?
Veien til forskning og kunnskap
Har du noen gang «googlet» deg selv?
Er det noen som ikke har «googlet» seg selv? Aldri? Helt sikker på det? Virkelig? (rekk opp hånda)
Klaus Mohn
Professor Beate Sjåfjell, Universitetet i Oslo Professor Anne Spurkland, Universitetet i Oslo Research professor Jørgen Carling, PRIO Professor Øystein Vangsnes, UIT Norges arktiske universitet Professor Linda Lai, Handelshøyskolen BI
Bygg din faglige identitet på nettet (og forsterke effekten av forskningskommunikasjon i tradisjonelle medier)
Å bli funnet, eller ikke bli funnet; Det er spørsmålet. Audun Farbrot, litt inspirert av William Shakespeare.
Kort om forskningskommunikasjon
Treffsikker kommunikasjon av kunnskap Science Scientists, universities, research institutions, complex issues, etc Blink! People Interests, attitudes, knowledge, behaviour, context, etc
Å forme ord er storslagen virksomhet. Ord kan skape broer. Men de kan også skape sperrer. Nils Christie
X-faktoren i forskningskommunikasjon
Gjøre forskning og fagkunnskap tilgjengelig, relevant og interessant(!) for utvalgte målgrupper i kanaler som åpner for dialog og deltakelse
Publikum bestemmer!... om hun vil høre på deg og/eller lese budskapet ditt
Forskningskommunikasjon i praksis - Et case
Råstoff Raw Material #forskkomm
Fra råstoff til gullkantet innhold 1) Hva har du funnet ut? Hva er de viktigste resultatene/konklusjonene? 2) Hvordan har du kommet frem til det? 3) Hvilke praktiske implikasjoner kan dette ha? Hvilke råd vil du kunne gi med bakgrunn i forskningen? (+ Hvorfor er dette interessant? Show it! Don t tell it!)
#forskkomm
#forskkomm
Vil flere lese forskningsartikler om vi slipper kunnskapen løs i sosiale medier? #forskkomm
FØR den blir sosial: 36 Nedlastinger av forskningsartikkelen #forskkomm
36-4274 26-4373 #forskkomm
Måler digital synlighet (impact) i tillegg til vitenskapelig impact En «Altmetric score» er et mål for kvantitet og kvalitet av oppmerksomheten om en forskningsartikkel i utvalgte digitale og sosiale kanaler.
Tenk kreativ flerbruk av innhold Formidlingsartikkelen kan presenteres på ulike måter og i ulike kanaler (NB! Må tilpasses den enkelte kanal). Møteplasser seminar, debatt, forelesning mm. Norske og internasjonale medier Deling i sosiale og digitale medier Film og lyd På nett Pedagogiske spill Foto/bilder
Hvordan dele kunnskap i sosiale medier?
Content is King også i sosiale og digitale medier Du trenger en nettside der du samler innhold = digitalt kunnskapsnav og arkiv
Nettside med innhold Faglig hjemmeside Foto Instagram, flickr Nettsider Film Blogger Dele dokumenter og presentasjoner
Godt innhold er (dessverre) ikke nok! #forskkomm
Du må møte folk der de er og invitere dem hjem til deg #forskkomm
Tjenester for deling og dialog Twitter LinkedIn E-mail Google + Facebook
To byggeklosser Du kan kommunisere forskning i digitale og sosiale medier gjennom to bærebjelker: 1) Etablere og utvikle en nettside der du publiserer innhold (f. eks. en blogg) 2) Ta i bruk en eller flere tjenester for deling og dialog (f. eks Twitter, Facebook, LinkedIN)
Sosiale medier: - Hva er egentlig nytt?
#1 Folk bruker masse tid i sosiale medier (på bekostning av noen av de tradisjonelle mediene). Du treffer ikke alltid folk der du traff dem før.
#2 Fra formidling til kommunikasjon. Sosiale medier har gitt oss en teknologi som gjør det mulig å få til forskningskommunikasjon basert på dialog og deltakelse.
#3 Kan forsterke effekten av det du gjør i tradisjonelle medier. Har du først utviklet innhold for tradisjonelle medier, kan du dele dette også i sosiale medier gjennom kreativ flerbruk.
#4 Du kan være din egen redaktør (er ikke avhengig av portvoktere).
#5 Sosiale medier gir deg mulighet til å bygge din faglige identitet på nett.
#6 Sosiale medier gir deg mulighet til å kommunisere gjennom nettverk. Det gjør at du raskt kan nå et stort potensielt publikum på tvers av landegrenser.
Kan forskningskommunikasjon i tradisjonelle medier og omtale på Twitter styrke forskeres faglige anerkjennelse?
Forskning viser Ja Referanse: Dietram A. Scheufele et al.: Building Buzz: (Scientists) Communicating Science in New Media Environments. Journalism & Mass Communication Quarterly. 2014, Vol. 91(4) 772 791.
18 grunner til å vise ansikt i sosiale medier: 1. Verktøy til å bygge faglig identitet på nettet 2. Økt anerkjennelse som forsker og fagperson 3. Økt sannsynlighet for å bli funnet 4. Gjøre forskningen viktigere = økt samfunnsmessig verdiskaping 5. Gjøre forskningen bedre 6. Få flere til å lese forskningsartikler 7. Løfte frem fagfeltet ditt 8. Stort potensielt publikum 9. Åpner for dialog og deltakelse 10. Du kan spare tid 11. Nettverk for samarbeid 12. Øvelse gjør mester du blir bedre til å skrive og kommunisere 13. Holde seg oppdatert (på hva andre gjør) 14. Delta i samfunnsdebatten 15. Dialog med studenter 16. Koster lite å komme i gang 17. Faglig brytning i det offentlige rom 18. Det kan til og med være moro!
Slipp kunnskapen løs i sosiale medier! Audun Farbrot På Twitter: @afarbrot Blogg: forskningskommunikasjon.com Slideshare: slideshare.net/afarbrot LinkedIN: linkedin.com/in/audunfarbrot Instagram: @audunfarbrot E-post: audun.farbrot@bi.no Telefon/sms: +47 46410230