Traumebevisst omsorg. Hedda Sandvik Dramaterapeut Master i psykososialt arbeid, vold og traumer

Transkript

1 Traumebevisst omsorg Hedda Sandvik Dramaterapeut Master i psykososialt arbeid, vold og traumer

2 RVTS Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Region Midt Norge Faggruppe Flyktninger Faggruppe vold, overgrep og selvmordsforebygging Undervisning Veiledning Konsultasjon Klinikk for flyktningehelse traumer og tortur

3 Program 09:30 10:30 Hva er traume? 10:30 10:45 Pause 10:45 11:45 Traumebevisst omsorg 11:45 12:45 Lunsj 12:45 14:00 Traumebevisst omsorg

4 Hva er egentlig traumatisering? «It is a very muddy field» Howard Bath Traumehendelse hendelsens karakter skal være av usedvanlig truende eller katastrofal art; en hendelse som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste Omsorgssvikt

5 Aktivering Vi vet at mennesker utsatt for svært farlige og eller truende hendelser kan få en fysisk «alarm-reaksjon». Manglende opplevelse av trygghet kan man bla «lese» av i blodet ved forhøyet kortisol (hormon). For noen vedvarer plagene over år

6 En traumatisert hjerne er ofte svekket Dårlig søvn Skvetten Fysiske plager Konsentrasjonsevne Redusert hukommelse Anspent/Redd for å slappe av Tilstedeværelse Fryktnettverk

7 En traumatisert hjerne er ofte svekket Tilknytningssystemet Utforskersystemet Regulering av aktivering Tillit - Mistillit

8 Adverse Childhood Experience (ACE) Felitti et al.,1998 Kartlegging av krenkende barndomserfaringer (fysiske og seksuelleovergrep, omsorgssvikt og å voksne opp med psykisk syke eller rusmisbrukende foreldre) i normalpopulasjon deltagere jo flere barndomsbelastninger jo større risiko for sykdom og svekket livskvalitet senere i livet. Den sterkeste predikatoren for dårlig helse i voksen alder.

9 Tallenes tale Krenkende barndomserfaringer er et folkehelseproblem Har man seks eller flere krenkende barndomserfaringer har man en forventet forkortet levetid på 20 år, sammenlignet med dem uten.

10 UNHCRs respons til Mollica: ca 1985 refugees do not have emotional problems or psychological distress associated with their displacement and homeless state

11 En kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere viser høy forekomst av psykiske lidelser i utvalget 46 posttraumatisk stresslidelse 33 depresjon 29 somatoform lidelse 26 angstlidelse 1,5 psykose Flere hadde mer enn en diagnose, størst komorbiditet mellom PTSD og depresjon (Jakobsen, 2007).

12 Forekomst av psykiske lidelser hos Enslige mindreårige asylsøker Marianne Jakobsen, Melinda A. M. Demott og Trond Heir, gutter er med i studien Opprinnelsesland: Afgnistan, Somalia og Iran Strukturerte kliniske intervju etter fire måneder

13 82% hadde opplevd en livstruende hendelse 78% hadde opplevd fysiske overgrep 78% hadde mistet en som sto dem nær 42 % fylte kriterier for en psykiatrisk diagnose 30% hadde PTSD 9% hadde depresjon 4% hadde agorafobi 4% generell angst

14 Levekår for barn i asylfasen Berg 2015 Du kan spørre de ansatte hvordan jeg var i begynnelsen, jeg lærte meg norsk, engelsk, hadde lyst til å gå på skole hver dag. Jeg har lært norsk, snakket mye med de ansatte, jeg spurte om hva det og det het. Jeg ville bare snakke med de ansatte for å lære norsk, de sa «det er utrolig hvor fort du lærer». Jeg spurte tolkene også, pugget 2-3 ord hver dag. Jeg har mistet motivasjonen til å lære norsk. Når jeg går på skole kan jeg ikke konsentrere meg. Læreren sier at jeg må sitte hjemme og hvile litt, for jeg kan ikke konsentrere meg. Jeg har verken lyst eller husker noe.»

15 Hvordan kan vi forstå ulike uttrykk og adferd i etterkant av belastende livshendelser?

16

17 Hva skjer etter at vi har blitt skremt? Stort sett klarer vi oss helt fint etterpå Av og til blir følelsen av frykt værende over lang tid, Amygdala er på vakt og får ikke med seg at faren er over.

18

19 Hjernen er bruksavhengig Perry 1994

20 Traumebevisst omsorg Utviklet på bakgrunn av Nyere traumekunnskap Hjerneforskning Tilknytningsteori Utviklingspsykologi

21 Hva betyr Traumebevisst omsorg? Å kunne se uttrykk og adferd i lys av opplevelser i livshistorien - Forstå Å kunne møte den andres uttrykk uten å selv bli fanget av affekt Å være en støtte for den andre når sterke følelser er dårlig regulert Forebygge over- og underaktivering

22 Hva er god behandling? Bearbeiding Traumefokusert behandling Kompensering Nye erfaringer av god omsorg

23 Hva betyr traumebevisst omsorg? Hvordan vi forstår barnet/ungdommen er avgjørende for hvordan vi møter det Trygghet Regulering av følelser Relasjon

24 Trygghet tilknytning - relasjon

25 Trygghet tilknytning - relasjon

26 Trygg tilknytning barnet veksler mellom å søke trygghet og får det, og å undersøke verden

27 Utrygg tilknytning - Barnet får ikke omsorgen når det søker nærhet og deaktiverer tilknytningssystemet for å oppnå noe nærhet. Barnet får mindre mulighet for utforskning.

28 Utrygg tilknytning - Barnet får av og til nærhet, når det er morens eget behov. Barnet får en hyperaktivert tilknytning som gjør at det søker mor for mulig innsmett. Barnet får mindre mulighet for utforskning.

29 Utrygg desorganisert tilknytning

30 Avvisning Utrygg? Aggresiv Manipulerende Uberenelig Sløv Lat Uinteressert

31 Den treumatiserte hjerne Omsorg, trygghet, reguleringsstøtte

32 Traumebevisst omsorg forstå, adferdsregulering og grenser

33 Traume Temperament Rus Kultur «Ungdom» Døgnrytme Omsorgssvikt Utviklingsforstyrrelse Kognitivt nivå

34 Regulering av følelser

35 Regulering Trygghet bevisst og ubevisst Rytme og rutine kroppen er konservativ

36 Opplevd sosial støtte er den viktigste beskyttende faktor

37 Regulering av følelser Trippel belastning

38 Skjevutvikling? Tilpasning? Trippel belastning: Overveldende hendelse Lav reguleringsstøtte Utviklingen av reguleringsevnen hemmet

39 Tidlig belastning kan medføre at utviklingen av evnen til selv å regulere sterke følelser blir hemmet Nordanger og Braarud 2017 Hjelp til å være i kontakt med andre

40

41 Hvordan nå inn? Traumefokusert terapi Overstyring ved hjelp av tanker Trygge omgivelser Rytme Bevegelse Pust Forutsigbarhet Pedagoger som er medmennesker Mestring Sanse-stimuliring Drama/lek/dans/fortell ing

42 Verdigrunnlag Barn gjør så godt de kan..

43 Verdigrunnlag Barn gjør så godt de kan.. Hvis de ikke kan står noe i veien, Vi må finne ut av hva for å kunne hjelpe

44 Vanlig sunn fornuft antagelse: Pga dårlig omsorg lærer barn å bruke utfordrende adferd for å oppnå ting, eller unngå ting

45 Naturlig følge er Oppfordre til atferdsendring gjennom ulike program tuftet på belønning, ignorering og straff

46 Naturlig følge er Oppfordre til atferdsendring gjennom ulike program tuftet på belønning, straff og ignorering Man oppnår: Ekstern motivasjon

47 Naturlig følge er Oppfordre til atferdsendring gjennom ulike program tuftet på belønning, straff og ignorering Man oppnår: Ekstern motivasjon Man oppnår ikke: Å bygge relasjon, hjelpe mer kompleks tankerekke, hjelp til regulering

48 Collaborative problem solving J. Stuart Ablon, Ph.D.

49 Stuard Ablon: Disiplin virker ikke med våre mest utfordrende barn våre antagelser om læring er feil. De utfordrende barna mangler evne, ikke vilje.

50 Det neurovitenskapen viser oss er at barna med de mest omfattende plagene har en forsinket utvikling av basale evner, og eller har svært vanskelig med å bruke dem der de trengs

51 Stuard Ablon Barna mangler: Fleksibilitet og tilpasningsevne Frustrasjonstoleranse Problem-løsning

52 Straff/disiplin Utfordrende adferd Kronisk stress Manglende evne

53 Indre motivasjon Hva fordrer indre motivasjon?

54 Indre motivasjon Hva fordrer indre motivasjon? Kompetanse Mennesker trenger å håndtere miljøet de en del av Autonomi Mennesker har behov for å ha kontroll på retningen livet tar Relasjon Mennesker har behov for nære bånd til andre

55 Undersøk hva som er problemet Lag tre lister: Utfordrende adferd Problemer som må løses Manglende evner

56 Tre planer: Plan A: Pålegg den voksnes vilje Plan B: Løs problemet sammen Plan C: Dropp det, i alle fall inntil videre

57 Plan B Innlevelse Tydeliggjør barnets bekymring Del Den voksnes bekymring Samarbeid Idemyldring, undersøk og søk løsniger

58 Hvordan bli forstått????

59 Hvordan bli forstått???? LYTT!

60 Reguleringsstøtte Speilnevronenes støtte og utfordring jncta

61 Hva er din handlingstendens? Tenk på en situasjon både på jobb og privat der du ble trigget, hvordan reagerte du? Hva er din tendens når du blir aktivert og cortex blir svekket? Aktiv/Passiv Mange ord/få ord Sur/Sprudle/Sint/Trist/Besservisser Hva trigger deg? Vet du om triggeren har noen historiske røtter?

62 Hvordan regulerer du deg, hvordan demper du ulik uro? Hva får deg inn i vindu igjen? Eller hva roer sterke følelser? Hva trenger du etter at du har blitt aktivert/oppskaket? Hvordan har du vært en støtte for en ungdom som hadde dårlig regulerte følelser? Har du et eksempel på hvordan du har forebygget over- eller underaktivering?

63 Relasjon som medisin

64

65 Takk for meg