Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles ut av bukspyttkjertelen Utskillelsen stimuleres direkte av: Høyt blodsukker Økte nivåer av aminosyrer Tanke på mat, mat i munnen og i fordøyelsessystemet Insulinet binder seg til reseptorer på insulinfølsomme celler diverse endringer i cellene, særlig økning i glukosetransportere Andre effekter av insulin Insulin stimulerer også Vekst Proteinopptak i cellene Opptaket av magnesium Proteinsyntese T1DM epidemiolgi Forekomsten i Norge er blant de høyeste i verden og den har vært økende i en del år. 12.08.06 1
Insidens av diabetes type 1 I Norge øker antallet sterkt Fra 1973 til 1982 var det 20/100 000 I 2003 hadde det økt til 30/100 000 Geografisk spredning Diabetes 1 utvikler seg forskjellig i Norge Antall tilfelle pr 100000 Type 1-diabetes Insidens diabetes i Oslo Hva er galt? Betacellene skades og slutter gradvis å produsere insulin Autoimmun skade av ß- cellene Arvelig, men utløsende faktor trengs Utløsende faktor ukjent T2DM epidemiologi Utvikling av diabetes i Norge Eksponensiell økning i forekomst i Norge og andre vestlige land, samt i mange andre land B = Bergen, O = Oslo, N = Norge, NT = Nord Trøndelag 12.08.06 2
Type 2-diabetes - Hva er galt? Betacellene produserer for lite insulin, og/eller det virker for dårlig. Gradvis utvikling av insulinresistens og redusert produksjon av insulin til et punkt hvor mengden insulin som produseres ikke er tilstrekkelig til å holde blodsukkeret nede Årsaker til T2DM(1): Genetiske risikofaktorer. Personer med søsken eller foreldre med diabetes har mye høyere risiko for å få T2DM enn andre i alle populasjoner Individer hvor begge foreldrene har diabetes har høyest risiko, etterfulgt av de med søsken med diabetes, kun mor med diabetes, kun far med diabetes..noe mer enn genetiske forhold Årsaker til T2DM(2): Modifiserbare risikofaktorer: Høy risiko: overvekt Moderat risiko: fysisk inaktivitet Mulige risikofaktorer: røyking høy-fett/lav-fiber-diett, høy-gi-mat, alkohol, lite antioksidanter Årsaker til T2DM(3) Nøkkelen til å finne årsaken til T2DM ligger i å forstå hvorfor det utvikles insulinresistens og hvorfor produksjonen av insulin reduseres Arvelige faktorer spiller inn Mekanismene som fører til utvikling av diabetes er mangelfullt forstått Imidlertid ser det ut til at høy produksjon av insulin fører til insulinresistens, mao inntak av mat som gir høy glykemisk belastning(som igjen gir høy insulinproduksjon) vil kunne føre til utvikling av insulinresistens høye blodsukkernivåer gir insulinresistens. Den eneste kjente måten å få høyt blodsukker på er ved å spise mat 12.08.06 3
Høy GI mat og utvikling av T2DM Symptomer og tegn på diabetes? Symptomer på hyperglykemi: tørste, polyuri, vekttap, tretthet, uopplagthet, omtåkethet, koma Tilstander som kan være knyttet til diabetes: diabetes i nærmeste familie tidligere påvist nedsatt glukosetoleranse, synsforstyrrelser leggkramper nevropati kortisonbruk pankreassykdommer Tegn og symptomer type 1 og 2 T1DM stoffskiftesykdommer, cøliaki, Addisons sykdom, pernisiøs anemi T2DM Abdominal fedme Tidligere svangerskapsdiabetes Infeksjoner Diagnostisering Fastende blodsukker over 6,1 mmol/l eller over 11,1 etter glukosebelastning (75 g) Såkalt redusert glukosetoleranse Fastende blodglukoseverdi på over 6,1 mmol/l og/eller glukosenivå mellom 7,8 og 11,1 mmol/l 2 timer etter inntak av 75 gram glukose Behandling Behandlingen av diabetes har fire elementer: Motivering og veiledning Kosthold Mosjon og livsstilsveiledning for øvrig Medikamenter Motivering og veiledning(1) Enhver pasient er unik: Hva vet, kan og tenker eller frykter pasienten vedrørende sin diabetes/livssituasjon? Er pasienten motivert for å endre adferd? Er pasienten mer opptatt av det gode liv nå, enn av hva som vil skje langt inn i framtida? 12.08.06 4
Motivering og veiledning(2) Sett mål sammen med pasienten Aktiviser og motiver pasienten Gruppeundervisning Forsterk innlæringen Kosthold Hverdagskost Økt fokus på anti-hks-kost Mål for kostreguleringen: God blodsukkerregulering Korrigere hyperlipidemi og hypertensjon Unngå hypoglykemi hos de som behandles med insulin Kosthold (2) Kostråd fra Diabetesforbundet: Hverdagskost (rådene skiller seg ikke fra den normale befolkning) 55-60% karbohydrater Det skilles i utgangspunktet ikke på matvarer med ulik glykemisk indeks Det tillates 10 gram sukker pr dag Fett begrenses mest mulig, særlig mettet og hardt fett maks 10% Mosjon og livsstilveiledning Hvorfor er fysisk aktivitet gunstig? Velvære, trivsel, humør og øker følelsen av mestring Senker blodglukose Reduserer risiko for andre sykdommer som diabetikere er spesielt utsatt for å få Vektreduksjon Bedret insulinvirkning Bruk av medikamenter T2DM er en progressiv sykdom som før eller senere vil kreve mer enn kostbehandling Tabletter før insulin Insulin når behandlingsmålene ikke nås med andre midler Medisiner brukt ved DMT2 Metformin (øker insulinmediert glukoseopptak i muskulatur og hemmer glukoneogenese i lever) Sulfonylurea (stimulerer betacellene til økt insulinsekresjon), Repaglinid (stimulerer betacellene til økt insulinsekresjon), Akarbose (amylasehemmer reduserer nedbrytning og opptaket av karbohydrater) 12.08.06 5
Komplikasjoner Redusert levealder ved diabetes Akutte: hypoglykemi og hyperglykemi senkomplikasjoner: mikrovaskulære, kardiovaskulære, den diabetiske fot D1DM Kvinner har flere komplikasjoner i forbindelse med graviditet Hva med levealder? Symptomer blodsukkervariasjoner Blodsukkermåling Høyt blodsukker (mangler insulin) Økt vannlating Tørste Tretthet Vekttap Kløe Svette Sultfølelse Skjelving Konsentrasjonsvansker Humørforandringer Uro Lavt blodsukker (for mye insulin) Hvorfor? Gir bedre styring av sykdommen Gir frihet og trygghet Kan ikke alltid føle blodsukkervariasjonene Oppdage endringer i tide Hva påvirker insulinbehovet? Den diabetiske fot Livsstil Stress Følelser Injeksjoner Infeksjoner Mat Mosjon Medisin Risikofaktorer foreligger ved: Perifer nevropati Dårlig blodsirkulasjon Tidligere fotsår Fotdeformiteter Nedsatt syn Økende alder Nedsatt allmenntilstand, Artrose Lang tid med diabetes 12.08.06 6
Hvorfor behandle? Hindre akutte komplikasjoner Forebygge senkomplikasjoner Årlig undersøkelse på: føtter øyne nyrer hjerte/kar Kontroll av diabetikere Utvikling av diabetes og effekt av behandling Egenkontroll av blodglukose Medisinske undersøkelser Langtidsblodsukker, Mengden insulin og medikamenter Blodtrykk, vekt, Hks Erektil dysfunksjon Fotkontroll, Nevropati HbA1c = langtidsblodsukker Blodsukker HbA1c reflekterer gjenomsnittlig blodsukker i løpet av de siste 2-3 måneder Mål: 7-7,5 % Høyt blodsukker > 10 mmol/l Ønsket blodsukker 4-8 mmol/l HbA1c 6 7 8 8 10 11 12 Lavt blodsukker < 3 mmol/l Gjennomsnittlig blodsukker mmol/l 6 8 11 13 15 17 19 Referanse: Ragnar Hanås Oppgave Kjenner du til kosttilskudd eller planter som du mener har god virkning på diabeteskontroll eller forebygging av diabetes? Hvis du gjør det, finn dokumentasjon på dette! Hvis du ikke kjenner til spesielle stoffer, forsøk å finne ut om kosttilskudd eller planter har god virkning på diabeteskontroll eller forebygging av diabetes BRUK INTERNETT! Alternative metoder/matvarer Kanel Karela (afrikansk frukt) Aloe vera Gymnema sylvestre Epicatechin Løk Bukkehornkløver (fenugreek) Grønn te Vitaminer og mineraler ved mangler, eller i farmakologiske doser: krom, vitamin C, magnesium, sink, vitamin B6 Akupunktur 12.08.06 7
Svangerskapsdiabetes En form for type 2 diabetes Def: en hver form for glukoseintoleranse som først opptrer under graviditet I 1997-98 var forekomst i Norge av diabetes før svangerskapet : 10,6/1000 blant immigranter 4,3/1000 blant etniske norske Svangerskapsdiabetes i samme tidsrom: 36,5/1000 blant immigranter 6,5/1000 blant etniske norske Mer kunnskap? www.tidsskriftet.no http://www.mendosa.com/faq.htm http://diabetes.diabetesjournals.org/ http://www.diabetes.no http://www.diabetes-normalsugars.com/ http://www.kostreform.no/ 12.08.06 8