Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA
Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen Kan skyldes flere forhold: genetiske forskjeller forskjeller i matkvalitet (fenologi) plastiske responser (sommer/vinter) varierende grad av næringsbegrensning tidsforsinkelser Betydningen av næringsbegrensning er i liten grad undersøkt Betydningen av varierende tetthet, ja!!! Men ikke når det samtidig kontrolleres for tetthet og sammensetning av beiteplanter
Overvåking av beitegrunnlaget: Trenger mer kunnskap om skogens varierende tilbud av beiteplanter, hvordan dette påvirker elgen, og hvordan skogens respondere på beiting fra elg og andre klauvdyr
Dagsorden: Geografisk variasjon i beitetilbud og beitetrykk Sommer og vinter I forhold til tettheten av elg Varierende beiteplanteseleksjon av betydning for beitetakseringer? I forhold til elgtetthet og beiteplantesammensetning Betydningen av beitetilbudet for elgens bestandskondisjon! Dagens beitetilbud kontra tidligere beitetilbud Påvirker elgen treslagssammensetningen i skogen? Er vi i ferd med å utarme beitetilbudet?
Beitetrykk, hva er det? Andelen (%) av en plante som er beitet innenfor et tidsintervall En funksjon av elgens preferanse for og tilgang til de aktuelle planteartene Høyere beitetrykk på mer prefererte arter mer smaklige høyere netto energiinntak Forventer et positivt forhold mellom beitetrykket og antallet elg pr. enhet med mat (men ikke nødvendigvis proporsjonalt) Men er det alltid tilfelle?
Elgens beitepreferanser: Fra Månsson 2007 Johnson s ranking Compositional analysis Rogn Osp Salix (selje) Einer Hengebjørk Dunbjørk Furu 1 3 2 4 5 6 7 3 2 1 4 5 6 7 Randomisation 2 1 3 5 4 6 7 Artsseleksjon: 14 Gran 0 Gråor 0 3,5 1 1 2 3
Datamaterialet: Sett elg og felt elg Observasjoner registrert av jegere 2005 2009 Andel kalv av alle dyr Sett pr. jegerdagsverk Felt elg: 2005 2009 Antall elg felt pr. kvkm Tettheten av elg: D H ( R M ) (1 R) 1
Datamaterialet: Beitetilbud og beitetrykk Beiteovervåking: 9 km 3 km Alle permanente flater i skog (11 350) under barskoggrensen Antall trær og busker 0,5 3,0 m Landskogstakseringen: Ressurs og miljødata fra skogarealene (utenom Finnmark) Beitetilbud av og beitetrykk på utvalgte arter X X Siden 9. omdrev (2005-2009) X rogn, osp, selje (ROS) furu (Furu) andre lauvtrær (Lauv = bjørk og or) Beitetrykk på de samme artene i % Akkumulert effekt Tilbud av feltsjikt-arter dekningsgrad av blåbærlyng dekningsgrad av urter og bregner
Datamaterialet: Beitetilbud og beitetrykk 9 km 3 km X X X Landskogstakseringen: Ressurs og miljødata fra skogarealene (utenom Finnmark) Beitetilbud av og beitetrykk på utvalgte arter Beitetilbud Høy Middels Lav Siden 9. omdrev (2005-2009)
Studieområder: Nivå 1: 144 bestandsområder (hovedsakelig kommuner) Samme klimasone Antall prøveflater (40-285) > 200 elgobservasjoner (200-6236) Elgareal: 206-2559 kvkm Relativt upresise estimat Nivå 2: 10 elgregioner (hovedsakelig fylker) Agder-Troms Ikke Vestlandet og Finnmark For illustrasjon Presise estimat
Elgens bestandstetthet i Norge (2005-2009): Ca. 0,95 elg pr kvkm i gjennomsnitt 0,14 2,36 innenfor bestandsområder Høyt i Sørøst-Norge og i Nord-Trøndelag Lavere i nord og i sør Store endringer i fordelingen siste 20 årene
Variasjon i beitetilbud: Antallet beitetrær Stor variasjon i tettheten av beitetrær mellom områder I snitt ca. 165 000 beitetrær pr. kvkm Antallet beitbare skudd???? Synkende tetthet av trær med økende tetthet av elg Dobbel negativ effekt Informasjon om beitetilbudet har betydning
Variasjon i beitetilbud: Antallet beitetrær pr. elg Størst relativt tilbud i nord, lavest i sør Størst antall beitetrær av Lauv etterfulgt av ROS Relativt lavt tilbud av furutrær i riktig høyde Undersøkelsen tar ikke høyde for variasjon i antallet skudd pr. tre Furu > Lauv > Rogn
Variasjon i beitetilbud: Feltsjiktarter Mest urter og bregner i nord høy dekning pr. elg Mest blåbærlyng i sør relativt likt tilbud over hele landet høyest dekning pr. elg i S-Trøndelag Positivt relatert til beitetilbudet av kvist og lauv
Variasjon i beitetrykk: Høyere beitetrykk i sør enn i nord Også relativt høyt i N-Trøndelag Høyere beitetrykk på ROS (41 %) enn på Lauv (17 %) og Furu (23 %) Mindre geografisk variasjon i beitetrykket på ROS enn på Lauv og Furu
Variasjon i beitetrykk: I forhold til elgens mattilbud Øker med økende antall elg pr. matenhet (millioner beitetrær) som forventet! Men lavere økning enn proporsjonal (1 : 1) spesielt for ROS (20 % : 100 %) hver elg spiser mer ved lavere tettheter
Variasjon i beitetrykk: Betydningen av andre faktorer Sammensetningen av beitetrearter Høyere beitetrykk på Lauv og lavere beitetrykk på ROS når andelen lavprefererte arter i miljøet øker Vinterens lengde og mengden snø Høyere beitetrykk på Lauv og Furu i områder med lang vinter Skogens produktivitet Høyere beitetrykk på Lauv og Furu i mer produktive områder Tilgangen til sommerbeiteressurser Lavere beitetrykk på ROS i områder med høy kvalitet på sommerbeitet Historisk bestandsutvikling Høyere beitetrykk på Lauv i bestander på veg ned enn i bestander på veg opp
Variasjon i beiteseleksjon: Beiteseleksjon: Andel av en planteart i dietten i forhold til i miljøet Varierer med elgens beitepreferanser Kan variere med sammensetning og relativ tetthet av beiteplanter Høyere seleksjon for ROS enn for Lauv og Furu Synkende seleksjon for ROS med økende relativ tetthet av elg Motsatt for Lauv og Furu Også en effekt av beitetresammensetning Høyere seleksjon for lite selekterte arter når andelen ROS synker
Forvaltningsrelevans: 1. Det relative beitetilbudet fremstår langt bedre i nord enn i sør: Tilgang til relativt flere beitetrær Høyere tetthet av høyt prefererte arter Høyere relativt tilbud av høykvalitetsbeite i feltsjiktet Lavere beitetrykk 2. Men, delvis lengre vintre og lavere produktivitet 3. Det observerte beitetrykket kan benyttes som et mål på elgens leveforhold i et område reflekterer mengden mat pr. individ, men ikke med høy presisjon 4. ROS-artene er antagelig minst egnet til dette formålet variere mindre i beitetrykk fordi de selekteres i økende grad med synkende elgtetthet 5. Varierende vinterlengde og snøforhold kan påvirke utfallet Beiting i busksjiktet kontra feltsjiktet
Beitetilbud og bestandskondisjon: Hva er hovedårsaken til dagens variasjonen i bestandskondisjon? Dagens beitetilbud? Negativt forhold mellom tvillingandel og relativ tetthet Tidsforsinkede prosesser? Eks. maternale og vegetative effekter Variasjonen relatert til historisk bestandsutvikling Begge deler synes å ha en effekt Tvillingratene lavere i områder med relativt færre beitetrær pr. elg Aller lavest i bestander med tidligere høy tetthet Forsinka og vedvarende effekter
Beitetilbud og bestandskondisjon: Vi kan forklare mye av variasjonen mellom områder, men ikke alt Vestfold-Telemark vs. Østfold-Akershus Trøndelag! feil bestandsestimat (naturlig dødelighet)? midlertidig tilstand? kvalitetsforskjeller (vegetasjon)? effekt av forvaltning (alder)? andre forhold (genetikk, sommer/vinter)?
Hjorteviltbeiting og skogrekruttering: Høyt beitetrykk medfører at høyt prefererte arter synker i frekvens! ROS Furu Bjørk, or Særlig stor nedgang i regioner med høyt beitetrykk over mange år! Sørlandet og Østlandet Vestlandet (hjort) Ser vi endringer i datamaterialet fra Landsskogtakseringen som tilsier en slik effekt? Utviklingen i antallet rekrutter pr. ha fra 7. (1994-1998) til 9. (2005-2009) takst Rekrutter = trær med dbh 60-80 mm ca. 6-7 m høye i gjennomsnitt utenfor beiterekkevidde mest sårbare 10-20 år tidligere Rogn, osp, selje, dunbjørk, gråor, furu Og hva med skogbruket?
Hjorteviltbeiting og skogrekruttering: Bestandsutvikling Beitetrykk
Hjorteviltbeiting og skogrekruttering: Utviklingen på landsnivå Stabile forhold for furu, gråor og selje (ingen signifikant endring) Økning i antall bjørk (10 %) og rogn (25 %) Nedgang i antallet osp (-20 %)
Hjorteviltbeiting og skogrekruttering: Utviklingen på regionnivå Mye av den samme utviklingen Konsekvent økning i antallet bjørk og rogn Nedgang i antallet osp Nedgang i antallet furu i Østfold-Hedmark Treslagsskifte?
Hva med effekten av skogbruket? Økning i yngre bestand, nedgang i eldre bestand Redusert ungskogspleie (50 % nedgang siste 20 år) Reduserte insentiver Holdningsendringer i skogbruket? Levende Skog standarder
Hva med effekten av skogbruket? Økning eller stabile forhold i yngre bestand, nedgang i eldre bestand Redusert ungskogspleie (50 % nedgang siste 20 år) Reduserte insentiver En effekt av holdningsendringer i skogbruket? Levende skog standarder Hva blir effekten på lengre sikt? Utviklingen er mest et uttrykk for positive endringer i skogbruket, ikke i beitetrykket kun delvis kompensasjon Fortsatt høyt og økende beitetrykk i mange områder Tidsforsinkelser Ospa fremstår som mest sårbar Kompleks dynamikk Konkurranse innen og mellom trearter Aldersstruktur Klimaeffekter
???
Skogstatistikk - 50 % - 90 %
Skogstatistikk
Framtidige muligheter: Beitetilbudskart Kunnskap om beitetilbud og beitetrykk er viktig for lokal forvaltning Betydning for elgbestandens produktivitet Langsiktig bæreevne Nivå av skogskader Effekter på annet biologisk mangfold Dagens overvåking innenfor Landskogstakseringen er utilstrekkelig For stor variasjon i beitetrykk og beitetilbud > 400-500 flater nødvendig Kan benyttes til å kalibrere kartfestet habitatinformasjon Eks. fra Satelittkart (Satskog, Vegetasjonskart for Norge) AR5 Kvantifisering av beitetilbudet basert på jevnlig oppdaterte kart
Framtidige muligheter: Beitetilbudskart