Nasjonalt støymål og handlingsplaner mot støy

Transkript

1 Nasjonalt støymål og handlingsplaner mot støy Ingunn Milford Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet

2 Oppdrag: Nasjonalt støymål og handlingsplaner Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet gir sommeren 2005 følgende oppdrag: Evaluere og eventuelt justere det nasjonale støymålet Vurdere ambisjonsnivået i forurensningsforskriften om krav til innendørs støy innenfor helhetlig virkemiddelbruk Se på mulighetene for å forsterke innsatsen, og utarbeide en handlingsplan knyttet til bekjempelse av støy

3 Oppdrag: Nasjonalt støymål og handlingsplaner Skulle opprinnelig behandles av regjeringen innen statsbudsjettet for 2007 ble fremlagt Nytt tidspunkt: innen stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og Rikets miljøtilstand kommer våren 2007

4 Støyplageindeks SPI Gjennomsnittlig plagegrad (average annoyance) basert på dose-responsfunksjoner fra Nederland (TNO, Miedema et al)

5 Eksisterende støymål Støyplagen (SPI) skal reduseres med 25% i 2010 i forhold til 1999-nivå. Faktisk situasjon: Økt trafikk og økt befolkning gir mer støyplage SPI Med befolkningsvekst + nye >55dB Med bef.vekst og fast utvalg adresser Uten befolkningsvekst 25% reduksjon

6 Forslag nytt nasjonalt støymål 1. Generell støyplage Alt. A: Støyplagen skal reduseres med 10 % i 2020 i forhold til 1999 Alt. B: Støyplagen i 2020 skal holdes på 1999-nivå 2. Høyeste støynivåer Antall personer utsatt for > 38 db innendørs skal reduseres med 30 % i 2020 i forhold til 1999

7 Forslag nasjonal handlingsplan Evaluering 2012 Handlingsplan periode Kildetiltak FoU-satsing nasjonalt Implementering av virkemidler og tiltak I Norge, fordelt på sektor/kilde Internasjonal satsing Satsing på tiltak for de mest utsatte (forskrift, andre virkemidler) Handlingsplan periode Delmål: Sektorvis SPI-reduksjon Reduksjon I antall personer utsatt for høye støynivåer innendørs. Kildetiltak: FoU-satsing nasjonalt Implementering av virkemidler og tiltak I Norge, fordelt på sektor/kilde Internasjonal satsing Satsing på tiltak for de mest utsatte (forskrift, andre virkemidler)

8 De mest støyutsatte - Innendørs støynivå Forurensningsforskriften (1998): Ingen skal ha > 42 db innendørs. Tiltak på 2900 boliger Status 2005: - Fasadtiltak (vegg, vindu og ventilasjon) Ca personer har > 38 db innendørs Ambisjonsnivået i forurensingsforskriften (innendørs grense) skal revideres. Forslag nasjonalt mål: redusere antall personer utsatt for >38 db innendørs med 30% innen år 2020.

9 FoU Miljøvennlige vegdekker ( ) MÅL: Færre støyplagede langs norske veger og gater. Bedre luftkvalitet i tettbygde strøk Totalt i perioden 13 mill NOK + selve vegdekket (ca 10 mill) Til sammen utlagt 25 forsøksdekker og kontrollert 43 tradisjonelle norske vegdekker Ved ny satsing på støyreduksjon: Utvide prosjektet til 2011 Mye mer utbredt testing i felt (varians i ÅDT, piggdekkandel, klima, hastighet )

10 Foreløpig nyttekostnadsberegninger Tynndekker (tette) er eneste vegdekke med positiv nytte-effekt Åpne vegdekker er mindre ulønnsomme enn fasadetiltak Følsomhetsanalyse viste at resultatene er relativt robuste mht endring i Levetid (+/- 1 år) Akustisk effekt gjennom levetiden (60% av initialverdien) Kostnad (+/- 20%)

11 FoU Støysvake bildekk Støymessig rangering av bildekk (ettermarked) Forprosjekt 2006/2007 for å teste modell utviklet ved Chalmers for modellering av dekk/vegbane-støy Input: tekstur 6 typisk norske vegdekker + standard bildekk Dette kan være en metode for rangering av bildekk Priselastisitet Undersøkelse av hvordan ulike virkemidler kan påvirke markedet mht valg av støysvake bildekk

12 Internasjonalt arbeid Påvirke støykrav til kjøretøy og bildekk Nå: kost-nyttevurdering av innskjerpede støykrav (TÜV, Tyskland) i samarbeid med Statens forurensningstilsyn Arbeid i internasjonale/ europeiske fora ERA-NET Road Pilotprosjekt: avdekke risikoer ved bruk av støysvake vegdekker Kostnad euro (*5 deltakerland)

13 Andre aktuelle tiltak Fartsreduksjon km/t i sentrumsområder km/t i tettbygde områder Piggdekkereduksjon Utgangspunkt for luftkvalitet, men påvirker mulighet til bruk av støysvake vegdekker Redusere trafikkveksten Parkeringsrestriksjoner, vegprising, kollektivtrafikk Lavemisjonssoner Utgangspunkt for luftkvalitet, men kan føre til mindre støyende tunge kjøretøy

14 ..så får vi se hvor vi står i Takk for oppmerksomheten!