Faun rappor 003-2011 Aldrsrgisrring og bsandsvurdring for lg på Ringrik r jaka 2010 Oppdragsgivr: -Ringrik kommun Forfar: Lars Erik Gangsi 1
Forord Rapporn for Ringrik r dn førs jg frdigsillr r jaka 2010. D år blir d lag li mr vk på hjor, hjorvil og rafikk sam flå og hjorlusflu som vi saml inn daa for sysmaisk for førs gang i 2010. Som dr vil s av rapporn r d n lin ndns il a vi har undrvurdr lghn på Ringrik d snr årn. Samidig har d bli sku li færr lg nn d vi har lag opp il. Drfor lggr vi igjn opp il å vær no hardr i busa vd års ilrådningr/ vurdringr. D r også i råd md d signal vi har få fra Ringrik kommun. Som vanlig r annmarial fra Ringrik kompl! Nok n gang i sor akk il all jgrn. Til sis akk il Liv (Grfgrff) og Eiliv (Kornkvn) som har biså oss i arbid md grunnlagsdaan og faglig innspill il rapporn. Også i år har vi bruk no farg i figurn. Dvs. for å markr nkl av daasrin r d bruk rød sirklr. I lkronisk forma blir d da no nklr å skill daasrin fra hvrandr. Samidig skillr sirkln sg god fra andr srir, så fargingn vil ikk skap problmr i svar-hvi kopi. Ski jak 2011! Fyrsdal 14.02.2011 Lars Erik Gangsi Forsidfoo: Foograf: Trygv Engr, a undr lgjaka 2009. 2
Faun rappor 003-2011: Til: Forfar: Tilgjngligh: Aldrsrgisrring og bsandsvurdring for lg på Ringrik r jaka 2010 Lars Erik Gangsi Fri Oppdragsgivr: Ringrik kommun Prosjkldr: Lars Erik Gangsi Prosjksar: 01.12.2010 Prosjkslu: 01.03.2011 Rfra: Aldrsrgisrring av sku lg på Ringrik 2010 r gjnnomfør. D r gjor brgningr av uviklinga i h, produksjon og srukur i lgbsandn for priodn 1984-2010. Elghn r jaka 2010 r brgn il rund 1100 lg. Slakvkn var lav i 2010. Kalvran var no høyr nn d sns år. Vi rådr il å øk jakuak il 600 lg for å rdusr lghn og skap grunnlag for n forbdr bsandskondisjon. En rdusr h vil også dmp konflikn kny il skogskadr og rafikkulykkr. Sammndrag: Norsk Dao: 14.02.2011 Anall sidr: 30 + vdlgg Konakopplysningr : Pos: Fyrsdal Næringshag 3870 FYRESDAL Inrn: www.fna.no E-pos: pos@fna.no Tlfon: 35 06 77 00 Tlfaks: 35 06 77 09 Konakopplysningr forfar: Navn: Lars Erik Gangsi E-pos: lg@fna.no Tlfon: 35 06 77 01 Tlfaks: 35 06 77 09 3
Innhold Sammndrag... 5 Marial og mod... 6 Marial... 6 Mod... 7 Rsula... 10 Hovdall for d sku lgn 2010... 10 Uvikling md aldr... 11 Elgh, kjønnsforhold m.m.... 15 Bsandskondisjon... 16 Elg og rafikk... 19 Hjor... 23 Diskusjon... 28 Konklusjon... 30 Vdlgg... 30 4
Sammndrag Aldrsrgisrring I al bl d sku 458 lg inkludr vinrjak. I illgg bl d sku 27 skaddyr og 3 dyr undr ordinær jak som bl skrap. D bl fl 34 hjor. Vi har moa annkonvolur fra i al 464 lg og 30 hjor, inkludr non skaddyr av lg. Elgh og bsandssrukur Fra 1984 il 1992/93 øk lghn krafig på Ringrik fra n brgn h på om lag 1300 lg r jak il ca. 2800 lg r jak. Fra 1992/93 il ca 2002 bl hn lik jvn og ru rdusr gjnnom krafig jakuak il rund 1200 lg r jak. Er d har hn vær rlaiv sabil. Er jak 2010 r d brgn n h på rund 1100 lg. Pr 2010 har man kjønnsforhold rund 1,5 ku pr oks. Bsandskondisjon Bsandskondisjonn blir vurdr u fra slakvkr for kalvr og ungdyr, sam kalv- og villingran fra s lg. Dn gjnnomsnilig slakvka for kalv var på 63 kg i 2010, li lavr nn gjnnomsni for priodn 1988-2009 (64 kg). Dn gjnnomsnilig ungdyrvka lå på 125 kg i 2010. D r dn lavs snivka for ungdyr som r rgisrr på Ringrik. Gjnnomsni for 1988-2009 r på 131 kg. Kalvran og villingran fal krafig i priodn 1990-95. I priodn fra ca. år 2000 sr man indikasjonr på a i all fall kalvran bdrr sg no. I 2009 bl d obsrvr 0,67 kalv pr ku og 16 % villingandl på Ringrik (1,16 kalv pr kalvku). Soroksr og produkivi hos kyr Oksr har n uholdnd vks frm il ca. 7-års aldr. D gjldr båd gvir og vk. I 2010 var dn gjnnomsnilig slakvka for ldr kyr nd i 158 kg, no som r rkordlav. Kyrn sin kroppsvks soppr vd 3-4 års aldr når all individ har nådd rprodukiv aldr. Jakuak 2011 Av hnsyn il bsandskondisjonn, kosnadr vd rafikkulykkr, kosnadr for skogbruk og før var prinsipp i forhold il flå og hjorlusflu, r d vår råd a man økr jakuak il rund 600 lg i 2011. Hjor D var rkordavskying for hjor på Ringrik i 2010 md 34 dyr. Hjorhn på Øsland sr u il å øk md rund 13 % i år, i all fall mål som sku hjor. D skjr il ross for a kvon r ilnærm fri. Økningn i avskyning, og i s hjor pr lgjakdag har ikk vær lik markr på Ringrik. Vi har få signalr fra Ringrik kommun om a d kan nk sg å s på mulighn for å øk hjorhn. D vil kunn kompnsr no for rdusr jakuak av lg som følg av lavr lgh på sik. D r høys sannsynlig rom for å øk hn av hjor un a hjorns bsandskondisjon forvrrs llr a d går hard u ovr lgns bsandskondisjon. Imidlrid kan hjor lokal før il sor skadr for skogbruk. Drsom valdn på d grunnlag ønskr å hold hn av hjor lav r d n lgiim målsning. Drsom man ønskr å øk hn av hjor bør man fra righshavrn og kommunn sin sid paralll lgg forholdn il r for a jgrn får rn på hjorjak. 5
Marial og mod Marial Aldrsrgisrring Aldrsrgisrringn skjr vd hjlp av annsni. Som n dl av kvalissikringssysm har vi vd Faun lag n gn prosdyr for aldrsrgisrring av hjorvilnnr. Kalkn i d innsamld nnn blir fjrn vd å s nnn i 5 % salsyr (HCl). Tnnn blir da myk. For å fjrn syrrsr fra nnn blir d sa i rnnnd vann mins 1 døgn. D blir så a sni (ykkls mindr nn 40 usndls millimr) på langs av anna fra ndrs på annroa og ca 1/3 opp på annhalsn. Emaljn blir ikk bruk. Snin blir farg i Hmaoxylin ( fargsoff), lag på objkglass og aldrn blir avls undr lup. Man kan da ls av årringr i kalklag. All objkglass blir a var på og rgisrringn fra annkonvolun blir lag inn i n gn abll (jamfør vdlgg ovr aldr). Ny for 2010 var a forkomsn av flå og hjorlusflu bl rgisrr på d nkl individn. Elg Fra 1984 il 2010 r d sku om lag 14 106 lg innnfor ordinær jakid i vald adminisrr fra Ringrik kommun r all fra Hjorvilrgisr (www.hjorvil.no) (priodn 1996-2010) og daa oppgi fra Ringrik kommun (priodn 1984-95). Vi skrivr om lag sidn fir jakfl i vald 8 liggr i Krødshrad kommun. Vi har aldrsrgisrringr også fra diss fra 1995, mn ikk daa for kalvr. Akkura hvor mang lg og hvilk aldrsklassr som r sku i diss jakfln i priodn 1984-2007 r drfor ikk hl sikkr. I allmarial for analysn har vi lag il n grunn avskying og jakinnsas i diss jakfln ilsvarnd rsn av vald 8. I illgg il lg fl i ordinær jakid r d fl i al 118 lg undr vinrjak i 1997 og 2008-2010. Aldrsrgisrringr r gjnnomfør fra og md 1988. I al kjnnr man aldrn il fra 12 569 lg inklusiv kalvr og ungdyr sku på Ringrik i dnn priodn. Hjor Er daa fra Saisisk Snralbyrå (www.ssb.no) og Ringrik kommun (2008 og 2010) r d sku 272 hjor på Ringrik i priodn 1986-2010. D 4 jakfln i Krødshrad r da a md i priodn 2008-10, mn ikk for d forgånd årn. Vi har aldrsdaa fra i al 92 hjor fl i priodn 2005-10. 6
Mod Kohorsanalys Modn vi bnyr finpusss no fra år il år. Prinsipp r hl idn d samm; drsom man sr bor fra migrasjon og naurlig dødligh vil all lgr md lvområd på Ringrik før llr snr bli sku på Ringrik. Sidn vi kjnnr aldrn il all lgr som r sku på Ringrik i 2010 v vi i hvilkn priod d har lvd og hvor gaml d il n hvr id har vær. I abll 1 og 2 har vi vis rådaan for hnholdsvis kyr og oksr sku på Ringrik. I abll 1 har vi illusrr md pilr og gn prinsipp for kohorsanalysn. Mrk a gruppa 10,5 + innholdr all individ md aldr 10 år og ldr. Sidn d r mang aldrsklassr vil rgnsykkn i ablln 1 og 2 ikk smm i ovrgangn mllom aldrsklassn 10,5 + il 9,5, mn for rsn av opps skal d smm! Prøv gjrn Programm som bruks i kohorsanalysn, WinBugs, gjr på n lgbsand r jaka 2010. Vd å bruk d gj og lgg il anall sku lg i 2010 finnr man lgbsandn før jak i 2010. Ns sg r å addr anall lg som r naurlig død fra jakslu 2009 il jaksar 2010 for å finn bsandn r jak i 2009. WinBugs brgnr anall naurlig død u fra a hvr nkl individ har 5 % sjans for å dø naurlig i priodn mllom jakslu og jaksar. Brgn anall død lg pr aldrsklass og år r også vis i ablln 1 og 2. Samm prosdyr gjnas for all år og aldrsklassr ilbak il 1988. Er a WinBugs har rgna gjnnom hil rgnsykk brgns d hvor sannsynlig gj r. D gjørs vd å sammnlign md informasjon som r lag inn i programm, jakinnsas, s lg c. Prosssn sarr da på ny vd a WinBugs gjør n ny gjning og rgnr gjnnom d samm på ny. Drsom dn ny gjningn r mr sannsynlig nn dn førs gjørs ns gjning md ugangspunk i dn sis gjningn og vic vrca. Slik forsr man inn il gjningn ikk lngr ndrr sg. En sammnligning r å finn vgn il n fjllopp md bind for øynn. Førs ar man sg i vilkårlig rning. Drsom man sår høyr nn ugangspunk ar man ny sg i vilkårlig rning, sår man lavr går man ilbak il ugangspunk og prøvr på ny. Slik forsr man. Slv om vgn il oppn vil gå i sikksakk kommr man il slu il opps. For priodn 1984 88 har man ikk aldrsrgisrringsdaa. Grunnprinsipp i modn r likvl d samm. Konfidnsinrvall I flr av figurn blir d bny konfidnsinrvall. Undr gi forusningr (ikk allid oppfyl!) visr diss inrvalln yrgrnsn hvor man md 95 % sikkrh v a dn rll vrdin bfinnr sg innnfor. Dss sørr anall obsrvasjonr som liggr bak, dss smalr blir konfidnsinrvalln. Konfidnsinrvalln visr også a vd kohorsanalysr r man ms usikkr på brgningn for sis år. D r hl naurlig sidn n sor dl av lgbsandn frmdls r i liv. 7
Tabll 1: For kyr: Anall sku, brgn anall før- og r jak, sam brgn anall naurlig død fordl på år og aldr. 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0,5 272 295 351 384 444 428 479 435 421 390 386 324 292 265 222 197 199 203 217 223 226 218 212 Kyr Brgn bsand før jak 1,5 200 214 236 293 311 335 278 299 280 284 242 261 203 185 168 161 136 138 142 168 158 164 145 2,5 149 165 156 182 217 217 204 179 177 173 180 134 138 108 105 106 100 92 97 92 115 106 105 3,5 114 132 136 139 154 190 169 153 139 136 124 114 87 98 82 84 78 69 74 76 66 83 78 4,5 95 103 115 118 120 134 151 139 122 108 107 91 73 64 74 64 61 56 54 61 62 50 63 5,5 98 87 94 99 102 104 101 115 111 104 82 84 64 50 42 56 40 50 44 49 53 53 46 6,5 84 86 77 82 88 88 82 79 93 87 79 56 61 48 41 33 44 29 39 36 42 45 40 7,5 61 73 75 71 76 75 67 67 64 71 67 55 36 45 39 34 26 37 25 31 30 33 32 8,5 42 53 66 65 62 65 60 53 51 51 55 46 40 28 37 31 29 22 30 21 27 24 27 9,5 33 40 47 57 59 55 53 51 44 44 39 43 34 34 22 31 27 25 17 24 20 24 18 10,5 + 166 168 179 195 225 245 249 245 235 214 192 171 165 152 141 131 133 128 126 118 117 99 77 Sum 1314 1416 1532 1685 1858 1936 1893 1815 1737 1662 1553 1379 1193 1077 973 928 873 849 865 899 916 899 843 Sku kyr i forhold il aldr 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0,5 40 42 38 54 84 128 161 138 123 138 114 112 98 89 53 54 55 54 42 57 55 66 58 1,5 23 44 41 62 78 114 86 110 98 97 102 117 91 76 57 56 40 37 46 48 46 54 50 2,5 8 18 5 16 13 35 39 30 32 42 61 44 37 23 17 25 28 15 18 22 27 24 25 3,5 5 9 9 7 8 27 20 21 23 23 29 39 21 22 16 21 19 12 11 11 13 17 12 4,5 3 3 9 7 5 23 27 20 10 20 19 24 21 21 16 23 9 11 3 5 7 2 9 5,5 7 5 7 4 6 13 14 15 18 19 22 21 15 8 8 11 10 10 6 5 6 11 6 6,5 7 6 2 1 6 13 7 9 16 15 20 18 14 8 6 6 6 3 6 5 7 12 12 7,5 5 3 6 5 7 10 9 10 8 12 18 13 7 7 7 5 4 6 3 3 5 5 6 8,5 0 3 5 2 3 8 4 4 3 9 9 10 5 5 5 3 3 4 6 1 2 5 4 + 9,5 3 3 1 2 2 4 4 5 8 8 6 6 6 6 3 5 3 3 4 7 6 6 1 10,5 + 12 8 12 5 12 23 32 36 36 40 38 32 32 31 22 19 24 20 17 13 27 36 12 Sum 113 144 135 165 224 398 403 398 375 423 438 436 347 296 210 228 201 175 162 177 201 238 195 = Brgn anall død unom jak Brgn bsand r jak 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0,5 18 17 19 19 25 22 19 17 14 10 11 9 9 8 8 7 6 7 7 8 7 7 7 1,5 12 14 13 14 16 17 13 12 10 8 6 6 4 5 5 5 4 4 4 5 6 5 4 2,5 9 11 13 12 14 13 12 11 9 7 4 3 3 3 3 3 4 3 3 4 4 4 4 3,5 6 8 10 11 12 12 9 10 8 6 4 3 2 2 2 2 2 3 2 3 3 3 3 4,5 5 6 8 9 11 10 9 8 8 6 4 3 2 1 2 2 2 2 2 2 2 2 3 5,5 5 5 5 7 8 10 7 7 6 6 4 2 2 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 6,5 4 5 4 5 7 7 7 6 6 4 4 2 2 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 7,5 3 4 4 4 5 6 5 6 5 4 3 2 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 8,5 2 3 4 4 4 4 4 5 5 4 3 2 2 1 1 1 0 0 1 1 1 1 1 9,5 2 2 3 3 4 3 3 4 4 3 2 2 1 1 1 1 0 0 0 0 1 1 1 10,5 + 10 10 11 12 15 16 14 15 14 13 11 8 6 5 5 4 3 3 3 3 3 3 3 Sum 78 84 94 99 122 121 103 100 86 70 57 42 34 29 28 27 25 24 26 30 32 31 30 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0,5 232 253 313 330 360 300 318 297 298 252 272 212 194 176 169 143 144 149 175 166 171 152 154 1,5 177 170 195 231 233 221 192 189 182 187 140 144 112 109 111 105 96 101 96 120 112 110 95 2,5 141 147 151 166 204 182 165 149 145 131 119 90 101 85 88 81 72 77 79 70 88 82 80 3,5 109 123 127 132 146 163 149 132 116 113 95 75 66 76 66 63 59 57 63 65 53 66 66 4,5 92 100 106 111 115 111 124 119 112 88 88 67 52 43 58 41 52 45 51 56 55 48 54 5,5 91 82 87 95 96 91 87 100 93 85 60 63 49 42 34 45 30 40 38 44 47 42 40 6,5 77 80 75 81 82 75 75 70 77 72 59 38 47 40 35 27 38 26 33 31 35 33 28 7,5 56 70 69 66 69 65 58 57 56 59 49 42 29 38 32 29 22 31 22 28 25 28 26 8,5 42 50 61 63 59 57 56 49 48 42 46 36 35 23 32 28 26 18 24 20 25 19 23 9,5 30 37 46 55 57 51 49 46 36 36 33 37 28 28 19 26 24 22 13 17 14 18 17 10,5 + 154 160 167 190 213 222 217 209 199 174 154 139 133 121 119 112 109 108 109 105 90 63 65 Sum 1201 1272 1397 1520 1634 1538 1490 1417 1362 1239 1115 943 846 781 763 700 672 674 703 722 715 661 648 = + 8
Tabll 2: For oksr: Anall sku, brgn anall før- og r jak, sam brgn anall naurlig død fordl på år og aldr. 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0,5 314 371 417 435 464 432 468 478 445 456 418 336 260 251 235 246 247 250 258 256 292 250 237 Oksr Brgn bsand før jak 1,5 237 254 302 336 347 326 258 291 301 298 292 271 223 171 168 164 173 183 184 199 196 211 177 2,5 154 179 184 227 243 232 188 139 143 167 154 150 123 112 102 99 106 103 112 105 114 116 130 3,5 139 115 135 146 164 183 155 104 77 95 85 77 71 85 75 77 70 70 67 78 69 72 65 4,5 91 105 88 102 111 121 123 103 60 54 59 56 43 43 47 56 50 46 54 56 55 40 45 5,5 58 71 77 65 72 78 82 76 65 35 31 35 29 27 23 22 31 30 32 44 42 32 28 6,5 35 37 55 56 47 52 57 41 43 36 18 21 19 15 17 14 13 16 19 22 31 24 21 7,5 10 25 28 33 38 32 36 31 18 22 19 11 12 8 9 11 7 12 12 13 16 22 13 8,5 12 7 15 22 24 27 20 18 21 7 12 10 7 6 5 6 9 4 9 8 7 10 12 9,5 12 10 6 12 16 16 18 13 11 12 4 7 7 4 3 5 4 8 2 8 5 4 5 10,5 + 30 28 33 28 28 34 37 36 29 23 20 14 13 13 9 10 12 12 13 10 15 14 11 Sum 1092 1202 1340 1462 1554 1533 1442 1330 1213 1205 1112 988 807 735 693 710 722 734 762 799 842 795 744 Sku kyr i forhold il aldr 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0,5 40 48 58 66 112 151 159 159 132 152 135 104 81 76 62 65 56 58 51 50 71 65 65 1,5 45 54 59 75 99 120 106 138 124 138 137 142 107 66 64 53 64 67 74 79 75 76 68 2,5 31 33 27 49 45 65 74 54 42 77 74 77 35 35 23 27 32 33 32 32 38 47 61 3,5 28 21 25 24 32 49 44 37 19 32 27 32 26 37 18 25 21 14 8 20 27 25 19 4,5 17 23 18 23 25 31 40 33 22 20 23 26 15 20 24 24 19 13 8 12 22 10 14 5,5 18 12 17 14 15 15 36 29 27 15 9 15 13 10 8 8 14 10 9 12 17 10 10 6,5 9 7 20 15 12 12 22 21 19 15 6 9 11 6 6 7 1 4 6 5 8 10 11 7,5 3 8 5 7 9 9 15 8 9 9 9 4 6 3 3 2 3 2 4 5 6 9 5 8,5 2 0 3 5 7 7 6 6 8 3 5 3 3 3 0 2 1 2 1 2 3 5 6 9,5 6 0 1 3 2 4 6 5 3 5 2 2 2 1 0 2 1 5 0 1 1 1 1 10,5 + 2 0 6 4 3 4 9 11 12 8 7 4 4 6 2 0 2 1 4 2 5 6 1 Sum 201 206 239 285 361 467 517 501 417 474 434 418 303 263 210 215 214 209 197 220 273 264 261 Brgn anall død unom jak 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0,5 21 21 23 22 26 23 18 18 14 12 12 9 8 7 9 9 8 8 9 10 10 9 8 1,5 13 15 16 18 17 17 13 10 10 7 5 6 4 3 4 5 6 4 5 6 6 5 5 2,5 8 10 12 13 15 12 10 8 6 5 3 2 3 2 2 3 4 3 3 4 4 3 3 3,5 6 6 8 10 11 12 8 6 5 3 2 2 1 1 1 2 2 2 3 2 3 2 2 4,5 4 5 5 7 8 8 7 5 4 2 2 1 1 1 1 1 1 1 2 2 1 2 1 5,5 2 3 4 4 6 6 5 4 3 2 1 1 1 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 6,5 2 2 2 3 3 4 3 3 2 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 0 7,5 0 1 1 2 2 2 2 2 2 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 8,5 1 0 1 1 2 2 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 9,5 1 0 0 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10,5 + 1 1 1 1 1 2 2 2 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum 59 67 74 83 92 90 71 59 48 35 28 22 18 15 18 20 22 21 23 26 27 24 23 Brgn bsand r jak 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0,5 274 323 359 369 352 281 309 319 313 304 283 232 179 175 173 181 191 192 207 206 221 185 172 1,5 192 200 243 261 248 206 152 153 177 160 155 129 116 105 104 111 109 116 110 120 121 135 109 2,5 123 146 157 178 198 167 114 85 101 90 80 73 88 77 79 72 74 70 80 73 76 69 69 3,5 111 94 110 122 132 134 111 67 58 63 58 45 45 48 57 52 49 56 59 58 42 47 46 4,5 74 82 70 79 86 90 83 70 38 34 36 30 28 23 23 32 31 33 46 44 33 30 31 5,5 40 59 60 51 57 63 46 47 38 20 22 20 16 17 15 14 17 20 23 32 25 22 18 6,5 26 30 35 41 35 40 35 20 24 21 12 12 8 9 11 7 12 12 13 17 23 14 10 7,5 7 17 23 26 29 23 21 23 9 13 10 7 6 5 6 9 4 10 8 8 10 13 8 8,5 10 7 12 17 17 20 14 12 13 4 7 7 4 3 5 4 8 2 8 6 4 5 6 9,5 6 10 5 9 14 12 12 8 8 7 2 5 5 3 3 3 3 3 2 7 4 3 4 10,5 + 28 28 27 24 25 30 28 25 17 15 13 10 9 7 7 10 10 11 9 8 10 8 10 Sum 891 996 1101 1177 1193 1066 925 829 796 731 678 570 504 472 483 495 508 525 565 579 569 531 483 9
Rsula Hovdall for d sku lgn 2010 Tabll 3: Hovdrsula for oksr sku 2010: Aldr Snivk n 0,5 64 65 1,5 128 68 2,5 165 61 3,5 189 19 4,5 215 14 5,5 215 10 6,5 221 11 7,5 216 5 8,5 254 6 9,5 242 1 10 + 207 1 Sum 261 Tabll 4: Hovdrsula for kyr sku 2010 Aldr Snivk n 0,5 62 58 1,5 121 50 2,5 156 25 3,5 153 12 4,5 163 9 5,5 160 6 6,5 165 12 7,5 165 6 8,5 161 4 9,5 172 1 10 + 150 12 Sum 195 I al bl d sku 458 lg inkludr vinrjak og jakfln i Krødshrad. Av diss r d 2 sk som ikk r md i abll 1 og 2 grunna ødlag nnr. Vi har moa annkonvolur fra i al 464 lg, inkludr non lg fl som skaddyr. I illgg il d 458 lgn som bl fl undr jak r d fl i al 27 skaddyr og 3 dyr fl i jaka som har bli skrap. Summa summarum 488 lg. D bl fl 34 hjor. Vi har moa annkonvolur fra 30 sk. 10
Uvikling md aldr Oksr 300 Aldr - slakvk oksr 250 200 k g 150 100 50 Aldr i år 0-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 + Gjnnomsni 1988-2009 Gjnnomsni 2010 95 % - konfidnsinrvall Figur 1: Gjnnomsnisvkr i forhold il aldr for oksr sku på Ringrik i priodn 1988-2009 md svar rur (n = 5 524). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk il d samm aldrsklassn. Sirkln (rød) visr gjnnomsnilig vk for oksr fl i 2010 (n = 248). A n a l l a g g r 16 12 8 4 0 Aldr - gvir oksr Aldr i år 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5+ Gjnnomsni 1988-2009 Gjnnomsni 2010 95 % - konfidnsinrvall Figur 2: Gjnnomsnilig anall aggr i forhold il aldr for oksr sku på Ringrik i priodn 1988-2009 md svar rur (n = 3 685). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for anall aggr il d samm aldrsklassn. Sirkln (rød) visr gjnnomsnilig anall aggr for oksr fl i 2010 (n = 159). 11
300 Aldr - slakvk kyr 250 200 k g 150 100 50 Aldr i år 0-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 + Gjnnomsni 1988-2009 Gjnnomsni 2010 95 % - konfidnsinrvall Figur 3: Gjnnomsnisvkr i forhold il aldr for kyr sku på Ringrik i priodn 1988-2009 md svar rur (n = 4 667). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk il d samm aldrsklassn. Sirkln (rød) visr gjnnomsnilig vk for kyr fl i 2010 (n = 186). 190 Gjnnomsnilig slakvk ldr kyr 180 k g 170 160 150 Årsall 140 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Gjnnomsnilig slakvk 95 % - konfidnsinrvall Figur 4: Gjnnomsnisvkr i forhold il årsall for ldr kyr sku på Ringrik i priodn 1988-2010 md svar rur (n = 2 219). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk d ulik årn. 12
100 % Aldr - % andl md kalv(r)/mlk 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 11,5 12,5+ Figur 5: Andl lgkyr i ulik aldrsklassr som hadd kalv(r) og/llr mlk i jur i priodn 1988-2009 (n = 2621). 95 % konfidnsinrvall md grå srkr. Sirklr (rød) visr andln pr aldrsklass for 2010 (n = 86). År Gjnnomsni 1988-2009 Gjnnomsni 2010 95 % - konfidnsinrvall 10 Gjnnomsnisaldr for f l ldr lg 8 Å r 6 4 2 Årsall 0 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Oksr Kyr Figur 6: Gjnnomsnisaldr for fl kyr (rur, n = 2 621) og oksr (sirklr (rød), n = 3 054) mins 2 år gaml fl på Ringrik i priodn 1988-2010. 13
Vk/ gvir -oksr Figur 1 og 3 visr a oksr voksr frm il ca. syv års aldr. D gjldr båd slakvk og gvir mål som anall aggr. Diss figurn har vær kommnr ufyllnd i idligr års rapporr. 1,5-åringn hadd lav gjnnomsnilig slakvk i 2010, jamfør kapil bsandskondisjon. Man sr også a oksn md aldr 5 il 7 år i gjnnomsni var rlaiv l i 2010. D r aldrsklassr hvor gjnnomsnisvka bør ligg rund 250 kg. Sidn d r få oksr som blir ldr nn 7 år r aldrsklassn 5-7 år vikig kapialoksaldr. Dn yngs lgn som bl fl på Ringrik i 2010 var på hl 322 kg i slakvk. Dssvrr var diss nnn ørrkok, mn ippa aldr u fra sliasj var på 8 år. Ikk sidn 1991 r d fl n så ung oks på Ringrik u fra annmarial. Av 129 lgoksr md aldr ovr 2,5 år hadd 10 sk n slakvk på 250 kg llr mr. Vk/ produkivi kyr Kyr md aldr mins 2,5 år hadd lav gjnnomsnilig slakvk i 2010, 158 kg. Figur 4 visr a dn gjnnomsnilig slakvka for ldr kyr har bli sadig lavr i løp av priodn 1988-2010. I priodn 1996-2009 sr man ikk non ydlig uvikling i dn gjnnomsnilig slakvkn. Mn gjnnomsni på 158 kg i 2010 r d lavs rgisrr, d ns sammnlignbar alln r fra 2003 og 05. Figur 3 visr a dn gjnnomsnilig slakvkn for kyr pr aldrsklass var lav for all aldrsklassr unna 2,5-åringn. Dn gjnnomsnilig slakvkn for kyr r sabil fra ca. 3-års aldr (figur 3). 4 åringn sku i 2010 ilhørr samm kohor (årsklass) som 3 åringn sku i 2009, 5-åringn sku i 2010 ilhørr samm kohor som 4-åringn sku i 2009 osv. D r hl urimlig å ana individn i n gi kohor skull ha mindr kroppssørrls i 2010 nn idligr år (for ksmpl 2009). En olkning/ misank man kan få u fra slik rsonnmn r a kyrn i 2010 må ha vær no ynnr/ mindr fi nn idligr år. D r vansklig å vi hvordan man skal olk d. D sr u som om ssongn 2009-10 har vær dårlig vksår for lgn på Ringrik. Man sr d også u fra d svær lav gjnnomsnilig slakvkn for ungdyr (jamfør figur 10). Un å forsøk å borforklar dn ngaiv ndnsn man sr for slakvkn båd il ldr kyr (figur 4), ungdyr (figur 12) og kalv (figur 11) sr d også u il a d lav slakvkn i 2010 ikk bar r rsula av n synknd ndns, mn også sr u il å vær n uliggr i saisikkn på samm må som 2006 r n uliggr i posiiv rning. D r vidr slik a dn rgisrr kalvran fra s lg på Ringrik i 2010 (0,67 kalv s pr ku) r høyr nn dn har vær på mang år (jamfør figur 10). Man sr også av figur 5 a andln av kyr som hadd mlk og/ llr kalv i 2010 ikk r no lavr nn idligr år. D sr drfor ikk u som d lavr vkn blan kyrn i 2010 har gi no dirk uslag på lavr kalvra. Gjnnomsnisaldr D gjnnomsnilig aldrn il ldr oksr og ldr kyr r d lavs som r rgisrr sidn hnholdsvis 1999 for oksr og 1991 for kyr. Gjnnomsnisaldrn il d ldr oksn har hold sg svær sabil rund 4 il 4,5 år i hl priodn. Gjnnomsnisaldrn il d ldr kyrn varirr mr, og ndra sg fra svær høy i 2009 (nær 8 år) il svær lav (5,8 år) i 2010. Non ilfldighr spillr nok inn. D bl for ksmpl ikk sku kyr ldr nn 16 år i 2010. Vi undr oss ovr dn høy snialdrn for kyr i 2009. Ndgangn i gjnnomsnisaldr i 2010 var forvn. I priodr hvor lghn voksr forvnr man rdusr snialdr. 14
Elgh, kjønnsforhold m.m. A n a l l 3200 2400 Elgh 0,8 0,6 r j a k 1600 800 Årsall 0 0 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Brgn lgh 95 % - konfidnsinrvall S pr dag Figur 7: Brgn lgh r jak i priodn 1984-2010 md svar rur. S pr dag md (rød) sirklr. 95 % -konfidnsinrvall for anall lg r vis md grå srkr. 0,4 0,2 2,5 Kjønnsforhold K u 2 p r 1,5 o k s 1 0,5 Årsall 0 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Brgn kjønnsforold Kjønnsforhold fra s-lg 95 % - konfidnsinrvall Figur 8: Brgn kjønnsforhold mid i jaka i priodn 1984-2009 md svar rur og 95 % konfidnsinrvall md grå srk. Ku pr oks fra s lg md (rød)sirklr. Elghn på Ringrik sr u il å vær rund 1100 lg r jak. Thn har vær rlaiv sabil sidn 2002, mn øk no i priodn 2005-07 da jakuakn var li lavr. Jakuakn rund 500 lg i 2008 il 10 sr u il å ha rdusr lghn no igjn. Toppn av lgh (r jak) hadd man i 1992 md n brgn h på rund 2800 lg r jak. Sammnlign md d brgningn som bl gjor r jak 2009 r dn brgnd lghn for 2010 no høyr. Brgningn for priodn før 2005 r i praksis undr. S i rpåklokskapns lys må vi rkjnn a i all år vi har gjor brgningr sr d u il a vi har undrvurdr lghn no på Ringrik, jamfør diskusjonskapil. Kjønnsforhold ndrr sg gjnnom jaka, d r skivr vd jakslu nn vd jaksar. For hl Ringrik sr kjønnsforhold u il å ligg i undrkan av 1,5 ku pr oks mid i jaka. 15
Bsandskondisjon K a l v 1,5 1,4 Tvillingra p r 1,3 k a l v k u 1,2 1,1 1 Årsall 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Kalv s pr kalvku 95 % - konfidnsinrvall Figur 9: Kalv pr kalvku/ villingra fra s lg på Ringrik i priodn 1984-2010. 95 % konfidnsinrvall md grå srkr. K a l v 1 0,8 Kalvra s p r 0,6 0,4 0,2 k u 0 Årsall 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Kalv s pr ku Figur 10: Kalv pr ku fra s lg på Ringrik i priodn 1984-2010. 16
80 Gjnnomsnilig slakvk kalv 75 70 k g 65 60 55 50 Årsall 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Gjnnomsnilig slakvk 95 % - konfidnsinrvall Figur 11: Gjnnomsnisvkr i forhold il årsall for kalvr sku på Ringrik i priodn 1988-2010 md svar rur (n = 2 844). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk d ulik årn. 160 Gjnnomsnilig slakvk ungdyr 150 k g 140 130 120 Årsall 110 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Gjnnomsnilig slakvk 95 % - konfidnsinrvall Figur 12: Gjnnomsnisvkr i forhold il årsall for ungdyr sku på Ringrik i priodn 1988-2010 md svar rur (n = 2 987). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk d ulik årn. 17
Kalv- og ungdyrvkr Bsandskondisjonn blir vurdr u fra slakvkr for kalvr og ungdyr, sam kalv- og villingran fra s lg. Dn gjnnomsnilig slakvka for kalv var på 63 kg i 2010 (n = 127) marginal undr gjnnomsni for priodn 1988-2009 (64 kg, n = 2 727). Figur 12 indikrr a kalvvkn sank fra 1988 il midn av 90-all. Frm il 2008 kunn d s u som om kalvvkn var i frd md å øk no igjn, mn i 2009 og 10 forsr ikk dnn uviklingn. Gjnnomsnilig vk for ungdyr i 2010 var på 125 kg (n = 120), bydlig lavr nn gjnnomsni for priodn 1988-2009 som r 131 kg (n = 2875). Ungdyrvkn i 2010 var alså rlaiv s my dårligr nn kalvvkn. Of rgns gjnnomsnilig kalvvk på 65 kg og ungdyr vk på 130-135 kg som brukbar. Innnfor områdn hvor vi (Faun) kjnnr brukbar r d sor forskjllr. Yr dlr av Agdr og Tlmark har ypisk slakvkr for kalv rund 50 kg i gjnnomsni, non områdr lavr. I Øsfold finnr man gjnnomsnilig slakvkr for kalv på 70-75 kg. Man kan også mrk sg a høykondisjonsområdr som Trøndlagsfylkn ilsynland bgynnr å s ndgang i kalvvkn md gjnnomsni rund 60 kg i Sør-Trøndlag og 57 kg i Nord- Trøndlag i 2010 r all fra www.hjorvil.no. D skal bmrks a allmarial for slakvkr ikk r kompl for all kommunn i Trøndlag. Man skal også mrk sg a kalv- og villingran frmdls r høy i bgg Trøndlagsfylkn. Vkr og kalvproduksjon hos ldr kyr Vkn il d ldr kyrn r også kommnr idligr i rapporn. I mang områdr, for ksmpl i Agdr har d vær n offisill målsning fra fylksldd (Fylksmann og fylkskommun) å sky n lav andl kyr md slakvk ovr 180 kg. Bgrunnlsn r a d yngs kyrn også har høys kalvrar. D r ingn grunn il å bvil a d r n god sammnhng mllom vk hos lgkyr og kalvproduksjon. Sammnhngn r vis i flr forskningssudir. Også i idligr rapporr fra Ringrik har vi pk på a d yngs og d ls kyrn, dvs. fra Ringrik, of r kalvløs. Gjnnomsnisvka for kalvløs kyr og kyr md kalv og/ llr mlk r imidlrid svær lik. Vår olkning har vær a d allr yngs kyrn r individ som av n llr annn grunn har mis kalvn() og drfor r svær fi, mns d mins kyrn r un kalv. Kroppsørrlsn blan d kalvførnd kyrn r drfor rolig sørr, mn d r rolig no mindr kjø/ fsa undr jaka. Vår oppfaning r a sammnhng mllom kyrn sin vk og kalvproduksjon illggs al for sor vk når avskyningssragir skal vlgs. For ksmpl har man i Øsfold allid sku svær mang ung kyr, gjnnomsnisvk for ldr kyr sku i priodn fram il 2010 liggr på rund 180 kg (www.hjorvil.no). Bsandskondisjonn i Øsfold r høys i Norg md mulig unnak for fylkn i Nord-Norg. Vår oppfaning r a dn gjnnomsnilig jgr i lin grad kan skill sor kyr fra små kyr før d r sku. Dn lav gjnnomsnilig slakvkn for ldr kyr på Ringrik i 2010 (158 kg) olkr vi drfor som dårlig gn. Kalv- og villingra Kalvran og villingran fal krafig på Ringrik i priodn 1990-95. I priodn fra ca. år 2000 sr man indikasjonr på a i all fall kalvran bdrr sg no. I 2010 bl d obsrvr 0,67 kalv pr ku og 16 % villingandl (1,16 kalv pr kalvku). D hadd vær ønsklig md båd høyr kalv- og villingra på Ringrik. Likvl mrkr man sg a diss ran syns å gå i rikig rning langsom og forsikig i mosning il uvikling i slakvkn i 2009 og 10. 18
Elg og rafikk B r g n h r j a k 4000 3000 2000 1000 0 Elgh - rafikkulykkr 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Bildrp Drp på jrnban Th r jak Figur 13: Rgisrr anall rafikkdrp lg (på høyr aks) fordl på bildrp (grå) og drp på jrnban (hvi) på Ringrik i priodn 1987-2009. Daa fra www.ssb.no. Mrk a årsalla følgr jakår for rafikkdrp. Søyln for 1987 rprsnrr idsromm 1. april 1987 il 31. mars 1988 osv. Brgn anall lg r jak i d samm idsromm r vis md svar rur (vnsr aks). Fallvil r rgisrr hos Saissk Snralbyrå (www.ssb.no). Figur 13 visr anall rafikkdrp på Ringrik. Som man sr av figurn følgr dn rgisrr naurlig dødlighn hsuviklingn i bsandn god når man sr d hl ovr id. Dn årlig variasjonn r sor, og man kjnnr igjn blan ann snøvinrn 1993/94 (OL-vinrn). Man sr også a i priodn 1987-1991 hadd man små problmr md rafikkn. D var snøfaig vinr, i illgg har nok rafikkmngdn øk bydlig r dnn id. D hrskr lin vil om a ovr id vil anall rafikkulykkr på Ringrik samsvar god md hvordan lghn uviklr sg. M.a.o. drsom man halvrr lghn vil man forvn halvparn så mang rafikkulykkr som om lghn var hold sabil. D vil slvfølglig likvl vær slik a rduksjon av hn som sognr il ulykksusa områdr vil gi bdr ffkn nn å rdusr hn av lg som sognr il mindr ulykksusa områdr. Hjorvilulykkr og rafikk r ma som blir sadig mr vklag i all offnlig forvalning. Signaln fra Buskrud fylkskommun r, så lang vi kjnnr dm, også a d vil bli priorir ma. D finns akiv ilak man kan s i vrk for å bgrns anall rafikkulykkr md hjorvil. God og koninurlig sikrydding langs vgn r vikig ilak. Målr fôring r ann ilak som r bruk. D vil vær vikig å priorir rssursbrukn på d ms skadusa srkningn. God rgisrringsruinr for hvor ulykkr skjr vil drfor vær av sor bydning ovr id. Ringrik kommun har allrd signalisr a d akiv vil a i bruk fallvilfunksjonn i Hjorvilrgisr (www.hjorvil.no) for å oppnå d. 80 60 40 20 0 A n a l l r a f i k k d r p 19
Flå og flu For mr bakgrunnsinformasjon om hjorlusflu og flå visr vi il www.flaogflu.no. Fra og md 2010 har vi lag opp il å rgisrr forkomsn av flå og hjorlusflu på annkonvolun. Diss rgisrringn vidrsndr vi il Vrinærinsiu. Tabll 5: Ovrsik ovr rgisrr flå og flu på lg og hjor fl på Ringrik i 2010. Flå Hjorlusflu Anall % av rgisrr Anall % av rgisrr Ingn 184 98 % 183 97 % Få (1-20) 4 2 % 5 3 % En dl (21-100) 0 0 % 0 0 % Mang (>100) 0 0 % 0 0 % Ikk rgisrr 305 305 Sum rgisrr 188 188 Toal sum 493 493 Som man sr av abll 5 bl d gjor rgisrringr av flå og hjorlusflu for 188 individ på Ringrik i 2010. Av diss bl 4 sk, hvorav 1 hjor og 3 lg, rgisrr md forkoms av flå. D bl bar rgisrr få flå. Individa md flå bl rgisrr i jakfln 16 H (hjorn), 18 C og 48 G (2 sk). D bl rgisrr 5 individ md forkoms av Hjorlusflu, all lg. Diss bl rgisrr i jakfln 20 D, 48 A, C og E (2 sk). I Tllings- og fllingsrapporn fra 2007 oppgav Hans Brgan a hjorlusflua var obsrvr på Tyrisrand og i Haugsbygd. Flua var da bar obsrvr som flu, ikk på sku hjorvil. I Tllings- og fllingsrapporn fra 2008 bl d oppgi a d var fl 2 lg md hjorlusflu i vald 48 i åsn nord for Vågård. D smmr jo md a flua frmdls bl obsrvr på lg i vald 48 i 2010. Flån og hjorlusflua har hl forskjllig livsløp. Flls for bgg parasin r a hjorvil r n vikig vrsar og a man må rgn md a d r sammnhng mllom h av hjorvil og h av parasir/ plagn parasir vil ugjør. Hjorlusflua r nda mr spsialisr på hjorvil, særlig lg, nn d flån r. Følgnd bskrivls r urag fra Faka om Hjorlusflu på www.flaogflu.no : D nyklk voksn hjorlusflun flyr omkring fra spmbr il okobr på jak r n vr. Når dyrn oppdags, flyr flun målbviss, rlinj og rask mo mål, dr d sraks ar ilhold i hår og pls. Om d ikk finnr n vr innn fm dagr vil d høys sannsynligvis dø. Har d førs funn n vr, vil d ilbring rsn av si liv på dnn. Vingn kass umiddlbar r landing, og lusflua kan aldri fly igjn. Bar non kor vingsumpr sir igjn. Er landing vil dn søk næring vd å sikk vrn for å sug blod. Er ca. 14 dagr r hjorlusflua kjønnsmodn. D parr sg på vrn og ovrvinrr på dn. Fødr lvnd ungr Lusflun har n mg spsill livssyklus. Som inskr kommr d nærms il padyrns løsning på fosruviklingn. Lusflua har én larv av gangn som 20
uvikls gjnnom r larvsadir inni i morn. Hun mar dn md næringsrik skr fra spsill kjrlr i sin livmor. Førs når larvn r frdig uvikl vil dn føds i slags forpuppsadium, dr larvn har n oval, no flaryk form. Hos hjorlusflua ar larvuviklingn bar r dagr, og hvr hunn uviklr ca. 30 larvr gjnnom høsn, vinrn og vårn. Er fødsln går forpuppn i løp av n im inn i d k puppsadium Dnn puppn r 3 mm lang, ggform, hard, blank og svar ( ). Dn fallr snar u av plsn og blir liggnd på bakkn llr snøn. Hr blir dn liggnd hl fram il ns høs, hvor dn klkkr. Dødlighn for d voksn, rprodusrnd lusflun om vinrn r rolig lav, mn d voksn lusflun ovrlvr ikk sommrn fram il høsn når dn ny gnrasjonn klkkr. D r vikig pong a Hjorlusflua r n dårlig flygr. Dn r drfor i svær lin grad r i sand il å spr sg slv, mn avhngig av å bli forfly av vrsdyr. Elg Skog uarbid i 2010 n rappor om biaksringr gjnnomfør på Ringrik 1. I konklusjonn h d blan ann: I priodn 2006-10 kan man ikk s non ydlig uvikling i biprss på Ringrik, mn birykk syns snarr å ha øk nn å ha bli rdusr. Birykk r lang høyr nn d man rgnr som bærkrafig på furu. Skogskadn r bydlig på furu og i nkl områdr svær sor. Vi har også sammnlign avskyningn av lg i ulik fylkr og kommunr md avvirk kubikkmass i skogbruk. Figur 14 visr a fylkn rund indr Oslofjord umrkr sg md å avvirk my ømmr i forhold il hvor my lg som r sku. I diss fylkn, særlig i Øsfold og md unnak for my av Vsfold, har man opprhol n høy bsandskondisjon. I Agdr og Tlmark, fylkn md dn lavs bsandskondisjonn hos lg, har d rlaiv s bli sku svær my lg i forhold il avvirk ømmrmngd. For Ringrik sin dl sr man av figur 15 a 1991-2001 bl d avvirk li ømmr i forhold il mngd sku lg. I sor grad skylds d sor avskying/ rduskjonsavskying, mn i dn samm priodn var også ømmravvirkningn no lavr. S i forhold il d allr fls andr områdr avvirks d rlaiv my ømmr på Ringrik i forhold il hvor my lg som skys. D har i all fall o vikig følgr. Høys sannsynlig vil d ovr id lgg grunnlag for øk slakvkr og bdr kalvra. Samidig r d klar a for grunnirn på Ringrik r skog n my vikigr økonomisk rssurs nn lg. (NB! D r slvsag ikk d samm som a lgn ikk r n vikig rssurs). Vår klar innrykk r a d r n hovdårsak il a d r lr å nå gjnnom på Ringrik md budskap om å bgrns lghn nn d for ksmpl r i sor dlr av Agdr og Tlmark. 1 Gangsi, L.E. 2010. Elgbiaksring på Ringrik 2010. Faun-Rappor 040-2010., Fyrsdal Næringshag, 3870 Fyrsdal. 33s. 21
500 m 3 ømmr avvirka pr fl lg for hl priodn 1996-2009 400 300 200 100 0 Figur 14: Anall m 3 avvirk pr sku lg for hl priodn 1996-2009 på fylksnivå. Daa fra www.ssb.no. 1000 m 3 ømmr avvirka pr fl lg i priodn 1986-2009 på Ringrik 800 600 400 200 0 Figur 15: Anall m 3 avvirk pr sku lg i priodn 1986-2009 for Ringrik. Daa fra www.ssb.no. Mrk forskjlln på skalan (Y-aksn) i figur 13 og 14. 22
Hjor 2000 Sku hjor "Øsland" 1600 A n a l l 1200 800 400 0 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Årsall Figur 16: Anall sku hjor på Øsland (fylkn Akrshus, Oppland, Buskrud, Vsfold, Tlmark, Aus- og Vs-Agdr) i priodn 1986-2009 r daa fra www.ssb.no. Trndlinja visr n årlig prosnvis vks i avskyinga på 13 %. 100 % Fllingsprosn for hjor og lg på "Øsland" 80 % 60 % 40 % 20 % Årsall 0 % 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Hjor Elg Figur 17: Fllingsprosn for lg md svar rur og hjor md sirklr (rød) for Øsland, jamfør figurks 16, i priodn 1986-2009. Daa fra www.ssb.no. 23
40 Sku hjor - S hjor pr lgjakdag 0,04 A n a l l 30 20 10 0,03 0,02 0,01 S h j o r p r l g j a k d a g 0 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Årsall Figur 18: Anall sku hjor på Ringrik i priodn 1986-2010 r daa fra www.ssb.no i priodn 1986-2007 og fra Ringrik kommun i priodn 2008-10. S hjor pr lgjakdag r vis md (rød) sirklr (skala på høyr Y-aks ). Figur 16 visr a hjorbsandn, mål som anall sku, r i srk vks i Øslandsfylkn vs for Oslofjordn. En modll hvor man lggr il grunn 12,75 % årlig vks i avskyningn gir svær god ilpasning, jamfør figur 16. Hjorfllingn på Ringrik har øk i samm priod, mn ikk på lang nær i samm omfang. Hllr ikk s hjor pr lgjakdag visr non svær øknd rnd på Ringrik. Man sr frmdls rund 20 lg for hvr hjor på Ringrik. Trolig rprsnrr d ikk d rll forhold mllom arn. D r ingn vil om a lg frmdls r oal dominrnd arn av lg og hjor på Ringrik. Man sr også, særlig i Ådal, a n svær høy andl av d s hjorn blir sku, rgo a jakprss r sor. Slik vi kjnnr siuasjonn i Ådal r d bvis (og lgiim!) valg for å hold hn av hjor nd. Vksn i hjorh har skjdd samidig md a kvon i områd har vær ilnærm fri. Slv om fllingsprosnn visr n øknd ndns (figur 17) har man frmdls ikk nådd n fllingsprosn på 40 pr 2009. Talla for 2010 r ikk klar. Hjorn har n sosial srukur i flokkr. Hjorn opprr drfor nda mr lokal nn lgn. Slv om fllingsprosnn oal s r lav skal man drfor ikk s bor i fra a nkl hjorrik vald på Øsland nkl år fyllr kvoa. Vår oppfaning r likvl a d gjnnomgånd må vær i priorir oppgav i forvalninga av hjor på Øsland å gi jgrn rning i hjorjak. Drsom forvalningn, båd offnlig og priva, disponrr dykig jgr vil man kunn sabilisr/ rdusr hn av hjor når man ønskr d. Gnrl ori ilsir a naurns rssursr vil unys bdr om man har båd lg og hjor il sd nn om man bar har lg (llr hjor). Hjor syns å vær n konkurranssrk ar båd ovrfor lg og rådyr. E unnak r a svær snørik vinr påvirkr hjorn hardr nn lgn. Jamfør uviklinga i fllingsall for hjor på Øsland i priodn 1992-95, alså priodn md OL vinrn, figur 16. 24 0
Hjorn har i rlaiv s sor vom og r ilpass n grssdi om sommrn. Elgn r fakisk no mr kravfull om sommrn og i ugangspunk ilpass n bladdi fra buskr. D r også rimlig å ana a hjor, som r n sørlig ar, har bdr forsvar mo parasir c. nn lg som r n nordlig ar. For ksmpl r d vlkjn a hjorn sølbadr, d r n form for aniparasiadfrd. Tradisjonl r Vslndingn rdd for lg og Øslndingn rdd for hjor. D r hl klassisk a man frykr d man ikk kjnnr. D hrskr likvl ingn vil om a hjor kan gjør bydlig skad på skog, særlig gran. Barkskrlling av gran i HK III og IV, sam a d i flr områdr mlds om a hjorn ar oppskudda av granplanr. Særlig syns skadn md barkskrlling å kunn bli bydlig i aral nær knya il fôringsplassr for hjor. S u fra vilforvalningsprspkiv r d klar a d r rom for å øk hn av hjor bydlig på Øsland un a d bør gå u ovr hjorns bsandskondisjon. Sidn lg og hjor r ulik arr, og har ulik økologisk nisjr, r d ovrvind sannsynlig a hn av hjor frmdls kan øks un a d vil gi sor ngaiv uslag for lgns bsandskondisjon. Sør-Trøndlag blir of rukk frm som fylk md høy avskyning av båd hjor og lg. Man skal da mrk sg a d fls kommunn i Sør-Trøndlag r nn hjor- llr lgdominr. Av kommunn blir of Orkdal rukk frm som ksmpl på kommun md my av båd lg og hjor. D snr årn har man imidlrid s a lgfllingn i Orkdal r rdusr, mns avskyingn av hjor frmdls økr. Vi syns drfor d r lin grunn il å hold frm Orkdal som bvis på a d r mulig å hold sg md sabil høy bsandr av båd lg og hjor. A arn kan gå sammn r d imidlrid ingn vil om. Høys sannsynlig vil man også kunn hold sg md bydlig hr av bgg arr, no Orkdal r god ksmpl på. Fllingsprosnn for lg og hjor i Orkdal i priodn 1986-2007 var på hnholdsvis 84 % og 63 %. D må bmrks a så lang vi kjnnr il skylds dn rdusr lgfllingn n målr bsandsrduksjon av lg i Orkdal og r drfor ønsk! 400 Anall fl hjor og lg i Orkdal 300 200 100 Årsall 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Hjor Elg Figur 19: Toal anall fl lg (svar rur) og hjor ((rød) sirklr) i Orkdal kommun i Sør-Trøndlag i priodn 1986-2009. Daa fra www.ssb.no 25
Vk og gvirurvikling 160 Aldr - slakvk bukkr 120 k g 80 40 Aldr i år 0-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 + "Øsland" 2004-10 Ringrik 2005-10 95 % - konfidnsinrvall Figur 20: Gjnnomsnisvkr i forhold il aldr for bukkr sku på Øsland 2 i priodn 2004-10 md svar rur (n = 362). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk il d samm aldrsklassn. Sirkln (rød) visr gjnnomsnilig vk for bukkr fl på Ringrik i priodn 2005-10 (n = 57). A n a l l a g g r 16 12 8 4 0 Aldr - gvir bukk Aldr i år 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5+ "Øsland" 2004-10 Ringrik 2005-10 95 % - konfidnsinrvall Figur 21: Gjnnomsnilig anall aggr i forhold il aldr for bukkr sku på Øsland i priodn 2004-10 md svar rur (n = 291). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk il d samm aldrsklassn. Sirkln (rød) visr gjnnomsnilig anall aggr for bukkr fl på Ringrik i priodn 2005-10 (n = 37). 2 Kommunn: Bambl, Drangdal, Eidsvoll, Evj og Hornns, Froland, Fyrsdal, Gjrsad, Gol, Gran, Grimsad, Jvnakr, Kongsbrg, Krødshrad, Lillsand, Lindsns, Ns, Nord-Odal, Nor og Uvdal, Nooddn, Ringrik, Sigdal, Sang, Søndr land, Sør-Aurdal, Tokk og Tvdsarnd. 26
160 Aldr - slakvk hindr 120 k g 80 40 Aldr i år 0-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 10,5 + "Øsland" 2004-10 Ringrik 2005-10 95 % - konfidnsinrvall Figur 22: Gjnnomsnisvkr i forhold il aldr for hindr sku på Øsland i priodn 2004-10 md svar rur (n = 186). Grå srkr visr øvr og ndr grns for 95 % konfidnsinrvall for forvn vk il d samm aldrsklassn. Sirkln (rød) visr gjnnomsnilig vk for hindr fl på Ringrik i priodn 2005-10 (n = 29). Figurn 20-22 visr a vkuviklingn il hjor md aldr, båd bukkr og hindr, visr d samm mønsr som lgn gjør md øknd aldr. Hanndyra voksr frm il mins 6 års aldr, mns hodyra voksr frm il ca. 3 års aldr. U fra liraurn går d frm a hjorbukkn rlaiv s invsrr mr i brunsn nn lgoksn. Rlaiv s varirr drfor hjorbukkn si vk mr gjnnom høsn nn ilfll r for lgoksn. I mllom-europa, for ksmpl i Ungarn, lir man u rofèjak på hjor. Man r da nøy md å sky bukkn vd gansk nøyakig 10 års aldr. Da r gvirsørrlsn på opp. Gvirfigurn vis i dnn rapporn (også for lg) visr gvirsørrlsn mål som anall aggr. D r god sannsynligh for a gvirn il bukkr på 8-10 år i gjnnomsni r lngr og/ llr yngr, nn for bukkr rund 6 år un a agganall ndrr sg. 27
Diskusjon Bsandskondisjon I 2010 var uslaga i bsandskondisjonn på Ringrik no vansklig å olk. Kalvran og villingran uvikl sg posiiv, mns slakvkn særlig for ungdyr og ldr kyr var rkordlav. For slakvkn virkr d som om d r n ngangsffk som har vær gansk bydlig i 2010 og som muligns kan vær påvirk av n hard vinr. Dn langsikig rndn for slakvkr r imidlrid ikk posiiv uans hvordan man snur og vndr på d. Dn absolu ms sannsynlig årsakn il lav slakvkr r a fôrkvalin (NB! Kvalin ikk mngdn!) ikk r ilfrdssillnd. Ringrik r n svær skogdominr kommun. Vi kan drfor md svær god sikkrh slå fas a lgns vikigs bioop r skogsmark. U fra biaksringr, uhgningsforsøk og lignnd hrskr d ingn vil om a biing av hjorvil i svær sor grad påvirkr vgasjonn i buskhøyd i skogområdn. D r ovrvind sannsynlig ilgangn på kvalisfôr på nopp diss araln som r vikig for bsandskondisjonn il lgn på Ringrik. Drfor påvirkr lghn dirk lgns gn bsandskondisjon. D rsonnmn r sikrr på Ringrik nn i områdr hvor for ksmpl fjll llr innmark ugjør n sor andl av lgns ponsill bioopr. På d grunnlag syns d å vær nødvndig å rdusr lghn yrligr om bsandskondisjonn skal bdrs på Ringrik. Vi må rkjnn, slik vi og gjord i fjorårs rappor, a vi nok var for fig md ilrådningn i priodn 2003-04. Slik vi nå vurdrr d må man rolig rdusr lghn yrligr om bsandskondisjonn skal varig bdrs. Vi vil anyd n vinrbsand undr 1000 lg, gjrn nd rund 800 lg, no som ilsvarr nd mo 0,2 lg s pr jgrdag. Vi må rkjnn a sammnhngn mllom h og uvikling i bsandskondisjon ikk r ilsrkklig god kjn. Th I dn priodn vi har gjor brgningr av lghn på Ringrik har brgningn av sis års h gjnnomgånd vær for lav. Filbrgningn har vær små, mn d har bidra il a vår anbfal jakuak har vær no lavr nn ønsk. D må undrsrks a d bar r brgningn for d sis års bsandr som har vær li for lav. Dn hisorisk bsandn, dvs. frm il d sis 2-3 år av hvr brgning, r i praksis undr fra år il år. Årsakn il a hsbrgningn blir fil r a man må gjør non forusningr som ikk smmr md virklighn. Man rgnr blan ann md ingn no migrasjon i non kjønns llr aldrsklass. D blir også lag il grunn n gi naurlig dødlighssjans på 5 % fra jakslu il jaksar. D krafig fall i lgh i priodn 1993-2000 skylds førs og frms høy jakuak. Mn d kan også s u il a dn naurlig dødlighn i dnn priodn var høyr nn d forusa 5 %. Md andr ord a man fikk li drahjlp i bsandsrduksjonspriodn. På d grunnlag må man konkludr md a d r usikkrh i brgningn. Gjnnomgånd r d uans slik a vi r svær god ilfrds md d brgningn som r gjor sidn vi skrv førs rappor r jaka 2001. 28
Jakuak 2011 Elg Er d signala vi har få fra Ringrik har man klar ønsk om å lgg forholdn il r for n bdr bsandskondisjon, særlig å forbdr slakvkn. Samidig r biskadn på skogbruk bydlig og d par sis årn md snørik vinrn har igjn anskuliggjor a rafikkulykkr md lg r bydlig problm. Dn nkls løsningn for å oppnå d r å øk jakuakn. Drmd vil lghn rdusrs igjn. E jakuak rund 600 lg i 2011 r naurlig råd. I års rappor r d ikk gjnnomfør gn brgningr for rgionn, mn u fra fjorårs rappor hvor d bl omal syns d som om d særlig r bhov for å øk jakuakn i Tyrisrand-Ask, vsr dl av Sokndaln og Hønfoss-Krokskogn. Tabll 6: Brgningr for anall lg fra og md før jak 2010 il før jak 2012 Forusningn r 5 % naurlig dødligh og 0,7 kalv pr ku før jak. D r lag il grunn n hannkalvandl på 52 %. Før jak 2010 Jakuak 2010 Er jak 2010 Før jak 2011 Forslå jakuak 2011 Er jak 2011 Før jak 2012 Kalvr 434 123 311 414 150 264 344 Kyr 610 137 473 591 200 391 492 Oksr 492 196 296 435 250 185 306 Sum 1536 456 1080 1440 600 840 1142 Ku pr oks 1,24 1,60 1,36 2,11 1,61 Kalv pr ku 0,71 0,66 0,70 0,68 0,70 Hjor Er d signaln vi har få fra Ringrik kommun ønskr man å s på mulighn for å øk hjorbsandn no for dlvis å rsa lg som jakbar vil. Som vis idligr i rapporn har man s n svær sor økning av hjorhn på Øsland il ross for ilnærm fri kvor. D r ovrvind sannsynlig rom for å øk hjorhn på Ringrik un a bsandskondisjonn il hjor blir dårligr. I hvor sor grad n øk hjorbsand vil påvirk lgn ngaiv særlig vd konkurrans om kvisbi vinrsid r usikkr. Vi vil ana a ffkn r bydlig, mn a n økning av hjorhn vil påvirk lgns produksjonsgrunnlag ( mafa ) vsnlig mindr nn ilsvarnd økning av lghn. På Ringrik, særlig i Ådal, sr man ikk ydlig gn på a hn av hjor voksr så my. I Ådal skyr man og svær my av dn hjorn som blir s. D indikrr a jgrn r i sand il å bgrns vksn i hjorbsandn i diss områdn. D r ikk opp il oss å bsmm hvilk mål man sr sg for hn av hjor på Ringrik. Drsom d finns vald/ righshavr som ønskr å hold hn av hjor på lav nivå, for ksmpl på grunn av skogskadr/ fryk for skogskadr bør d bli goda som n lgiim målsning. I områdr hvor man vnul ønskr å øk hn av hjor bør man paralll lgg il r for a jgrn får øv på hjorjak. Da r radisjonll ra avskying god virkmiddl. Dvs. spar hindn og lgg avskyninga på kalv og (spiss)bukkr. Md dn uviklingn man sr i hjorbsandn på hl d snral Øsland vil d undr oss om ikk Ringrik også vil opplv n økning i hn av hjor. 29
Konklusjon D r brgn a lghn r jak 2010 på Ringrik r om lag 1100 lg. D sr u il a kjønnsforhold liggr i undrkan av 1,5 ku pr oks. Bsandskondisjonn hos lg på Ringrik sr u il å vær rlaiv sabil, på lavr nivå nn ønsk. I 2010 var slakvkn rkordlav, særlig skil ungdyr og ldr kyr sg u i ngaiv rning. Samidig forsr dn langsomm posiiv uviklingn for kalv/ villingran. Av hnsyn il bsandskondisjonn, kosnadr vd rafikkulykkr, kosnadr for skogbruk og før var prinsipp i forhold il flå og hjorlusflu, r d vår råd a man økr jakuak il rund 600 lg på Ringrik for å rdusr lghn bydlig. Vi undrsrkr a d r kommunn og righshavrn i samarbid som u fra gn kos/ny vurdringr skal bsmm sg for hvilkn lgh d ønskr sg på Ringrik. U fra samm prinsipp bør man vurdr hvordan hjorn skal forvals. Hjorn har forløpig svær god bsandskondisjon. D r høys sannsynlig rom for å øk hn av hjor un a hjorns bsandskondisjon forvrrs llr a d går hard u ovr lgns bsandskondisjon. Imidlrid kan hjor lokal før il sor skadr for skogbruk. Drsom valdn på d grunnlag ønskr å hold hn av hjor lav r d n lgiim målsning. Virkmiddl r i så fall hard avskying av all kagorir hjor. Drsom man ønskr å øk hn av hjor bør man fra righshavrn og kommunn sin sid paralll lgg forholdn il r for a jgrn får rn. Tradisjonll ra avskying, dvs. spar på hind vil gi øk h av hjor samidig md a jgrn gis anldning il å jak my. Vdlgg 1) Ovrsik ovr fl lg jaka 2010 2) Ovrsik ovr fl hjor jaka 2010 30
Elg på Ringrik 2010 Jakfl Fl Vid An. An. Fjøl- Tagg Hjor- Vald Kjønn nr. Dag Mnd vk vk Mlk kalv g. r Aldr Tvill. Flå lusflu 02 A+B Hann 1 25 9 180 4 5,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho 2 25 9 68 0,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho 3 25 9 168 1 6,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho 4 25 9 145 0 7,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Hann 5 25 9 220 2 4,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Hann 6 25 9 154 2 2,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho 7 28 9 158 0 5,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Hann 8 28 9 62 0,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho 9 28 9 204 1 6,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Hann 10 28 9 56 0,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho 11 28 9 156 1 7,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho 12 30 9 68 0,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho 13 30 9 124 1,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Hann 14 1 10 206 1 8 6,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho 15 17 10 144 1 10,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho 16 23 10 142 0 4,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 A+B Ho 17 29 10 68 0,5 Ikk rg. Ikk rg. Mrknad Var skad mllom klauvn på vnsr forbin. Såg u som n lin kalv. Misnkr a dn r fød augus 2009. Faun kommnar. Vdlag nnr r "ungdyrnnr", alså r lgn fød i 2009. 02 C Ho 1 25 9 104 1,5 Ingn Ingn 02 C Ho 2 27 9 136 1,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 C Hann 3 30 9 52 0,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 C Hann 4 30 9 52 0,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 C Hann 5 31 10 155 2 2,5 Ingn Ingn 02 D Hann 1 25 9 133 2 1,5 Ingn Ingn Røssrmyr 02 D Hann 2 26 9 170 2 2,5 Ingn Ingn Hollruddaln. Usikkr på om lgn var 1,5 år 02 D Hann 3 26 9 71 0,5 Ingn Ingn Skamarka 02 D Ho 4 26 9 170 1 4,5 Ingn Ingn Skamarka 02 D Ho 5 29 9 140 0 4,5 Ingn Ingn Sråsn/ Gavljærn 02 D Ho 6 30 9 69 0,5 Ikk rg. Ikk rg. 02 D Ho 7 10 10 132 0 3,5 Ingn Ingn Arnsn 03 A Ho 1 26 9 154 1,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 B Hann 1 25 9 210 6 4,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 B Ho 2 26 9 120 0 1,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 B Hann 3 27 9 180 4 5,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 B Hann 4 3 10 235 6 4,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 B Hann 5 16 10 152 4 2,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 B Hann 6 16 10 148 4 2,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Hann 1 26 9 105 2 1,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Hann 2 26 9 119 2 1,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Ho 3 27 9 54 0,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Ho 4 27 9 129 1 1 4,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Hann 5 29 9 204 4 6,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Hann 6 2 10 140 2 1,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Ho 7 2 10 120 1,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 C Hann 8 2 10 60 0,5 Ikk rg. Ikk rg. 03 D Ho 1 27 9 191 1 1 6,5 Ingn Ingn 03 D Hann 2 27 9 61 0,5 Ingn Ingn 03 D Hann 3 30 9 151 2 2,5 Ingn Ingn 03 D Hann 4 2 10 224 8 4,5 Ingn Ingn 03 D Ho 5 3 10 138 1,5 Ingn Ingn 03 D Hann 6 9 10 242 7 9,5 Ingn Ingn 03 D Hann 7 16 10 66 0,5 Ingn Ingn Ndklassifisr il ungdyr pga. vk. 31