Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk 1
2
Situasjon Etterslepet øker Krav i befolkningen øker Trafikken øker Klimaet blir verre for vegene Vedlikeholdet er for lite Driftskostnadene (vinter, tunneler, dekker) er store og øker Vi har ikke penger til å gjøre en ordentlig jobb Ser ikke bra ut Fv 231 i Hallingdal (2006) 3
Pengene kan komme nå! Men hva skal vi bruke dem til? Kristin og Jens snakker om økte midler til vedlikehold av veger. Er vi klar til å ta i mot dem? Om det ikke blir bedre veg av mer penger blir det vanskelig å spørre om mer senere. 4
Skal vi lappe flere hull? 5
Påstand: Vi må tenke helhetlig rehabilitering Tradisjonelt vedlikehold nytter ikke forfallet har gått for langt (mange steder) Kan ikke rehabilitere uten å inkludere trafikksikkerhet. Ny og jevn asfalt uten å vurdere svinger, avkjørsler osv Framtidens klima vil endre seg. Historiske data er ikke nødvendigvis relevante. Vi må utnytte restverdien av dagens veg. Da må vi vite mer om hva det er som ligger Hvert prosjekt blir unikt. Drenering, drenering, drenering 6
Standard hva er det? NS-EN 13108-21?? Kvalitet? Nivå? Kostnad? Sikkerhet? Vegnormal standard Brukbar standard Vedlikeholdsstandard/Minimunsstandard før tiltak Vinterdriftsstandard Optimal standard (optimalisert for hva) Hvilken av disse bør en velge for rehabilitering?? 7
For nybygging er det greit - eller? 8
Er det i det hele tatt fornuftig å standardisere vegbygging? Vegbygging er kompliserte saker (kanskje noe av det mest utfordrende en ingeniør kan gi seg i kast med) Alt varierer fra prosjekt til prosjekt Belastningen er bare delvis kjent Små prosjekter Ingeniørkapasitet begrenset Undersøkelseskapasitet begrenset Betydelig usikkerhet uansett Standardisering er prinsipielt ikke mulig, men likevel nødvendig 9
Hva bør vi gjøre for å rehabilitere vegene våre best mulig? 10
Inkludere framtidig drift i valg av løsning Det er ikke sikkert at det blir masse penger/personer til drift av vegene om 20 år. Person med driftserfaring med i ledelsen av alle prosjekter. Nåverdibetraktning med 0 % rente er fornuftig Driftsavbrudd koster samfunnet mye Det er ikke sikkert at teknisk avanserte løsninger (eks. tunnel) egentlig lønner seg. 11
Vurdere lengre strekninger/ruter under ett Da kan vi ta oss råd til å undersøke og tenke før vi setter i gang Stordriftsfordeler Bedre kontrakter med entreprenør Mer konkurranse lavere pris Langsiktighet (flere år) 12
Undersøke bedre på forhånd Det er mye å hente på å undersøke annet enn det som vises på overflaten 13
Organisere for å sikre helhetlig tenking Alt avhenger av alt Veg er tverrfaglig En person kan ikke være ansvarlig for en del av fagområdet som trafikksikkerhet, eller drenering. Samordne med andre interessenter (spesielt i byer) Rør, kabler, jernbane, trikk, etc. 14
Bruke teorien litt Undersøke parametrene slik at vi vet hva vi står ovenfor Utnytte modeller slik at en kan vite litt om hvordan det går uten å bygge å vente. Hvis vi velger denne løsningen må vi reasfaltere om 7 år. 15
Future rehabilitation Strategies for Physical Infrastruktur SINTEF har fått midler til å arbeide med rehabilitering av fysisk infrastruktur fra Forskningsrådet 6 millioner fordelt over 3 år (2008-2010) 5 arbeidsområder Optimal standard for rehabiliteringsprosjekter Prosesser og verktøy for planlegging av rehabiliteringsprosjekter Metoder og systemer for evaluering av tilstand og restverdi av infrastruktur før rehabilitering Design og konstruksjonsmetoder for utførelse av rehabiliteringsprosjekter Risiko og miljømessige effekter av rehabilitering 16
Oppsummering Det er ikke opplagt hvilken standard som bør velges Stor grad av tilpassing til hvert enkelt prosjekt Krever dyktige ingeniører Krever undersøkelser Krever litt større prosjekter Helhetlig tenking 17