Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker
Psykiske reaksjoner etter flukt Komplekst samspill psykososiale og biologiske faktorer Normale reaksjoner på unormale hendelser Normale reaksjoner på stress ved å flytte til noe ukjent
Hva er et traume? Plutselig hendelse eller langvarig uholdbar situasjon, som overvelder de psykologiske og biologiske mestringsmekanismene Tap av kontroll, mening og sammenheng Uforståelige reaksjoner Gir fysiske reaksjoner Sammenbrudd og forstyrrelse av kognitive funksjoner
Psykiske symptomer og funn Angstsymptomer: hjertebank, hodesmerter, anspenthet, svimmelhet, panikkanfall, skjelving Tilpasningsforstyrrelser Somatisering Depresjon: avflatet, håpløshet, suicidale tanker, ensomhetsfølelse, og søvnvansker eller økt søvnbehov Post-traumatisk stress lidelse (PTSD)
PTSD (Post Traumatisk Stress Lidelse) Å ha vært utsatt for ett eller flere alvorlige traumer + Gjenopplevelser Unngåelse Økt nervøs beredskap/aktivering
Forekomst og varighet av PTSD Traume- eksponering, et utbredt problem i alle samfunn PTSD er mindre utbredt enn traumer De fleste med PTSD blir bedre, bare et mindretall utvikler kroniske symptomer Andre psykiatriske lidelser kan også utvikle seg etter traumer, og kan forekomme alene eller sammen med PTSD
Fire mulige forløp av posttraumatiske reaksjoner Bonanno, 2004, American Psychologist, 59, p. 21.
Komorbiditet PTSD 16 5 Depression 11 4 3 12 Anxiety 19 No Disorder (n=141) Shalev et al. 1998. McFarlane et al. 1997.
Psykisk helse i mottak utprøving av kartleggingsinstrumenter;2005-2007 Marianne Jakobsen, Lars Erik Johansen og Nora Sveaas
Problemstilling: Kan selvutfyllingsskjemaene HTQ og HSCL 25 brukes til å kartlegge psykisk helse hos nyankomne asylsøkere?
Deltagere fra 11 land Iran, Irak, Afghanistan, Syria, Algerie, Palestina og Yemen(MENA) Kosovo, Bosnia og Serbia Somalia Vi skulle også undersøke barna til de voksne deltagerne, hvis de sa ja til det.
Diagnostikk-undersøkelsen Utført av klinikere som har fått opplæring/lisens i bruk av «the Composite International Diagnostic Instrument»(CIDI) Vi fokuserte på angstlidelser, depresjon, PTSD, somatoforme lidelser, psykoser, stoffmisbruk og alkoholmisbruk Tolk til stede under hele undersøkelsen
30 20 10 0 MENA Somalisk Serbokroatisk Kvinner 14 22 2 Menn 25 17 5
Utdannelse, grupper 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Ingen utdannelse Grunnskole/ yrkesskole Videregående skole Høyskole/ universitet MENA (n = 39) 10,3 % 20,5 % 38,5 % 30,8 % Somalisk (n = 39) 61,5 % 33,3 % 5,1 % 0,0 % Serbokroatisk (n = 7) 14,3 % 28,6 % 14,3 % 42,9 %
Mangel på mat: 63,5 % Sykdom uten å få hjelp: 64,7 % Mangel på husly: 64,7 % Fengsling: 36,5 % Alvorlig fysisk skade: 56,5 % Militære kampsituasjoner: 68,2 % Hjernevask: 30,6 % Voldtekt: 21,5% ( 31,4%/13,65%) Isolasjon: 48,2 % Nær drept: 76,5 % Tvungen atskillelse fra familie: Drap på familie og venner: Unaturlig død, familie og venner: 54,1 % 67,1 % 64,7 % Drap på fremmede: 43,5 % Savnet eller kidnappet: 49,4 % Tortur: 63,5 %
Tabell 1: Fordelingen av diagnoser (n = 65). Hvert individ kan ha flere diagnoser. 12 måneders prevalens 50,00 % 45,00 % 40,00 % 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Angst Depresjon PTSD Somatoforme lidelser Psykose Prevalens 26,20 % 33,80 % 46,20 % 29,20 % 1,50 %
Somatoforme lidelser Klinisk: 29% Subklinisk: 23% Til sammen : 52% dvs. mer enn PTSD-tilfellene
Etterundersøkelsen i forbindelse med Asylprosjektet; 34 personer, ca. 2 år etter ankomst til Norge 18 MENA 16 Somalia 76% har fått opphold Angst og depresjons-tall som tidligere Oppholdstillatelse hadde effekt på Positive state of mind
Birgit Lies studie av Bosniske asylsøkere (1998) Uendrede eller økte psykiske symptomer etter tre år Risikofaktorer Livstruende og intrusive traumer Arbeidsløshet Manglende familiegjenforening
EXIT (Expressive Arts in Transit) For nyankomne enslige mindreårige gutter ved transittmottak 2008-2013 Prosjektleder Melinda Meyer Veileder Trond Heir
Psykiatriske diagnoser for enslige mindreårige gutter, 4 måneder etter ankomst (n=160) Depresjon 26 15,9% Angstlidelser 22 13,8% PTSD 49 30,6% CIDI diagnose 67 41,9%
Kartlegging ved hjelp av screening Baserer seg på psykometriske screening instrumenter Lister med spørsmål/utsagn, som kan brukes til å finne individer med spesifikke problemer/diagnoser Stiller krav til innhold, form, presisjon, kultursensitivitet etc
Ulemper ved bruk av screening Ingen direkte overlapping mellom kliniske diagnoser og symptomskåre Mange studier viser for høy sensitivitet, dvs. for mange personer fremstår som syke Krevende å sikre at oversettelsene er korrekte Hva med personer som ikke kan lese og skrive?
Multilingual Computer-Assisted-Self- Interview (MultiCASI) Dataprogram utviklet av Behandlungszentrum fur Folteropfer Berlin Bærbare PCer med skjermer som kan opereres ved hjelp av berøring Selvutfyllingsskjema kan legges inn i forskjellige språklige versjoner (forutsetter at en har tilgang på godkjent oversettelse i Word-format) Lydfiler leses inn ved hjelp av tolk
Hva har vi funnet? Screeningen blir mer pålitelig ved bruk av MultiCASI Den er enklere og billigere Den gir ikke sikre diagnoser, men kan plukke ut individer som «sliter» Er særlig egnet til gjentatte målinger, slik at en kan bedømme om det skjer en bedring eller en forverring
Flyktningers psykiske reaksjoner Cultural bereavement skyldfølelse over å forlate hjemlandet, sorg over tap av sosiale strukturer, identitet og verdier Stress og mestring Kulturtilpasningsstrategier Lært hjelpeløshet
Flyktningers utgangspunkt for tilpasning Vanskelig utgangspunkt pga stress før, under og etter flukt Push or pull - motivasjon Permanent flytting usikker tilbakevending Dårlig forberedt: språk, økonomi, ferdigheter Ekstreme forskjeller mellom hjemland og vertskultur
Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger Prosjekt ledet av Sverre Varvin og Marianne Oppaas Følger forløp og behandling ved flere DPS Antall: 55 Tid i Norge: snitt:10,5 år (s.d.6) Kunne lidelsene ha vært forebygget?
Grunnleggende tiltak Aktivitet som gjør personer selvhjulpne Meningsfulle rammer i hverdagen Ta vare på barna ved å ta vare på foreldrene Støtte familiene Aktiviteter tilpasset alder, kjønn, bakgrunn
Behandle og/eller forebygge Forebygge ved å styrke normalfunksjoner i hverdagen Behandle når pasienten er klar for det Kommunikasjon Språk Kultur
Behandling - forebygging Medikamentell behandling Psykoedukativt arbeid - forstå egne reaksjoner Psykologisk Generelle metoder, som psykodynamisk terapi, kognitiv terapi, kunst og uttrykksterapi Traumefokuserte; EMDR, CBT, NET