En inkluderende kommune for alle! TJENESTEANALYSE

En inkluderende kommune for alle! TJENESTEANALYSE Introduksjonsordningen i Ås kommune 1

Innhold... 1 1. Innledning... 4 1.1. Sammendrag... 5 1.2. Bakgrunn... 6 1.3. Om tjenesten... 7 1.3.1. Organisering av tjenestene i Ås kommune... 8 1.3.2. Bosettingsprosedyren... 8 2. Individ- og kommunedata: individuelle karakteristikker ved deltakere og trekk ved kommunen... 8 2.1. Trekk ved deltakere i program... 8 2.1.1. Landbakgrunn... 9 2.1.2. Kjønn, alder og familieforhold/bosituasjon... 9 2.1.3. Spor... 11 2.2. Innhold i introduksjonsprogrammet... 13 2.3. De øvrige tjenesteyterne... 14 2.3.1. Åspro... 14 2.3.1. Kulturskolen... 14 2.3.2. Frisklivssentralen og andre frivillige aktører... 14 2.3.3. Helse... 15 2.3.4. Boligkontor... 15 2.3.5. Samarbeid i Follo... 15 2.4. Trekk ved kommunen... 16 2.5. Behov og prioritering... 17 2.5.1 Bosetting... 17 2.4.2. Familiegjenforening... 19 2.4.3. Sekundærbosatte og andre... 19 3. Ressursinnsats... 20 3.1. Prioritering og ressursinnsats... 21 3.2. Tiltak... 23 4 Resultater... 25 4.1. Resultater - andel i arbeid og utdanning... 25 4.1.1 Resultater rapportert til IMDi... 27 4.1.2 SSBs tall... 28 2

5. Kvalitet... 29 6. Vurdering av resultateffektivitet... 31 Vedlegg 1 Sporbeskrivelser... 32 Spor 1... 32 Spor 2... 32 Spor 3... 33 3

1. Innledning I 2015 ble Ås kommune med i KS EffektiviseringsNettverk Introduksjonsordningen 2015-2016, med mål om å få mer kunnskap om kommunens forbedringspotensial. Det var behov for å se på dagens organisering og innhold av introduksjonsprogrammet hvor er vi og hvor vil vi? Effektiviseringsnettverket er satt sammen av lignende kommuner som har valgt å melde seg på nettverk innen fagområdet. I Ås kommunes gruppe var det noen kommuner fra kommunegruppe 1 7, samt noen fra kommunegruppe 11 og 8. På bakgrunn av deltagelse i denne nettverksprosessen har Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen i Ås kommune blitt utarbeidet. Analysen er utarbeidet av en tverrfaglig gruppe sammensatt av Økonomi, Flyktningtjenesten i NAV Ås og Ås Voksenopplæring. Analysen skal bygge på kvantitative og kvalitative data som ressursbruk, kvalitet i introduksjonsprogrammet og resultateffektivitet. Analysen skal peke på prioriterte forbedringsområder og legge opp til bedre samhandling i kommunen for fremtidens introduksjonsprogram. I noen sammenhenger finner vi det interessant å sammenligne oss med andre kommuner. Vi har i denne analysen valgt å sammenligne oss med kommuner som har vært i samme gruppe i effektiviseringsnettverket. **** Introduksjonsordningen er kompleks og berører et stort tverrfaglig og tverretatlig felt i kommunen. Vi har derfor valgt å belyse introduksjonsordningen i sin fulle bredde for å gi ansatte og politikere i kommunen mer informasjon, kunnskap, overblikk og innblikk i fagfeltet. I tillegg belyses forbedringsområder som det har vært bevissthet rundt før arbeidet med tjenesteanalysen kom i gang, samt forbedringsområder som har kommet frem i løpet av denne prosessen. Det ligger således et forbedringspotensial i våre holdninger, bevissthetsnivå, tilnærminger og samhandling på tvers av instanser rundt vårt felles ansvar i kommunen for et helhetlig og godt opplærings- og integreringstilbud. På bakgrunn av det som har fremkommet i arbeidet med tjenesteanalyse, har det blitt utarbeidet en rapport. I rapporten legges det frem anbefalinger om målsettinger og tiltak for videre utvikling av introduksjonsordningen i kommunen. 1 Definisjonen på kommunegruppe 7 er en mellomstor kommune (5000 19 999 innbyggere) med middels store bundne kostnader per innbygger. Kommunegruppe 8 er en mellomstor kommune med høye bundne kostnader per innbygger. Gruppe 11 er en stor kommune (mer enn 20 000 innbyggere) med store bundne kostnader per innbygger og gruppe 10 er en stor kommune med middels bundne kostnader per innbygger. 4

1.1. Sammendrag Gjennom arbeidet med tjenesteanalysen har vi forsøkt å kartlegge ressursbruk for å se på hva tallene sier om kommunens introduksjonsprogram. Videre har vi forsøkt å undersøke om det er kvalitet på det vi leverer og se på sammenhengen mellom ressursbruk og kvalitet. Kort oppsummert: Hva har analysen bidratt til? Økt bevissthet rundt betydningen av individuelle karakteristika om deltakerne, samt trekk ved kommunen. Dette er faktorer som har betydning for deltakernes utbytte av introduksjonsprogrammet. Følgelig sier dette noe om muligheten for deltakeren å komme ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Rapportering og overvåking av denne typen indikatorer må settes i system. Dette er data som bør ligge til grunn for prioriteringer og ressursinnsats. Å synliggjøre at det er behov for å utarbeide felles mål og visjon for et helhetlig opplærings- og integreringstilbud i Ås kommune hva forstår vi med inkludering? Økt fokus på å se hele mennesket i det videre integreringsarbeidet; utfordringer som ligger i bakgrunn, fluktperiode og møte med ny kultur. Hvordan vurderer vi kommunens resultatoppnåelse? Resultatoppnåelse vurderes som middels god sett opp mot lokale mål om å få deltakerne ut i arbeid eller utdanning. Kommunen er god på overgang til utdanning, men for få flyktninger kommer i arbeid. Det er behov for flere praksisplasser, både kommunale og private Ressursinnsats har vist seg vanskelige å vurdere. Tallene som foreligger for 2015 viser at Ås kommune har drevet nokså effektivt sammenlignet med andre kommuner. I ettertid har det vært tilført mer ressurser, og bildet vil trolig være noe endret om vi måler i dag. Det er behov for å etablere rutiner for rapportering på ressursinnsatsen for å kunne vurdere hvorvidt vi driver effektivt sett i forhold til de flyktningene som er i programmet. For å få til dette må nødvendig informasjon måles for å danne et godt grunnlag for videre beregninger til rapporteringstidspunktene. Utfordringer og forbedringsområder: En signifikant andel deltakerne byr på spesielle utfordringer og krever en større og mer sammensatt ressursinnsats enn andre deltakere. Mange flyktninger har svært lite skolegang fra hjemlandet samt at mange sliter med helseproblemer. Mye av tidsbruken til Flyktningtjenesten i NAV Ås går til oppfølging av helse, økonomi og bolig. Oppfølging av helseproblematikk må settes i 5

system, da mange har behov for veiledning og oppfølging vedrørende helse, kosthold, traumer, psykiske lidelser o.l. Det er behov for bedre individuelt tilpasset program for den enkelte deltaker, hvor opplæring og arbeidstrening skjer parallelt. Dette innebærer blant annet større grad av arbeidsrettet opplæring for å gi deltakerne et realistisk bilde av hva en arbeidsgiver forventer av dem i Norge. Antall deltakere og trekk ved deltakere svinger, noe som krever strategier og systemer som legger til rette for at kommunes tilbud tilpasses kontinuerlig brukergruppen. Flyktningtjenesten i NAV Ås opplever at de jobber bra sammen og de har et godt samarbeid med Ås Voksenopplæring og øvrige tjenester, spesielt frivillige. Det er imidlertid behov for fornying av samarbeidsavtale mellom Flyktningtjenesten NAV Ås og Ås Voksenopplæring, og mellom de øvrige virksomhetene som er/bør være involvert i flyktningarbeidet i kommunen. Samarbeidsavtalene skal være styrende for samarbeidet på flyktningeområdet i kommunen. 1.2. Bakgrunn Våren 2015 inviterte KS til nettverk om introduksjonsprogrammet, hvor det ble etablert tre effektiviseringsnettverk med til sammen 43 kommuner. Mai 2015 sendte Ås kommune en påmelding til KS og ble plassert i gruppe 1 sammen med Gran, Lunner, Sørum, Melhus, Askim, Voss, Aurskog Høland, Førde, Flora, Bømlo, Søgne, Fauske, Flekkefjord, Ulstein og Songdalen. Oppstart var høsten 2015. «Et godt introduksjonsprogram vil gi introduksjonsdeltakerne større mulighet til å lykkes i yrkes- og samfunnslivet» (KS). Nettverkstilbudet skulle gi Ås kommune verdifull kunnskap om hva som kjennetegner et godt introduksjonsprogram og hvordan ulike måter å organisere introduksjonsprogrammet på kan ha betydning for resultatoppnåelse. På bakgrunn av deltagelse i KS EffektiviseringsNettverk ble det igangsatt et arbeid med å utarbeide en tjenesteanalyse av introduksjonsordningen. Gjennom utarbeidelse av denne tjenesteanalysen ønsket vi: En kartlegging av ressursbruk hva sier tallene om kommunens introduksjonsprogram? Med utgangspunkt i NIR, KOSTRA og annen styringsinformasjon skal det sees på innhold, prioriteringer og rammebetingelser. Det skal sees nærmere på handlingsrommet og drøftes hvordan nytte kapasiteten best mulig. Å undersøke om det er kvalitet på det vi leverer og bruke denne kunnskapen om kvalitet til å si noe om videre utvikling på tjenestenivå Se på sammenhengen mellom ressursbruk og kvalitet - dette for å sette 6

nye mål og utvikle eventuelt nye arbeidsmetoder, med fokus på utvikling og endringsarbeid. Videre har Ås kommune hatt som mål, ut i fra informasjonen som fremkommer i tjenesteanalysen å få: bedre styring av introduksjonsprogrammet kunnskaps- og forskningsbasert klarere oppgavefordeling styrke samarbeid mellom Ås voksenopplæring og Flyktningtjenesten i NAV Ås og andre formålstjenlige samarbeidspartnere handlingsrom ta fatt på muligheter og finne løsninger på utfordringer gjennomføre tiltak for å nå målene for integrering innen 2019 (Ås kommunes handlingsprogram) 1.3. Om tjenesten Introduksjonsordningen er hjemlet i Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Formålsparagrafen lyder som følger (Introduksjonsloven 1): «Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.» Målsetting for tjenesten/kommunen: Ås kommune skal være en inkluderende kommune for alle, jf. Handlingsprogrammet 2017-2020 delmål 2.5. NAVs oppdrag og punktene om flere i arbeid, økt inkludering og lav grad av utstøting fra arbeidslivet, jf. tildelingsbrev for 2017. 65 % av deltakerne i introduksjonsprogrammet går over i arbeid og/eller utdanning direkte etter avsluttet program. Introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er de viktigste virkemidlene for å bidra til å nå den politiske målsettingen om at nyankomne innvandrere raskt kommer inn i og forblir i arbeidslivet (Rundskriv G- 01/2016). Flyktninger mellom 18 og 55 år som bosettes etter avtale med IMDi, og har behov for grunnleggende kvalifisering har rett og plikt på deltakelse i introduksjonsprogram. Dette er et program med varighet på inntil 2 år (i særlige tilfeller inntil 3 år) som tar sikte på å kvalifisere flyktningene for utdanning og/eller arbeid. Deltakere i introduksjonsprogram har krav på introduksjonsstønad 7

1.3.1. Organisering av tjenestene i Ås kommune Ansvaret for introduksjonsordningen er delt mellom Ås Voksenopplæring og Flyktningtjenesten i NAV Ås, som er organisert under NAV Ås. Ås Voksenopplæring har ansvar for undervisning i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 17 og saksbehandling på dette området. Voksenopplæringen har også ansvar for det øvrige faglige programinnholdet i kommunens introduksjonsprogram. Ansvar for innhold og oppfølging utover det faglige skoletilbudet ligger på Flyktningtjenesten i NAV Ås. Flyktningtjenesten i NAV Ås består av totalt 4 årsverk. Tjenesten er organisert som et team med en flyktningekoordinator som fagansvarlig. Ansvarsfordeling er regulert av rutinebeskrivelsene for de ulike oppgavene som løses av flyktningeteamet. 1.3.2. Bosettingsprosedyren Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder hvert år kommuner om å ta i mot et visst antall flyktninger. Størrelsen på anmodningen på landsbasis er basert på fremtidig bosettingsbehov som fastsettes av Nasjonalt Utvalg for Mottak og Bosetting. Vurderingen gjøres ut fra antall innbyggere, tilflytting til kommunen, bolig- og arbeidsmarked, kommunens kompetanse om bosetting og integrering, og kvaliteten på dette arbeidet. Etter anmodning fra IMDi vedtar kommunestyret hvor mange flyktninger som kan bosettes i kommunen. Kommunene vedtar kun hvor mange, og ikke hvem som skal bosettes. På bakgrunn av kommunens vedtak om bosetting, får kommunen forespørsel fra IMDi om å ta imot konkrete personer. Denne «utsøkingsprosessen» skjer flere ganger i året, avhengig av hvor mange flyktninger kommunen skal bosette. 2. Individ- og kommunedata: individuelle karakteristikker ved deltakere og trekk ved kommunen 2.1. Trekk ved deltakere i program «Individuelle karakteristika om deltakerne skal si noe om hvilke forutsetninger de har for å få utbytte av introduksjonsprogrammet og dermed muligheten for å komme seg i arbeid eller utdanning etterpå» (Tronstad, 2015:2). I vår beskrivelse av deltakerne i programmet tar vi stort sett utgangspunkt i deltakere per. 1.10.2016. Deltakerne i programmet er en dynamisk gruppe da de begynner og slutter i programmet på ulike tidspunkt gjennom året. Følgende trekk ved deltakere er inkludert i vår analyse: 8

Landbakgrunn Kjønn, alder og familieforhold/bosituasjon Spor 2.1.1. Landbakgrunn «Introdeltakere fra Etiopia og Eritrea har mer enn tre ganger så stor sjanse for å komme i jobb eller utdanning sammenlignet med deltakere fra Somalia, Irak og Russland. Dette gjelder også når vi kontrollerer for utdanning (spor), antall barn, sivilstand og alle de andre variablene i modellen. Dårligst odds for å lykkes i introduksjonsprogram har deltakere fra Palestina» (Tronstad, 2015:2). Opprinnelsesland - deltakere i introduksjonsordningen i Ås Syria Afganistan 6 % 3 % Sudan 13 % Somalia 25 % Eritrea 47 % Etiopia 6 % Diagram 1 Deltakere i introduksjonsordningen per. 1.10.2016 etter opprinnelsesland. Tallene er utarbeidet av Ås Voksenopplæring. 2.1.2. Kjønn, alder og familieforhold/bosituasjon Diagrammet under viser antall deltagere i kommunens introduksjonsprogram etter kjønn 2013-2016. Kjønnsfordelingen per 1.10.2016 var 37,5 % kvinner og 62,5 % menn. På landsbasis var denne fordelingen 44 % kvinner og 56 % menn. 9

60 50 40 51 30 38 37 32 32 20 10 18 20 23 14 19 20 12 0 2013 2014 2015 2016 i alt menn kvinner Diagram 2 Antall deltakere i kommunens introduksjonsprogram etter kjønn 2013-2016. Tallene er hentet fra SSB. Diagrammet under viser antall deltagere per 1.10.2016 etter alder. En stor andel deltakere er under 25 år. 14 12 13 10 8 6 8 8 4 2 0 3-24 25-29 30-39 40-54 55-67 0 Diagram 3 Antall deltakere i kommunens introduksjonsprogram sortert etter alder, pr. 1.10.2016. Tallene er hentet fra Ås Voksenopplæring 72 % av introdeltakerne var alene per 1.10.2016. De resterende 28 % hadde familie. Enslige unge menn utgjør en signifikant andel av flyktningene. Vi har valgt å se på familieforhold/bosituasjon her i Ås. Av de som er regnet som enslige menn er det noen som har ektefelle i hjemlandet. 10

2.1.3. Spor «I læreplanen legges det til grunn at deltakerne i norskopplæringen er en sammensatt gruppe. For å ivareta mangfoldet i deltakergruppen skal opplæringen organiseres i form av tre spor med ulik tilrettelegging og progresjon. Deltakernes erfaring med å bruke skrift som redskap for læring, tidligere skolegang og morsmål er sentrale kriterier ved tildeling av spor. Inndeling i tre spor gjør det mulig å gi deltakerne en mest mulig tilpasset opplæring, men opplæringen må allikevel ivareta de store individuelle forskjellene innenfor hvert spor» (Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, s.7). Deltakere blir kartlagt ved bosetting i Ås og ved oppstart på voksenopplæringen. Utdanningsbakgrunn er hovedkriterium for sporinndeling og dermed organiseringen av opplæringen. I vedlegg 1 forklares hva de ulike sporene innebærer og hvilket avsluttende nivå som forventes av deltakerne. Spor 1 er deltagere med liten eller ingen skolegang. Sporbeskrivelsen er hentet direkte fra læreplanen (s.8-9). Diagrammet under viser at fordeling av deltakerne i kommunens introduksjonsprogram ved Ås Voksenopplæring per 1.10.2016 er 47 % på Spor 1, 50 % på Spor 2 og 3 % på Spor 3. Tallene er hentet fra Ås Voksenopplæring. De øvrige sammenlikningskommunene vi har fått tilgang til data på, er andre kommuner som har vært med i KS EffektiviseringsNettverk. Dette er data som ikke ligger offentlig på IMDi og SSBs sider, og vi har derfor valgt å anonymisere disse kommunene. Som man kan se av diagrammet viser fordeling av deltakere i Ås kommune, sett opp mot andre kommuner, at andel Spor 1- deltagere er høy, samt at det er svært få Spor 3-deltagere. 11

100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ås * * * * * Spor 3 Spor 2 Spor 1 Diagram 4 Fordeling av deltakere i kommunens introduksjonsprogram etter Spor per. 1.10.2016. Tallene er hentet fra Ås Voksenopplæring og andre kommuner som har vært med i KS EffektiviseringsNettverk. Kommunens egenvurdering/konklusjon Eritreere er den største gruppen flyktninger i kommunen. Om bosettingen av flyktninger i Ås gjenspeiler flyktningene som har ankommet Norge de siste par årene kan vi forvente at Syrere snart blir den største gruppen. Innvandringen fra Somalia er nesten stanset. Kjønnsfordelingen viser en noe høyere andel menn blant flyktningene i Ås enn på landsbasis. Tronstad(2015) bekrefter i sin analyse at oddsen for å være i jobb eller utdanning året etter avsluttet introduksjonsprogram er nesten dobbelt så høy for menn sammenliknet med kvinner. Ås kommune har mange deltakere i introduksjonsprogrammet som er relativt unge. Alderssammensetningen blant flyktningene viser at vi har en stor overvekt deltakere under 30 år. Selv om yngre deltagere statistisk sett har større sannsynlighet for å lykkes med å komme ut i arbeid etter endt introduksjonsprogram, er det likevel andre trekk ved deltakerne som har betydning. I tillegg til alder har faktorer som kjønn og bosituasjon/familiesituasjon betydning for introduksjonsdeltagernes sannsynlighet for å komme ut i arbeid etter endt program (Tronstad, 2015). Enslige unge menn utgjør en signifikant andel av flyktningene. Det kan synes som at menn kan ha større behov for nettverk i lokalsamfunnet, da mange av de ikke knytte relasjoner naturlig gjennom å ha barn i barnehage eller skole. Vi har tidligere nevnt i denne analysen at Ås kommune har en stor andel deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn (Spor 1), herav flere analfabeter. Dette setter høye krav til opplæring som gis av Ås Voksenopplæring og antas å ha betydning for kommunens resultatoppnåelse. Slik organiseringen er i dag, er 12

gruppene nivådelte uten hensyn til spor. Mange Spor 2 deltagere har manglende dokumentasjon på skolegang fra hjemlandet. Realkompetansevurdering er, spesielt for denne gruppen, en omfattende og ressurskrevende oppgave, som igjen kan forsinke deltakernes plan for videre utdanning og/eller jobb. 2.2. Innhold i introduksjonsprogrammet Opplæring i norsk og samfunnskunnskap i introduksjonsprogrammet er den samme som opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 17. Dette gjelder for alle nyankomne innvandrere som oppfyller gitte kriterier 2. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap utgjør to av minstekravene til introduksjonsprogrammets innhold. Programmet er helårig og på fulltid. I tillegg til opplæring i norsk og samfunnskunnskap er tiltak som forbereder til arbeid eller utdanning også et obligatorisk hovedelement i programmet, men loven regulerer ikke nærmere hvordan dette skal gjennomføres eller hvilken form og hvilket omfang slike tiltak skal ha. Ås Voksenopplæring tilbyr opplæring i grunnleggende ferdigheter 10 timer i uken. Utover dette er deltagerne, på ulike tidspunkt, i praksis. Det er Flyktningteamet ved NAV som har hovedansvaret for utplassering. Dette skjer i tett samarbeid med Ås Voksenopplæring. «Norske kommuner står svært fritt til å velge hvordan de vil organisere arbeidet og hvilke kommunale institusjoner som skal ha hovedansvaret for introduksjonsprogrammet. For å lykkes i dette må kommunene samarbeide og koordinere innsatsen mellom flere ulike tjenesteytere i kommunen. I dette handlingsrommet ligger det mange muligheter, men også mange potensielle fallgruver som kan lede til store forskjeller i resultat for deltakerne og ineffektiv organisering av introduksjonsprogrammet» (Tronstad, 2015:2). Kommunens egenvurdering/konklusjon Det er store variasjoner i nyankomne innvandreres arbeidserfaring og utdanning. Det er derfor viktig at kommunen i større grad enn tidligere benytter den fleksibiliteten loven gir for individuell tilrettelegging av introduksjonsprogrammets innhold. Regjeringen har de siste årene hatt fokus på at det skal bli enklere for voksne å få opplæring mens de er jobb, og at flyktninger skal få bedre norskopplæring og større mulighet til å ta utdanning samtidig som de lærer seg språket. Frem til og med våren 2017 kjøpte Ås kommune grunnskoleplasser av andre 2 introduksjonsloven 2 13

kommuner. Denne organiseringen var til hinder for at kommunen kunne jobbe etter regjerningens angitte retning; med økt fokus på å gi flyktninger større mulighet til å ta utdanning samtidig som de lærer seg språket. Grunnskoletilbudet har blitt gjenopprettet for at grunnskoleopplæring sammen med andre kvalifiserende tiltak, skal kunne inngå som innhold i introduksjonsprogrammet. Mai 2017 vedtok Kommunestyret at grunnskoletilbud på forberedende nivå tas tilbake til Ås Voksenopplæring fra høsten 2017. 2.3. De øvrige tjenesteyterne 2.3.1. Åspro Våren 2016 ble det satt ned et tverretatlig samarbeid mellom NAV, VO og Åspro 3, med mål om å styrke introdeltakernes tilknytning og overgang til arbeidslivet. En prosjektgruppe med ledere og ansvarspersoner fra de ulike instansene har fulgt prosjektet gjennom skoleåret med jevnlige møter. Prosjektet har bestått av 2 grupper med henholdsvis 8 deltakere i hver gruppe. Deltagerne har gjennom skoleåret vært i arbeidspraksis i regi av Åspro 3 dager i uken, kombinert med 2 dager yrkesrettet norsk på Ås Voksenopplæring 2.3.1. Kulturskolen Mars 2017 ble det etablert et samarbeid med Kulturskolen i Ås om tilbud til deltakere i introduksjonsprogrammet. Én gruppe har nå fått et ukentlig undervisningstilbud med kunstlærer. Trykk og foto står på agendaen våren 2017,som har fokus på norsklæring gjennom visuelle uttrykksformer. 2.3.2. Frisklivssentralen og andre frivillige aktører Noen deltakere har trening i regi av Aktiv på dagtid som en del av sitt introduksjonsprogram. Deltakere har også vært involvert i turer og matkurs i regi av Frisklivssentralen. En sentral samarbeidspartner om flyktningguideordning og tilbud om leksehjelp er Ås og Vestby Røde Kors. Det er også et tilbud om fotball for flyktninger én dag i uken. Ås Voksenopplæring har fast samarbeid med Krisesenteret i Follo med et opplegg hver høst som også inkluderer tolk. Diabetesforbundet har også fast opplegg hver vår med deltakerne. Flyktningtjenesten i NAV Ås samarbeider også med foreningen Refugees Welcome to Ås om tildeling av møbler/klær/utstyr i bosettingsfasen. Deltakere i introduksjonsprogrammet er for øvrig jevnlig deltakende på språkkafé arrangert av denne foreningen, sammen med Ås bibliotek. Et samarbeid med NMBUs studentorganisasjon StudFAD om aktiviteter for barn av flyktninger er i 3 Åspro AS er i dag en moderne arbeidsmarkedsbedrift med en bred og variert tjenesteproduksjon. Virksomheten har til sammen 76 godkjente tiltaksplasser innenfor tiltakene Varig tilrettelagt arbeid, Arbeidspraksis i skjermet virksomhet, Arbeid med bistand og Grønt arbeid, i samarbeid med Sand gård i Enebakk kommune. Innenfor denne rammen gis det et tilbud til opp mot 140 tiltaksdeltakere i året. 14

etableringsfasen. 2.3.3. Helse Bosatte flyktninger har rett på det samme helsetilbudet som den øvrige befolkningen. Flyktninger som bosettes i kommunen henvises til de ordinære kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er per i dag ingen tilrettelagte helsetilbud i kommunen for flykninger. Som en del av rutinen ved bosetting av nye flyktninger bistår NAV Ås med noe informasjon om helsevesenet i Norge. Flyktninger som bosettes får hjelp til tildeling av fastlege og bestilling av førstegangsundersøkelse hos tannlege. Flyktninger som behøver undersøkelse hos optiker kan få hjelp til dette. Flyktningenes fysiske og psykiske helse blir ikke kartlagt etter ankomst til Ås kommune, og man har ikke innført en standardisert førstegangsundersøkelse hos lege. 2.3.4. Boligkontor Boligkontoret har ansvar for de kommunale boligene og forvaltning av leieforhold som tilbys flyktninger som bosettes i kommunen etter avtale med IMDi. 2.3.5. Samarbeid i Follo Det jobbes for tiden med et felles regionalt markedsteam på tvers av NAVkontorene i Follo. Dette er et forpliktende samarbeid mellom Follo-kommunene om felles prosjekter mot større arbeidsgivere, slik at det jobbes likt i kommunene med formidling og rekruttering. Dette gir mulighet for et bredere arbeidsmarked for de bosatte flyktningene. Kommunens egenvurdering/konklusjon Noen av deltagerne får arbeidslivskunnskap gjennom Åspro og egen norskklasse. Sluttevaluering av prosjektet foreligger medio høst 2017. Flytkningtjenesten og Ås Voksenopplæring samarbeider i dag med flere frivillige aktører i integreringsarbeidet. Det er imidlertid utfordringer rundt oppfølging av flyktningers helserelaterte saker. Flyktningene klarer ikke nyttiggjøre seg det ordinære helsetilbudet, selv om de bosatte flyktningene har rett på de samme helsetilbudene som den øvrige befolkningen. NAV Ås bruker betydelige ressurser som «førsteinstans» og bruker mye tid på å avdekke og henvise videre til riktig instans avhengig av bistandsbehov. Erfaringsmessig er det flere deltakere som sliter med psykiske lidelser og kognitive utfordringer som ikke blir tilstrekkelig kartlagt og behandlet. Det vurderes at en del flyktninger har sammensatte helseutfordringer som står i veien for læring og overgang til arbeid. En kommunal helsetjeneste som ivaretar flyktningenes ekstra behov i integreringsperioden(5 år) hadde med stor sannsynlighet vært formålstjenlig med tanke på en mer effektiv integreringsprosess, samt riktig bruk av kompetanse og ressurser. 15

2.4. Trekk ved kommunen SSB viste i sin presentasjon til nettverket «introduksjonsordningen en resultatstudie» v/ forsker Svein Blom og forsker Anette Walstad Enes, at trekk ved kommunen kan være signifikante for resultatoppnåelse. Jo lavere arbeidsledighet det er i kommunen desto større sjanse har deltakeren for å lykkes med introduksjonsprogrammet (arbeid/utdanning). Utdanningsnivået i Ås er høyt og ligger over landsgjennomsnitt og fylkessnitt. En betydelig andel av innbyggerne i kommunen er studenter som igjen gir utslag på sysselsettingsstatistikken. I 2015 var 1,5 % av befolkningen i Ås, unntatt innvandrere, arbeidsledige. Totalt var 2,3 % av befolkningen i Ås arbeidsledige. 5,3 % av innvandrerne var arbeidsledige eller på tiltak. Se diagram under. Videre viser diagrammet innvandrere som er arbeidsledige eller på tiltak fordelt etter verdensregion. 2015 er de nyeste oppdaterte tallene som er å finne i IMDIs statistikkportal. Diagram 5 Andel arbeidsledige etter bakgrunn i 2015 i Ås I 2016 var 68 % av befolkningen i Ås, unntatt innvandrere, sysselsatte. 63,5 % av innvandrerne var sysselsatt. Diagrammet under viser andel sysselsatte fordelt etter bakgrunn og alder i 2016 i Ås. 16

Diagram 6 Andel sysselsatte fordelt etter bakgrunn og alder i 2016 i Ås. Kommunens egenvurdering/konklusjon Når vi ser på andel sysselsatte innvandrere fordelt etter kjønn, ser vi at andelen kvinner som er sysselsatte er lavere enn andelen menn. Andel innbyggere med innvandrerbakgrunn som er registrert som ikke sysselsatt er høy i kommunen. Dette er imidlertid ikke en riktig indikasjon på arbeidsledighet blant innvandrere, da mange av disse er i utdanningssystemet og da ikke registrert som arbeidsledige. Det samme gjelder for den øvrige befolkningen i Ås. 2.5. Behov og prioritering 2.5.1 Bosetting Politiske vedtak om bosetting Kommunestyret vedtok i 2015 at kommunen skulle bosette 40 personer i 2016 hvorav minst 5 enslige mindreårige. I 2017 skulle det bosettes 45 personer hvorav minst 5 enslige mindreårige. Flyktningsituasjonen i Norge endret det seg fra 2015 til 2016. På bakgrunn av anmodning fra Fylkesmannen og IMDi, reduserte Kommunestyret i 2016 antallet flyktninger kommunen skal motta i 2017 til 30 flyktninger. Videre vil Ås kommune, etter forslag fra IMDi, ikke bosette mindreårige flyktninger i 2017 da det er mindre behov for å bosette mindreårige flyktninger i Norge. 17

Faktisk bosetting og prognose for bosetting og introduksjonsprogram i Ås kommune Diagrammet under viser planlagt og faktisk bosetting og deltakelse i introduksjonsprogram ut 2016. Linjene som fortsetter utover 2016 er en prognose for bosetting og deltakelse i introduksjonsordningen for perioden 2017 2020. Det er ikke kommet anmodninger eller fattet vedtak om bosetting av flyktninger for 2018 2020. Antallet asylsøkere til Norge lå stabilt på ca. 10 000 per år i perioden 2009 2014. I 2015 ankom hele 31 150 nye asylsøkere, derav det store behovet for bosetting i 2016 2017. Siden 2016 har tallet på nye ankomster falt til et nivå langt under tallene for 2009 2014 med bare 3 460 nye asylsøkere registrert i 2016. Trenden fortsetter i starten av 2017. Bosettingsbehovet på landsbasis vil dermed synke betraktelig de nærmeste årene om trenden fortsetter. I prognosen er det lagt inn bosetting av 25 nye flyktninger i 2018, og 15 for henholdsvis 2019 og 2020. I beregningen av antall deltakere i introduksjonsordningen er det lagt opp til at 65 % av flyktningene som bosettes er i målgruppen for introduksjonsprogram (SSB). Videre er det tatt høyde for familieinnvandring på nivå med tallene på landsbasis som forteller at det ankommer 0,12 voksne personer på familiegjenforening per flyktning (UDI). Vi kan si med sikkerhet at antall deltakere i introduksjonsordningen vil øke i perioden 2017 2018 grunnet høye bosettingstall i 2016 2017. Med antatt lavere bosettingsbehov og familieinnvandring på nivå som tidligere vil antall deltakere i programmet synke igjen fra og med 2019. 70 60 50 40 30 20 10 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Faktisk bosatt Deltakere intro Vedtatt bosatt Anslått bosatt 2017-2020 Diagram 7 Diagrammet viser antall planlagt og faktisk bosetting og deltakelse i introduksjonsprogram ut 2016. Prognosen er utarbeidet av Flyktningtjenesten i NAV Ås. Tallene for 2016 er 25 flyktninger, som ville gitt 1,25 bosatte per 1000 innbyggere for Ås kommune. Sektordiagrammet under viser at halvparten av flyktningene som er tatt i mot siden 1.1.2016 er bosatt i private boliger. Dermed har boligkontoret unngått et forventet press i forbindelse med økt bosetting. 18

Kommunale boliger; 17 Private utleieboliger; 21 Boliger med kommunal tildelingsrett; 4 Diagram 8Diagrammet viser bosatte flyktninger tatt imot siden 1.1.2016. fordelt på type bolig. 2.4.2. Familiegjenforening Ås kommune tar årlig imot personer som ankommer som familiegjenforente med flyktninger. Disse personene har rett og plikt på deltakelse i introduksjonsordningen dersom de ankommer innen fem år etter at herboende flyktning ble bosatt i kommunen. Flyktninger søker gjerne om familiegjenforening innen ett år etter at de selv har fått innvilget oppholdstillatelse ettersom man da er fritatt fra krav om egnet bolig og forsørgerevne. 2.4.3. Sekundærbosatte og andre Flyktninger som flytter mellom kommuner mens de deltar i introduksjonsordningen mister i utgangspunktet rettighetene til videre deltakelse. Ås kommune mottar jevnlig henvendelser fra flyktninger og fra andre kommuner om mulighet for flytting til Ås og fortsettelse i introduksjonsordningen i Ås kommune, mot at integreringstilskudd overføres fra flyttedato. Dette kalles sekundærbosetting og tillates kun i helt spesielle tilfeller. Ås kommune tillot ingen sekundærbosettinger i 2016, mens et svært lavt antall er sekundærbosatt i 2017. Ved siden av avtalte bosettinger, familiegjenforente og sekundærbosatte er det ytterligere en gruppe personer som kan få utløst rettigheter til deltakelse i introduksjonsordningen, gjennom endring av oppholdsgrunnlag. I Ås kommune er det svært få som har fått utløst rettighet til introduksjonsprogram på bakgrunn av endret oppholdsgrunnlag i 2016-17. 19

Kommunens egenvurdering/konklusjon Bosettingen i Ås har økt markant de siste to årene i takt med stor tilstrømning av nye flyktninger til landet. Selv om vi har hatt en økning i bosettinger har kommunen fremdeles et lavt antall flyktninger per innbygger sammenlignet med nabokommuner, andre kommuner i EffektiviseringsNettverket og snittet på landsbasis. Tallene ligger åpent i IMDis statistikkportal. Bosettingsbehovet antas å synke i løpet av de neste par årene grunnet lav ankomst av nye asylsøkere til Norge. Bosettingsbehovet på lengre sikt er vanskelig å forutse. Det foreligger ingen vedtak om at Ås kommune skal bosette enslige mindreårige flyktninger den nærmeste tiden. Det er kommet mange familiegjenforente siden 01.01.17, og NAV Ås forventer ytterligere ankomster i løpet av året. Med økt bosetting følger økte ankomster på familiegjenforening, på kort og lang sikt. I forhold til familiegjenforeninger, viser det seg vanskelig å forutsi hvor mange som ankommer og når disse kan forventes. Dette til tross for at kommunen informeres om flyktningens familie i hjemlandet og om det er søkt om familiegjenforening ved avtalt bosetting mellom kommune og IMDi. 3. Ressursinnsats Ressursprofilen viser noen utvalgte indikatorer som skal si noe om kommunens ressursinnsats. Indikatorene er indeksert mot landsgjennomsnittet med unntak av indikatoren for antall deltakere pr årsverk totalt. Ressursprofil introduksjonsordningen Snitt land = 100 250 200 150 100 50 0 47 100 92 68 107 113 Ant bosatte pr 1000 innb15 Br dr.utg introstønad pr. delt 15 Br drutg drift intro pr delt 15 Ant delt pr årsv tot 15** Andel mannlige delt m andre tiltak norsk el språkpr Andel kvinnelige delt m andre tiltak norsk el språkpr Ås Snitt landet Høyest Lavest Diagram 9 Ressursprofil introduksjonsordningen. Dataene er utarbeidet av KS EffektiviseringsNettverk. Søyle 1 fra venstre i diagrammet over sier noe om antall bosatte i 2015 og tjener som et referansepunkt i profilen. (Kilde: IMDI) Ås kommune hadde per 2015 51 20

bosatte flyktninger i introduksjonsprogrammet. Sett i forhold til gjennomsnittet for landet ligger Ås kommune på 47 % av landsgjennomsnittet for antall bosatte flyktninger per 1000. Vi ligger dermed lavest i nettverket. Kommunen som har høyest verdi av nettverkskommunene ligger på 291 %. Søyle 2 viser brutto driftsutgifter til introduksjonsstønad fordelt pr deltaker i introduksjonsprogrammet. (Kilde: beregnet fra KOSTRA). Her ligger Ås kommune helt på snittet. Ås kommune brukte i 2015 noe mindre enn landsgjennomsnittet per deltaker på drift av introduksjonsprogrammet. Dette kan vi se av søyle nummer 3 som viser brutto driftsutgifter til drift av introduksjonsprogrammet når introduksjonsstønaden er tatt bort. (Kilde: beregnet fra KOSTRA). Kostnader til voksenopplæring (norsk og samfunnsfag) er ikke medregnet her da de føres på en annen KOSTRA-funksjon. Dette gjør at kostnaden per deltakere egentlig er noe høyere. Søyle 4 sier noe om antall deltakere per årsverk. Ås kommune har få deltagere per årsverk sett i forhold til snittet for landet. (Kilde: kommunens egne tall) Her er alle årsverk som jobber med intro både ved Ås Voksenopplæring og Flyktningtjenesten i NAV Ås tatt med. Årsverk knyttet til boligtildeling og andre enheter i kommunen som er delaktige i integreringsarbeidet er ikke tatt med. Søyle 5 og 6 viser andelen av henholdsvis de mannlige og kvinnelige deltakerne som har andre tiltak enn norsk og språkpraksis. (Kilde: SSB) Sett i forhold til landsgjennomsnittet ligger Ås noe høyere på andre tiltak for begge kjønn. 3.1. Prioritering og ressursinnsats Flyktninger som etableres i kommunen mottar økonomisk støtte gjennom introduksjonsstønad etter introduksjonsloven og sosialstønad etter lov om sosiale tjenester i NAV. Samtidig har NAV Ås driftsutgifter knyttet til arbeidet med bosetting og oppfølging av flyktninger. Kommunen mottar midler fra staten gjennom diverse IMDi-tilskudd for å kompensere for nevnte utgifter. 21

120 000 100 000 99 776 106 307 107 963 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2013 2014 2015 Ås Landet Snitt nettverk Diagram 10 Brutto driftsutgifter til introstønad pr. deltaker 2013-2015 Brutto driftsutgifter til introstønad i Ås pr. deltaker i 2016 var kr 163 465. Den store økningen henger sammen med at det blant annet ble vedtatt å øke antall bosatte flyktninger i 2016. Det har også fra dette tidspunktet vært et særskilt stort fokus på å føre kostnader på funksjon for introduksjon. Dette bidrar også til at brutto driftsutgifter øker kraftig fra 2015 til 2016. 60 000 50 000 40 000 48 572 43 958 43 736 30 000 20 000 10 000 0 2013 2014 2015 Ås Landet Snitt nettverk Diagram 11 Brutto driftsutgifter til drift av introduksjonsprogrammet pr. deltaker 2013-2015 Diagrammet over viser brutto driftsutgifter til drift av introduksjonsprogrammet. Kostnader til introduksjonsstønad er da ikke tatt med. Som diagrammet viser har Ås i perioden 2013 til 22

2015 har hatt en økning i brutto driftsutgifter per deltaker når man ser bort i fra introduksjonsstønad. Dette henger sammen med at det i perioden har vært økt satsning på området med økt antall årsverk. 3.2. Tiltak Figuren under viser hvilke tiltak introduksjonsdeltakerne får av kommunen. Diagrammet viser at en stor andel av introduksjonsdeltakerne mottar undervisning i temaer som Tall og penger, Samfunn og miljø, IKT, Engelsk, Ekstra Norsk, Leksehjelp, Realkompetansevurdering, Tiltak mot barn og familie. Denne undervisningen foregår ved Ås Voksenopplæring, og er tiltak satt inn for å styrke deltakernes grunnleggende ferdigheter. Dette medfører at ressursinnsatsen ved Ås Voksenopplæring er større i forhold til denne gruppen enn dersom det kun hadde vært tilbudt norsk- og samfunnskunnskapsopplæring. 60 50 51 47 40 41 30 31 20 16 10 0 1 3 7 Diagram 12 Tiltak deltakere i introduksjonsprogram 2015 Ås. Diagrammet gir en oversikt over tiltak som introduksjonsdeltakerne mottar av Ås kommune. «Annet» innebærer: Temaer som tilbys av VO innen Tall og penger, Samfunn og miljø, IKT, Engelsk, Ekstra Norsk, Leksehjelp, Realkompetansevurdering, Tiltak mot barng familie. 23

Kommunens egenvurdering/konklusjon For å belyse bildet godt er det viktig å se dataene i sammenheng med lokale rammebetingelser og deltagernes forutsetninger. Dette for å kunne treffe mer presise tiltak for å nå kommunens målsettinger. «Deltakere med utdanning, det vil si de som er plassert i spor 2 og spor 3, har betydelig større sjanser for å lykkes i introduksjonsprogram enn deltakere som er plassert i spor 1, når vi kontrollerer for alle de andre variablene i modellen» (Tronstad 2015:2, s. 41). Norskopplæring og ytterligere kvalifisering av deltakere på Spor 1 er ressurskrevende. Deltakere på Spor 1 har sen progresjon, trenger mye tid og tilpasset undervisning for å tilegne seg et funksjonelt norsknivå for å gå videre i utdanningssystemet eller ut i arbeid. Dette samsvarer med Tronstads funn: I tillegg til at det skal gis tilrettelagt, tilpasset og variert undervisning, skal deltakerne følges opp av ressurspersoner på en måte som både treffer dem i hverdagen og lærer dem om hvordan det norske samfunnet og systemet fungerer samt styrker deres digitale kompetanse og språkferdigheter. 2-3 år i introduksjonsprogrammet kan synes å være for kort tid til å nå mål om videre utdanning eller arbeid, da mange av deltagerne i Ås kommune pr. 1.10.2016 faller inn under Spor 1. Den statlige målsetting med resultatkrav om at 70 % av deltakerne i introduksjonsprogram skal være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program innebærer svært ulik ressursinnsats, sett i forhold til fordeling av deltakere på Spor. Den største andelen av introdeltakere i Ås var pr. 1.10.2016 under 30 år, hvorpå en signifikant andel av dem under 25 år. Dette er en gruppe som i stor grad er i behov av utvidet støtte (supplerende sosialhjelp) fra NAV da de bare mottar 2/3 av full introstønad. Flyktningtjenesten i NAV og Ås Voksenopplæring opplever av erfaring at dette er en gruppe deltakere som har generelt lav «hverdagskompetanse». Dette gjelder særlig mennene, som vi har overvekt av. Generelt meldes det om at mye av tidsbruken til Flyktningteamet går til oppfølging av helse, økonomi og bolig. Oversikten over ressursinnsatsen i diagram 9 viser at vi har relativt få deltakere per årsverk. Dette henger sammen med behovene deltakerne har. En stor andel av deltakerne har i tillegg til norsk og samfunnskunnskap opplæring også hatt styrking av grunnleggende ferdigheter som en del av innhold i sitt introduksjonsprogram. 24

4 Resultater Det opereres med to resultatbegreper for introduksjonsprogrammet, andel i arbeid og utdanning 1 år etter endt program og andel i arbeid og utdanning ved avsluttet introprogram. Alle kommuner som har deltakere i introduksjonsordningen rapporterer resultater til IMDi gjennom registrering av avslutningsårsak i Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR). Arbeid eller utdanning utover grunnskole regnes som oppnådd resultat, mens alle andre avslutningsårsaker ikke gir oppnådd resultat. Samtidig utarbeider SSB registerbasert statistikk over sysselsettingen, blant annet av deltakere i introduksjonsprogrammet året etter avslutningen av programmet. Nasjonalt mål: 70 % av deltakerne i introduksjonsprogram skal være i arbeid eller utdanning året etter avsluttet program, (Barne- og likestillingsdepartementet, 2016). Lokalt mål: 65 % av deltakerne i introduksjonsprogrammet går over i arbeid og/eller utdanning direkte etter avsluttet program. 4.1. Resultater - andel i arbeid og utdanning A1, A2, B1, og B2 henviser til hvilket mestringsnivå deltakeren har oppnådd på norskprøvene. Nivå A innebærer at eleven er på elementært nivå, mens nivå B innebærer at man har oppnådd forståelse som gjør deltakeren mer selvstendig. Mer om inndelingen og hva som kreves finnes her: https://www.kompetansenorge.no/contentassets/dbb0af88e28d48fb815a39cbb51082eb/vedlegg_provebevis_b m.pdf Per 1.10.2016 hadde 37,5 % av introdeltagerne påbegynt grunnskole eller videregående opplæring. Videregående anbefaler ikke at deltakere under språknivå B1 søker utdanning, da de vil få problemer med å fullføre. Deltakere som skal ta grunnskole bør helst ha nådd nivå A2 for å kunne ha utbytte av undervisningen. 25

Opplæringssted høst 2016 25 20 15 20 10 5 0 8 GS VO VGS 4 Diagram 13 Diagrammet er utarbeidet lokalt av Ås Voksenopplæring I 2016 avsluttet 11 flyktninger sin deltakelse i introduksjonsprogrammet. Status for disse ved avslutning av program var som følgende: 4 i både arbeid og utdanning 1 i utdanning 1 på lønnstilskudd 3 i andre tiltak/oppfølging i NAV 2 flyttet/utvandret En gjennomgang av alle de 60 deltakerne som har avsluttet introduksjonsprogrammet i Ås siden 2012 viser følgende status ved avslutning: 26

Arbeid 1 2 Ordinær utdanning - videregående skole 1 1 6 12 Ordinær utdanning - høyere utdanning Ordinær utdanning - grunnskole Flyttet/utvandret 9 15 Arbeidssøker på andre tiltak i regi av NAV Arbeidssøker på kvalifiseringsprogram Ikke arbeidssøker 5 På sosial stønad 4 4 Annet Lønnstilskudd Diagram 14 Tallene er utarbeidet lokalt av Flyktningtjenesten NAV Ås Blant avslutningsårsakene som ikke gir resultatoppnåelse finnes også årsaker som ligger utenfor kommunes kontroll, som at deltakeren er flyttet, utvandret eller død. 4.1.1 Resultater rapportert til IMDi Ås kommune har rapportert følgende resultater til IMDi de siste årene: År Antall Ås Andel Ås Hele landet 2016 11 45 % * 2015 18 67 % * 2014 8 75 % 43,6 % 2013 15 33 % 46,3 % 2012 8 37 % 46,3 % Tabell 1 Tallene her hentet fra kommunens rapporteringer til IMDi. * Resultater på landsbasis er ikke publisert etter 2014 da målsetninger og resultatfokuset er flyttet mot SSBs målinger. Tabellen viser andel og antall deltakere i arbeid og/eller utdanning ved endt introduksjonsprogram i Ås. 27

4.1.2 SSBs tall SSB produserer årlig statistikk over status i november måned for personer som avsluttet deltakelsen i introduksjonsordningen året før. Tallene fra SSB er hentet fra en sammenstilling av en rekke registre som inneholder data om utdanning og sysselsetting. Rapporteringene brukes til å følge langtidseffekten av deltakelse i introduksjonsordningen. Mindre og mellomstore kommuner som Ås vil også oppleve at enkelte tall skjermes for publisering av personvernhensyn. SSBs statistikk er derfor gjerne aller mest nyttig som resultatmonitor for storkommuner, regioner og på nasjonalt nivå. Siste publiserte tall gjelder status i november 2015 for deltakere som avsluttet programmet i 2014. Andel sysselsatt og/eller under utdanning: År Ås kommune Follo Hele landet 2015 50 %* 61 % 58 % 2014 54 % 60 % 62 % 2013 50 % 64 % 62 % 2012 * 62 % 63 % Tabell 2 Tallene er hentet fra SSB. * Ås kommunes resultater for 2012 og 2015 er helt eller delvis skjermet for publisering av SSB av personvernhensyn (lavt tallgrunnlag). Til sammenligning er 85 % av den generelle befolkningen i aldersgruppen 20-50 år sysselsatt og/eller under utdanning (SSB, 2015). 28

Kommunens egenvurdering/konklusjon Ås kommune har de siste 5 årene levert svingende resultater for direkte overgang til arbeid/utdanning (IMDi-tallene). Resultatene for overgang til utdanning har vært langt bedre enn resultatene for overgang til arbeid. Det vurderes at for få flyktninger kommer i arbeid. Det er imidlertid viktig at det satses på videregående utdanning for de under 35 år, som utgjør 75 % pr. 1.10.2016, for å sikre dem en varig tilknytning til arbeidslivet. Avslutningsårsaker som grunnskole eller lønnstilskudd gjennom NAV gir ikke oppnådd resultat, men kan ikke utelukkende sees på som et negativt utfall av den enkeltes deltakelse. Grunnskole gir deltakerne gode forutsetninger for snarlig overgang til ordinær utdanning, mens lønnstilskudd er NAV-tiltaket som gir best resultater 4. Sosial stønad og Annet er avslutningsstatusene som er mest uheldige da det gjerne indikerer passivitet hos flyktningen. Samtidig gir trygdeloven begrensede rettigheter til innvandrere uten flyktningstatus. Dette kan medføre at enkelte tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet (som ellers ville mottatt trygdeytelser) blir langtidsmottakere av sosialhjelp. Om man ser på resultatene i forhold til trekk ved deltakere og trekk ved kommunen er det enkelte faktorer som kan ha hatt betydning for svingningene i resultatene de siste årene: - Ås kommune har en høy andel unge menn i introduksjonsprogrammet. Unge menn har best forutsetninger for å nå mål om arbeid/utdanning i følge forskningsrapporter. Dette kan tenkes å ha en positiv innvirkning på kommunens resultatoppnåelse, men forutsetter kanskje at det settes inn tiltak i forhold til å styrke deres «hverdagskompetanse». - Ås kommune har en høy andel deltakere med lite eller ingen skolegang. Dette antas å ha en negativ innvirkning på kommunens resultater 5. Kvalitet Kvalitet er ikke noe entydig begrep. I mange sammenhenger beskrives ofte kvalitet med utgangspunkt i tre områder; strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. De samme begrepene kan anvendes til å belyse bredden i kvalitetsarbeidet med introduksjonsordningen. Strukturkvaliteten beskriver virksomhetens ytre forutsetninger, og omfatter blant annet de fysiske forhold som bygninger og ressurser, personalets kompetanse, bemanning og antall deltagere. Prosesskvaliteten er knyttet til innholdet i tilbudet og vil blant annet omfatte sammenheng og samhandling mellom de ansvarlige enhetene, opplæringstilbudet og tiltakene som gis, læringsmiljøet, inkludering og forventningsavklaring og dialog med deltakerne. Resultatkvaliteten er det en ønsker å oppnå med tilbudet. 4 Statistikk fra NAV 29

Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet Tilgjengelighet Informasjon Personell innsats Brukermedvirkning Respektfull behandling Pålitelighet Samhandling Innhold i introduksjonsprogram Resultat for brukerne Individuell plan Inkludering Integrering Det skilles mellom målt kvalitet og brukeropplevd kvalitet. Målt kvalitet er objektive målbare indikatorer som kommunen hovedsakelig henter fra dataregister og fagsystemer som KOSTRA, NIR, IMDi og Framsikt. Brukeropplevd kvalitet er forsøkt målt gjennom en pilotundersøkelse som skal si noe om brukertilfredshet blant deltakerne i introduksjonsprogrammet. Kommunene som var med gjennomførte pilotundersøkelsen høsten 2015. I Ås kommune var svarprosenten 87 %. Dette er en svarprosent som gir grunnlag for å benytte svarene i undersøkelsen i videre analyse og arbeid med forbedring av tilbudet. 5 4 3 3,4 5,0 4,8 4,0 Gjennomsnittlig brukertilfredshet 4,7 5,0 4,9 4,4 4,3 3,6 3,7 4,7 4,8 4,8 4,7 4,2 2 Struktur Prosess Resultat 1 Tilgjengelighet Informasjon Brukermedvirkning Respektfull behandling Pålitelighet Ås Snitt Høyeste kommune Resultat for brukeren Individuell plan Helhetsvurdering Diagram 15 Brukertilfredshet blant deltakere i introduksjonsprogram pr. oktober 2015 Det finnes få tilgjengelige tall via NIR og statistikkbanken til IMDi som måler objektive kvalitetsindikatorer. Eksempelvis er det vanskelig å måle samhandling på tvers av enhetene. Men ser vi på «individuell plan» ser vi at den gjennomsnittlige brukertilfredsheten ligger noe over snittet. I Ås kommune har alle introdeltakerne individuell plan. Her ser det ut til at det brukeropplevde gjenspeiler god praksis. Brukerundersøkelsen viser at deltakerne er over gjennomsnittlig tilfreds med introduksjonsprogrammet. Tronstads analyse viser imidlertid at det ikke er noen klar sammenheng mellom brukernes tilfredshet og integreringsresultatene i kommunen. 30

Selv om trekk ved deltagerne har endret seg fra oktober 2015 til oktober 2016 mener vi at resultatene fra brukerundersøkelsen gir informasjon som kan ligge til grunn for videre forbedringstiltak. Kommunens egenvurdering/konklusjon Det er vanskelig å vurdere kvalitet i forhold til denne brukergruppen da variasjon i sammensetning og følgelig behov kan variere mye fra ett år til et annet. Dette medfører at et helhetlig og godt tilbud i stor grad må tilpasses brukergruppens behov der og da. 6. Vurdering av resultateffektivitet Med resultateffektivitet menes om tjenestens resultater står i forhold til de ressursene som er satt inn (kroner og årsverk). Resultateffektivitet forbedres gjennom at: - flere får tilbud med samme ressursinnsats (grunnskoleopplæring) - kvaliteten i form av brukertilfredshet og/eller objektiv kvalitet i tjenesten blir bedre til samme kostand. - tjenesten opprettholder kvaliteten, selv om ressursinnsatsen reduseres Kommunens egenvurdering/konklusjon Det er vanskelig å si noe om resultatene er gode sett opp mot ressursinnsats da det er liten tilgang til data. Det har ikke vært klart hvilke faktorer som bør ligge til grunn for en slik analyse og følgelig har det ikke vært rapportert på slike data. Det er behov for å etablere rutiner for rapportering på ressursinnsatsen for å kunne vurdere hvorvidt vi driver effektivt sett i forhold til de flyktningene som er i programmet. For å få til dette må nødvendig informasjon måles for å danne et godt grunnlag for videre beregninger til rapporteringstidspunktene. 31