Utfordringer og fremtidige muligheter/løsninger. Leif Bakløkk, Vegdirektoratet

Transkript

1 Utfordringer og fremtidige muligheter/løsninger Leif Bakløkk, Vegdirektoratet

2 Våre største utfordringer

3 Asfaltutførelse Utførelsen av dekkearbeider er et gjentagende problem mange steder Statens vegvesen har begrensa med ressurser til kontroll og oppfølging Bonuskontrakter gir noe bedring, men ikke på alle områder Årlig budsjett for dekkevedlikehold er på omlag 2 mrd. kr små forbedringer i dekkelevetid kan gi store økonomiske resultater

4 Rehabilitering av gamle veger er en stor utfordring Store deler av dagens vegnett ble bygd for mange år siden, og har behov for rehabilitering. Å rehabilitere disse vegene til å tilfredsstille dagens krav er en stor utfordring. Av budsjetthensyn blir det ofte valgt kortsiktige løsninger som ikke er optimale verken teknisk eller økonomisk på lang sikt.

5 Effektive produksjonsmetoder Store og tunge anleggsmaskiner lar arbeidet skje fort og effektivt Om uventede forhold skulle oppstå er det lite tid avsatt til tilpasning Både tid og ressurser til kvalitetskontroll er begrenset Mindre tid for at setninger kan tas i byggeperioden Dette tilsier at vi må benytte robuste materialer som er tilpasset dagens byggemetoder

6 Mangel på kompetente fagfolk Mange erfarne fagfolk har sluttet eller vil pensjoneres snart Det er få unge som tar utdanning innenfor dette området Vi har store utfordringer med å tiltrekke oss kompetente fagfolk innenfor fagområdet Kontrakter og økonomi er styrende Stort fokus på økonomi og fremdrift. Den håndverksmessig gode utførelsen blir ofte stilt i skyggen Gode kontrakter stiller store krav til dokumentasjon og gode vegnormaler Opplegget med egenkontroll fungerer ikke tilfredsstillende og må følges opp med byggherrekontroll i tillegg

7 Dimensjoneringssystemet Det norske dimensjoneringssystemet er empirisk og bygger på resultater fra gamle forsøksveger: AASHO Road Test Vormsund forsøksveg Systemet har fungert greit, men det har i dag sine begrensninger: Bygd på andre trafikklaster enn i dag Nye materialtyper? Klimaendringer? Behov for å tydeliggjøre kravene i håndbok 018

8 Utvikling/trender som vi vil påvirkes av

9 Klimaendringer Vi forventer mer regn og økt gjennomsnittstemperatur Vegene må tåle mer vann og fuktighet Større fare for erosjon og ras: Undergraving av brufundamenter er et problem Endrede forutsetninger for frost og tele: Flere fryse/tine-sykler i enkelte områder færre andre steder Veger må bygges høyere nær elver og sjø Store deler av klimaendringene som forventes fram til år har allerede kommet

10 Mer fokus på miljø Lavtemperaturasfalt (WMA) Gjenbruksmaterialer - mindre forbruk av naturressurser Livsløpsanalyser - LCA/LCC CO2 /Carbon footprint Støysvake dekker Rullemotstand

11 Større krav fra brukerne/ trafikantene Økte krav til tilstand og fremkommelighet på vegnettet Behov/ønsker om større aksellaster og ringtrykk (spare drivstoff) Mindre toleranse for avbrudd i trafikken Vegutbyggingen har ikke holdt tritt med behovene (ref.: Adnan Rahman)

12 Utviklingen av måle og data-systemene går raskt Flere registreringssystemer integreres i samme målekjøretøy og måler samtidig Både lagringskapasitet og hastighet på datainnsamling øker Målingene utføres i trafikkhastighet Bedre nøyaktighet i stedfesting av målingene

13 Muligheter/løsninger

14 Robust dimensjonering med sikte på å oppnå varige veger Tykkere dekkefundamenter og mer frostsikring enn i dag - kostbart, tidkrevende og vanskelig å forbedre dette senere Materialvalg tilpasset moderne produksjonsmetoder - færre materialer og valgmuligheter Material- og produksjonsmetoder som gir minst mulig miljøbelastning - for eksempel lavtemperaturasfalt, forutsatt at kvaliteten blir minst like god som for tradisjonelle materialer Oppdatering av dimensjoneringssystemet i forhold til fremtidig trafikkbelastning og klima

15 Endring av byggematerialer

16 Videreutvikling av målemetoder Tilstandsmålinger - Lasermåler for homogenitet - ny kontrollparameter for utførelse av asfaltdekker - Georadar for lagoppbygging osv. Kan kartlegge tilstand både på og under overflaten, uten å skade/forstyrre vegkonstruksjonen Asfaltutlegging Varmekamera er utviklet til å bli et nyttig verktøy for å bedre produksjonskontrollen og oppnå god homogenitet ved asfaltlegging

17 Komprimeringskontroll Kontinuerlig komprimeringskontroll Bruk av kontinuerlig komprimeringskontroll med GPS gir fordeler både ved bygging og som kontroll Intelligent komprimering Komprimeringsarbeidet kan også forbedres mye med Intelligent komprimering, hvor amplituden tilpasses stivheten på underlaget som skal komprimeres

18 Mindre spor grunnet deformasjon i asfaltdekkene Mer fokus på proporsjoneringen / sammensetningen av asfaltdekkene Komprimering Bruk av PMB der det er nødvendig Kartlegging av deformasjonsegenskapene til norske asfaltmasser er startet (Wheel-track på feltprøver) Krav til deformasjonsmotstand i felt må komme

19 Mindre skader og spor grunnet smal veg/skulder Nytte/kost analyse av å bygge sterkere og bredere veger Alt. 0 Dagens standard Alt. 1 Vegnormalenes standard Alt. 2 Forbedret (robust) standard

20 Fremtidig helhetlig planlegging Dekkeoverflata og tilstand (sprekker/skader) samt sideterreng scannes inn med bruk av laserteknologi Overbygning (lagdeling osv) bestemmes med Georadar Data tas inn i 3D-verktøy for videre bruk

21 Takk for oppmerksomheten!