Medikamentell behandling av primær hypertensjon

Like dokumenter
Medikamentell behandling av primær hypertensjon

Vedlegg III Tillegg til relevante avsnitt i produktinformasjonen

Resepttest MEDSEM9, m/sensorveiledning grunnstudiet i medisin våren 2010

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

kardiovaskulær sykdom og død

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer P R E E K L A M P S I

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter/omsorgspersoner

Kronisk nyresvikt. Nasjonal konferanse i alders og sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

KOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

SLE-behandling. Grunnleggende behandling SLE Oversikt over anbefalte retningslinjer for behandling av systemisk lupus erythematosus.

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon Telefaks

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE

Nyrefysiologi + litt ekstra basalfag. Kristian Kolstad Nov 18

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Vedlegg III. Endringer i relevante deler av preparatomtale og pakningsvedlegg

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Forebygging av hjerteog karsykdom

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar Assistentlege Ellen Julsrud

Antihypertensiv behandling

Den vanskelige blodtrykkspasienten eksempler på vurderinger. T. Klemsdal, prev.kard. Geilokurs 2018

Hypertensjon nye retningslinjer. Emnekurs Oppland legeforening Strand hotell, 7/11-18 Håvard Aksnes, SI Lhmr

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON - Veiledning for helsepersonell

En liten historie om Renal denervering. Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Prøve i mikrobiologi: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2050-E2-MIK

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Håndtering av nyresvikt i sykehjem. Forum i sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS

Et bedre liv med diabetes

Presentasjon av kronisk nyresykdom

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Natriumklorid-Glucos Baxter Viaflo 4,5 mg/ml + 25 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning

Et bedre liv med diabetes

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Venøs tromboembolisme (lungeemboli)

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

Nyresvikt Emnekurs i Geriatri

RIXATHON (RITUKSIMAB) VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR HELSEPERSONELL

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem. 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Endringer i psykisk helsevernloven 2017

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

Handlingsplan med budsjett for Hå kommune

Endringer i psykisk helsevernloven 2017

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Geriatrisk farmakoterapi

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Hypertensjonsbehandling hos diabetikere. Emnekurs i diabetes Hildegunn Aarsetøy

Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Medikamentell behandling av diabetes type 2

Mann 50 år ringer legekontoret

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar

Belbinrapport Samspill i par

DIABETISK KETOACIDOSE. Studentforelesning des Marianne Aardal Grytaas

Vi fryser for å spare energi

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar

Side 1 av 21 MED5700_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED5700_H16_ORD

Preeklampsi når skal vi forløse?

Når far får depresjon

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Transkript:

Medikamentell behandling av primær hypertensjn Nidarskngressen 20. ktber 2017 Knut Aasarød Avdeling fr nyresykdmmer, St. Olavs hspital 1

Bldtrykksbehandling Knut Aasarød 2

Hypertensjn i Nrge HUNT 3 Ca 30 % av beflkningen ver 20 år har hypertensjn Ca 20 % behandles medikamentelt fr hypertensjn Gjennmsnittlig systlisk bldtrykk er ca 7 mmhg lavere nå enn fr 15 år siden Knut Aasarød 3

Knut Aasarød 4

Hypertensjn nen definisjner Stadium 1 hypertensjn (Mild hypertensjn) 140-159/90 99 Stadium 2 sbt 160 dbt 100 Stadium 3 (Alvrlig hypertensjn) sbt 180 dbt 110 Islert systlisk hypertensjn sbt 140 g dbt < 90 Hypertensiv krise Alvrlig HT + pågående rganskade Knut Aasarød

Bldtrykksmålinger La pasienten sitte i 5 minutter før BT-måling Tre målinger med 1 2 minutters mellmrm, gjennmsnitt av de t siste. Bruk tilpasset mansjett Ha mansjetten i hjertehøyde, uansett pasientens sitte/liggestilling. Hs eldre g diabetikere, vurder å måle stående BT etter 1 g 3 minutter Knut Aasarød 6

Basis-utredning ved nyppdaget ukmplisert hypertensjn Familieanamnese/Røyking/Livsstil/BMI Labratrieanalyser: Kalium, Kreatinin. Thyridea-analyser. Urin Stix (alb/kreatinin) Risik: Klesterl (LDL), Bldsukker, urinsyre, EKG. Når utrede ytterligere/ henvise? Ung alder. Resistent hypertensjn. Knut Aasarød

Behandlingsmål: Generelt fr de fleste pasientgrupper BT < 140/90 (diabetikere dbt < 85 EJH/EJC < 90 JNC ) Hs eldre generelt sbt 140 150?? Mage eldre skal ha BT< 140/90 Nedsatt nyrefunksjn + prteinuri <130/80 (KDOGI) Knut Aasarød 8

Ambulante bldtrykksmålinger Hypertensjn, hjemme-målt bldtrykk: sbt 135 g/eller dbt 85 Knut Aasarød 9

Ambulant (24 timers) BT Frdeler ver kntrtrykk Mange avlesninger Gir BT-prfil i pasientens dagligliv Kan identifisere «kvitfrakks-ht» Gir pplysning m natt-trykk Gir infrmasjn m effekten av BTbehandlingen Er en sterkere prediktr fr CV - sykdm Kliniske indikasjner Identifiserer kvitfrakks g maskert HT Identifiserer abnrmal 24-timers bldtrykks-prfil Identifisere resistent HT Identifiserer ambulant hyptensjn Knut Aasarød 10

Kvitfrakks-hypertensjn Nrmalt 24-timers BT, frhøyet kntrtrykk. Kan utvikle manifest HT ver tid, (ikke glem dem) De sm har vedvarende frhøyet kntrtrykk, har økt CV-risik Obs livsstilsendringer Knut Aasarød 11

Knut Aasarød 12

2,4 g Na + 5,8 g NaCl (salt) Knut Aasarød

Knut Aasarød 14

Livsstilsintervensjn g hypertensjn 6 g reduksjn i daglig saltinntak hs hypertnikere Reduksjn i sbt 5,39 mmhg 95% CI (4,15 6,62) dbt 2,82 mmhg 95% CI (2,11 3,54) Cchrane Database Syst Review, April 2013 4 kg vektnedgang hs hypertnikere Reduksjn i sbt ca 4,5 mmhg dbt ca 3,2 mmhg Frtenberry, J Fam Pract. 2013 Knut Aasarød 15

Reduksjn av prteinuri g bldtrykk ved lavsalt diett (ca 3 gram NaCl/dag mt ca. 11 gram/dag.) i kmbinasjn med Lsartan g HCT Vgt L et al JASN 2008;19:999 Knut Aasarød 16

Kaliumtilskudd via frukt g grønnsaker senker bldtrykket (DASH-studien) Appel LJ et NEJM 1997;336:1117-1124 Knut Aasarød 17

ASH/ESC 2014 Knut Aasarød 18

Hypertensjn nen generelle mmenter De færreste pasientene når BT-mål med et medikament. Ofte bedre å kmbinere lav dse av t/flere medikamenter enn full dse av færre. (f.eks ACEh+calcium kanal blcker) Kmbinasjnspiller øker etterlevelse cmpliance Unngå betablkkere sm mnterapi hvis ikke hjertesykdm Hs pasienter med alvrlig hypertensjn, kan det være riktig å starte med t medikamenter i kmbinasjn Når legger vi til neste medikament? Hvis du har startet et diuretikum vent nen uker Hvis Ca-antagnist - etter en uke. Aldstern-antagnist (Spirix 12,5 til 50 mg/dg) kan kmbineres med andre medikamenter, men bør unngås ved nedsatt nyrefunkjsn (gfr < 30 ml/min). Obs hyperkalemi, særlig ved kmbinasjn med ACEh/ATII-blkker Hvis manglende effekt sepnèr det. Knut Aasarød

Knut Aasarød 20

Den eldre hypertensive pasienten (med kardivaskulære kmplikasjner) I alder ver 50 60 år er systlisk trykk av størst prgn. betydning, deretter pulstrykk(> 60 mmhg er patlgisk) Liten evidens fr at dbt er av klinisk betydning I denne aldersgruppen Ofte systlisk HT+ høyt pulstrykk stive kar. 170/72 mmhg større risik enn 170/92mmHg - med tanke på CV-kmplikasjner. (bs ved høyt pulstrykk: anemi/thyretksikse?) Ofte salt-sensitive Behandlingsmål: 140-150 mmhg (hs fit elderly kanskje 140mmHg.) Knut Aasarød

Den eldre hypertensive pasienten (med kardivaskulære kmplikasjner) Respnderer fte gdt på diuretika. Hydrklrtiazid 12,5 25 mg x 1 Bivirkninger: Lipider, glucse, urinsyre, hypkalemi, hypnatremia. (eldre, tykk pasient- kanskje ikke tiazid sm første med? Slyngediuretikum (fursemid) - dseres x 2 (dårligere BT-effect enn tiazider) Evt Furix-retard. Kalsiumkanal blkkere. (Adalat rs, Amldipin, Zanidip) Ofte gd bldtrykksenkende effekt. Ødemer vanlig, fte dseavhengig. RAS-hemmer (ACE-hemmer ATII-blkker) Start i lav dsering Begge kan kmbineres med diuretikum/kalsiumkanal-blkker - gd additiv effekt Hvis hjertesvikt/ap/tacycardi - betablkker. Maks dse metprll 100 mg/dag hs eldre. Carvedll Knut Aasarød

Hypertesjn hs yngre vervektig metablsk pasient ACE-hemmer eller ATII-blkker Kalsiumkanal blkkere (disse t gruppene kan med frdel kmbineres) Unngå I første mgang diuretikum g betablkker (hvis ikke hjertesvikt eller AP) Lavdse diureticum (6,25-12,5 mg i kmbinasjn med ACE/ATTII kan gå) Knut Aasarød

Hypertesjn hs yngre adrenerg pasient ACE-hemmer eller ATII-blkker Kalsiumkanal-blkker Lavdse diureticum Betablkker Knut Aasarød

Hel grønn linje: gunstig kmbinasjn, grønn stiplet: nyttig (med nen begrensinger), svarte stiplete linjer: mulig kmbinasjn, rød linje: kmb. anbefales ikke. Knut Aasarød 25

Litt m bruk av ACE-hemmer eller ATII-blkker, - særlig hs eldre med lett til mderat nedsatt nyrefunksjn ACE-hemmer eller ATII-blkker Men: Begge disse gruppene er vist å ha en ekstra nyre-beskyttende effekt ved nyresykdm (både diabetisk g ikke-diabetisk) med prteinuri. Begge er svært gunstige ved hjertesvikt Begge kan med frdel kmbineres med diuretica eller Calsium-antagnister. Ved akutt insettende væsketap (diarè, ppkast, hetebølge ) kan de øke risiken fr akutt nyresvikt med alvrlig hyperkalemi, særlig hs eldre med ne nedsatt nyrefunksjn. Pasientene bør instrueres i å sepnere medikamentet m dette skulle skje. ACE g ATII blkker skal ikke kmbineres. Er kntraindisert i svangerskapet. Ved nedsatt nyrefunksjn: kntrller kreatinin g kalium ca. 7 dager etter ppstart/dseendring av ACEh eller ATII blkker. (aksepterer ne stigning i kreatinin ~30%) Knut Aasarød

Resistent hypertensjn Bldtrykk 140/90 mmhg til trss fr tre klasser antihypertensiva i ptimal dsering, hvr det ene skal være et diuretikum Ambulatrisk BT 130/eller 80 mmhg Dagtid amb. BT 135/eller 85 mmhg Natt amb. BT 120/eller 70 mmhg Frekmmer hs ca 12 15% av pasienter sm behandles fr høyt bldtrykk Knut Aasarød 27

Hs en str andel av pasientene med resistant HT er årsaken manglende cmpliance Strauch B, et al. Jurnal f Hypertensin 2013 Knut Aasarød

Knut Aasarød 29

Kmbinasjnspiller (FDC) har vist å bedre pasient-etterlevelse Bruk av FDC var asssiert med 29% økning i pasientetterlevelse (cmpliance) vs de samme medikamentene gitt hver fr seg. Gupta AK, Hypertensin 2010;55:399-407 Knut Aasarød 30

Å legge til aldstern-antagnist ved resistent HT har i nen studier vist gd effekt WilliamsB et al. Lancet 2015;386:2059-2068 Knut Aasarød 31

Ofte krtpustet, hdepine m mrgenen, snrking, trøtt m dagen, vervektig, nakkemkrets > 40cm. Ca 70 % av pasienter med resistent HT (g sm tar medikamentene!!) har søvapnø Aldsternantagnister er fte effektive hs disse pasientene m de legges til de øvrige medikamentene. Knut Aasarød

Når bør vi legge inn pasienten? Akutt: Alvrlig hypertensjn (> 180/110) med tegn på akutt rganskade. (Ny ppstått HT hs gravide ved mistanke m PE) Over dager/pliklinikk Hldepunkt fr sekundær hypertensjn Hypertensjn hs unge pasienter Knut Aasarød 33

Calhun DA Hypertensin.2008;51:1403 Knut Aasarød 34

Calhun DA Hypertensin.2008;51:1403 Knut Aasarød 35

sbt > 160 dbt >110 Legges inn g skal ha bldtrykksbehandling (evt. frløsning). sbt 150/95 kan BT behandling vurderes Kan brukes: Labetall(Trandate) Adalat rs, Cardizem, alfametyl-dpa. Ikke ACE/ATII-hemmere. Ikke Atenll. Frsiktig med diuretica. Knut Aasarød 36

58 år gammel mann med hypertensjn Henvist til pliklinikken pga ukntrllert HT på t medikamenter. 158/85 på hjemmemålinger Sykehistrie HT i 12 år medikamentelt behandlet i 5 år Overvekt i 12 år T2DM i 3 år Ikke-røyker Nåværende behandling Lsartan 100 mg x 1 Hydrklrtiazid 12,5 mg x 1 Knut Aasarød 37

58 år gammel mann med hypertensjn US g lab. verdier BMI 29,1 BT v. 158/96mmHg BT h. 162/94 mmhg P 88 rglm Urin: Stix NEG Alb/kreatinin 11,2 mg/mml Klinisk US: upåfallende Na + 140 mml/l K + 3,9 mml/l Urinsyre 428 µml/l Kreatinin 97 µml/l egfr 73 ml/min Klesterl 5,64 mml/l HDL 0.96 mml/l LDL 4,10 mml/l TG 1,93 mml/l HbA1c 7,5 % mml/l Knut Aasarød 38

58 år gammel mann med hypertensjn

58 år gammel mann med hypertensjn Dette er en pasient med rganskade: VVH, Mikralbuminuri Tidlig DM «Metablsk syndrm» Knut Aasarød 40

Gitt pasientens sykehistrie, nåværende bldtrykk g behandling (ATIIbl+HCTZ), hvrdan vil du frsøke å nå behandlingsmålet (BT < 140/90 mmhg)? a) Legge til Carvedill 12,5 mg x 2 b) Legge til Ramipril (Triatec ) 5-10 mg x 1 c) Øke dsen HCTZ til 25 mg x 1 d) Øke dse Lsartan (Czar ) til 200 mg x 1 e) Legge til Amldipin (Nrvasc ) 5 mg x 1 f) Sepnere HCTZ g legge til Amldipin 5 mg x 1 Knut Aasarød 41

Behandlingsalternativ: Legg til carvedill 12,5 (x 2) Betablkkere har priritet ved spesielle tilstander Tidligere Hjerteinfarkt, Angina pectris, Hjertesvikt, Atrieflimmer Betablkkere er uheldige fr lipid- g gluksekntrll, reduserer insulin-sensitivitet Betablkkere er asssiert med fatigue g seksuell dysfunksjn Betablkkere senker renin g virker ikke synergisk med RAAS-hemmere Kan være et bra alternativ hs hyperkinetiske (takykarde) pasienter Knut Aasarød 42

Behandlingsalternativ: Legg til ramipril (ACE-h) 5 10 mg x 1 Ramipril har vist seg å redusere mrtalitet, hjerteinfarkt g slag hs risikpasienter i HOPEstudien Pasienten tar allerede lsartan, en ARB, sm er en annen blkker av RAAS systemet RAAS er sannsynligvis adekvat blkkert ved lsartan 100 mg x 1 Dual blkkade av RAAS har ikke vist å reduserer BT eller bedre CV-utfall Øker risiken fr bivirkninger, inkludert nyresvikt Ikke anbefalt i evidens baserte retningslinjer Knut Aasarød 43

Behandlingsalternativ: Øke dsen HCTZ til 25 mg x 1 Saltrestriksjn g diuretikabehandling øker respnsen på prteinuri g BT ved RAAS-blkkade Selv m tiazider er blant de best tlererte BTmedikamentene, er de asssiert med elektrlytt- g metablske frstyrrelser Hypkalemi, Hypnatremi, Hypmagnesemi Urinsyre økning Glucseintleranse Hyperglykemi Knut Aasarød 44

Behandlingsalternativ: Legg til amldipin 5 mg x 1 Pasienter med ukntrllert HT, sm behandles med t medikamenter, trenger fte kmbinasjn av 3 ulike medikamenter fr å få adekvat BT-kntrll Når et større reduksjn av BT er ønskelig, er det bedre å legge til en ny klasse antihypertensivum, enn å øke dsen av et medikament pasienten allerede bruker Hs pasienter med mderat til alvrlig hypertensjn nådde flere med trippelkmbinasjn av Olmesartan (Olmetec ) 40 mg, amldipin 10 mg g HCTZ 25 mg behandlingsmålet < 140/90, enn kmbinasjnen av 2 av medikamentene Oparil S et al. Clin Ther. 2010 Knut Aasarød 45

QUADPILL-studien En pille innehlder (FDC) Irbesartan 37,5 Amldipin 1,25 mg Hydrklrtiazid 6,25 mg Atenll 12,5 mg x 1 Før Quadpill Etter 4 uker 149,9 (sd 16) 122,1 (sd 8,8) 87,4 (sd 10) 71,8 (sd 8,9) Chw CK et al. Lancet 2017;389:1035-1042 Knut Aasarød 46

58 år gammel mann med hypertensjn Trippelterapi med ACE-hemmer/ATII-blkker +Calsium kanal-blkker+ tiazid er fte effektivt Og ble valgt hs denne pasienten Finnes sm èn pille (FDC). Kmbinasjnspiller øker pasient-etterlevelse Et alternativ vi kunne ha valgt fr vår pasient: Sepnere HCTZ erstatte med amldipin, (du-terapi) fr å unngå de metablske bivirkningene av HCTZ?? Knut Aasarød 47