Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Finnkona Møtedato: 26.06.2017 Tid: 10:00-13:00 Det innkalles med dette til møte i PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon 75 07 40 00. Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/17 17/1349 Naustområde Leinesodden SAKSLISTE 34/17 17/342 Gbnr 077/013 - bruksendring til bolig 35/17 17/1305 Gbnr 086/002 - Hogstbu 36/17 17/1418 Gbnr 049/015 - Tilbygg fritidsbolig, samt oppføring av tre bygninger 37/17 17/1347 Søknad om endring av elgvald Sørlia - Sørli/Fagervika lille 38/17 17/1348 Søknad om endring av rådyrvald Sørlia - Sørli/Fagervika lille Leirfjord, 19.06.2017 Kay Rune Nersund Leder
Sak 33/17 Naustområde Leinesodden Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: L83 Arkivsaksnr.: 17/1349-2 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/17 Plan- og næringsutvalget 26.06.2017 Innstilling: Bebyggelsesplan for kommunalt naustområde på Leinesodden revideres og legges fram for PNU for behandling når den foreligger. Saksutredning: Saken omhandler søknad om å få kjøpe nausttomt mellom eksisterende naustbebyggelse på Leinesodden, ved Leinesodden småbåthavn og fergeleie. Leirfjord kommune er hjemmelshaver. Tomta samsvarer ikke med eksisterende bebyggelsesplan. I følge søker er det ut fra reguleringsplanen plass til flere tomter, men eksisterende bebyggelse avviker fra bebyggelsesplan. Området Leinesodden småbåthavn er regulert gjennom reguleringsplan «Leines fergeleie og småbåthavn», vedtatt 28.februar i 1985. Videre er det i bygningsrådsak 20. mars 1986 fattet vedtak om utbyggingsplan for naustområdet som fastsetter bebyggelsens plassering. Plassering og antall tomter i området avviker noe fra bebyggelsesplan. Endret plassering av båtutsett medførte at inntegnet naustrekke (nr.7 nr.13) måtte forskyves. Senere ble to av kommunens festetomter fjernet da det viste seg at det ikke ville være plass til det antall naust som var inntegnet i utbyggingsplanen. Vurderinger Søknad om å få kjøpe en tomt som avviker fra eksisterende bebyggelsesplan vil formelt være å anse som en dispensasjonssøknad fra eksisterende utbyggingsplan og må derfor til politisk behandling. Det er derimot Leirfjord kommune som er hjemmelshaver til eiendommen, og følgelig er det kommunen som har den nødvendige myndighet til å søke om fradeling av tomt. Det er saksbehandlers vurdering at å behandle denne fradelingen for seg selv ikke vil være den mest hensiktsmessige framgangsmåten for å fortette området. Det er for øvrig også et moment at en slik behandling vil kunne skape presedens for tilsvarende søknader. Søknaden har derimot belyst at det kan være mulig å etablere flere nausttomter i området. Saksbehandlers vurdering er dermed at bebyggelsesplan for området bør revideres og at eventuelle tomter legges ut på det åpne marked i henhold til kommunens retningslinjer for salg/avhending av kommunal eiendom. Side 2 av 21
Sak 33/17 Angående salg av kommunale eiendommer Det er innkommet flere forespørsler og søknader om kjøp av nausttomter i området ved Leinesodden småbåthavn og fergeleie de siste par årene. Grunnet forhold redegjort for tidligere i dette saksframlegget, har disse henvendelsene fått avslag. Ved vedtak av ny bebyggelsesplan og påfølgende salg av kommunale tomter må kommunens retningslinjer for salg følges. Kommunens retningslinjer for salg /avhending av kommunal eiendom sier blant annet følgende: Når kommunen skal selge en eiendom, bør hovedregelen være at den annonseres for salg i full åpenhet. Direkte salg kan foretas når det åpenbart vil være i kommunens interesse å gjøre dette, men vedtak om dette skal alltid fattes i formannskap eller kommunestyre uavhengig av verdi. Konklusjon Det er fortsatt plass til flere nausttomter i kommunalt naustområde på Leinesodden. For å realisere disse er det hensiktsmessig å revidere bebyggelsesplan. Eventuelt salg av realiserte tomter må gjennomføres i tråd med kommunale retningslinjer. Vedlegg: Søknad 10.5.2017 Utbyggingsplan vedtak og kart Reguleringsplan og bestemmelser Side 3 av 21
Sak 34/17 Gbnr 077/013 - bruksendring til bolig Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 077/013 Arkivsaksnr.: 17/342-4 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/17 Plan- og næringsutvalget 26.06.2017 Innstilling: 1. Med henvisning til Plan- og bygningsloven(pbl.) 19-2, sekundært 31-2 gis dispensasjon fra Byggteknisk forskrifts kapittel 14 for gjennomføring av omsøkt bruksendring. 2. Med henvisning til Pbl. 20-2, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt bruksendring. 3. Med henvisning til Pbl. 19-2 forutsettes det at det framlegges dokumentasjon relatert til oppnåelse av krav i Byggteknisk forskrift 13-5, 1. ledd uten ugrunnet opphold. 4. Det forutsettes at teknisk tilstandsrapport gir et korrekt bilde av realitetene. 5. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om bruksendring av Restaurantbygning/Kafebygning(531) til bolig. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger på Sundøya og er kjent som «Solbakken». Området er ikke regulert i egen plan og er i Kommuneplanens arealdel avsatt til LNF3- område. Vurderinger: Bruksendring av en bygning skal etter Plan- og bygningsloven(pbl.) 1-6 anses som et tiltak i lovens forstand, og vil også etter Byggesaksforskriftens 2-1, være søknadspliktig. I utgangspunktet reguleres søknad om bruksendring av Pbl. 20-1, bokstav d, og følgelig må søknad gjøres med ansvarsrett. Imidlertid anser kommunen det som urimelig om tiltakshaver må innhente bistand fra foretak med ansvarsrett for en enkel bruksendringssøknad. Kommunen har derfor vurdert det slik at søknader av denne type faller inn under Pbl. 20-2, bokstav d, - andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver. Tekniske krav Krav til tekniske kvaliteter og standard en bygning skal inneha reguleres av Forskrift om tekniske krav til byggverk(byggteknisk forskrift). Side 4 av 21
Sak 34/17 Når kommunen mottar henvendelser om bruksendring ber vi om en teknisk redegjørelse for hvordan bygningen står seg i forhold til kravene i byggteknisk forskrift, herunder kapittel 10 - Konstruksjonssikkerhet, kapittel 11 Sikkerhet ved brann, kapittel 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk, kapittel 13 Miljø og helse, kapittel 14 Energi og kapittel 15 Installasjoner og anlegg. Vi opplyser også om at det i tillegg er fordelaktig om redegjørelsen vurderer bygningen opp mot bestemmelsene i kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger og kapittel 9 Ytre miljø, Formålet med en slik redegjørelse er å avdekke hvilke krav som kan oppnås, hvilke krav som kan oppnås med tiltak og hvilke krav det må søkes dispensasjon fra. Oppnådde tekniske krav Teknisk redegjørelse oppgir at kravene i kapittel 10 - Konstruksjonssikkerhet, kapittel 11 Sikkerhet ved brann, kapittel 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk og kapittel 15 Installasjoner og anlegg. Kapittel 13 Miljø og helse Det oppgis at kravene i kapittel 13 Miljø og helse, med unntak for krav relatert til radon er oppnådde. Det oppgis i søknad at «Måling vil om det kreves bli utført og hvis nødvendig vil tiltak iverkesettes». Byggteknisk forskrift 13-5 sier følgende: «(1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m³. (2) Følgende skal minst være oppfylt: o a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. o b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m³. (3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd.» Med andre ord står det klart beskrevet i lovverket hvordan sikring mot radon skal gjennomføres. Det må derfor enten legges fram dokumentasjon på målinger som viser at kravene i første ledd tilfredsstilles (jfr pkt 3) eller at det er utført tiltak som gjør at kravene i første ledd tilfredsstilles, (jfr pkt. 2). Kapittel 14 Energi Det søkes om dispensasjon fra kravene i kapittel 14 med den begrunnelse at det vil bli uforholdsmessig kostbart å gjennomføre utbedringer som er nødvendige for å oppnå samtidige tekniske krav. Saksbehandler kan si seg enig i at kravene i kapittel 14 ventelig vil være vanskelige å oppnå for en bygning av denne alder, nesten uavhengig av hvor store tiltak som iverksettes. Side 5 av 21
Sak 34/17 Dette medfører at tiltakshaver er avhengig av at det innvilges dispensasjon fra kravene i Byggteknisk forskrift kapittel 14 for å kunne gjennomføre bruksendringen. Dispensasjon etter 19-2, sekundært 31-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl. 19-2. Pbl. 19-2 sier blant annet følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Hensynene bak å stille tekniske krav til boliger er å sørge for at kvaliteten på boliger som oppføres er slik at det ikke går ut over liv, helse og eiendom. I så måte er det enkelte krav som det må være sterkere grunner for å kunne dispensere fra enn andre. Krav til energieffektivitet er i så måte blant de tekniske kravene hvor de bakenforliggende hensyn gjør seg gjeldende med minst tyngde. Å dispensere fra disse vil med andre ord ikke medføre en vesentlig tilsidesetting av hensynene bak bestemmelsene. Fordelene ved å innvilge dispensasjonen er at bygningen vil få en hensiktsmessig bruk og at bruksendringen vil avhjelpe boligmangelen i kommunen. All den tid det er vanskelig å identifisere særskilte ulemper ved å innvilge tillatelsen er det med andre ord grunnlag for å hevde at fordelene ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Pbl. 31-2, 4. ledd sier følgende: Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Det er saksbehandlers vurdering at tiltak som ville medført at boligen oppfylte samtlige tekniske krav ville vært så kostbare at det ikke ville vært hensiktsmessig å kreve disse. Dermed gir også Pbl. 31-2 en sekundær mulighet for kommunen til å innvilge dispensasjonen. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens 8-12. Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Side 6 av 21
Sak 34/17 Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Dispensasjon kan dermed innvilges. Derimot må kommunen forutsette at dokumentasjon som viser at krav til sikring mot radon oppfylles slik de framkommer i Byggteknisk forskrift 13-5. Vedlegg: Søknad om bruksendring, datert 02.02.2017 Søknad om dispensasjon, datert 02.02.2017 Plan-, snitt- og fasadetegninger Side 7 av 21
Sak 35/17 Gbnr 086/002 - Hogstbu Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 086/002 Arkivsaksnr.: 17/1305-2 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/17 Plan- og næringsutvalget 26.06.2017 Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl. 19-2 gis dispensasjon fra Pbl. 1-8 og Kommuneplanens arealdel for gjennomføring av omsøkt tiltak. Det settes som vilkår at bygningen ikke tilkobles vann, avløp eller elektrisitet. 2. Med henvisning til Pbl. 20-1, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. Kommunen minner om meldeplikt til brannvesenet ved montering av pipe og ildsted. Kopi av meldingsskjema må foreligge ved søknad om ferdigattest. 4. Med henvisning til Pbl. 21-9 bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 5. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om oppføring av hogstbu på landbrukseiendom. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger i Bardal og grenser mot Ranfjorden i nord og Hemnes kommune i øst. Området er ikke regulert i egen plan og er avsatt til LNF-område i Kommuneplanens arealdel. Vurderinger: Tiltakshaver har søkt om å føre opp hogstbu. I utgangspunktet tilsier dette at bygningen skal være mulig å flytte når hogstmoden skog er hentet ut. Omsøkt bygning er derimot stasjonær, noe som tilsier at dette heller er å anse som en liten hytte med enkel standard. Saksbehandler må derfor behandle søknaden som dette. Behov for dispensasjon Plan- og bygningeslovens 1-8, 2.ledd sier «Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Side 8 av 21
Sak 35/17 Kommuneplanens arealdel sier følgende: Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø. Omsøkt tiltak er med andre ord i strid med disse to bestemmelsene. Tiltakshaver er dermed avhengig av at det gis dispensasjon fra disse for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 og Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskapsverdier, sikkerhet mot naturpåkjenninger og andre lignende forhold. Eiendommen ligger utenfor allfarvei og er følgelig lite brukt av allmennheten. Kommunen kjenner ikke til andre forhold som tilsier at allmennhetens interesser vil bli berørt av tiltaket. Det er dermed ikke grunnlag for å hevde at hensynene bak bestemmelsene som det søkes dispensasjon fra vil bli «vesentlig tilsidesatt» om tillatelse innvilges. Selv om bygningen i seg selv ikke er å anse som en hogstbu, har kommunen ingen grunn til å anta at den ikke kommer til å benyttes til dette formålet også. Uttak av hogstmodent tømmer på eiendommen vil være et gode for næringsvirksomheten på gården og generelt sett er det en fordel om slike hogstmodne felt felles, da sitkagran ikke er en naturlig forekommende art i norsk flora. Det kan være en ulempe å åpne for hyttebygging i dette området uten at det foreligger reguleringsplan som legger begrensning for omfang. Avbøtende tiltak mot en slik presedens kan derimot være så enkelt som å legge forutsetninger for hvilken standard bygningen kan føres opp med. Å ikke tillate tilkobling til vann, avløp og elektrisitet vil være en naturlig begrensning. Da det er vanskelig å identifisere ytterligere særskilte ulemper, er det dermed grunnlag for å hevde at fordelene er «klart større» enn ulempene. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens 8-12. Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan dermed innvilges. Det må stilles som forutsetning at bygningen ikke tilkobles vann, avløp eller elektrisitet. Vedlegg: Side 9 av 21
Sak 35/17 Søknad om dispensasjon, datert 19.04.2017 Fasadetegninger Situasjonskart, datert 11.04.2017 Side 10 av 21
Sak 36/17 Gbnr 049/015 - Tilbygg fritidsbolig, samt oppføring av tre bygninger Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 049/015 Arkivsaksnr.: 17/1418-2 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/17 Plan- og næringsutvalget 26.06.2017 Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl. 19-2 gis dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel og Pbl. 1-8 for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Pbl. 20-1, gis rammetillatelse som omsøkt. 3. Med henvisning til Pbl. 29-4, 3. ledd tillates tiltaket plassert som omsøkt. 4. Før arbeid på tiltaket iverksettes må det foreligge igangsettingstillatelse. 5. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. Kommunen minner om meldeplikt til brannvesenet ved montering av pipe og ildsted. Kopi av meldingsskjema må foreligge ved søknad om ferdigattest. 6. Med henvisning til Pbl. 21-9 bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 7. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om rammetillatelse for utvidelse av eksisterende fritidsbolig, samt oppføring av uthus, grillhytte og kai med tilhørende redskapsbu. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger mellom FV17 og Meisfjorden, ved avkjøring til Valla. Området er ikke regulert i egen plan og er i Kommuneplanens arealdel avsatt til LNF2- område. Vurderinger: Plan- og bygningeslovens 1-8, 2.ledd sier «Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Kommuneplanens arealdel sier følgende om bebyggelse i LNF2-områder: Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø. Side 11 av 21
Sak 36/17 Omsøkte tiltak ligger alle nærmere enn 100 meter fra sjø og er med andre ord i strid med disse to bestemmelsene. Tiltakshaver er dermed avhengig av at det gis dispensasjon fra disse for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl. 19-2. Pbl. 19-2 sier blant annet følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 og Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder tilgang til sjø, kulturelle verdier, naturverdier og lignende. Hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 og Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskapsverdier, sikkerhet mot naturpåkjenninger og andre lignende forhold. Forholdet til statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen Statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen ble 25.mars 2011 fastsatt ved kgl.res. I disse retningslinjene er Leirfjord kommune plassert i kategorien Områder med mindre press på arealene. For det omsøkte tiltaket er følgende retningslinjer de mest relevante: Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kyst- og fjordlandskaper med spesielle kvaliteter. Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig. Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes. Side 12 av 21
Sak 36/17 Hva gjelder allmenne interesser i området oppfattes disse å ikke bli nevneverdig berørt. Området benyttes ikke av allmennheten i noen særlig grad i dag grunnet terreng og det er vanskelig å identifisere allmenne interesser utover tilgjengelighet. Det er med andre ord ikke grunnlag for å hevde at hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra vil bli vesentlig tilsidesatt om søknaden innvilges. Fordeler og ulemper Småbåtferdsel trekkes fram i kommuneplanen som ønskelig, og om noe vil omsøkt tiltak styrke denne. Omsøkt tiltak vil i tillegg tilrettelegge for fritidsfiske og er således i tråd med retningslinjene. Da det er vanskelig å identifisere særskilte ulemper er det med andre ord grunnlag for å hevde at fordelene ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Byggegrenser Plan- og bygningsloven(pbl.) 29-4, 2. og 3. ledd, sier blant annet følgende: «Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som angitt i forskrift eller som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i andre ledd eller i nabogrense: a) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke eller b) ved oppføring av frittliggende garasje, uthus og lignende mindre tiltak» Omsøkte tiltak ligger nærmere enn 4 meter fra grense mot GBNR 049/008 og GBNR 049/003, og er følgelig i strid med bestemmelsen i Pbl. 29-4, 2. ledd. Tiltakshaver er dermed avhengig av at kommunen gir tillatelse etter 29-4, 3. ledd, for å kunne gjennomføre tiltaket. Eiere av tilgrensende eiendommer har avgitt skriftlig erklæring på at de samtykker i tiltakene. Kommunens vurderinger i saker som dette er av skjønnsmessig karakter. Mulig negativ innvirkning på naboeiendom, brannsikkerhet, trafikksikkerhet og lignende er de mest sentrale vurderingene kommunen må gjøre. På bakgrunn av dette kan ikke saksbehandler se at det i denne saken er særskilte grunner som tilsier at kommunen ikke bør gi tillatelse til å plassere bygningen som omsøkt. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens 8-12. Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Side 13 av 21
Sak 36/17 Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan dermed gis. Vedlegg: Søknad om dispensasjon, datert 09.05.2017 Erklæring fra naboer om byggegrense x2 Situasjonsplan, datert 10.05.2017 Plan- og fasadetegninger, datert 20.04.2017 og 10.05.2017 Side 14 av 21
Sak 37/17 Søknad om endring av elgvald Sørlia - Sørli/Fagervika lille Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/1347-2 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/17 Plan- og næringsutvalget 26.06.2017 Innstilling: I henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt 10 og 11 godkjennes utvidelse av Sørlia elgvald. Nytt tellende areal er 4.125 dekar. Saksutredning: Eldor Jørgensen søker på vegne av grunneierne på gnr 108 bnr 1, 2 og 3 om at areal fra deres eiendommer tas med i elgvaldet Sørlia. Gnr 108 bnr 1, 2 og 3 er tidligere jaktfelt «Fagervika Lille» i Leirfjord vest elgvald. Søknaden er signert av vedkommende grunneiere og valdansvarlig representant, og oppfyller de formelle kravene til søknad om endring i vald. Det søkes om godkjenning av 1.600 dekar tellende tilleggsareal. Valdet har per dags dato godkjent 2.750 dekar tellende areal. Kommunale føringer Minstearealet for tildeling av elg i Leirfjord kommune er 2.000 dekar. Tellende areal er det arealet som skal legges til grunn for beregning av fellingstillatelse. Valdet kan omfatte annet areal enn det tellende arealet, eksempelvis fjell i dagen og områder over tregrensa. Disse arealene er en del av valdet men legges ikke til grunn for tildeling av dyr. Lovgrunnlag Forvaltning av hjortevilt er regulert av forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR 2012-02- 10-134), hjemlet i Lov om jakt og fangst av vilt (LOV-1981-05-29-38 viltloven). 1. Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 10. Krav til valdet Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal. For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan også godkjenne andre arealtyper som tellende areal, der disse er av stor betydning for vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er Side 15 av 21
Sak 37/17 omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. 11. Søknad om godkjenning av vald Søknad om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort eller rådyr skal sendes kommunen innen 1. mai. Kommunen eller villreinnemnda kan til en hver tid kreve at det fremmes ny søknad om godkjenning av et vald dersom rettighetsforholdene i valdet er uklare eller tellende areal er endret. Kommunen eller villreinnemnda kan også kreve at de opplysninger som er gitt i søknaden bekreftes eller dokumenteres på nytt. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. b) Kart som tydelig viser grensene for valdet. c) Fullstendig oversikt over de eiendommer (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. d) Oversikt over tellende areal som ønskes godkjent for den enkelte viltart. e) Skriftlig samtykke fra alle jaktrettshavere i valdet, eller underskrift fra lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag. f) Navn og nøyaktig postadresse for den personen som er oppnevnt som valdansvarlig representant, jf. 12. Vedkommende skal underskrive søknaden på vegne av jaktrettshaverne. 12. Valdansvarlig representant Et hvert vald skal ha en representant som opptrer på vegne av jaktrettshaverne i valdet overfor kommunen eller villreinnemnda i saker som berører valdet. Dersom det har skjedd endringer med valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal i løpet av siste jaktår, skal valdansvarlig representant melde dette til kommunen eller villreinnemnda innen 1. april. 13. Godkjenning av vald Kommunen godkjenner vald for jakt på elg, hjort og rådyr. Villreinnemnda godkjenner vald for jakt på villrein. Nye vald skal godkjennes innen 15. juni. Godkjenningen gjelder inntil valdets grenser eller tellende areal endres. Det er ikke anledning til å trekke en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald etter utløpt søknadsfrist: 1. mai for elg, hjort og rådyr, og 15. mai for villrein. Dersom det foreligger tvist om rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av et vald, kan kommunen eller villreinnemnda nekte godkjenning for den aktuelle delen av valdet eller hele valdet inntil rettighetsforholdene er avklart. 24. Hjorteviltregisteret Kommunene og villreinnemndene skal benytte Hjorteviltregisteret som verktøy for å tildele fellingskvoter, rapportere fellingsresultat og legge inn data fra sett elg- og sett hjortregistreringer. Side 16 av 21
Sak 37/17 Vurdering av søknad Ved gjennomgang av valdkartet har Leirfjord kommune valgt å ta bort deler av omsøkt areal fra det tellende arealet. Fjell i dagen og fjell over tregrensa er tatt ut av tellende areal. Leirfjord kommune har funnet at det kan godkjennes 1.375 dekar tellende areal på de tre eiendommene som legges til valdet. Arealene er avmerket på kart vedlagt søknad. Av forskriftens formålsparagraf er det lagt en føring om at hjortevilt skal forvaltes på bestandsnivå. Dette betyr at man bør søke å ha store vald som kan få godkjent bestandsplaner og forvalte elgen over store områder. Ulike GPS-merkeprosjekter som er gjennomført de siste tiårene viser at elgen trekker mye mer og lengre enn man tidligere har antatt. Spesielt kalver og ungdyr, men også voksne kyr og okser, vandrer over store områder fra år til år. Skal man da ha en bestandsforvaltning av elg er det viktig at forvaltningsenhetene (valdene) er store nok til at de dekker en vesentlig del av bestandens utbredelse. For våre områder vil dette si at det ideelle ville vært å samle hele Leirfjord kommune til ett vald, og at dette valdet hadde blitt slått sammen med hele Alstahaug kommune, deler av Hemnes kommune og Drevjadalføret i Vefsn kommune. Å få samlet så store områder i ett vald vil være en enorm jobb, og et initiativ som må komme fra jaktrettshaverne (grunneiere). Lite tyder på at man er klar for å starte denne jobben i Leirfjord kommune på nåværende tidspunkt. Eiendommene som nå søkes slått sammen med Sørlia elgvald er eiendommer som ble avskåret fra å være del av elgvaldet Leirfjord vest i forbindelse med at flere eiendommer i Fagervika trakk seg ut av Leirfjord vest elgvald for noen år siden. Leirfjord kommune er svært positiv til at eiendommene nå søker samarbeid med Sørli elgvald slik at arealene igjen kan nyttes til elgjakt. Søknaden oppfyller som sagt de formelle kravene satt i forskriftens 10 og 11 om krav til valdet og innhold i søknad. Eldor Jørgensen er oppnevnt til valdansvarlig representant jf. 12 i forskriften. Vedlegg: Søknad om endring av elgvald Sørlia - Sørli/Fagervika lille Side 17 av 21
Sak 38/17 Søknad om endring av rådyrvald Sørlia - Sørli/Fagervika lille Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/1348-2 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/17 Plan- og næringsutvalget 26.06.2017 Innstilling: I henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt 10 og 11 godkjennes utvidelse av Sørlia rådyrvald. Nytt tellende areal er 4.125 dekar. Sørlia rådyrvald og Fagervika Lille rådyrvald slås sammen og gis nytt navn og valdnummer Sørlia/Fagervika Lille rådyrvald, 1822V0041. Eldor Fagervik er valdansvarlig. Saksutredning: Eldor Jørgensen søker på vegne av grunneierne på gnr 108 bnr 1, 2 og 3 om at areal fra deres eiendommer tas med i rådyrvaldet Sørlia. Gnr 108 bnr 1, 2 og 3 er per dags dato godkjent som eget rådyrvald. Søknaden er signert av vedkommende grunneiere og valdansvarlig representant, og oppfyller de formelle kravene til søknad om endring i vald. Det søkes om godkjenning av 1.600 dekar tellende tilleggsareal. Valdet har per dags dato godkjent 2.750 dekar tellende areal. Kommunale føringer Minstearealet for tildeling av rådyr i Leirfjord kommune er 1.000 dekar. Tellende areal er det arealet som skal legges til grunn for beregning av fellingstillatelse. Valdet kan omfatte annet areal enn det tellende arealet, eksempelvis fjell i dagen og områder over tregrensa. Disse arealene er en del av valdet men legges ikke til grunn for tildeling av dyr. Lovgrunnlag Forvaltning av hjortevilt er regulert av forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR 2012-02- 10-134), hjemlet i Lov om jakt og fangst av vilt (LOV-1981-05-29-38 viltloven). 1. Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 10. Krav til valdet Side 18 av 21
Sak 38/17 Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal. For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan også godkjenne andre arealtyper som tellende areal, der disse er av stor betydning for vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. 11. Søknad om godkjenning av vald Søknad om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort eller rådyr skal sendes kommunen innen 1. mai. Kommunen eller villreinnemnda kan til en hver tid kreve at det fremmes ny søknad om godkjenning av et vald dersom rettighetsforholdene i valdet er uklare eller tellende areal er endret. Kommunen eller villreinnemnda kan også kreve at de opplysninger som er gitt i søknaden bekreftes eller dokumenteres på nytt. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. b) Kart som tydelig viser grensene for valdet. c) Fullstendig oversikt over de eiendommer (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. d) Oversikt over tellende areal som ønskes godkjent for den enkelte viltart. e) Skriftlig samtykke fra alle jaktrettshavere i valdet, eller underskrift fra lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag. f) Navn og nøyaktig postadresse for den personen som er oppnevnt som valdansvarlig representant, jf. 12. Vedkommende skal underskrive søknaden på vegne av jaktrettshaverne. 12. Valdansvarlig representant Et hvert vald skal ha en representant som opptrer på vegne av jaktrettshaverne i valdet overfor kommunen eller villreinnemnda i saker som berører valdet. Dersom det har skjedd endringer med valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal i løpet av siste jaktår, skal valdansvarlig representant melde dette til kommunen eller villreinnemnda innen 1. april. 13. Godkjenning av vald Kommunen godkjenner vald for jakt på elg, hjort og rådyr. Villreinnemnda godkjenner vald for jakt på villrein. Nye vald skal godkjennes innen 15. juni. Godkjenningen gjelder inntil valdets grenser eller tellende areal endres. Det er ikke anledning til å trekke en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald etter utløpt søknadsfrist: 1. mai for elg, hjort og rådyr, og 15. mai for villrein. Side 19 av 21
Sak 38/17 Dersom det foreligger tvist om rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av et vald, kan kommunen eller villreinnemnda nekte godkjenning for den aktuelle delen av valdet eller hele valdet inntil rettighetsforholdene er avklart. 24. Hjorteviltregisteret Kommunene og villreinnemndene skal benytte Hjorteviltregisteret som verktøy for å tildele fellingskvoter, rapportere fellingsresultat og legge inn data fra sett elg- og sett hjortregistreringer. Vurdering av søknad Ved gjennomgang av valdkartet har Leirfjord kommune valgt å ta bort deler av omsøkt areal fra det tellende arealet. Fjell i dagen og fjell over tregrensa er tatt ut av tellende areal. Leirfjord kommune har funnet at det kan godkjennes 1.375 dekar tellende areal på de tre eiendommene som legges til valdet. Arealene er avmerket på kart vedlagt søknad. Av forskriftens formålsparagraf er det lagt en føring om at hjortevilt skal forvaltes på bestandsnivå. Dette betyr at man bør søke å ha store vald som kan forvalte rådyrene over store områder. Eiendommene som nå søkes slått sammen med Sørlia rådyrvald er eiendommer som utgjør Fagervika Lille rådyrvald. Leirfjord kommune er svært positiv til at eiendommene nå søker samarbeid med Sørli rådyrvald slik at man har mulighet til å forvalte på et større område enn tidligere. Søknaden oppfyller som sagt de formelle kravene satt i forskriftens 10 og 11 om krav til valdet og innhold i søknad. Eldor Jørgensen er oppnevnt til valdansvarlig representant jf. 12 i forskriften. Vedlegg: Søknad om endring av Rådyrvald Sørlia - Sørli/Fagervika lille Side 20 av 21
Side 21 av 21 Sak 38/17