Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden For samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 19 november, Notodden Knut Vareide Telemarksforsking
1 NæringsNM Kongsbergregionen har framgang i NæringsNM, men langt fra tidligere topplasseringer. 11 21 31 41 51 61 71 81 7 14 36 2003 2002 2001 2000 18 26 2005 2004 24 2006 31 2007 29 37 36 2009 2008 Ringerike-Hole Drammens-regionen Kongsberg-regionen Hallingdal Midt-Buskerud Rangering NæringsNM regioner
NæringsNM Kongsberg gjør det stabilt bra, men andre kommuner trekker ned. 404 401 376 343 325 289 289 288 266 236 221 208 207 198 141 113 69 68 36 33 20 Lier (6) Drammen (12) Kongsberg (30) Ringerike (62) Ål (111) Rollag (320) Nedre Eiker (142) Hole (182) Flesberg (272) Øvre Eiker (170) Gol (121) Modum (213) Hol (181) Sigdal (137) Krødsherad (145) Hemsedal (97) Hurum (202) Røyken (239) Nes (231) Nore og Uvdal (337) Flå (374) 38 34 34 148 290 224 70 216 167 5 Størrelse 232 82 151 100 89 211 170 99 32 43 342 244 92 79 218 331 238 123 119 345 307 7 205 322 106 162 269 306 387 58 403 8 136 157 404 185 176 333 414 34 379 364 390 111 343 49 350 333 405 330 Etablering 20 Lønnsomhet 42 Vekst 152 360 114 335 240 68 407 181 29 268 344 343 377 318 394 165 419 366 109 331 428 229 Rangering NæringsNM kommuner
116 Arbeidsplassvekst Kongsbergregionen har en arbeidsplassutvikling omtrent som landsgjennomsnittet. 114 112 110 108 106 104 102 100 Drammens-regionen Norge Kongsberg-regionen Midt-Buskerud Ringerike/Hole Hallingdal 98 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100.
113 Befolkningsvekst Men befolkningsveksten er ganske langt under landgjennomsnittet. 111 109 107 105 103 101 99 Drammensreg. Norge Ringerike/Hole Kongsbergreg. Midt-Buskerud Hallingdal 97 95 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutvikling, indeksert slik at nivået i 2000=100.
5 4 Attraktivitetsbarometeret Kongsbergregionen har hatt netto utflytting til tross for god arbeidsplassvekst. Det tyder på at regionen ikke har vært attraktiv som bosted. Netto innenlands flytting 2007-2009 3 2 1 0-1 -2-3 -4-5 -6 Kongsbergregionen y = 0,2485x - 1,0349 R² = 0,1655-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 10 12 Endring arbeidsplasser 2007-2009
Attraktivitetspyramiden Stedlig attraktivitet langs tre dimensjoner
Bosetting Attraktivitet for bosetting vil øke folketallet gjennom at mange pendlere bosetter seg Samlet attraktivitet avgjør utvikling i lokale næringer og kommunale tjenester Attraktivitet for basisnæringer, som produserer varer og tjenester for andre Attraktivitet for besøksnæringer, som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet Bedrifter Besøk
Hvorfor attraktivitetspyramiden? 1. Det finnes få effektive tiltak som kan settes inn på å bedre bedrifters lønnsomhet og vekst 2. Arbeid direkte mot etablerere og bedrifter er dyrt og vanskelig 3. Vi ønsker å identifisere de viktigste driverne bak utviklingen 4. Drivere som kan settes i sammenheng med generell stedsutvikling, og som kan kobles inn i strategiske planer for utvikling 5. Arbeidsplassutviklingen er viktigere for regional utvikling enn bedriftenes lønnsomhet, nyetableringer og vekst.
125 De tre drivkreftene: Høyest vekst i lokale næringer. Disse er basert på lokal befolkning. Attraktivitet som bosted vil føre til befolkningsvekst og flere arbeidsplasser her. Besøksnæringene øker også raskt. Dermed blir attraktivitet for besøk stadig viktigere. 120 115 110 105 100 Bedrift Besøk Lokal Antall arbeidsplasser i basisnæringer synker. Dermed blir tradisjonell næringsutvikling mindre viktig på bekostning av attraktivitet som bosted og besøk. Men utviklingen i basisnæringene er fremdeles viktig! 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i de tre kategoriene, indeksert slik at nivået i 2000=100.
15 Besøksattraktivitet 10 Hallingdal Hallingdal er besøksregion nummer 1 i Norge. Kongsbergregionen er godt over middels som nummer 23. Besøksnæringens andel av sysselsettingen 5 0-5 -10 Lillehammer Voss Valdres Setesdal Ringerike/Hole Kongsbergreg Drammensreg Midt-Buskerud -3-2 -1 0 1 2 3 4 Vekst i besøksnæringene andel fra 2000 til 2009 Besøksnæringenes bidrag til sysselsettingen i regionene på Østlandet i 2009. Til venstre er regionenes rangering blant de 83 regionene i landet angitt.
Besøksattraktivitet Kongsbergregionen har ikke handelslekkasje. Noe overnatting. Lite på servering og aktiviteter. 58 55 46 45 41 23 22 21 20 9 1 Hallingdal Vest-Telemark Vestmar Ringerike/Hole Sandefjord/Larvik Aktivitet Kongsbergreg Handel Overnatting Grenland Servering 9K Vestfold Drammensreg Midt-Telemark Midt-Buskerud -5 0 5 10 15 Besøksnæringenes bidrag til sysselsettingen i 2009. Rangering for bidrag blant de 83 regionene er vist til venstre.
40 Hitra/Frøya Bedriftsattraktivitet Kongsbergregionen er nummer fire når det gjelder andel av sysselsettingen i basisnæringer, og samtidig også nummer fire når det gjelder vekst. Dette gjør at Kongsbergregionen kanskje er den sterkeste bedriftsregionen i landet. Arbeidsplasser i konkurransevirksomhet som andel av syss. 35 30 25 20 15 Nordfjord Storfjord Søre Sunnmøre Ytre Helgeland Kongsbergre Akershus Vest Stavangerreg Øygarden og Sotra 10 5-12 -8-4 0 4 8 12 Vekst i antall arbeidsplassersom andel av syss. Regionene i Norge etter andel av sysselsettingen i konkurranseutsatt virksomhet og vekst i konkurranseutsatt virksomhet.
Natur Industri Tekn tjen Bedriftsattraktivitet Kongsbergregionen er nummer to mht industri. Akershus Vest er nummer en på teknologiske tjenester. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Hitra/Frøya Storfjord Ytre Helgeland Kongsbergreg Søre Sunnmøre Akershus Vest Kystgruppen Nordfjord Sunnhordland Dalane 13,6 4,4 20,0 2,9 6,3 0,6 6,0 13,9 8,0 5,1 7,1 30,6 25,7 21,3 20,6 9,9 16,9 18,7 16,1 23,9 14,2 2,7 2,0 2,4 0,8 1,8 1,9 0,7 0,2 1,0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Arbeidsplasser i konkurranseutsatt virksomhet i prosent av sysselsettingen i 2009.
Natur Industri Tekn tjen Bedriftsattraktivitet Noen regioner har høyere vekst i teknologiske tjenester. De fleste har nedgang i industrien. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Akershus Vest Øygarden og Sotra Stavangerregionen Kongsbergregionen Sørlandet Nordhordland Ofoten Bergen og Askøy Mandalsregionen Trondheimsregionen 0,5 5,0 1,8 3,1 3,6 0,2 1,9 1,6 2,7 1,2 1,5 1,0 0,3 2,2 1,3 0,8-1,0 3,0 9,3 3,7-2 0 2 4 6 8 10 Endringer i konkurranseutsatt virksomhet fra 2000 til 2009, i prosentpoeng av sysselsettingen.
140 Bedriftsattraktivitet 130 Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Teknologiske tjenester er vekstbransjen i basisnæringene. 120 110 Her er veksten svært ulikt fordelt. 100 Andre betingelser krever ikke areal, kraft, eller havner men kompetanse! 90 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge i konkurranseutsatt virksomhet.
Historisk profil Grunnlaget for dagens bosetting i Kongsbergregionen er at regionen har trukket til seg basisnæringer, og samtidig har vært litt attraktiv for besøksnæringer i tillegg. Regionen har mindre bosetting enn det er næringsgrunnlag for, fordi mange av de som arbeider i Kongsbergregionen foretrekker å bo i andre regioner og pendle inn. Bedrift 4 Bosetting 0 10 20 30 40 50 60 70 79 80 23 Besøk Kongsbergregionen
0 Bosetting 50 Historisk profil 100 150 Kommunene i regionen er ulike: Kongsberg og Rollag er basert på basisnæringer. Notodden, Tinn og Nore og Uvdal på besøk. Flesberg på bosetting. Bedrift 200 250 300 350 400 Besøk Kan alle forenes i en strategi? Tinn Notodden Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal
Samlet attraktivitet Utviklingsretningen til regioner og kommuner kan være helt annerledes enn den historiske profilen. Hvordan har regionene utviklet seg de siste ti årene? Bedrifter Bedriftsattraktivitet skaper vekst i antall sysselsatte i basisnæringer Bosetting Bostedsattraktivitet Høyere innflytting enn det arbeidsplassveksten tilsier, skaper ekstra vekst. Samlet attraktivitet fører til vekst i lokale næringer og kommunale tjenester og befolkningsvekst Besøksattraktivitet gir vekst i antall sysselsatte i besøksnæringene Besøk
Bosetting Besøk Bedrift Samlet attraktivitet Kongsbergregionen har vært attraktiv for bedrifter de ti siste årene. Regionen har derimot tapt med hensyn til attraktivitet for besøk og bosetting. 73 60 44 41 38 30 21 20 18 15 8 Ringerike/Hole Drammensreg 9K Vestfold Sandefjord/Larv Kongsbergreg Midt-Buskerud Vest-Telemark Midt-Telemark Grenland Vestmar Hallingdal Regionen kommer samlet sett ut ganske bra, nr 21. -10-5 0 5 10 Samlet attraktivitet for regionene i BTV. Rangering mht samlet attraktivitet blant de 83 regionene til venstre.
40 Samlet attraktivitet 30 Hva betyr samlet attraktivitet? Samlet attraktivitet forklarer 62 prosent av variasjonen i befolkningsveksten mellom regionene. Forhold som modellen ikke fanger opp: Folkerike regioner vokser sterkere i kraft av sin størrelse. Arbeidsplasser i stat og fylke. Ulik utvikling i næringer som ikke er basisnæringer eller besøk. Vekst i folketall 20 10 0-10 -20 y = 1,5726x + 6,5986 R² = 0,6156-15 -10-5 0 5 10 15 20 Sum av endring bedrift, besøk og attraktivitet Pyramiden fokuserer på det vi skal påvirke! Sammenhengen mellom bidrag fra de tre attraktivitetsdimensjonene og vekst i folketallet i regionene, for perioden 2000-2009.
Bosetting Besøk Bedrift Samlet attraktivitet Kongsberg nummer 7 i landet med hensyn til samlet attraktivitet! Flesberg nr 119 Nore og Uvdal nr 294 Rollag nr 386 397386368348344335294156139123120119 94 81 71 57 52 51 24 14 7 Kongsberg Hole Sigdal Flå Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Hemsedal Hurum Flesberg Lier Røyken Modum Ringerike Nore og Uvdal Ål Gol Krødsherad Nes (Busk.) Rollag Hol -20-15 -10-5 0 5 10 15 20 Samlet attraktivitet i kommunene i Buskerud i perioden 2000-2009. Nasjonal rangering helt til venstre.
Piloter: Østfold Akershus Buskerud Vestfold Hordaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Innherred Kristiansandregionen Follo Haugalandet Giske Eid Vågsøy Årdal Rv 13-regionen Kvivsregionen Samekommunene Oslofjordfondet VRI-Telemark Telemark Grenland Midt-Telemark Vest-Telemark Notodden Tinn Kragerø Drangedal Kongsbergregionen?
Takk for meg!