Miljø som kriterium for valg av dekketype

Transkript

1 Miljø som kriterium for valg av dekketype Leif Jørgen Bakløkk Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet

2 Innhold 1. Innledning 2. Hvilke andre tiltak kan gjøres for å redusere støy- og støvbelastningen fra vegtrafikken? 3. Litt om ulike typer miljøvennlige vegdekker. 4. Miljø som kriterium for valg av dekketype.

3 Prosjektslutt hva nå? Prosjektet har vist at vi totalt sett har en gevinst ved bruk av miljøvennlige vegdekker, og at denne typen dekker kan fungere tilfredsstillende også for norske forhold. Utfordringen nå blir hvordan dette bør tas i bruk-implementeres. Hittil har vi stort sett bare valgt asfaltdekker ut i fra teknisk-økonomiske kriterier (ÅDT slitestyrke/bestandighet). Hva må gjøres hvis vi i større grad skal ta hensyn til støy og støv ved valg av asfaltdekker.

4 Andre aktuelle tiltak enn Miljøvennlige vegdekker 1. Trafikkregulering Redusere hastighetene og begrense trafikkmengdene 2. Kjøretøyene Lavere piggdekkandel og mer støysvake dekk Luke ut værstinger (motorsykler) Redusere motor- og karosseristøy 3. Skjærming Støyskjermer, støyvoller og fasadeisolering

5 Karakteristisk for Miljøvennlige vegdekker er: Tiltak som bedrer asfaltdekkene gir forbedring for alle (samtlige rundt vegen og de som er i bilen). Støysvake dekker gir mindre rullemotstand. Dekker som støymessig er bra, vil ofte være dårligere støv- og bestandighetsmessig. Miljøvennlige vegdekker er mer komplisert, krever bruk av bedre materialer og optimalisering av sammensetningen. Bruk av Miljøvennlige vegdekker vil ofte medføre økte kostnader for vegholder.

6 Gode støyegenskaper for vegdekker oppnås med: - God jevnhet - Riktig tekstur - Porøsitet

7 Hvilke typer Miljøvennlige vegdekker finnes? 1. Finkornig asfaltdekke med god tekstur og slitestyrke (Tynndekker). 2. Betongdekke med langsgående riller. 3. Porøst betongdekke. 4. Ettlags porøst asfaltdekke. 5. Tolags porøst asfaltdekke. 6. Spesialdekker (Poroelastiske dekker osv.)

8 Eksempler på Miljøvennlige vegdekker

9 Aktuelle dekketyper for norske forhold 1. Tynndekker og tynne dekker med liten D max. 2. Ettlags drensasfalt 3. Tolags drensasfalt Miljøvennlige vegdekker vil for norske forhold innebære en optimalisering mellom støyegenskaper og støv samt bestandighet/slitasje. Materialene og sammensetningen må være litt annerledes i Norge enn for eksempel i Danmark og Nederland.

10 Motforestillinger mot bruk av drensasfalt har vært: Tåler ikke norsk vinter og bruk av piggdekk. Har dårlig friksjon. Komplisert og dyr med hensyn til drift og vedlikehold. Konklusjonene i prosjektet er at problemene knyttet til dette ikke er så alvorlige.

11 Miljø som kriterium for dekkevalg - generelle tiltak For å bedre støyegenskapene bør vi: Gå i enda større grad over til dekker med mindre steinstørrelse. Unngå overflatebehandlinger, brostein og andre dekker som støyer mye. Støvgenereringen kan reduseres ved: Bruk av PMB og større fokus på steinkvalitet.

12 Karakteristiske støyverdier for noen dekketyper målt ved 80 km/t

13 Forslag til kriterier for anvendelse av støysvake dekker

14 Forutsetninger At det benyttes PMB og sterke steinmaterialer som sikrer akseptabel levetid og støvgenerering. Der støv er et stort problem i tillegg til støy (eks. Elgesetergate) skal andre tiltak vurderes/prioriteres. Behovet for støysvake dekker vurderes ut i fra støykart.

15 Støykart over Okstadbakkan

16 Eksempel på kart over støyutsatte pr km (SSB 2005/2006)

17 Viktige forhold ved bruk av støysvake dekker i byområder Støysvake dekker bør brukes på relativt lange strekninger/parseller uten hindringer der trafikken har fri flyt. På gater/veger med lav hastighet, mye kødannelse og mye nedbremsing og akselerasjon er støysvake dekker lite egnet. Kantstein skaper ofte problemer for dreneringen. Bruk av drensasfalt er derfor mindre aktuelt og tynndekker eller dekker med liten steinstørrelse er mest aktuelt å bruke.

18 Sluttkommentarer Prosjektet har lagt et godt grunnlag for å kunne ta i bruk miljøvennlige vegdekker. Det er viktig at en også på dekkesida bidrar til å redusere miljøulempene. Implementeringen blir viktig nå fremover. Videre oppfølging av forsøksstrekninger og tilstandsutvikling over lang tid må følges opp. Videre optimalisering av resepter og erfaringsoppbygging hos entreprenører blir også viktig.