Kommunal- og moderniseringsdepartementet Meld. St. 18 (2016-2017) Bærekraftige byer og sterke distrikter Folkehelsekonferansen 2017 23.10.2017, Oslo @kmd_dep @helsedirektoratet.no Bærekraftig by- og distriktsutvikling: Nærmiljø som fremmer folkehelse - Meld. St. 18 (2016-2017) Bærekraftige byer og sterke distrikter Heidi Fadum, Helsedirektoratet By og distrikt drar nytte av hverandre Bakgrunn for meldingen og utfordringene (kapittel 2 i stortingsmeldingen) Byer og distrikt i hele landet Ressurser over hele landet Legger bærekraft til grunn Miljø, økonomi og sosial bærekraft Nye mål for regional- og distriktspolitikken men vi har noen utfordringer 1
Felles utfordringer - treffer ulikt Klima i endring Ti økonomiske glansår hva nå? Teknologisk utvikling Aldrende befolkning og innvandring Klimaendringer En av vår tids største utfordringer Kutt i klimagassutslipp Klimatilpasning Flere eldre pr person i arbeidsfør alder 2016 2030 En mer mangfoldig befolkning Framskreven vekst 2016-2030 300000 30% 250000 25% 200000 20% 150000 15% Framskreven vekst 2016-2030 (uten innvandring) 100000 10% 300000 30% Antall personer 20-66 år per person over 67 år 50000 0 5% 0% 250000 200000 25% 20% Under 2,5-50000 -5% 150000 15% 2,6 3,0-100000 -10% 100000 10% 3,1 3,5 3,6 4,0 0-19 år 20-66 år 67 år eller eldre Vekst 2030 (pst) 50000 0 5% 0% Over 4,1-50000 -5% -100000-10% 0-19 år 20-66 år 67 år eller eldre Vekst 2030 (pst) 2
Problemer med å skaffe arbeidskraft Ulik kvalitet i utdanningen Figur 7.3 Alder på samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen. Kilde: Basert på siste tilgjengjelige endelige tall fra SSB-KOSTRA (2015) Teknologisk utvikling Raskere og større endringer vi har forutsett Gir både muligheter og utfordringer Eks. vil virke inn på arbeidsmarkedet Eks. hjemflytting av industri til Norge De neste bildene viser politikk for vekstkraftige regioner (kapittel 3 i stortingsmeldingen). 3
Vekstkraft og omstillingsevne Må ha evne til omstilling bedrifter kommer og går Næringsmiljø og omgivelser Regionalt lederskap og regionale partnerskap Lokal vekstkraft og målrettede ordninger Tilgang på kompetent arbeidskraft Koordinert og strategisk arbeid: Forventninger om brede regionale kompetansepolitiske strategier Mer fakta om kompetansebehov i regionale og nasjonale arbeidsmarkeder (KBU) Mobilisere næringslivet for kompetanseheving Aktiv tilrettelegging for etter- og videreutdanning Over 600 statlige arbeidsplasser besluttet flyttet ut eller etablert utenfor Oslo Klageorgan for helse Nasjonal IKT HF Konkurranseklagenemda Skatteklagenemda Nye veier AS 123 Norsk kulturråd Statlige oppgaver, Herunder Politiets Lønns- og regnskapssenter Partistøtte 1 70 55 27 60 6 8 Forbrukerrådet 65 58 35 20 10 23 15 Sykehusbygg HF Kreativt Norge Norsk helsearkiv Parkeringstilsynet Regelrådet Valgdirektoratet Vernepliktsverket 43 Vernepliktsverket Sivil klareringsmyndighet Sykehusinnkjøp HF Aktive kommuner Samarbeid på tvers av grenser for å utnytte muligheter for vekst i regionen Langsiktige og oppdaterte arealplaner Bedre veiledning om planlegging i kystnære områder 4
Nullvekstmålet De neste bildene viser politikk for bærekraftig arealbruk og transportsystem (kapittel 4 i stortingsmeldingen). Klimaforliket All vekst i persontrafikken skal tas med kollektiv, sykkel og gange Felles innsats Involverte parter drar i samme retning En styrket knutepunktsutvikling Sammenheng mellom utformingen av byer og tettsteder, klimagassutslipp og valg av reisemåter Enkelt å gå og sykle Tilgjengelig og nær Møteplasser og handel Tilgjengelig og nær Møteplasser og handel Enkelt å gå og sykle Samordnet areal og transportplanlegging 5
Byvekstavtaler Kollektiv, sykkel, gange og arealbruk Forpliktende samarbeid Forhandlinger og felles innsats Økt boligbygging Sterk prisvekst rundt de største byene Forenklinger Boligbyggingen har økt Skattlegging av sekundærboliger Byvekstavtalene - Vil de virke? http://cicero.uio.no/no/bymiljoavtale r Bærekraftig arealbruk og transportsystem - eksempler på relevante samarbeid og tiltak som Helsedirektoratet er involvert i Det skal settes i gang arbeid med ny handlingsplan for fysisk aktivitet https://www.unece.org/t hepep/en/welcome.html 6
Fra omstilling til utvikling SIVA Private investorer Vekstkraftige regioner Innovasjon Norge Fylkeskommunen (regional utvikling, plan, samferdsel, utdanning) Kommunen Banker Næringsselskap - eksempler på initiativ fra Helsedirektoratet av relevans for regionalt (og lokalt) plan og utviklingsarbeid Norges Forskningsråd UH-sektor Staten (Fylkesmann, regional stat, KMD, sektordepartement) NAV Regionalt nivå viktig folkehelseaktør og samarbeidspartner FYLKESMANNENS ARBEID MED VURDERING AV FOLKEHELSEHENSYN I KOMMUNALE OG REGIONALE PLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN KARTLEGGING Erfaringsfylkeprosjektet helsedirektoratet.no De neste bildene viser politikk for byer og tettsteder der det er godt å bo og leve (kapittel 5 i stortingsmeldingen). Anders Aasheim, 2015 7
Gode byer å bo og leve i Kvalitet i bygde omgivelser Kvalitet i de bygde omgivelsene Attraktive byrom Bruke kulturminneverdiene bedre Gode og inkluderende lokalsamfunn Det grønne skiftet i byområdene Kvalitet i arkitektur og attraktive byrom Økt bevissthet om kulturarven Levende sentrum God miks av boliger, arbeidsplasser, handel, kultur og tjenestetilbud Utarbeide helhetlige sentrumsplaner i nært samarbeid med lokalsamfunnet Forpliktende, langsiktige avtaler mellom kommune, private aktører og innbyggere Områdesatsinger Lokalsamfunn der flere deltar aktivt Storbyene i samarbeid med staten Utvikling av nye metoder og praksis 8
ELDRETRÅKK doga.no Byer og tettsteder der det er godt å bo og leve - eksempler på relevante samarbeid og tiltak som Helsedirektoratet er involvert i ARKITEKTRUDAGEN 2016: veiviseren.no Husbanken leder an i et tverretatlig samarbeid NÆRMILJØPROSJEKTET 2015-2018 arkitektur.no Tema for presentasjonen 23.10.2017 34 De neste bildene viser politikk for vekstkraft og likeverdige levekår i distriktene (kapittel 6 i stortingsmeldingen). 9
Styrker distriktene Styrker næringslivet i distriktene Bred sektorpolitikk og målrettede ordninger Infrastruktur og differensiert arbeidsgiveravgift Styrke næringslivet i distriktene Enklere næringsutvikling i fjell og utmark Lokal utviklingskraft Landsdekkende ordninger Differensiert arbeidsgiveravgift Tilgang på kapital Tilgang på kompetanse, nettverk og utviklingsmiljø Næringshager som mottar støtte fra SIVA Lokal vekstkraft blant de minste 60 40 20 0 2 - Innlandet 3 - Vest-Viken 4 - Sørlandet 5 - Vestlandet 6 - Trøndelag 7 - Nord-Norge Hele landet Vekstkraft og likeverdige levekår i distriktene - eksempler på samarbeid og tiltak som Helsedirektoratet er involvert i av relevans for små og mellomstore byer og steder -20-40 -60 Innenlandsk utflytting Utvandring Innenlandsk innflytting Innvandring Nettoflytting Nettoinnvandring 10
Grønn omstilling og konkurransekraft i nordiske byregioner: Byer som ramme for gode liv for alle Prosjekt under norsk formannskap i Nordisk ministerråd 2017 (ledet av Norge) Utarbeide en felles nordisk strategi for hvordan byene og deres omland kan utvikle sin attraktivitet ved å sikre et godt og inkluderende bymiljø som er økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig Prosjektet er forankret i Meld. 18 (2016-2017) Bærekraftige byer og sterke distrikt Viktige elementer er: klima- og miljøvennlige løsninger sosial balanse og like muligheter for alle gode velferds- og kulturtilbud tilrettelegging for folkehelse levende sentrum historiske miljøer og kulturminner gode blågrønne strukturer byrom og arkitektur samordnede areal- og transportløsninger attraktive arbeidsplasser Deltakende byer i Norge: Narvik Hamar Innherads-byen Mer info: regjeringen.no Små og mellomstore byer Aller viktigst: Byene er i førersetet Nedenfra og opp Byene har hovedrollen Det du gir er det du får Byene får frem det de er opptatt av Vi stiller med noen rammer Infrastruktur for nettverket Støtte til utviklingsprosjekter Støtte opp med kompetanse 01.08.2017 Attractive towns, kick-off seminar Pori, Photo Five Birds Photography 11
Forum for stedsutvikling Helsedirektoratet Husbanken Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) Riksantikvaren Statens vegvesen stedsutvikling.no Nasjonal konferanse arrangert våren 2017 i samarbeid med Oslo kommune og NMBU - Norges miljøog biovitenskapelige universitet De neste bildene viser politikk for planlegging som verktøy for samfunnsutvikling (kapittel 7 i stortingsmeldingen). Planlegging som verktøy for samfunnsutvikling Kommuneplanens samfunnsdel Kapasitet og kompetanse Medvirkning Digitalisering Bedre samordning av planprosesser Styrke samfunnsdelen som styringsdokument Samfunnsdelen må kunne vedtas tidlig i kommunestyreperioden Det bør være en tett kopling mellom kommuneplanlegging og økonomiplanlegging En overordnet arealstrategi bør være en del av samfunnsdelen Departementet vil gi bedre veiledning om kommuneplanens samfunnsdel Vurdere forenklet krav til planprogram 12
Kunnskap, kompetanse og kapasitet Kommunereformen skal bidra til større og sterkere fagmiljøer Interkommunalt plansamarbeid kan gi tilgang til bedre kompetanse og kapasitet «Arealprofiler» skal lanseres som et nytt verktøy i planleggingen Bedre veiledning, økt digitalisering og forenkling av plan- og bygningsloven Ha oppdaterte planer! Forenklinger i planarbeidet: Enklere å stanse urealistiske planinitiativ i oppstartsfasen Enklere å justere eksisterende reguleringsplaner i takt med behovet Enklere å oppheve uaktuelle planer Økt digitalisering Staten skal bidra til gode og effektive planprosesser Bidra til tidlig dialog og bedre samordning i planprosessene Gi kommunene nødvendig handlingsrom innsigelser skal være nødvendige og godt begrunnet Følge opp forsøk med samordning av statlige innsigelser gjennom fylkesmannen Bedre medvirkning og deltakelse 13
Planlegging som verktøy for samfunnsutvikling, og folkehelse Planlegging som verktøy for samfunnsutvikling - eksempler på samarbeid og tiltak av relevans for folkehelse i planlegging Tverrdepartementalt planforum Fylkesmannsmøter KOSTRA-gruppe om planlegging Samarbeid med KMD, og andre Høringer Normering av folkehelsehensyn i planlegging Evaluering av plan- og bygningsloven (EVAPLAN 2008) Fungerer plandelen av loven fra 2008 etter intensjonene? Integrering av folkehelse er ett av fire tverrgående tema Ferdig høsten 2018 hioa.no Planlegging som verktøy for samfunnsutvikling og folkehelse Nærmiljøprosjektet 2015-2018 Helsedirektoratet Helse og omsorg i plan finansiert av HOD; SAMPLAN HOD medfinansierer Berekraftige byar og sterke distrikt. Meld. St. 18 (2016-2017), Innst. 300 S (2016-2017) Vedtak 708 Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid for å øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging. https://www.stortinget.no/no/saker-ogpublikasjoner/vedtak/vedtak/sak/?p=67747 Hovedmål: Gode nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Stikkord: - Medvirkning - Kvalitativ kunnskap - Folkehelseoversikt og planlegging Åtte fylker og 40 kommuner deltar Regionale evalueringer og nasjonal evaluering Stord kommuner oversikt over metoder Kilde: Tove Vikanes Agdestein 14.11.2016, Stord kommune «Arbeidet avsluttes som prosjekt i 2018, men erfaringer, metoder og arbeidsformer videreføres gjennom program for folkehelsearbeid i kommunene». Prop. 1 S (2017 2018) OR BUDSJETTÅRET 2018 Helse og omsorgsdepartementet Tema for presentasjonen 56 14
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Avslutning og billedkredittering (KMD-foiler) Fotokrediteringer (KMD-foiler) Fotokrediteringer: Reiner Schaufler, Benedicte Akre, Guro Voss Gabrielsen, Videofabrikken, Siv Egeli, Jan Hausken, Marianne Gjørv, Geir Otto Johansen, Eli Johanne Jarli, Falkeblikk AS, Mo Industripark AS, Redlink, Matthias Herzog, Kristoffer Thuestad, Halvor Hilmersen, Terje Solberg, Nordre Land kommune, Christoffer Horsfjord, Jan Haaland, Bjørn Casper Horgen Folkehelse og bærekraft Avsluttende kommentar Bærekraft og folkehelse gjensidig avhengig Bærekraftig utvikling forutsetter en befolkning med god folkehelse. God folkehelse forutsetter økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft, og bredt samarbeid. 15
Ikke-økonomiske argumenter for folkehelsearbeid - eksempler Økonomisk bærekraft og folkehelse - utfordringer Folkehelse som egenverdi Folkehelse som etisk forpliktelse Folkehelse som rettighet Folkehelse som nasjonal og internasjonal forpliktelse Folkehelseutfordringer: Aldersutfordringen Sosiale helseforskjeller og frafall/ utenforskap Ikke-smittsomme sykdommer, muskel- og skjelettplager og psykiske plager Framtidsscenario: Velferdsstatens kollaps Foto: Heidi Fadum Økonomisk bærekraft og folkehelse - løsninger Den nordiske velferdsmodellen: En samfunnskontrakt Perspektivmeldingen 2017: Humankapitalen utgjør 75 % av Norges nasjonal formue; befolkningens helse er utgangspunktet! 1. Vi helseaktører må være pådriver og «vaktbikkje» for en samfunnsutvikling som understøtter og «bygger mennesker» Skattebidrag Folkehelsearbeidets bidrag: Helsefremmende samfunn; universelle tiltak mest effektive Utjevnende samfunn; tiltak uten utjevning mindre effektive Føre-var; forebygging rimeligere enn reparasjon Framtidsscenario: Bærekraftig velferdsstat 2. Vi helseaktører må være pådriver for «good governance», og bidra aktivt i samarbeid med private, frivillige og offentlige aktører for å oppnå pkt. 1. 16
Takk for oppmerksomheten! 17