Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score

Like dokumenter
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score

Kort om ProACT: 1 Innledning

Styresak Status ProAct og PedSafe

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark

ALERT- modell for kompetanseheving. Elisabeth Østensvik, FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Østfold

Hva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten

Pasientsikkerhetsvisitter

I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Satsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic

Hvordan sikre kompetanse i nytt sykehus slik at helsepersonell kan jobbe ved ulike avdelinger? Janne Sonerud, divisjonsdirektør, divisjon for

Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS

DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN

Masteroppgave. Bruk av kliniske observasjoner (MEWS) til å styrke pasientsikkerheten i somatiske sengeposter. Anne Kristin Ihle Melby

Pilot - Skedsmotun post 2 - korttidsavdeling

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

DEL 1 TEORIER, STRUKTURER OG PASIENTEN... 25

Introduksjon Kapittel 1 Organisatoriske ulykker og resiliente organisasjoner i helsetjenesten Kapittel 2 Pasientsikkerhet dagens strukturer

Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres?

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag

Endringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer

Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten

To prosjekter hånd-i-hånd

Pasientsikkerhetsvisitter. Barthold Vonen Medisinsk direktør NLSH HF

Risikonivå Akseptabel. Akseptabel Trenger justering Kritisk

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Fra legevakt og palliasjon til Helsehus. Espen Storeheier Den nasjonale legevaktskonferansen

Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Ledelse av pasientsikkerhet ved bruk av Pasientsikkerhetsvisitter. Barthold Vonen Ass. adm. direktør/ medisinsk direktør NLSH

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Elsa Søyland

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

SAMARBEID OG SAMTRENING I TJENESTENE UTENFOR SYKEHUS. Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester

Akuttkjeden Telemark. «Sammen om Norges beste akuttkjede» Kine Jordbakke Prosjektleder Fastlege og kommuneoverlege i Seljord

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

På ALERTEN Samhandling om kompetanse Tilpasning av ALERT-konseptet til kommunehelsetjenesten og prøve ut «Train- The- Trainer» kompetansehevingsmodell

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Pasientsikkerhetsvisitter. Adm. dir. Einar Magnus Strand

Studieplan 2016/2017

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS

Når minuttene teller

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10

Både i hode og sekk. - den kompetente sykepleieren i hjemmetjenesten i Tromsø

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

Vedvarende forbedringer og spredning

Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser.

«Snakk om forbedring!»

SU Vestfold Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Hva jeg lærte på. 18 th Annual National Forum for Healthcare. Improvement, Orlando Ellen T Deilkås

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Gode overganger mellom sykehus og kommunene

Hvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende. arbeid i sykehus og helsetjenester

Helse i Utvikling 2011

ALERT og HLR kompetanseheving i kommunehelsetjenesten i Østfold

Alternativ forside. Laila Nemeth, Helse Fonna HF

Langsiktig mål for SSHF

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

«Prosjekt Hoftepost»

SAK NR IMPLEMENTERING AV PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

KOLS-behandling på avstand

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E

Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase?

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

Hvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser?

Metoderapport fokusgruppeintervju:

Medisinsk simulering

SAK NR STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Nasjonalt læringsnettverk for Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost. OUS, KIT, Avdeling for urologi

Velkommen til møte i Ressursnettverks for ferdighetstrening og simulering 9. Mai 2019

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Transkript:

Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score Ortopedisk fagkongress Fredrikstad 19. april 2013 Anne Kristin Ihle Melby, Sykehuset Østfold

1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk av MEWS i SØ? 3. ALERT & MEWS hva skjer videre?

Spørsmål Hvilke tiltak kunne forhindret dette? Hva forventer sjefen din at du skal gjøre i liknende tilfeller? Når ringer vi lege, og hva sier vi? Hvordan dokumenterer du kliniske tegn?

MEWS = 6

ALERT A - Acute L - Lifethreatening E - Events R - Recognition and T - Treatment

ALERT- konseptet Kurs 7-8 timer Standardisert kursinnhold ABCDE teori og praktiske øvelser Egen lærebok Verktøy for vurdering av pasienten (MEWS) og for kommunikasjon (ISBAR) Opplæring av instruktører til å gjennomføre kursene

ISBAR I- Identifikasjon S- Situasjon jeg ringer fordi jeg har målt disse verdiene, rr-25, BT 95/60, puls 105, temp 37,9.. B- Bakgrunn diagnoser kort referat av sykehistorien til nå. A- Analyse Jeg er bekymret, pasienten er forverret pasienten er ustabil., jeg tror problemet er. R- Råd Hva mener du jeg skal gjøre..hva skal jeg observere? Når vil du at jeg skal ta kontakt igjen?

Pasientsikkerhetstiltak ALERT (acute life-trathening events recognition and treatment) MEWS (modified early warning score) Beskrivelse av iverksatte tiltak Dagskurs gjennomført for sykepleiere/ hjelpepleiere. Observasjonskompetanse, ABCDE. Teori og simulering. E-læring Benyttes til observasjon av pasienter > 18 år. Felles hovedkurve med MEWSdokumentasjon I bruk fra 2010 Prevalensmålinger / etterlevelse av MEWS Oktober 2011 19 % Mars 2012 48 % Prosedyrer, BHP for observasjon av inneliggende pasienter. Track and trigger ISBAR Ledelsesforankret Table-Top prosjekt 2011/2012 med fokus på å repetere ALERT EK, BHP i DIPS, BHP og lommekort med retningslinjen Metode for sikker muntlig kommunikasjon Adm. direktør ALERT-simulering Teoretisk presimulering Praktisk simulering

1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk av MEWS i SØ? 3. ALERT & MEWS hva skjer videre?

Problemstillingen valgets kval Hva kan forklare ulik praksis i forebygging av risiko hos voksne pasienter ved bruk av Modified Early Warnig Score (MEWS)?

Dette ønsket jeg svar på I hvilken grad og på hvilken måte blir verktøyet MEWS benyttet i kliniske observasjoner av pasienter i SØ? I hvilken grad benyttes MEWS som et track and trigger -system i SØ? Hva kan årsakene være til variasjon i bruk av MEWS?

Forutsetninger Hindringer Felles forståelse Oppmerksomhet Dokumentasjon Vilje Lojalitet Faglig forsvarlighet Erfaringslæring Klinisk skjønn Manglende tverrfag forankring Arbeidsbelastning Liten pasienttid Motvilje Rådata intervjuer og spørreskjema Rådata intervjuer og s

Felles forståelse Legene ser alltid på målingene på visitten. Vi har fått tilbakemelding om at det faktisk er fulgt opp med målinger. Her er det bra! Legene etterspør MEWS ABCDE burde vært helt essensielt, alfa og omega, uavhengig av pasienter og diagnoser. Kan ikke huske at dette var fokus på grunnutdanningen Ja, eller å se risikoen da, med MEWS blir pasienten mer sånn risikovurdert Tror ledelsen har litt med dette å gjøre, at de er tydelig på at dette er viktig. Peser litt på det! Ledelsen må ta ansvar, for de gode rutinene

Teamarbeid avhenger av at både leger og øvrig personell samarbeider om felles mål, kommuniserer og jobber sammen for å forbedre seg. Spesifisere målsetninger for å oppnå bedre teamarbeid og hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter som bør vektlegges.

Oppmerksomhet Nå tenker vi ikke over det (mews) vi bare gjør det, det er bare å komme inn i den rutinen Tror det er lettere å få det inn i rutinene når man gjør det (MEWS) på alle Veldig varierende hva man har fokus på avdelingene Tror vi må ha runder hele tiden, for å holde fokus

Lav grad av etterlevelse av MEWS og ISBAR, mulige årsaker: frivillig å måle MEWS mangel på engasjement hos legene, også turnus/lis, som ikke var tilstrekkelig informert om tiltaket og var lite familiære med betydning av MEWS/ISBAR den umiddelbare varslingen til leger (etter MEWS retningslinjene) ble hindret av etablerte rutiner

ger Hindringer tåelse omhet asjon varlighet ring nn Manglende tverrfaglig forankring Arbeidsbelastning Liten pasienttid Motvilje er og spørreskjema Rådata intervjuer og spørreskjema

Manglende tverrfaglig forankring Det er ikke lett å få med seg de andre Manglende forankring hos lederen i sengeposten og lederen som pådriver Arbeidsbelastning Dårlig bemanning, korridorpasienter, Press på mange pasienter Tenker på arbeidsmengden, det blir ofte brannslukking Pasientene har jo ikke en diagnose i dag, men de kan ha syv-åtte diagnoser, så det å ha oversikt er viktig

Hindringer forts. Arbeidsbelastning og liten pasienttid Tenker på arbeidsmengden, det blir ofte bare tid til brannslukking Motstand og endringstretthet Det er mye omgjøringer hele tiden, og mye blir trykket ned over oss, ting vi skal gjøre

Felles opplæring og simuleringstrening bør foregå på tvers av profesjoner og team (Salas m.fl. i Aase 2010)

Ikke tilstrekkelig informasjon Mangel på engasjement hos legene Umiddelbare varslingsrutiner må tilpasses MEWS kriterier for tilkalling (Ludikhuize et.al. 2011)

Pasientsikkerhet har mye med det kliniske blikket å gjøre, det at pasientene får den hjelpen han trenger, og at vi ser det når han blir dårligere. At vi prøver å stoppe sykdomsutviklingen så tidlig som mulig

Faglig forsvarlig virksomhet Tradisjonelt sterk Fremdels ganske svak Den profesjonelle selvråderetten (Helsepersonell som individ og som profesjonsgruppe) Eksisterer denne kontakten? Organisasjonens læring (Jf. Krav om internkontrollforskrift i lovgivningen)

Resymé og konklusjon Forutsetninger og hindringer Individuelle og organisatoriske årsaker MEWS som kvalitetsindikator Forankring krever oppmerksomhet

1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk av MEWS i SØ? 3. ALERT & MEWS hva skjer videre?

ALERT og MEWS i et framtidsperspektiv Bare for spesialisthelsetjenesten? Kommunehelsetjenesten utdanner nå sine instruktører, sentralt for å bygge kompetanse, øke generalistkompetansen Aktuelt og relevant også for samhandlingsreformen!

Takk for oppmerksomheten!