Til partene i jordbruksavtalen 2012 Vår dato 13.3.2012 Landbruks- og matdepartementet Deres dato Velg dato. Norges Bondelag Norges Bonde og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse Deres ref. INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2012 NHO Mat og Landbruk (Landsforeningen for bedrifter i matindustri og landbruk) har følgende innspill til Jordbruksoppgjøret 2012. Norsk landbruksbasert matindustri foredler i dag i all hovedsak norske råvarer, og dette vil være grunnlaget også i fremtiden. Vi vil derfor understreke at utformingen av fremtidige rammevilkår, inklusiv tiltak som styrker konkurransekraften, må avveies i forhold til behovet for å sikre en bærekraftig økonomi i primærproduksjonen. Norsk matindustri har behov for et primærjordbruk som produserer råvarer stabilt, i store nok volum av god nok kvalitet og til konkurransedyktige betingelser. Norsk matproduksjon har i økende grad utfordringer med høye kostnader i hele verdikjeden. I tillegg til økte kostnader som følger av landbrukspolitikken isolert, legger også den norske lønnsog kostnadsutviklingen betydelig føringer på de direkte kostnadene i matproduksjonen, samt indirekte ved at arbeidskraft brukt i jordbruket har en høy og økende alternativverdi utenfor jordbruket. Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene la 20. februar frem en foreløpig rapport som viser at lønningene i Norge også i 2011 steg mer enn hos våre handelspartnere. En særnorsk lønns- og kostnadsutvikling gir betydelig utfordringer for konkurransekraften til norsk matproduksjon, og må i økende grad legges til grunn ved utforming av fremtidig politikk og rammevilkår. Både i verdikjeden for mat og skog. 1) Økende import, svekket prisuttak og fallende produksjon 2011 resulterte i rekordhøy import av landbruksvarer, med en økning på 13 % i importverdi fra året før. Økningen skyldes både økt import innenfor kvoter, men også økende import til full toll. RÅK, bakerbransjen og store deler av frukt og grønt har i mange år vært eksponert for betydelig importkonkurranse, mens det de siste årene også har vært en betydelig økning i importen på sektorer som tidligere var beskyttet, jf. meierisektoren. I tillegg er tollvernet for flere kjøttslag også utsatt, da det ikke lenger gir beskyttelse fra land med GSP preferanse. Økende import resulterer i stagnerende og fallende markedsandeler for norske varer og er et faresignal. Det sier noe om en verdikjede som i økende grad konkurranseutsettes, men som ikke er konkurransedyktig. Økende import betyr også reduserte volum til bearbeiding i industrien, da eksportmulighetene er begrenset. Reduserte volum øker enhetskostnader, som ytterligere forverrer konkurransesituasjonen. Norge har i dag mulighet til å benytte både krone- og prosenttoll. Bruk av dette handlingsrommet forutsetter en helhetlig vurdering av mulige konsekvenser og at andre tiltak er vurdert.
2 Det er prisuttak til forbruker som er grunnlaget for å dekke inn kostnader, og sikre et eventuelt overskudd for alle leddene i verdikjeden. Økende konkurranse vil også reflekteres i begrensninger på prisuttak. Dette er merkbart spesielt innenfor frukt, grønt og bearbeide potetprodukter, men også kjøtt der prisene til forbruker har falt for både storfe, svin og fjørfe. Dette er på kort sikt bra for forbrukerne, men all den tid produksjonskostnadene øker, må det over tid legges til grunn at disse kostnadene blir dekket inn. Over tid må det altså skapes rom for inntektsutvikling, og/eller kompensasjon for økte kostnader. Parallelt fortsetter trenden med fallende og stagnerende produksjon innenfor store sektorer som storfekjøtt og norsk kornproduksjon. Til tross for noe økte målpriser på både storfe og korn de siste årene kan det synes som dette ikke er nok for å øke interessen for å øke produksjonen. Det er et tydelig signal om at primærprodusenten ikke finner grunnlag for å satse, investere og bygge ut produksjonen i takt med etterspørselen i markedet. Stagnerende og fallende råvareproduksjon tilsier at økonomien må styrkes for å gi stimulans til økt produksjon. Økonomien kan styrkes enten ved økte priser på råvaren, økte overføringer eller reduksjon av kostnader i råvareproduksjonen. I tillegg til å styrke økonomien må en løpende vurdere å styrke de virkemidlene som gir incentiver til å produsere råvarer av riktig kvalitet. Jordbruksoppgjøret må i økende grad forhandles innenfor en erkjennelse av at verdikjeden preges av økende import, svekket prisuttak og fallende produksjon. Økende import og lav lønnsomhet må møtes offensivt med å utnytte det handlingsrommet som finnes i å redusere kostnader og styrke markedsprisuttaket. Kraftfôr utgjør en betydelig del av kostnadene i husdyrproduksjonen. NHO Mat og Landbruk ber om at det opprettes en arbeidsgruppe som drøfter utfordringene i norsk kornproduksjon, inklusive en drøfting av spørsmålet om reduksjon i norske kraftfôrpriser. 2) Behov for å redusere kostnader og øke konkurransekraften i alle verdikjeder Behovet for å dekke inn kostnadsøkninger og sikre en bærekraftig produksjonsøkonomi er viktige årsaker til økte målpriser i de ulike produksjonene. Konkurranseforholdene i det norske markedet har lenge vært slik at økt pris til forbruker har vært mulig. De siste årene har dette bildet blitt mer nyansert, da både økende importkonkurranse og konkurranseforholdene i verdikjeden for øvrig er slik at økt prisuttak er vanskelig for stadig flere varer. Prisutviklingen fremover må derfor følge prisutviklingen hos våre handelspartnere. De siste årene har vi sett antydninger til en trend med økte priser på de internasjonale jordbruksråvaremarkedene. Dette betyr både økte priser for noen innsatsråvarer, men også en mulighet for noe høyere prisuttak i Norge, for enkelte varer. Med en lønns- og kostnadsutvikling som overstiger våre konkurrentland tror likevel ikke NHO Mat og Landbruk at lønnsomheten på ulike ledd kan sikres ved hjelp av økt prisuttak i markedet alene. NHO Mat og Landbruk mener derfor at økte budsjettmidler er nødvendig enten som direkte inntektsstøtte eller for å redusere kostnadene i verdikjeden. I diskusjonen rundt behovet for økt budsjettstøtte er det relevant å ta med seg at budsjettstøttens realverdi, dens andel av BNP og hva den utgjør av produksjonsinntektene til primærprodusent har falt de siste årene. Reduksjon av kostnader tidlig i verdikjeden har gjennomgående effekt Å redusere kostnadene tidlig i verdikjeden kan bidra til å redusere kostnadsnivået i hele verdikjeden. Innkjøpt kraftfôr utgjorde 26 % av de samlede kostnadene i primærproduksjon (i
3 2010) og 56 % (i 2009) av de variable kostnadene i jordbruk. En reduksjon av kraftfôrprisene vil derfor være et viktig bidrag for å redusere kostnadsnivået i kjøtt- og melkeproduksjon. På den andre siden er korn- og kraftfôrpolitikk en fundamental del av norsk landbrukspolitikk, og eventuelle endringer i kraftfôrpris må nøye vurderes opp mot dynamikken i verdikjeden og nettoeffekten av tiltaket. NHO Mat og Landbruk foreslår derfor å sette ned et utvalg som drøfter disse problemstillingene. Skatt, avgift og gebyr Skatt er tradisjonelt ikke en del av jordbruksoppgjøret. Samtidig er det en kjensgjerning at denne type virkemidler har en direkte effekt på økonomien og vil derfor være en direkte stimulans til produksjon. Avgifter og gebyrer som legges på ulike ledd i verdikjeden bidrar til å øke kostnadene. Dette er kostnader som i utgangspunktet bør kunne tas ut i markedet og belastes ferdigproduktet, men som indikert over er mulighetene for økt prisuttak i sluttmarkedet etter hvert begrenset, som følge av spesielt den økende importkonkurransen. Det betyr at avgifter og gebyrer konkurrerer med andre prispåslag, som går til dekke ordinære produksjonskostnader, og som bidrar til å sikre en inntjening på de ulike ledd i verdikjeden. Samtidig er både skatt og avgift et område med noe handlingsrom i forhold til internasjonale avtaleverk på landbrukssiden. NHO Mat og Landbruk ber derfor om at partene i jordbruksavtalen utnytter de mulighetene som ligger i å endre skatte- og avgiftsregimet. 3) Kjøtt og egg Styrke økonomien i grovfôrbasert kjøttproduksjon Norsk storfekjøtt har den laveste dekningsgraden blant kjøttslagene, og underskuddet av norsk storfekjøtt ser ut til å øke. Til tross for tiltak som har bedret økonomien de senere år, har ikke det vært nok til å stabilisere og øke produksjonen. NHO Mat og Landbruk har gitt sin støtte til produksjonsmålet i den nye meldingen. Dette må nå følges opp med tiltak som direkte stimulerer til økt produksjon av storfekjøtt. Utfordringene er også de samme i produksjon av sau- og lammekjøtt. Størsteparten av storfekjøttet kommer fra besetninger som produserer melk. En bærekraftig økonomi i melkeproduksjon er derfor en forutsetning for å sikre fremtidig tilførsler av storfekjøtt. For å stimulere til økt produksjon av storfekjøtt/ammeku er det nødvendig med tiltak som direkte bedrer økonomien og slik stimulerer til økt produksjon. Kjøttkontrollgebyr Matproduksjonsavgiften ble tatt bort med virkning fra 01.01.12. Slakterienes utgifter til kjøttkontrollgebyr ligger etter dette i størrelsesorden 90 millioner kroner / år. I henhold til EØSavtalen skal faktiske utgifter til kjøttkontroll dekkes av virksomheten. Måten dette gjennomføres på er opp til det enkelte medlemsland; i Norge betaler virksomheten i forhold til planlagt medgått tid, andre land har en sum pr. dyreslag pr. hode. Den norske måten å beregne gebyr på gir overhodet ikke kjøttkontrollen incentiv til effektivisering. Prosjektet Framtidsretta kjøttkontroll som nå er under iverksetting og delvis utprøving forutsettes å gi både en mer målrettet og mer kostnadseffektiv kjøttkontroll. Inntil dette er på plass, ber NHO Mat og Landbruk om at den offentlige kontrollen effektiviseres for slik å få ned kostnaden for kjøttindustrien. Kjøttindustrien forutsetter videre at bortfall av matproduksjonsavgift ikke erstattes av nye gebyrer.
4 NHO Mat og Landbruk ber om at arbeidet med effektivisering av kjøttkontrollen fortsetter, og at det gjennomføres tiltak som reduserer kjøttindustriens kostnader. Fjerning av telledatoer Ved søknad om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid skal status for deler av foretakets virksomhet dokumenteres, herunder antall dyr på gitte tidspunkt. Dagens systemer og valg av telledato medfører opphopning av tilførsler av slakt, noe som er uheldig for utnytting av industriens kapasitet samt etterspørselen i markedet. NHO Mat og Landbruk ber derfor om at det settes fortgang i utviklingen av andre metoder for å registrere husdyrholdet i hvert foretak, slik at utmålingen av husdyrtilskudd m.m. baseres på løpende registrerte husdyr gjennom året. NHO Mat og Landbruk ber om at arbeidet med omlegging av registrene for husdyrhold fremskyndes, slik at systemets virkning på tilførsler av slaktedyr samstemmer bedre med industriens kapasitet og etterspørselen i markedet. 4) Melk Melkeproduksjonen har en sentral plass i norsk matproduksjon. Den er til stede over hele landet og står for en vesentlig del av arealbruken, sysselsetting og verdiskapning i landbruket. Denne realiteten tilsier at det er avgjørende å sikre et godt økonomisk grunnlag for melkeproduksjonen. Som tidligere kommentert er også en bærekraftig økonomi i melkeproduksjon sentralt for tilførslene av storfekjøtt. Konkurransen på melkesektoren har økt betydelig. Importen av meieriprodukter økte i volum til 23500 tonn i 2011. En økning med 26 % sammenlignet med 2010. Korrigert for den spesielle situasjonen for smør var veksten 17 %. Spesielt importen av ost og smaksatte produkter økte betydelig. Denne situasjonen understreker den reduserte effekt tollvernet har spesielt innen RÅK området og på ostesektoren. Den betydelige veksten i importen av ost med full toll, viser at dagens bruk av kronetoll ikke gir den forutsigbarhet et tollvern må ha. NHO Mat og Landbruk viser videre til at Norge i eksisterende WTO forpliktelser har et handlingsrom til å benytte enten krone- eller prosenttoll. Konkurransesituasjonen tilsier at bedring av økonomien i melkeproduksjonen primært må skje på annen måte enn å øke prisene. En prisøkning ut over konsumprisindeksen vil ikke være tilrådelig uten at det går ut over volum. Innslagspunktet for avkortning av tilskudd til storfe må heves med minimum 100 % 5) Korn og kraftfôr Utvalg for å øke norskandelen i fôrkornet I dag går kornarealer ut av drift samtidig som en ser at avlingsfremgangen har avtatt. Parallelt øker kraftfôrproduksjon og salg. En slik utvikling betyr at andelen norsk korn i kraftfôret blir utfordret. Dette er ikke en ønsket utvikling sett fra NHO Mat og Landbruks side. Årsakene til utviklingen er mange. Økt produksjon og forbruk av fjørfekjøtt og dermed etterspørsel etter mer proteinrike varer, er en faktor på etterspørselssiden. Samtidig har vi de siste årene hatt betydelige utfordringer med mykotoksiner i norsk korn. Konsekvensen har vært overlagring norsk korn og større import enn hva som ellers hadde vært nødvendig. Dette bidrar også til å redusere andelen norsk råvare i kraftfôret.
5 Årsakene til endringer på tilbudssiden er flere, men redusert og svak økonomi i kornproduksjon og endringer i virkemidlene fra produsert volum til areal, antas å være vesentlige årsaker. En annen faktor er at store deler av jorda drives som leiejord med relativt kortsiktige avtaler. I tillegg kan det pekes på mer konkrete faktorer som manglende sortsutvikling, klimaendringer, manglende grøfting og kalking eller mangel på kompetanse og erfaring hos kornprodusentene. Utfordringene skissert over er mange og til dels komplekse. NHO Mat og Landbruk foreslår derfor at det i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2011 settes ned et utvalg med mandat om å drøfte tiltak for å øke norskandelen i kraftfôret. NHO Mat og Landbruk ber om at det opprettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe med mandat å foreslå strategier for hvordan øke norskandelen i kraftfôret. Utvalgets mandat bør omfatte både tiltak for å styrke norsk fôrkornproduksjon, tiltak for å øke norskandelen i kraftfôret, inklusive hvordan møte endringene på etterspørselssiden. Heve kvaliteten på norsk fôrkorn De to siste årene har det vært et tiltakende problem med mykotoksiner, i norsk korn. Selv om havre i utgangspunktet var hovedproblemet, så man høsten 2010 og 2011 også økt omfang i både bygg og hvete. Tiltakene som er gjennomført for å håndtere problemene har medført økte kostnader for både kornprodusent, kornhandler og kraftfôrprodusent. Det har vært uklarhet rundt hvem som har ansvaret for dårlig kvalitet på norsk korn de siste årene. NHO Mat og Landbruk er derfor glad for at markedsregulator våren 2011 avklarte at markedsreguleringen også fremover vil ta ansvar for kvalitetsskapte overskudd. En viktig forutsetning for det var at korn- og kraftfôrbransjen tok ansvar og gjorde hva de kunne for å møte utfordringene. Analyse og trekk i pris for dårlige partier ble første gang gjennomført ved kornhøsten 2011. Tiltaket har både bidratt til å gi incentiver ovenfor kornprodusent, og gjort det mulig å grovsortere kornet etter kvalitet. Det siste har igjen gjort det mulig å produsere et kraftfôr med tilfredsstillende kvalitet, til tross for stort omfang av mykotoksiner i både havre, bygg og hvete. Det er viktig å videreføre analyse og trekk for dårlig korn. NHO Mat og Landbruk mener det ikke er grunnlag for en ytterligere prisdifferensiering mellom havre og bygg, men at dagens prisforhold kan videreføres. De langsiktige effektene for norsk korn og kraftfôrproduksjon av mykotoksiner og tiltakene som er gjennomført, er noe uklare. Det kan derfor være rimelig at også disse problemstillingene inngår som en del av mandatet til arbeidsgruppen foreslått ovenfor. Omfanget av mykotoksiner i norsk korn påvirker etterspørselen for norsk korn, og berører hele verdikjeden inklusive markedsordningen. NHO Mat og Landbruk ber derfor om at mandatet til utvalget som skal drøfte hvordan øke andelen norsk korn i kraftfôret også drøfter disse problemstillingene. Prisforholdet mellom havre og bygg kan videreføres på dagens nivå. Det må avsettes mer midler til forskning omkring årsaken til oppblomstring av mykotoksiner og tiltak for å redusere problemet.
6 Over- og underskuddsområder De senere årene har spørsmålet om tilgang på korn i over- og underskuddsområder flere ganger stått høyt på dagsordenen. Både situasjonen med høye verdensmarkedspriser, og til dels over norsk pris, samt utfordringene som følger av høyt innhold mykotoksiner har aktualisert spørsmålet om hvordan fordele norsk korn mellom over- og underskuddsområder. NHO Mat og Landbruk mener at utvalget også bør drøfte eventuelle tilpasninger i markedsordningen for korn, spesielt utfordringer som følger av ulik tilgang fôrkorn i over- og underskuddsområder. Styrking av prisnedskrivingstilskuddet til korn Midler over budsjett kan brukes på flere måter. Tiltak som reduserer kostnadsnivået tidlig i verdikjeden vil gi effekt i flere ledd, og er derfor å foretrekke. Prisnedskriving (PNS) til norsk korn er ett alternativ ved at det reduserer industriens innkjøpskostnad for det norske kornet til videreforedling. Redusert engrospris på det norske kornet reduserer samtidig behovet for toll på importerte karbohydrat- og proteinråvarer. I tillegg til å regulere prisforholdet mellom korn og kraftfôr er formålet med prisnedskrivningstilskuddet for korn å sikre at det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen. En eventuell økning i kornpris må kompenseres for ikke å svekke konkurransekraften i de kraftfôrkrevende produksjonene. Prisnedskrivingstilskuddet for korn, erter og oljefrø må styrkes ut fra behovet for å: redusere kostnadene i kraftfôrbaserte produksjoner, og slik styrke konkurransekraften gi mulighet for bedret kornøkonomi uten å øke kostnadene i norsk husdyrproduksjon Øke stimulansen til drenering Økningen i avlingsnivået har stagnert. Årsakene til dette er flere, og omtalt ovenfor. Svak økonomi i kornproduksjonen antas også å være noe av årsaken til at omfanget av drenering og grøfting er mindre enn behovet. En annen faktor er at store deler av jorda drives som leiejord med relativt kortsiktige avtaler. Å grøfte er en betydelig investering som avskrives over flere år. Parallelt kan det virke som om vi går mot et fuktigere klima, som alene taler for økt innsats ift drenering av jordressursene. Grøfting kan også være et bra miljøtiltak, da det gir mindre avrenning av både næringsstoffer og jord. En generell forbedring av kornøkonomien vil bidra til dette, men også andre mer direkte virkemidler bør vurderes. NHO Mat og Landbruk ber om det vurderes virkemidler som møter utforinger knyttet til jordforbedring. Plantevernmiddelavgiften Både bruk og lagring av plantevernmidler er i dag hjemlet i offentlig regelverk. Videre er norske bønder, som en del av miljøplan i KSL, pålagt å ta kurs, som gjør de til sertifiserte brukere av plantevernmidler. NHO Mat og Landbruk mener derfor at eksisterende regelverk sammen med miljøplan i KSL, tilsier at en i dag har et godt og omfattende system for å regulere bruk av plantevernmidler. NHO Mat og Landbruk mener at grunnlaget for avgiften er falt bort, og foreslår at avgiften avskaffes. Forslaget vil medføre en reduksjon i kostnadene i planteproduksjon. Provenyinntektene til staten er på om lag 60 mill. kroner og vil redusere kostnadene i verdikjeden tilsvarende.
7 Plantevernmiddelavgiften bør avskaffes, og slik bidra til å redusere kostnadene i verdikjeden. Fraktordningene Innledningsvis vil NHO Mat og Landbruk understreke at vi stiller oss bak målet om et landbruk i hele landet. Av det følger at vi ser behovet for og ønsker fraktordninger på korn og kraftfôr som bidrar til å jevne ut fôrkostnader i ulike deler av landet. Videre er vår generelle holdning at fraktordningene må utformes slik at de legger til rette for en mest mulig rasjonell kornstrøm i overskuddsområdet og mellom over- og underskuddsområdene. Samtidig forutsetter vi at ordningene utformes slik at de ikke virker konkurransevridende. NHO Mat og Landbruk stiller seg bak målet om et aktivt landbruk i hele landet, og dermed behovet for fraktordninger som bidrar til å jevne ut fôrkostnadene. Fraktordningene må innrettes slik at de stimulerer til en mest mulig rasjonell kornstrøm, og slik at de ikke virker konkurransevridende. Arbeidsgruppen som har drøftet endringer i fraktordningene på korn og kraftfôr har blant annet foreslått endringer i sonefrakt/innfrakt og stedfrakt. NHO Mat og Landbruk mener at disse to forslagene i for liten grad er drøftet og at konsekvensene av endringsforslagene er uklare. NHO Mat og Landbruk har derfor ikke et godt nok grunnlag til å ta stilling til forslagene, og ber partene drøfte disse problemstillingene videre før endringer gjennomføres. 6) Grøntsektoren Grønnsaker, frukt og bær samt blomsterproduksjon utgjør ca. 15 % av produksjonsverdien i norsk jordbruk. Næringen har i mange år hatt økende import og en utfordrende konkurransesituasjon der det for mange produkter er prispressende import ved full toll. Uttak av avtalte målprisen har derfor vært vanskelig. Utfordringene som gjelder for grøntsektoren er i all hovedsak identisk med øvrige næringer i jordbruket, men enda mer presserende. Problemstillingene rundt bruk av mulighetene som ligger i tollvernet og eventuell økt bruk av budsjettstøtte er derfor tiltak som er enda mer aktuelle. Med bakgrunn i en meget utfordrende konkurransesituasjon med betydelig import- og prispress mener NHO Mat og Landbruk at det må settes av økte budsjettmidler til grøntsektoren. Midlene kan innrettes både for å kompensere for manglende prisuttak, innfrakttilskudd, produktutvikling, markedsintroduksjon og informasjonsarbeid samt energirådgivning i veksthusnæringen. 7) Potet og bearbeidede potetprodukter Styrking og sikring av norsk potetproduksjonen Fra år 2000 til 2010 har antallet produksjonsenheter falt fra ca. 9500 enheter til ca. 2700 enheter, og satt potetareal har i den samme perioden falt fra ca. 150.000 dekar til ca. 129.000 dekar. Konsumet av norskproduserte matpoteter har i samme periode falt som følge av økt import av ulike matpotet sorter og endringer i forbruksmønster. Denne utviklingen er bekymringsfull og den kan forventes å akselerere etter hvert som nye generasjoner tar over gårdsdriften. Foredlingsindustrien i Norge er bekymret for denne utviklingen og at svikt i tilgangen på poteter med riktig kvalitet kan bli en stor
8 utfordring i fremtiden. Det er nødvendig å gjøre flere tiltak for å styrke økonomien i norsk potetproduksjon. NHO Mat og Landbruk ber om at det settes av midler for å styrke økonomien i norsk potetproduksjonen. Dette både for å møte den økende importkonkurransen, og for å sikre industriens fremtidig behov for råvareleveranser. 8) RÅK-ordningen RÅK- ordningene skal bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på bruk av norske jordbruksråvarer. En utvikling der norske priser på jordbruksråvarer stiger mer enn i EU vil forverre konkurransekraften til norsk matindustri. Innenfor RÅK regimet er det da avgjørende at det settes av tilstrekkelig midler innenfor RÅK ordningen, slik at de ulike virkemidlene faktisk kan utligne råvareprisforskjellene slik at ordningen fungerer i tråd med formålet. Bevilgningene over jordbruksavtalen til RÅK ordningen må følge det faktiske behovet for kompensasjon i RÅK industrien. 9) Velferdsordningene Velferdsordningene med landbruksvikar, avløsning ved sykdom og ferie/fritid er viktige for den enkelte primærprodusent. Det gir mulighet for arbeidsvilkår som tas for gitt i det øvrige arbeidslivet. Både for dagens produsenter og fremtidig rekruttering er det derfor avgjørende at ordningene med avløsning gis rammer som gjør at de fungerer etter hensikten. Det innebefatter både at tilskuddene følger lønns- og kostnadsutviklingen, og at forskrifter og regelverk oppdateres slik at det følger opp endringer i tilskytende regelverk. For en mer detaljert gjennomgang av behov for tilpasninger og endringer i de ulike ordningene viser NHO Mat og Landbruk til innspillene fra Norske Landbrukstjenester. Tilskuddene pr årsverk landbruksvikar, pr. dag under sykdom og tilskudd ved ferie/fritid må følge den generelle kostnadsutviklingen. Videre må regelverket og rammene for vikar- og avløsertjenestene oppdateres i tråd med endringer i tilskytende regelverk. 10) Skatt Økt behov for investeringer-likestilling av EPF og AS Det er et betydelig behov for investeringer i både jord- og skogbruksnæringen. Foretak i jord- og skogbruk er i all hovedsak organisert som Enkeltpersonforetak(EPF). Der AS har mulighet til å "spare" et overskudd med 28 % flat beskatning, har EPF i dag en løpende beskatning, som kan gå opp til 51 %. Foretak i landbruket har som følge av Konsesjonsloven på sin side begrenset mulighet for å endre selskapsform til AS. På denne måten har EPF, og da spesielt foretak i landbruket, dårligere rammevilkår for å investere i videre drift. For å stimulere og styrke grunnlaget for fremtidig næringsaktivitet med utgangspunkt i jord og skogressursene ber NHO Mat og Landbruk om at
9 avtalepartene arbeider for endringer i skatteregimet som bidrar til å likestille EPF med AS, når det gjelder rammevilkårene for nye investeringer. 11) FoU Utfordringene slik de er oppsummert innledningsvis indikerer et tydelig behov for ekstra innsats på mange områder. Innovasjon er ett område som kan bidra til å videreutvikle konkurranseevnen til norsk matindustri, og dermed verdikjeden sett under ett. Det omfatter både teknologinyvinninger og arbeidet opp mot markedet og forbrukerne. For å realisere noe av dette potensialet for innovasjon må det til både nyskaping, langsiktighet, ressurser, kompetanse og tverrfaglig samarbeid mellom flere type foretak/bedrifter og forskningsmiljø. NHO Mat og Landbruk mener at en av de største utfordringene verdikjeden for mat står ovenfor, også kunnskapsmessig, er hvordan styrke norsk kornproduksjon. Vi foreslår derfor at det utformes en felles FoU strategi, jf. også forslaget om å opprette en arbeidsgruppe for å drøfte ulike utfordringer vedrørende korn- og kraftfôrproduksjon. Det bør utformes en felles FoU strategi for å styrke norsk kornproduksjon 12) Tilskudd til nærings- og miljøtiltak til skogbruket (NMSK-midlene) Økning i bevilgningen til langsiktige investering i skogbruket Det gis tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og skogbruksplanlegging. Tilskudd til disse tiltakene virker sterkt aktivitetsfremmende og legger derfor til rette for å øke hogsten og dermed sikre skogindustrien lokalt råstoff. Nivået på de langsiktige investeringene i skogbruket er for alt for lavt og den samlede rammen står ikke i forhold til behovet. Dette gjelder spesielt områdene planting, ungskogpleie og bygging av skogsveger. Økt satsing på oppbygging av kvalitetsskog som klimatiltak og framtidig verdiskaping er nødvendig. Økt bruk av skogfond er også et viktig bidrag. Samtidig vet en ut fra tidligere erfaringer at direkte tilskudd virker og er helt avgjørende hvis skogkulturaktiviteten skal økes. Disse tilskuddsmidlene bidrar også til økt avvirkning i tråd med etterspørselen etter råstoff fra skogen og tilrettelegging for økt bruk av tre og bioenergi. For å stimulere til å øke aktiviteten på de langsiktige investeringene i skogbruket som skogkultur og vegbygging m.m. ber NHO Mat og Landbruk om en betydelig økning i bevilgningen til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Med vennlig hilsen NHO Mat og Landbruk Gaute Lenvik Adm. direktør André Monsrud Fagsjef næringspolitikk