DEL 1 REFLEKSJONSGRUNNLAGET...

Like dokumenter
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Innhold. Del I Innføring i veiledning Forord Innledning...17 Introduksjon til boken...19

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Plan for veiledet praksis

KRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32

Innhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

Vurderingsrapport 4. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

En forskningsbasert modell

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Praksis for PPU-studenter ved ILS

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje

Innhold DEL 1 TO SØYLER I FREMTIDENS SKOLE Forord Kapittel 1 Teknologi og læringsmiljø... 19

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Vurdering for læring

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Pedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer

INNHOLD. Forord... 11

Virksomhetsplan 2016

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn Åge Lundsholt fagleder

Virksomhetsplan. Ringebu skole

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grefsen skole

Velkommen til førskoledag!

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Apeltun skole. Skolevandring med fokus på elevenes opplevelse av vurdering for læring og den gode timen

Innhold Forord Kapittel 1 Kunnskap og læring om samfunn Kapittel 2 Skolefaget og samfunns vitenskapene bak faget Kapittel 3 Verdier og formål

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

MAL FOR MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 - SKOLE. Mal for skoler. Del A. Status - vurdering av fremdrift og måloppnåelse

Presentasjon fra Hop og Slåtthaug

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

ÅRSPLAN trinn. Læring i fellesskapet; faglige utfordringer, daglige gleder. Dalgård skole

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Elevundersøkelsen ( )

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Skolens strategiske plan

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

Transkript:

Innhold Introduksjon..................................................... 13, Marit Storhaug og Ruth Sandal Arbeidsmåtene og tilpasset opplæring.............................. 14 Skolen som lærende organisasjon og elevenes læring................. 16 Problemelever eller problemskoler?................................ 17 Bokens innhold.................................................. 18 Litteratur....................................................... 20 DEL 1 REFLEKSJONSGRUNNLAGET......................................... 21 Hvordan fremme en tilpasset opplæring?............................ 23 Når er opplæringen tilpasset?..................................... 23 Rettningslinjer for tilpasset opplæring:............................. 24 tar utgangspunkt i elevens erfaringer, forkunnskaper og kompetanse............................... 25 gir støtte til elevenes læring.................................. 26 tilrettelegger et inkluderende fellesskap....................... 27 Hva vil det si å reflektere?........................................ 35 Arbeidsmåten er ikke likegyldig................................... 36 Hva skjer i klasserommene?.................................... 37 Litteratur....................................................... 47 DEL 2 ULIKE METODER OG ARBEIDSMÅTER I KLASSEROMMET................. 51 KAPITTEL 1 Klasseledelse, klasseundervisning og elevmedvirkning................ 53 Klasseledelse.................................................... 53 Hva er klasseundervisning?....................................... 54 Arbeidsøkter og avslutninger..................................... 63 En vellykket gruppeleder......................................... 65 Tilbake til klasseundervisningen eller tilbake til klassen som undervisningsenhet?......................................... 66 INNHOLD 7

Hvordan er forholdet mellom klasseundervisning og tilpasset opplæring?........................................... 67 Litteratur....................................................... 71 KAPITTEL 2 Verkstedpedagogikk.............................................. 73 Intensjoner...................................................... 74 Verkstedpedagogikk i praksis hos Dagny Holm..................... 75 Den første verksteddagen, inntrykk og erfaringer.................... 79 Videre arbeid/utvikling.......................................... 81 Vurdering av prosjektet.......................................... 85 Språkutvikling............................................... 87 Verkstedpedagogikk og datateknologi.............................. 89 Litteratur....................................................... 90 KAPITTEL 3 Elevtilpasset læringsmiljø.......................................... 91 Ruth Sandal Metoden og arbeidsmåter......................................... 91 Organisering av rommet/klassebasen.............................. 92 Ukeplan og arbeidsplan.......................................... 92 Lyttekroken..................................................... 94 Startfasen for lærer............................................. 94 Erfaringer med elevtilpasset læringsmiljø........................... 95 Elevtilpasset læringsmiljø og prinsippene for tilpasset opplæring.. 105 Vedlegg: Morgentrimmen, bra for kropp og sjel!.................... 107 Litteratur...................................................... 108 KAPITTEL 4 Samskriving som tilpassa opplæring............................... 109 Alf Gunnar Eritsland Nye vegar i skriveopplæringa.................................... 109 Inn i klasserommet.............................................. 109 Læraren reflekterer over læringa til elevane..................... 111 Å organisere samskriving.................................... 112 Kva kan elevane lære av samskriving?......................... 113 Trivsel og konflikt........................................... 119 Samskriving ut frå reelle situasjonar........................... 120 Å planlegge samskriving..................................... 121 Litteratur...................................................... 124 8 VEILEDNING I TILPASSET OPPLÆRING

KAPITTEL 5 Fortellingen i tilpasset opplæring.................................. 125 Av Halldis Breidlid Hva er fortelling?............................................... 125 Religionsfortellingene i tilpasset opplæring........................ 126 Erfaringer med religionsfortellingene.............................. 131 Fortellingenes formende kraft.................................... 136 Erfaringer med eventyrfortelling.................................. 136 Om den gode gjenkjennelsen og etikken i eventyrene................ 138 Fortellinger fortolker livet........................................ 140 Fortellinger påvirker kulturelle og sosiale relasjoner................. 141 Litteratur...................................................... 143 KAPITTEL 6 Storyline........................................................ 144 Marit Storhaug Eksempel 1: En fiktiv gate med virkelighetsnære utfordringer........ 144 Familiene...................................................... 146 Hva skjer i gata?............................................. 148 Gata kan tjene ulike faglige formål............................. 151 Eksempel 2: «Parvana». En bokbasert storyline..................... 153 Introduksjon av boka............................................ 154 Gode råd for en litteraturbasert storyline........................... 159 Eksempel 3: Fabrikkbyen 1850.................................... 160 Hva skjedde i fabrikkbyen?.................................. 164 Lærernes erfaringer: lærerikt og krevende.......................... 167 Storylinemetodens idégrunnlag................................... 168 Fortellingen som virkemiddel.................................... 169 Sentrale prinsipper for en vellykket storyline....................... 170 Litteratur...................................................... 172 KAPITTEL 7 IKT som verktøy i tilpasset opplæring.............................. 173 Leikny Øgrim Hva datamaskinen kan.......................................... 174 Differensiering i nivå og tempo................................... 175 Individuell tilpasning........................................... 184 Sosialisering................................................... 187 Litteratur...................................................... 189 INNHOLD 9

KAPITTEL 8 Matematikk som resonnerende og problemløsende aktivitet........... 190 Leif Kværnes og Ida Heiberg Solem Et innledende eksempel......................................... 190 Så galt kan det gå............................................... 191 Fagtradisjoner i matematikk..................................... 193 Utvikling og bruk av ulike strategier og metoder.................... 194 En avsluttende drøfting......................................... 201 Litteratur...................................................... 203 KAPITTEL 9 Prosjektarbeid................................................... 204 Theo Koritzinsky Eksempel fjerde klasse: «Rett og galt Du og de andre»............. 204 Eksempel sjuende klasse: «Kropp, helse, ernæring og livsstil»........ 207 Eksempel tiende klasse: «Film som kunst og påvirkning»............ 209 Generelle trekk ved eksemplene.................................. 211 Hvorfor prosjektarbeid?......................................... 213 Uro og konsentrasjonsvansker i skolen............................ 216 Fasene i prosjektarbeid.......................................... 217 Gruppearbeid: sammensetning, prosesser og veiledning............. 219 Metoder for å samle inn og presentere lærestoff..................... 222 Vurdering av prosesser og produkter............................. 225 Etterarbeid..................................................... 226 Litteratur...................................................... 227 KAPITTEL 10 Prosjektarbeid etter Bifrost........................................ 229 Vibeke Alida Viken Fra verkstedarbeid til prosjektarbeid etter Bifrost.................. 229 Bifrost-modellen................................................ 229 Mine erfaringer på mellomtrinnet................................. 232 En mal for arbeidsgangen kalt «Den røde løper»!................... 232 Min opplevelse av Bifrost-skolen................................. 243 Vedlegg: Den røde løper......................................... 244 Litteratur...................................................... 251 KAPITTEL 11 Bruk av målark en arbeidsform for tilpasset opplæring.............. 252 Kirsten E. Thorsen Målark........................................................ 253 10 VEILEDNING I TILPASSET OPPLÆRING

Vurderingsark.................................................. 254 Elevsamtalen planlegging av læringsarbeid....................... 255 Læremidler.................................................... 256 Elevsamtalen vurdering av elevens læringsarbeid................. 257 Erfaringer og refleksjoner knyttet til målark-arbeid.................. 257 Individuell arbeidsform individuelt arbeid?...................... 259 Lærerens rolle i målark-arbeidet.................................. 260 Vurdering, form og innhold...................................... 261 Tilpasset opplæring individ og fellesskap........................ 262 Litteratur...................................................... 263 DEL III ARBEID MED TILPASSET OPPLÆRING PÅ SKOLENIVÅ ULIKE PERSPEKTIVER............................................. 265 KAPITTEL 12 Om å skape en læringskultur for inkludering og tilpasset opplæring.... 267 En rektors erfaringer Ruth Sandal Verdigrunnlaget: Hva var viktigst for meg?........................ 267 Forberedelsene til ny jobb........................................ 268 Oppstarten som rektor.......................................... 268 Den uformelle dialogen.......................................... 269 Den åpne dør.................................................. 269 Det første personalmøtet......................................... 270 Forberedelsene til nytt skoleår.................................... 271 Skolens struktur forutsetninger for fellesskapsutvikling:............ 272 Slag og spark i friminuttene og holdningsskapende arbeid........... 276 Resultater...................................................... 278 Litteratur...................................................... 280 KAPITTEL 13 Om å utvikle tilpasset opplæring på skolenivå....................... 282 En veileders erfaringer Hanne Christensen Tirsdagsmøtene hovedarenaen for utviklingsarbeidet.............. 283 Individuelt arbeid.............................................. 284 Innholdet i refleksjonsloggene.................................... 284 Ekstern observasjon og analyse av undervisningen.................. 286 Teammøter faglig innhold...................................... 288 Reflekterende team............................................. 288 Kafé-metoden.................................................. 289 Litteratur...................................................... 293 INNHOLD 11

KAPITTEL 14 Veiledende ledelse av den enkelte i et inkluderende fellesskap......... 294 Fagnettverk etter prinsipp om tilpasset opplæring Erfaringer med ledergruppen i Skedsmo........................... 296 Hvordan videreføre ledergruppens arbeid det andre året?........... 304 Tilpasset opplæring en oppsummering........................... 306 Arbeidet ute i norsknettverket hos Turid Ottervig................... 306 Litteratur...................................................... 310 Bokas bidragsytere............................................... 311 Stikkordregister................................................. 313 12 VEILEDNING I TILPASSET OPPLÆRING