Barn, fysisk aktivitet & helse



Like dokumenter
Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI.

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Fysisk aktivitet for voksne personer med Prader-Willis syndrom. Fysioterapeutene Eva Elisabeth Næss og Kaja Giltvedt

Fysisk aktivitet og måltider i skolen

Forebygging av kne- og ankelskader hos barn og unge

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE,

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker

Fysisk aktivitet som et redskap til vektkontroll. Kirsti Bjerkan

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Stiftelsen! Tryggere!

Eksempeloppgave REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER.

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet

Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar.

Handlingsplan for FYSAK - Agdenes

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

5-åringer. Barn og vekt

Globalisering og ny regionalisme

Virkemidler og utfordringer dårlig samsvar

Hvor aktive er barn i byen?

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Regional plan for folkehelse i Østfold / 2024

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Fysisk aktivitet. Helse. Må de løpe for livet? Fysisk aktivitet og bevegelsesglede for ungdom. Hva jeg skal si noe om

Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012

Forsvarets personell - litt statistikk -

Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur som øker energiforbruk utover hvilestoffskifte

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Utfordringer med kiloene:

SFO - Skolefritidsordningen

Motivasjon og mestring

Hva viser resultater fra Barnevekststudien ? Prosjektkurs for Barnevekststudien 2015

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

FOLKEHELSEPROFIL 2014

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Fysisk aktivitet og diabetes

FOLKEHELSEPROFIL Ørland

Hva er fysisk aktivitet?

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Veien mot målet. Oppsummering plan for Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009)

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum

Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo

Andel tapte leveår etter årsak og WHO-region, 2004 (World Health Statistics 2009)

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Folkehelse og utfordringer

«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hverdagsaktivitet kanskje verdens beste medisin?

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

FYSISK AKTIVITET SOM MONNER

Fysisk ak(vitet og dødelighet. Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Mer fysisk aktive elever i skolen

Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?

Aktiv skoleveg en god investering!

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Helsefremmende skoler

Utviklingstrekk fra ungdomsidretten i Norge og Nord-Trøndelag. Hvilke veivalg er aktuelle/mulige for nordtrønderidretten

Last ned Født til bevegelse - Tove Brita Eriksen. Last ned

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Statistikk og økonomi, våren 2017

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Transkript:

Bar, fysisk aktivitet & helse - et foredrag fra NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi - utarbeidet av professor dr. med. Roald Bahr, Norges idrettshøgskole

Utfordrige Årsake Hverdage Kuskape Løsige

Utfordrige

Bar & ugdom i Oslo (9 & 15 år) Jeter 9 år 15 år Gutter 9 år 15 år *Justert for høydevekst 1975 2000 29.2 3.1 kg32.9 53.8 1.9 kg56.0 29.5 3.0 kg33.5 58.0 2.9 kg62.4 Heggebø et al. EYHS/NIH, Høstkogresse 2001 & Vekt-helserapporte, SEF 2001

Vektutviklig ugdom i Norge Adele 8.klassiger med overvekt og fedme* % 14 12 10 8 1 993 6 2 000 4 2 0 Overvektige jeter Overvektige gutter Jeter med fedme Gutter med fedme *Basert på iterasjoale greseverdier for kroppsmasseideks (forholdstall mellom vekt og høyde) Aderse et al. Scad J Public Health. 33: 99-106, 2005

Fedmeutviklig i USA blat vokse 1985 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 1986 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 1987 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 1988 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 1989 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 1990 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 1991 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 1992 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 1993 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) = Norge ao 2003 Ukjet <10% 10 14% 15 19% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 1994 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 1995 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 1996 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 1997 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 1998 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 1999 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 2000 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 2001 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 2002 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 2003 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 2004 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Fedmeutviklig i USA blat vokse 2005 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% 30% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

Årsake

eller et liv i overflod? Eergimegde per perso & dag (MJ) 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Egros Forbruker 1975 1980 1985 1990 1995 År States råd for erærig og fysisk aktivitet, 2000

Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktivitet i form av treig eller mosjo? E større adel treer 60 50 Aktive (1-4 gager/uke) Adel (%) 40 30 20 10 Iaktive (høyst 1 gag/14 dag) Meget aktive (mist 5 gager/uke) 0 1985 1990 1995 G Breivik & O Vaagbø. NIF, 1999

Daglige krav til fysisk aktivitet går ed

Hverdage

Iaktivitet blat orske bar Lekselesig (timer per uke) 20 15 10 5 6. klasse 8. Klasse 10. klasse GK 0 Gutter Jeter Torsheim et al. Helse og trivsel blat bar og uge. Hemil-rapport 3/2004

Iaktivitet blat orske bar PC-bruk (timer per uke) 20 15 10 5 6. klasse 8. Klasse 10. klasse GK 0 Gutter Jeter Torsheim et al. Helse og trivsel blat bar og uge. Hemil-rapport 3/2004

Iaktivitet blat orske bar TV (timer per uke) 20 15 10 5 6. klasse 8. Klasse 10. klasse GK 0 Gutter Jeter Torsheim et al. Helse og trivsel blat bar og uge. Hemil-rapport 3/2004

Trasport til skole (1-6. klasse) 100 Adel elever (%) 80 60 40 20 Gikk Syklet Kollektivt Bil Aet 0 Første Tredje Sjette TØI rapport 814/2005

Kuskape

Glede

Fysisk aktivitet & helse Fysisk iaktive har høyere risiko for tidlig død Regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot utviklig av hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes type 2, overvekt, fedme, tykktarmskreft og brystkreft Fysisk aktivitet forbedrer metal helse og er viktig for muskel-, skjelett og leddhelse Fysisk aktivitet og helse - abefaliger, SEF 2000

Hvor mye aktivitet skal til? Helsegevist 30 mi dagligmoderat itesitet 60 mi daglighøyere itesitet Mer e 60 mi daglig - lite ytterligere helsegevist, e viss risiko Lav Middels Høy Fysisk aktivitet og helse - abefaliger, SEF 2000

Abefaliger For iaktive vokse: Fokus på moderat itesitet Beste eksempel: Rask gage 30 mi/dag Aktivitete ka deles opp i bolker av 5-10 mi varighet For moderat aktive vokse: Økt itesitet eller varighet gir ytterligere helsegevist Fysisk aktivitet og helse - abefaliger, SEF 2000

Bar & ugdom Regelmessig fysisk aktivitet blat bar og uge er ødvedig for ormal vekst og utviklig av fuksjoelle kvaliteter, og har stor betydig for helse, både i oppvekste og seere i livet I barehager og skoler bør det derfor være mist 60 miutter utelek eller fysisk aktivitet per dag på alle klassetri Fysisk aktivitet og helse - abefaliger, SEF 2000

Løsige

Hadligspla for fysisk aktivitet 2005-2009 Samme for fysisk aktivitet Aktiv fritid Aktiv hverdag Aktivt ærmiljø Aktiv etter eve Samme for fysisk aktivitet Styrket kuskapsgrulag Kommuikasjoiformasjo

Sofiemyrtoppe skole Aktiv skolevei Syklig med foreldre? Tryggere skolevei med midre trafikk Rig rudt skole Gågrupper fra bl.a. parkerigsplass på Sofiemyr stadio

Sofiemyrtoppe skole Aktive skoledager Daglig kroppsøvig Aktive frimiutt midttime. INGEN BØR VÆRE INNE! Uteaktiviteter i alle fag

Sofiemyrtoppe skole Areaer for aktivitet i ærmiljøet Ivitasjo til fysisk aktivitet Buldreløype i skoge Sadvolleyballbae

Sofiemyrtoppe skole Idrett & friluftsliv for alle hele ugdomstide! Samarbeide med idrettslag Spesielt for ugdommee midre forpliktede aktiviteter

Sofiemyrtoppe skole Begres skjermpassivitet! Foreldrees asvar oppfordre klassekotakter til å ta opp dette på foreldremøter Allmøte for foreldre

Takk for oppmerksomhete!