Prioriterte arter og utvalgte naturtyper Fagsamling fylkesmennene og DN trua arter og naturtyper 28. februar 2012 Anniken Skonhoft
Innhold Faggrunnlag del II - juridiske virkemidler Forvaltning av forskriftene: Avtale med grunneier om tillatt bruk i økologiske funksjonsområder Dispensasjon etter forskriften Rutiner oppfølging av regelbrudd, retningslinjer miljøerstatning
Faggrunnlag del II juridisk, administrativ og økonomisk vurdering Fra foredraget til kgl. res. 13. og 20. mai 2011: Dersom arter og naturtyper kan beskyttes mer effektivt eller hensiktsmessig gjennom sektorforvaltningens egne virkemidler, frivillige avtaler, vern eller virkemidler etter plan- og bygningsloven, bør disse virkemidler benyttes.
Faggrunnlag del II juridisk, administrativ og økonomisk vurdering Vurdering av eksisterende juridiske virkemidler Andre sektorers lovverk (skogbruksloven, jordloven, havressursloven, energi- og vassdragslovverket, plan- og bygningsloven, matloven osv.) Lakse- og innlandsfiskeloven, viltloven (bl.a. høsting/uttak) Naturmangfoldloven (kap. II, III (uttak) og V (områdevern) Vurdering av nye virkemidler under nml (PA/UN) Konklusjon: hvorfor PA/UN er mer hensiktsmessig eller effektivt
Avtale om tillatt bruk i økologisk funksjonsområde Utgangspunkt - om tillatt og ikke tillatt bruk i ØF: Bruk som tar hensyn til artens leveområde er tillatt, annen bruk er ikke tillatt generell regel. Fastsetter i tillegg konkrete handlinger som er absolutt forbudt i ØF (varierer fra art til art, eks. vegbygging, vassdragsregulering, masseuttak, flatehogst) Unntak fra forbudet krever dispensasjon etter forskriften.
Avtale om tillatt bruk i økologisk funksjonsområde Avtale om tillatt bruk i økologiske funksjonsområder: Forvaltningsmyndigheten kan inngå avtale med grunneier eller rettighetshaver om hvilke handlinger som skal være tillatt og hvilke som ikke skal være tillatt i ØF. Det kan ikke inngås avtale i strid med forskriftens spesifikke forbud mot nærmere angitte handlinger i 4 tredje ledd. Det kan ikke inngås avtale i strid med forbudet mot uttak, skade eller ødeleggelse i 3, jf. føringer foredrag kgl. res./ svarthalespove Mål: i det aktuelle funksjonsområdet skal det kun være restriksjoner på tiltak og bruk som skader eller ødelegger arten
Dispensasjon PA-forskrifter Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forbudene i 3 og 4, 2. ledd, 2. pkt. og 4 3. ledd dersom det ikke forringer artens bestandssituasjon eller bestandsutvikling, eller dersom vesenlige samfunnshensyn tilsier det, jf. nml 24 femte ledd. Unntak! Kan tiltakshaver tilpasse virksomheten slik at man unngår konflikt med forskriften?
Dispensasjon PA-forskrifter Alt. 1: Kan innvilges for tiltak som ikke forringer artens bestandssituasjon eller bestandsutvikling Kunnskapsgrunnlaget: bygge på eksisterende og tilgjengelig kunnskap om artens bestandssituasjon og effekten av påvirkninger, jf. nml 8 (Naturbase, Artskart, Rødlister, MiS osv.) Ny kunnskap: FM kan kreve at søker klarlegger følgene for arten av det planlagte tiltaket, jf. nml 24, 2. ledd (c) Forringelse? Hvilken status har PA? (CR, EN, VU ) Hvilken effekt vil tiltaket ha på arten hvor omfattende uttak, skade eller ødeleggelse vil det medføre?
Dispensasjon PA-forskrifter Forringelse forts. Hvilke øvrige påvirkninger (tidligere og framtidige) er det aktuelle området utsatt for, jf. nml 10 (samlet belastning) Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, alternativ lokalisering - eventuelt vilkår om dette, jf. nml 12. Om skjønnsutøvelsen: Hvis et vilkår oppfylt, kan det gis unntak skjønnsmessig vurdering: Omfanget, miljøvirkningen, nødvendigheten av tiltaket Fastsettelse av vilkår (teknikker, driftsmetoder, lokalisering; flytting av berørte forekomster)
Håndheving og sanksjoner, miljøerstatning (nml kap. IX) DN igangsatt arbeid med å utarbeide rutiner for bedre og mer ensartet håndtering av regelbrudd Hvilke overtredelser bør sanksjoneres og hvilke virkemidler bør brukes (retting, direkte gjennomføring, tvangsmulkt, anmeldelser, miljøerstatning) Anmeldelsesrutiner Når skal miljøerstatning brukes Tettere samarbeid med FM, kommuner