LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevant utdanningsprogram, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå. 1. Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning der står det blant annet: Frisørfaget har lange tradisjoner og skal fylle behov for profesjonell utførelse av hårpleie og frisyredesign. Frisørfaget skal bidra til nyskaping gjennom orientering i et internasjonalt perspektiv. Det skal gi grunnlag for og erfaring med utvikling og produksjon av frisørarbeid i bedrift. Opplæringen skal stimulere til kreativitet i utforming av design, problemløsning og valg av arbeidsmåter i frisørarbeidet. Opplæringen skal bidra til å utvikle ferdighet i praktisk planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av eget arbeid i frisørfaget. Videre skal opplæringen bidra til forståelse for forhold mellom produksjon, ressursforvaltning, marked og økonomi samt nasjonale og internasjonale trender i frisørfaget. Opplæringen skal også bidra til bevissthet om etiske problemstillinger knyttet til frisørfaget. Opplæringen skal legge vekt på praktisk og helhetlig arbeid med frisyredesign, verktøy, produkter og teknikker som grunnlag for å utvikle håndverksmessige ferdigheter og kunnskaper. Opplæringen skal bidra til å utvikle sosial kompetanse med særlig vekt på kundebehandling og kommunikasjon I Prosjekt til fordypning skal elevene allerede i bli kjent med hva som kreves av dem for å kunne bli gode fagarbeidere. De skal få kunnskaper om hvilke rammebetingelser som gjelder for yrkeslivet og hva som kjennetegner det yrket de sikter mot. Elevene skal bli kjent med fagarbeiderens plass i et samarbeidende fellesskap. Gjennom arbeidet med Prosjekt til fordypning skal elevene trenes opp til å se sammenhenger mellom teori og praksis. De skal ta del i og gjennomføre yrkesrelaterte aktiviteter og utvikle egen yrkesutøvelse ved å planlegge, gjennomføre, reflektere over og dokumentere arbeidet sitt. 1 Forskrift av 31.januar 2007 Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram 1
2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Frisørfaget består av to hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Hovedområder Hovedområder fra læreplan Vg3 Kompetansemålene tar utgangspunkt i læreplanen for VG3 / Opplæring i bedrift for: Produksjon Frisyredesign Frisørfag Dokumentasjon Struktur Årstimeramme i 60 minutters enhet er 168 årstimer, Timetall i faget er 4,5 pr. uke. Årstimeramme i 45 minutters enhet er 224, Timetall i faget er 6 pr. uke. Organisering Elevene består av 30 elever, fordelt på to grupper. Gruppene arbeider enten i frisørsalongen på skolen eller i et klasserom som er spesielt tilrettelagt for undervisningen. Det legges også til rette for samarbeid mellom gruppene i salongen. 3. KOMPETANSEMÅL Kompetansemålene i lokal læreplan i Prosjekt til fordypning skal tilpasses nivået og formålet med faget. Målene er formulert slik at de skal angi hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring og danne grunnlag for dialog mellom elever, lærere og samarbeidspartnere i lokalt næringsliv. 2 Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de medvirker til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Mål tilpasset nivå og formål med faget prosjekt til fordypning vg1 frisør Elevene skal kunne: Mål fra Vg3 tilpasset nivå og formål med faget Produksjon: Forankret i læreplan i Frisørfaget Vg3/Opplæring i bedrift Lærlingen skal kunne: Mål hentet fra læreplan Vg3 Produksjon: utføre klipp av hel form, en av de fire grunnformene utføre føn av hel form utføre opprulling og utfrisering av hel form utføre flette- og oppsettingsteknikker utføre brud/selskapsfrisyre med slør utføre ulike vikleteknikker utføre enkle farge- og stripeteknikker klippe hår og skjegg i de fire grunnformene utføre ulike tradisjonelle og aktuelle teknikker, med forskjellig verktøy tilpasset ulik hårlengde og hårkvalitet utføre brudefrisering med slør, løshår og pynt tilpasset ulik hårlengde utføre ulike strukturendringer og 2 Forskrift av 31.januar 2007 Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram 2
utføre grunnleggende arbeid med kjemiske behandlinger som for eksempel strukturomforming på tresser utføre grunnleggende teknikk i makeup utføre sverte av vipper og bryn utføre grunnleggende sjamponering og hodebunnsmassasje lage arbeidstegning ti klipp, strukturomforming, farge og frisyreforming bruke aktuell fagterminologi til grunnleggende teknikker i klipp, farge frisyreforming, strukturomforming praktisere gjeldende regler og rutiner i salongen for helse, miljø og sikkerhet utføre nødvendig renhold, desinfisering og vedlikehold av utstyr, verktøy og maskiner som brukes i frisørfaget fargebehandlinger samt gjøre rede for kjemiske prosesser tilknyttet disse og begrunne valg av produkt og metode gjennomføre makeup for å skape et helhetlig uttrykk i frisyredesignen utføre farging av vipper og bryn utføre ulike massasjeteknikker på hodebunn bruke arbeidstegninger og annen visuell informasjon i produktutvikling og produksjon gjøre rede for og ivareta sentrale ergonomiske forhold i praktisk frisørarbeid utføre nødvendig renhold, desinfisering og vedlikehold av utstyr, verktøy og maskiner som brukes i frisørfaget gjøre rede for og praktisere gjeldende rutiner og regelverk for helse, miljø og sikkerhet i det daglige frisørarbeidet Frisyredesign: presentere og dokumentere eget arbeid på en hensiktsmessig måte med og uten bruk av digitale verktøy Utføre enkle markedsundersøkelser Frisyredesign: presentere og dokumentere eget arbeid visuelt, verbalt og ved hjelp av digitale verktøy gjennomføre enkle markedsundersøkelser og vurdere behov for frisørtjenester Dokumentasjon av arbeid underveis Krav til underveisdokumentasjon Mappe som inneholder teori, planlegging, dokumentasjon/ bilder av praktiske arbeider og skriftlig egenvurdering. Mappen blir innlevert ca. en gang pr. måned, blir utlevert med skriftlig tilbakemelding/ vurdering. Eleven har mulighet til å rette opp feil og mangler for å forbedre sin karakter. Annen hver måned vil det bli gitt praktiske prøver med egne kjennetegn til vurdering. Elevene skal som en del av opplæringen i Prosjekt til fordypning dokumentere arbeidet underveis. Dokumentasjonen skal kunne legges fram ved inngåelse av lærekontrakt. 3 3 De lokale læreplanene skal inneholde et kompetansemål om at elevene som del av opplæringen i prosjekt til fordypning skal dokumentere arbeidet underveis jf forskrift av 31.januar 2007 Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram 3
4. VURDERING Det er faglærer som har ansvaret for vurderingen og de samme prinsipper gjelder for utarbeiding av kjennetegn på måloppnåelse. Elevens rett til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering og sluttvurdering og en rett til dokumentasjon av opplæringen jf 3-1 forskrift til opplæringslova. Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis og utrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutningen av opplæringen i faget jf 3-11. Underveisvurdering Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget, jf 3-2 forskrift til opplæringslova. Underveisvurderingen skal inneholde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, og skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal vise kompetansen til eleven i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Halvårsvurderinga skal også gi rettledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse i faget, jf forskrift til opplæringslova 3-13. Læreren skal vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4. en til eleven er en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, kompetanse og faglige utvikling jf 3-12 i forskrift til opplæringslova. Elevene skal som en del av opplæringen i Prosjekt til fordypning dokumentere arbeidet underveis. Dokumentasjonen skal kunne legges fram ved inngåelse av lærekontrakt. Det er elevens ansvar å oppbevare dokumentasjonen av arbeidet underveis. Se for øvrig de generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til Opplæringslova 3-1,3-3, 3,4, 3-7 og 3-8. Standpunktvurdering. Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven jf 3-17. Forskriften sier at det skal være en standpunktkarakter som bygger på den delen av prosjekt til fordypning som følger lokal læreplan. Standpunktkarakteren må ansees på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen jf 3-18. Rektor har ansvaret for at faglærer setter standpunktkarakter. Eksamen for elever Eksamen for privatister Elevene skal ha standpunktvurdering Det er ingen eksamen for elever som følger lokale læreplaner. Når eleven har valgt fellesfag eller programfag fra det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, skal vurderingsordningen i disse læreplanene følges Privatistene må dokumentere 210 timer praksis i et relevant lærefag i Vg3 4
Eller Ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner som samsvarer med totalt 168 årstimer i 4 Kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemålene i læreplanene er utgangspunkt for kjennetegn på måloppnåelse i fag. Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn. Kjennetegn på måloppnåelse er en beskrivelse av kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene. Kompetansemålene sier noe om hva som skal nås, mens kjennetegnene beskriver hvordan elevene mestrer kompetansemålene. Kjennetegn på måloppnåelse for mappevurdering Gjelder alle kompetansemål i læreplanen: Meget god 5-6 God 3-4 Lav 1-2 Dokumentasjon inneholder fullstendig: Dokumentasjon inneholder ufullstendig: Deler av dokumentasjon mangler og er ufullstendige: Fagterminologien er godt ivaretatt. Fagterminologi delvis ivaretatt Fagterminologien er lite ivaretatt. De praktiske prøvene har egne kjennetegn på måloppnåelse GLEMMEN VGS Godkjent September 2010 4 Elever som vurder å ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner bør gjøres oppmerksom på at ingen av de nasjonale læreplanen har 168 årstimer. Dette innbærer at eleven i realiteten må ta to fag fra de nasjonale læreplanene og vil få et timetall som overstiger 168 årstimer. 5