Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesordfører. Vi har over tid jobbet systematisk for å øke gjennomføringen og få ned frafallet. Et arbeid som er i ferd med å gi resultater. Dette er et arbeid som ute i skolene handler mye om tettere oppfølging av den enkelte elev, og som omfatter tjenester utover det som skjer i klasserommet. I helhetlig melding for videregående opplæring som fylkestinget behandlet i forrige fylkesting var et av vedtakspunktene at fylkesrådet skulle følge opp initiativet om foreta en gjennomgang av elev- og miljøtjenesten. Jeg vil nå orientere fylkestingets medlemmer om hvordan dette tenkes fulgt opp og hva vi i fylkesrådet planlegger å gjøre i det videre arbeid med elev- og miljøtjenesten i videregående skoler. Opplæringsloven gir føringer for rådgiver- og oppfølgingstjenesten som vi har på skolene våre. Elev og miljøtjenesten er ikke en slik lovpålagt tjeneste. Skolene velger selv hvordan de vil samordne og samlokalisere disse tilbudene til ungdommene som ikke har opplæring som formål. Det er også ulikt hvordan skoler både i Nordland og andre fylker definerer, organiserer, bruker ressurser og arbeider med disse tjenestene. Ved Bodin videregående skole består for eksempel elevtjenesten av leder for tilrettelagt opplæring, tre rådgivere, PPT, formidlingskoordinator, helsesøster, oppfølgingstjenesten, psykiatrisk sykepleier og miljøtjenesten. Skolen har også en årsplan som beskriver hvem som gjør hva til fastsatte tider. På Fauske skiller skolen vår der mellom miljøtjenesten og elevtjenester. Noen skoler har ungdomsveileder, hybel-los, kantinepersonell, en har NAV-veileder som en del av tjenesten for å nevne noe av variasjonen. Skal vi lykkes videre med vårt mål om at alle skal gjennomføre videregående opplæring mener jeg det er helt på sin plass med en grundig gjennomgang av denne viktige tjenesten. Jeg vil videre omtale denne tjenesten som elev- og miljøtjenesten.
Selv om ulike undersøkelser viser at Nordlandsungdommen har det bra, trives på skolen og i lærebedrifter, opplever miljøet som trygt og er tilfreds med opplæringstilbudet de får, så vet vi også at en god del sliter med ulike typer helseplager, ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt eller mistrives med skoletilbudet de har. I dette bildet mener jeg elev- og miljøtjenesten har en viktig rolle å spille. Når jeg er ute i skolene våre og møter elevene er denne tjenesten noe av det jeg får tilbakemelding på at elevene er svært opptatt av. At vi har et godt og systematisk samarbeid mellom videregående skoler og grunnskoler, altså mellom oss og kommunene, mener jeg er en viktig grunnpilar for at vi skal lykkes å nå målene våre. Jeg vil derfor arbeide for at vi forsterker innsatsen i det forebyggende arbeidet. Og ytterligere forsterker samarbeidet med grunnskole og kommune. Flere skoler har gode opplegg for overgangsarbeidet, men det kan bli enda bedre. Erfaringer tilsier og jeg mener det er riktig - at det allerede i 9. klasse må det være systematikk og rutiner for kontakt mellom skoleslagene, og at en bør starte samarbeidet da for å gi grunnskoleelevene det best mulige utgangspunkt, og for å ta et mest mulig kvalifisert valg av videregående utdanning. På samme tidspunkt må videregående skole og grunnskolen i fellesskap starte arbeidet med å avdekke behov for alternative opplæringstilbud for elever som vi allerede i grunnskolen vet vil få utfordringer med å gjennomføre et ordinært opplæringstilbud i videregående skole. Her må blant annet oppfølgingstjenesten ha en aktiv rolle. I Nordland er en forholdsvis stor andel av ungdommen innmeldt til oppfølgingstjenesten, om lag 12 prosent av ungdom med opplæringsrett i gruppa under 21 år er innmeldt til OT- mens snittet for landet er på ca. 9 prosent. Den større andelen i Nordland er en følge av høyere frafall. Elever fra yrkesfag som ikke får læreplass og heller ikke kommer i arbeid, blir registrert som sluttet og innmeldt til oppfølgingstjenesten. Ved i større grad å rette innsatsen mot forebyggende tiltak i oppfølgingstjenesten, slik Helhetlig melding også tok opp i seg, kan vi redusere antall som dropper ut på vg1 eller vg2. Det kan være aktuelt at flere elever velger alternative løp, for eksempel være lærekandidater og at dette utdanningsløpet planlegges allerede i 9. kl. Noen bør kanskje ha full opplæring i
bedrift. Andre kan mangle motivasjon for å starte på full utdanning, og kan muligens veiledes til å begynne med et praksisbrev eller full opplæring i bedrift, mens andre igjen kan ha behov for et tidsbegrenset alternativt tilbud før opptak i videregående skole. For å oppnå dette må vi starte tidlig. Fylkesordfører. Jeg opptatt av at vi har gode system for å ta vare på ungdommene når de kommer i videregående skole. Vi skal ha faglig godt oppdaterte lærere som bruker varierte undervisningsformer, og elever som deltar aktivt i undervisningsvurdering. Men vi må også sikre at vi på alle skolene har en velfungerende elev- og miljøtjeneste at ungdommene våre får et mest mulig likeverdig skoletilbud, og at både foreldre og elever har god oversikt over hva skolene tilbyr av hjelpetjenester. Jeg vil ikke at det skal være for store variasjoner mellom disse tilbudene på skolene, det er viktig at vi nå sikrer noen felles standarder på tjenestene. Vi vet blant annet at å ha en tilgjengelig og velfungerende skolehelsetjeneste er avgjørende i denne sammenhengen. Det er som kjent kommunene som har ansvaret for denne. Jeg er glad for at det har vært en viss økning i ressurser avsatt til denne tjenesten i videregående skoler. Elevene gir også i elevundersøkelsen uttrykk for at de er tilfredse. Men igjen, fylkesordfører. Når jeg er ute i skolene og møter elevene så er de opptatt av å ha nok helsetjeneste på skolene. Så vet vi at mange kommuner mangler forutsigbare rammer for finansiering av bl.a. helsesøstertjenesten. Noe som igjen fører til uforutsigbarhet for tjenesten i våre videregående skolen. Dette vil jeg følge opp med nasjonale myndigheter. Og vi må ha en god dialog og gode avtaler med kommunene om innretningen. Fylkesordfører. Vi vet at ungdom med psykiske vansker kan ha utfordringer med å mestre strukturer og krav som stilles i et ordinært skoletilbud. Dette forsinker ofte skoleløpet for denne elevgruppa. Likevel ser vi at mange lykkes i skolen når det tilrettelegges for dette. Det systematiske arbeidet med livsmestring må være nedfelt i skolens planer og kan bestå av forskjellige tiltak som VIP, eller VIP makkerskap (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse i skolen), MOT (et program som styrker ungdoms bevissthet og mot), Drømmeskolen og liknende program eller livsmestringsgrupper.
Nærværsteam og Drømmeskoleprogrammet er to tiltak som nå prøves ut på flere videregående skoler i fylket. Noen program følges av forskning, noen er nasjonale og noen er lokalt initierte. Noen skoler prøver ut tilbud med psykiatrisk sykepleier, en skole har som jeg sa innledningsvis NAV veileder i skolelokalet, noen ønsker seg psykolog, og noen vurderer BUP i skolen. Jeg vil at vi nå skal ha en gjennomgang av alle disse prosjektene. Tiden er moden for å vurdere effekten av de. Vi skal gjøre mer av det som virker. Og vi må gå over fra prosjekt til drift. Da må det etableres noen standarder for tjenesten. Alle elever og lærlinger skal ha muligheter å gjennomføre videregående opplæring. Og de skal rustes til å møte arbeidslivet. Det er viktig at vi ser det 4- årige yrkesfagløpet under ett og at lærlinger som trenger karriereveiledning eller sosial-pedagogisk veiledning underveis i læretida, også får dette, jf. også vedtak gjort av fylkestinget tidligere. Vi har behov for en miljøtjeneste også for lærlingene. Overgang fra vg2 og ut i lære kan være en vanskelig overgang. Kanskje bør vi kalle en samlet tjeneste for «Elev og lærlingetjenesten»? Så hva vil vi så konkret gjøre i tida framover? I første omgang er vi i gang med en kartlegging av elev- og miljøtjenesten ved alle videregående skoler. Vi skal få en samlet oversikt over de ulike program og prosjekter som går. Vi skal få god kunnskap om hvordan tjenestene er organisert og styrt på skolene, hvem som inngår i tjenesten og hvilke ressurser som er satt av. Kartleggingen skal være ferdig nå til påske. Vi skal videre sette ned en arbeidsgruppe bestående av representanter fra skolene og utdanningsavdelingen som skal se på og gi innspill på hva som bør være felles føringer for elev- og miljøtjenesten ved alle videregående skoler i fylket. Vi må også koble elevene inn i arbeidet, samt elev og lærlingeombudet. Dette arbeidet vil inkludere bla: Hvem skal inngå i tjenesten og hvilken minimumsstandard bør vi ha for alle uavhengig av skolestørrelse? Hvilke oppgaver som skal ligge til ulike funksjoner. Hvilke konkrete oppgaver snakker vi om når det det gjelder for eksempel oppfølgingstjeneste rolle i forebyggende arbeid? Skal formidlingskoordinator være en del av tjenesten?
Hvilke rolle kan elevtjenesten ha for å sikre gode system for fraværs- og nærværsoppfølging. Hvordan skal vi bruke karrieresentrene spesielt i arbeid med å kvalitetssikre karriereveiledningen i grunnskolen Hvordan kan vi utnytte kompetansen ved skolen ved Nordlandssykehuset? Hvilken rolle skal opplæringskontorene ha for oppfølging av lærlingene? Vi må vurdere behovet for å beskrive PPTs og skolehelsetjenestens rolle enda klarere Det må gå klart fram hvem som gjør hva i det forebyggende arbeid mot grunnskolene Og vi må lage system som sikrer lærlinger og lærekandidater både karriereveiledning og sosial pedagogisk rådgivning Parallelt med denne gjennomgangen av elev- og miljøtjenesten skal vi ta en grundig gjennomgang av hvilke opplæringsmodeller vi har for elevene våre spesielt innen yrkesfag - og for de som det ikke passer for å følge ordinær 2+2 modell. Det finnes i dag ulike modeller som i varierende grad er i bruk der for eksempel praksisbrevordningen så langt ikke tatt i bruk. Vi må se på fleksibiliteten som ligger i opplæringsloven, og hvordan vi kan bruk denne. Også i denne sammenheng må vi se på elevtjenestens rolle og ansvar både når det gjelder veiledning i forkant og oppfølging underveis i opplæringsløpet. Vi skal i løpet av høsten arrangere en erfaringskonferanse om elev- og miljøtjenesten. Hensikten vil være å presentere de ulike tiltakene og prosjektene i skolene, dele gode erfaringer, drøfte utfordringer og komme fram med gode innspill på hvordan vi skal innrette denne tjenesten på best mulig måte for elevene i Nordland i fremtiden. Basert på alt dette vil jeg i løpet av høsten legge fram en sak om elev og miljøtjenesten for fylkestinget. Målet er å få en helhetlig, god og funksjonell tjeneste til elever og lærlinger i videregående opplæring med en del felles standarder og normer. Og som sørger for at både foreldre og elever har en god oversikt over hva skolene kan tilby når det gjelder tjenesten. I tillegg må vi tilstrebe en god utnyttelse av våre samlede ressurser med avklarte roller og ansvarsforhold. I dette ligger også hvordan vi innretter avtalene med kommunene.
Denne saken og dette arbeidet er viktig for å unngå frafall og for å øke gjennomføringen i videregående opplæring i Nordland.