Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Like dokumenter
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Å lede gode skriveprosesser

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering oktober Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

- et blindspor så langt?

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Om faget. Fagets relevans. Kjerneelementer. Praktisk yrkesutøvelse. Helse, miljø og sikkerhet. Kommunikasjon

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Prosjekt til fordyping

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Å utvikle observasjonskompetanse

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LokaL LærepLan LærepLan 2012

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s s.34-39

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

Årsplan i norsk 7. trinn

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

Tema: Du er en skriver

Realkompetansevurdering for praksiskandidater

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Læreplan i fremmedspråk

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

FYR-skolering oktober Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

Koblingen mellom norsk og programfag gjør at elevene også vil føle relevans til yrkene når de bruker utdanningsprogrammet sitt i fagtekster.

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Programfag til valg Karrieremappe

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

Kunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

Denne artikkelen er en omarbeidet versjon av Winsnes, Kaja (2009): Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

Tekst: Shit happens Natur og ungdom

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,

Transkript:

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag SERVICE OG SAMFERDSEL FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no

Plan for økta Utfordringer i skolen og på yrkesfaglige studieretninger Literacy/litteracies: tilgangskompetanse Grunnleggende ferdigheter i yrkesfag Om lesing Eksempel fra lesing/orientering i lovtekst Litt om bruk av strategier Arbeid med tekst fra faget 2

Utfordringer i skolen i dag En av tre ungdommer dropper ut før de har fullført videregående skole. Mange av dem vil slite resten av livet med å finne sin plass i arbeidslivet. Aftenposten feb. 2014 3

Slik yrkesfaglæreren ser det Elevene begynner i videregående opplæring med for svake grunnleggende kunnskaper og ferdigheter De er i realiteten ikke motivert for å legge ned den nødvendige arbeidsinnsatsen som er nødvendig for å kunne gjennomføre videregående opplæring Rapport 1 2009: Frafall i fagopplæringen slik yrkesfaglæreren ser det. Utdanningsforbundet. 4 Hvilke utfordringer har Service og samferdsel på din skole? Samtal med sidemannen.

Service og samferdsel relativt bredt utdanningsprogram dekker store deler av den private servicesektoren, inklusive transportelever innenfor utdanningsprogrammet elever på service og samferdsel velger ikke primært utdanningsprogrammet for å bli fagarbeidere, men sikter seg inn mot et bredt sett av stillinger innenfor tjenesteytende næringer har ikke totalt sett en like klar yrkesmessig kobling mot en spesifikk bransje som en del andre yrkesfaglige utdanninger http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-20-20122013/4.html?id=717348 (18) 5

OECD og Norge - flere utfordringer Kravene til å beherske lesing og skriving er betydelig skjerpet på en generasjon mange har for svake leseferdigheter Raske teknologiske endringer i arbeidslivet - bedriftene får ikke kompetente søkere Mange faller ut av arbeidsmarkedet lave fødselstall, eldrebølge Skills Strategy for Norway: Challenges and Possibilities (12) 2014: Anbefaling: Styrke grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving 6

Literacy og literacies Skriftkyndighet, lesekyndighet, litterasitet, tilgangskompetanse. Skoleliteracy er ikke bedre enn praksisliteracy, den er noe annet. Flertall: Literacies. Vi har alle ulike typer literacies, vi må alle forholde oss til ulike sosiale omgangsformer knyttet til tekstbruk som krever ulikt av oss. 7

Fokus på lesing og skriving i programfag elevens mestring i skolehverdagen nå elevens mestring i praksis i bedrift elevens læring i livslangt perspektiv; kompetanse, yrkene endrer seg. Skolen må henge med i disse endringene og sørge for at elevene mestrer utfordringer de får i et livslangt perspektiv. = Grlf og fagkompetanse gir elevene endringsskompetanse! 8

Eksempler på litteracies en privat og en skolsk February 27 Why in all this anger do you fill me up with love Eee!!!nytt ord, eee!! J tror eg har fonne opp ein nye smell. Il wino smello. J så sånn e d. J And dont hate it! d va forøvvrig åg min aller siste grunnskolekariærevinterferie forrige uga. and i definitely dont hate that!!! D e faktisk verdt ein WOOT WOO eg bare merke at dagane lire av sg nå, å freedom nerme sg me stormskritt, eg har tilåme bestemt mg for ka eg vil bli å ka eg ska søga J (nesten) JAAAAH!!! Gjentaking og kontrast er svært viktige formelement i diktet. Kontrastane skildrar omgivnaden på ein særskilt måte, noe som gjev diktet det dystre uttrykket. De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte. Vidare er diktet skrive med lyrisk syntaks. Det er skrive med ufullstendige setningar som gjev diktet eit krampaktig uttrykk. Forfattaren er fortvila og er ikkje komfortabel med den framandkjensla han har. Diktet si form er på mange måtar forma på same måte som kjenslene til forfattaren er. Det er konkret noen stader, medan andre stader er han søkande, forvirra og ufullstendig. Igjen eit teikn på framandgjering. Jeg ser på de fjerne kirketårn. Dette er altså jorden. 9

Hva menes med grunnleggende ferdigheter? PROGRAMFAG Ferdigheter som ikke tilhører et bestemt fag, men alle fag. Fagspesifikke ferdigheter Ordet grunnleggende er ikke det samme som enkel eller begynner-. Grunnleggende ferdigheter Lesing, skriving, regning, muntlighet, digitale ferdigheter Er en forutsetning for å utvikle faglighet. 10

Lesing i yrkesfaget er noe annet enn lesing i norskfaget NORSK Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. SERVICE OG SAMFERDSEL Å kunne lese i service og samferdsel innebærer å samle inn og forstå informasjon som grunnlag for god kommunikasjon mellom kunde og selger, og å orientere seg i faglitteratur som grunnlag for problemløsning og utvikling. Å kunne uttrykke seg muntlig i service og samferdsel innebærer å utvikle evne til kommunikasjon og presentasjon, som grunnlag for service og etablering av gode relasjoner mellom kunde og selger. Å kunne uttrykke seg skriftlig i service og samferdsel innebærer utforming av materiell for å nå ut til virksomhetenes kunder og leverandører, å svare på henvendelser, å utarbeide skriftlige planer og strategier, og å dokumentere arbeidsprosesser som ledd i virksomheters kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid. 11

Mester lærling også i lesing og skriving? Fagspesifikke ferdigheter è mester lærling Grunnleggende ferdigheter è mester lærling? Det er programfaglæreren som KAN disse tekstene! 12

Velg et av yrkene Service og samferdsel utdanner til. Finn frem til eksempler på ulike tekster i yrket som skal: orientere dokumentere løse problemer videreformidle informasjon kommunisere med eksterne brukere 13

Tekster fra praksis? 14

Hva kjennetegner tekstene? Andre teksttyper enn i f. eks norskfaget Bygger på fagets egenart Krever faglærers kompetanse Mange ulike tekster Krevende tekster Sammensatte tekster 15

Lesing i yrkesfaget er noe annet enn lesing i norskfaget NORSK Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. SERVICE OG SAMFERDSEL Å kunne lese i service og samferdsel innebærer å samle inn og forstå informasjon som grunnlag for god kommunikasjon mellom kunde og selger, og å orientere seg i faglitteratur som grunnlag for problemløsning og utvikling. Å kunne uttrykke seg muntlig i service og samferdsel innebærer å utvikle evne til kommunikasjon og presentasjon, som grunnlag for service og etablering av gode relasjoner mellom kunde og selger. Å kunne uttrykke seg skriftlig i service og samferdsel innebærer utforming av materiell for å nå ut til virksomhetenes kunder og leverandører, å svare på henvendelser, å utarbeide skriftlige planer og strategier, og å dokumentere arbeidsprosesser som ledd i virksomheters kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid. 16

Butikkmedarbeider Hver dag vil butikkmedarbeideren lese og kontrollere merking av hyller lese produktinformasjon på varer lese og kontrollere legitimasjon og rabattkort lese dokumenter og pakksedler ved mottak av varer Regelmessig vil butikkmedarbeideren lese varebestillinger fra kunder sjekke varedeklarasjoner, bruksanvisninger og garantier lese og forstå tilbud og informasjon om varer fra ulike leverandører sjekke leveringstider -og lagerbeholdning på varer lese reklamemateriell og oppslag i butikken lese skiftplaner Av og til vil butikkmedarbeideren lese informasjon fra ledelsen om planer og kampanjer lese og kontrollere rekvisisjoner lese rutiner og regler for håndtering av avvik lese informasjon om HMS 17

Langtransportsjåfør Hver dag vil langtransportarbeideren lese korte instruksjoner og skilt lese og kontrollere at kolli er riktig merket lese ulike typer kart lese og kontrollere sendingsdokumentasjon lese beskjeder Av og til vil langtransportarbeideren lese informasjon og skjemaer knyttet til eget arbeidsforhold lese opplæringsmateriell og tester lese HMS-informasjon lese rutiner og instruksjoner for å håndtere avvik Regelmessig vil langtransportarbeideren lese detaljerte instruksjoner lese rutiner og informasjon knyttet til håndtering av ulike varer 18

HVA ER DET Å KUNNE LESE? Lesing er å skape mening fra tekst. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike teksttyper og deres funksjon, er en viktig del av lesingen. finne informasjon tolke og sammenholde informasjon reflektere og vurdere informasjon Å kunne lese i service og samferdsel innebærer å samle inn og forstå informasjon som grunnlag for god kommunikasjon mellom kunde og selger, og å orientere seg i faglitteratur som grunnlag for problemløsning og utvikling. 19

Tekst fra Lovdata Av og til vil butikkmedarbeideren: lese informasjon om HMS Av og til vil langtransportsjåføren: lese HMS-informasjon lese rutiner og instruksjoner for å håndtere avvik Diskuter med sidemannen: Hvorfor leser vi en slik tekst i klasserommet? Når blir den viktig for eleven? Hvordan vil du lese/jobbe med en slik tekst? Hva er det viktigste du vil elevene skal få med seg fra teksten? 20

Undervisningsfilm anleggsmaskinførerne Vi arbeider med tekst for å øve elevene: til å orientere seg i en tekst i å lære å søkelese til å finne relevant stoff/ informasjon i hvordan de skal lese for å forstå ulike teksttyper 21

22 Øksnevad vgs, Klepp

Grlf i programområdet anleggsteknikk Kompetansemål i felles programfag Vg1 S og S: Å kunne uttrykke Drift og oppfølging: seg muntlig og skriftlig i programområdet for anleggsteknikk innebærer - gjøre rede å kommunisere for gjeldende regelverk med ulike samarbeidspartnere og å diskutere og vurdere faglige som løsninger regulerer personvern, og arbeidsprosesser. helse, Det innebærer også å dokumentere arbeidsprosesser, produkter og tjenester. miljø og sikkerhet på arbeidsplassen Å kunne lese i programområdet for anleggsteknikk innebærer programfag å finne for fram Vg1 S til og S: relevant informasjon i faglitteratur og aktuelle lover og forskrifter. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser. Å kunne regne i programområdet for anleggsteknikk Å kunne bruke digitale verktøy. Formål for faget knyttet til kompetansemål i felles Opplæringen i felles programfag skal bidra til utvikling av kompetanse innen planlegging, oppfølging og kvalitetssikring av virksomheters ressursbruk og arbeidsprosesser. Kunnskap om aktuelle regelverk og avtaler skal være en viktig del av dette. http://www.udir.no/kl06/anl2-01/hele/grunnleggende_ferdigheter/ 23

Å kunne lese... Grunnleggende ferdigheter (lesing) knyttet til kompetansemål i felles programfag i S og S.: Å kunne lese i programområdet for samferdsel innebærer å samle anleggsteknikk innebærer og forstå informasjon som grunnlag for å god finne kommunikasjon fram til relevant mellom kunde informasjon og selger, og å i orientere faglitteratur seg i faglitteratur som grunnlag for å finne fram til aktuelle lover og problemløsning og utvikling. forskrifter forskrift om internkontroll Elevene lærer Å kunne lese i service og strategier for å orientere seg i tekst strategier for å utvikle vokabular forskrift for internkontroll (struktur og innhold) 24

25 Struktur: Før under etter lesing

Før lesingen Sekvens 1. Læreren tar elevene med inn i problemstillingen - relevans Sekvens 2. Læreren modellerer, elevene arbeider selvstendig med begreper 26

Underveis i lesingen Sekvens 3. Overblikk over struktur i tekst hvordan arbeide? Læreren leder arbeidet Sekvens 4. Nærme seg innholdet og forstå Læreren modellerer og etter hvert arbeider elevene selvstendig under veiledning 27

Etter lesingen Sekvens 5. Bearbeide tenkespørsmålene Gule lapper med svar på tenkespørsmålene Lag et tankekart med INTERNKONTROLL i sentrum med utgangspunkt i svarene på 4 og 5. Trekolonnenotat fra sekvens 2 gjøres ferdig og leveres https://www.youtube.com/watch?v=n5wonjva1pq Sekvens 6. Elevene skal bruke kunnskapen om internkontroll knyttet til et case 28

29

Læringsstrategier - heftet Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. (Oppl. 1, par. 1-2 og LK06, generell del) 30

Strategikompetanse Alle elever må kunne ta ansvar for, styre og kontrollere sin egen læring. Endringskompetanse/ tilgangskompetanse - muligheter for å ta til seg nye kunnskaper. 31

Mål, vurdering og undervisning er tre sider av samme sak FØR UNDER ETTER Baklengs planlegging 32

Arbeid med strategier mester-lærling Fase 2 Aktiv bruk i fellesskap med lærer Fase 1 Introduksjon og modellering 33

- overgang til selvstendig arbeid Fase 3 Selvstendig bruk Fase 4 Vurdering av prosess og læringsutbytte 34

Fagteksten - førlesingsstrategier Hvordan kan du aktivere eller skape bakgrunnskunnskap? Hvordan engasjere elevene inn i teksten? Diskuter med sidemannen og bestem et eller to forslag. Tre muntlige førstrategier: Ta et raskt overblikk over teksten og oppsummer med egne ord hva du tror denne teksten handler om. Se også på bildene og rubrikkene. Hvilken rolle spiller de for forståelsen? Bestem hvilke kjernebegrep elevene må kunne for å mestre teksten. Arbeide med ord som kan være vanskelige; fagord og generelle akademiske ord. 35

Fagteksten - underveisstrategier Hvordan kan du arbeide med lesing av teksten for å fremme forståelse? Diskuter med sidemannen og bestem et eller to forslag. Muntlig Lese avsnitt og oppsummer med egne ord det viktigste og knytte praksis til det de leser om. Bevisstgjøre elevene omkring fagspråk og måter å uttrykke seg på. Skriftlig Arbeid med ord. Se eks. på s. 21 27 i heftet Lage spørsmål til teksten (vise Foss). 36

Historien om Anne spørsmål på fire nivå Anne har bilen i dag, for hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen. Type 1 (akkurat der) Hvem har bilen? SVAR: Anne har bilen. Type 2 (tenk og let) Hvorfor har Anne det travelt? SVAR: Hun skal på arbeid, handle og hente ungene. Type 3 (forfatteren og jeg) Hvor gammel er Anne? SVAR: 18-45 ÅR(?) (Svaret er basert på to opplysninger: Kjører bil og har barn i barnehage) Type 4 (på egen hånd/ut av teksten) Hvordan påvirker vi barna når vi har det travelt? Forsøk på spørsmål på ulike nivå til side 35-36 (til Hva er en kjøpsavtale?) Niva 1: Hvem skal forbrukerlovene først og fremst beskytte? Lag spørsmål på alle fire nivå. Ta Nivå utgangspunkt 2: Hvilke hensyn i må teksten en selger ta på i en side kjøpssituasjon? 336-337. Arbeid helst to og to. Nivå 3: Hva kan konsekvensene bli dersom selger ikke får fornøyde kunder? Nivå 4: Hva ville skjedd dersom vi ikke hadde lover og regler som regulerte forbrukerkjøp? 37

Fagteksten - etterstrategier Hvordan kan du arbeide med etterstrategier for å finne ut hva og hvordan elevene har forstått det de har lest? Muntlig Svar på spørsmålene fra underveislesingen. Del spørsmålene med medelev. Skriftlig og muntlig: Lærer skriver ned nøkkelbegrep på tavla. Elevene svarer kort på disse og deler muntlig med medelev. Svarene kan samles inn av lærer til underveisvurdering. Skriftlig: Elevene får kjernebegrep og skal bruke disse til å skrive korte oppsummeringer av fagstoff. 38

En arbetsdag i skriftsamhället Anna-Malin Karlsson Arbeidsdagen begynner og slutter med bruk av skrift Yrkesfaglige tekster krever en spesiell kompetanse Vi leser ikke så mye i mitt fag Jovisst blir det lest, men fokus må økes i forhold til i dag. Elevene trenger trening i å lese tekster i sitt yrkesfag Det er faglærer som best kjenner tekstene i yrkesfaget 39

40 Das Handwerk