Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkestinget 18.11.2013 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato 18.11.2013 Tid 11:00
Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 100/13 Utredning av mulighetene for å erstatte oppvarming ved hjelp av fossilt brensel med miljøvennlige alternativer på Kjelle videregående skole 101/13 Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret 2012-2013 102/13 Bruk av ansiktsdekkende hodeplagg ved de videregående skolene i Akershus - Endring av ordensreglementet 4 - punkt 3 ny bokstav h 103/13 Akershus Kunstsenter - utvidelse 104/13 Rapportering og oppfølging av vedtak fattet i fylkestinget 1. halvår 2013
Sakertilbehandling
Sakertilbehandling
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 24.10.2013 2013/16885-1 Saksnr Utvalg Møtedato 100/13 Fylkesting 18.11.2013 Fylkesutvalg 11.11.2013 Utredning av mulighetene for å erstatte oppvarming ved hjelp av fossilt brensel med miljøvennlige alternativer på Kjelle videregående skole Innstilling Vedtaket til styret i AFK eiendom FKF tas til orientering. Styret i AFK eiendom FKFs behandling: Saken ble behandlet på styremøte i AFK eiendom FKF 25. september 2013. Følgende er referatført: Saken er utredet i hht politisk vedtak om at bruk av fossile energibærere som primærkilde til oppvarming skal være utfaset i løpet av 2016. Delegasjonsreglementet fra 2012 gir AFK eiendom FKF innstillingsrett overfor Fylkesutvalget. Saken fremmes for styret til orientering, og Fylkesutvalget vil ta stilling til om saken skal vedtas. Spesialrådgiver Kjersti Grande var tilstede under behandling av saken. Styret reiste spørsmål om det i forhold til beredskap ved strømstans var fornuftig å fjerne eksisterende oljekjele ved overgang til klimanøytral oppvarming på Kjelle vgs. Prinsipielt så saneres gamle varmeanlegg ved installasjon av nytt gjennomført miljøtiltak. Ansvaret for beredskap legges på ekstern varmeleverandør som skal garantere leveranse/backup. Styret hadde ingen ytterliggere innvendinger til saken og sluttet seg til forslaget til innstillingen. Styret vedtok: Styret innstiller på at saken tas til orientering. Sammendrag: Bakgrunn for saken er vedtak i Fylkestinget, datert 17. juni 2013, i forbindelse med sak 66/13 Inntektsrammer og strategier for ØP 2014-17: «Det legges frem en sak som utreder mulighetene for å erstatte oppvarming ved hjelp av fossilt brensel med miljøvennlige alternativer på Kjelle videregående skole».
På bakgrunn av utredningen vurderes alternativ A med bioenergi som energigiver og ett nærvarmenett, som gir minste tiltaksnivå, som det alternativet som gir størst miljøeffekt per investert krone. Dette alternativet gir en løsning med nærvarmeledninger til de mest energitunge bygningene sentralt på området. Ved utførelse av dette tiltaket vil vi fase ut 90% av forbruket av fossile energibærere ved skolen. Alternativ A kan finansieres med støtte fra Enova og fullfinansieres av AFK eiendom FKF ved besparelse fra tidligere enøk-tiltak. Ved gjennomføring av alternativene B-D eller ved anskaffelse og drift av egen varmesentral, må det tilføres midler gjennom særbevilgning eller gjennom tilskudd fra miljøfondet. Tiltaket (alternativ A) er planlagt gjennomført sommeren 2014. Saksredegjørelse: I Klima og miljøplan Akershus 2011-2014 er det utviklet delmål for seks tiltaksområder. Ett av tiltaksområdene, stasjonær energi, har blant annet følgende delmål: Bruk av fossile energibærere som primærkilde til oppvarming skal være utfaset i løpet av 2016. Bygningsmassen på Kjelle videregående skole benytter i dag olje og elektrisitet til oppvarming. Skolen ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, og alternative løsninger for konvertering fra fossile energibærere til klimanøytral oppvarming har derfor blitt utredet. Unionconsult Boro VVS og Miljø AS har hatt i oppdrag å uføre utredningen. Utredning av overgang til klimanøytral oppvarming på Kjelle videregående skole: Kjelle videregående skole ligger ved Bjørkelangen i Aurskog Høland kommune. Skolen disponerer totalt 26 små og store bygninger med bruttoareal på 9.293m2. Byggene rommer administrasjon, botilbud, undervisningslokaler og eget gårdsbruk inkludert gartneri. Skolens tomteareal er på ca 4.500 mål fordelt på skog, dyrket mark og bebygget areal. Bygningsmassen på Kjelle benytter i dag olje og elektrisitet til oppvarming. Flesteparten av byggene benytter direkte elektrisk oppvarming. Det er 7 bygg, bygg nr. 2, 9, 10, 11, 12, 13 og 18, som benytter vannbåren varmedistribusjon internt. Tre av byggene er knyttet opp mot en sentral oljekjele, tre av byggene har egne oljekjeler og gartneriet varmes med en kombinasjon av oljekjel og elkjel. Det er for disse byggene man har sett på muligheten for å knytte seg opp mot ett sentralt nærvarmenett. Et nærvarmenett kan sies å være det samme som et fjernvarmeanlegg i praksis. Varmeenergi produseres lokalt på området og fordeles ut til bygningsmassene med nedgravde rør. Eksisterende olje- og el-kjeler i de valgte byggene erstattes med en varmeveksler som knyttes opp mot nærvarmenettet. Varmeenergien kan produseres av en ekstern leverandør, hvor vi kjøper kwh varme på samme måte som man kjøper kwh elektrisitet, det vil si en tilsvarende løsning som er valgt ved Romerike folkehøgskole, Bjertnes, Nesbru og Eikeli videregående skoler.
Valg av energigiver Det er utført utredning som har belyst mulighetene for biovarme eller varmepumpe som energigivere i nærvarmenettet. Begge alternativene fremstår som fullgode løsninger. Dette vil komme som erstatning for fossile energibærere som primærkilde til oppvarming. Nærvarmeleveransen kan gjennomføres gjennom kjøp av energi fra ekstern leverandør. Denne leverandøren vil få utdelt plass til varmesentral på Kjelle vgs og leverer energi gjennom nærvarmenettet som oppføres. Vi har fått innvilget støtte fra Enova ved valg av bioenergi som energigiver. Støtten avhenger av størrelsen på varmesentralen. Den vil variere fra maksimalt kr. 1.200.000 for alternativ A til ca. kr. 2.000.000 for alternativ D. Støtten er begrenset oppad til 26,3% av godkjente og påløpte prosjektkostnader for varmesentralen. Dersom vi anskaffer og drifter egen varmesentral er investeringskostnaden estimert til kr. 4.500.000. Det er flere faktorer som er med å underbygge valg av bioenergi som energigiver. Skolen disponerer store skogarealer og har skogbrukslinje. Produksjon av biomasse til ulike typer brensel for oppvarming er en voksende næring. Ved å ta i bruk biomasse som energikilde vil elevene få en bedre forståelse av dette alternativet ved utnyttelse av skogen. Man kan også la biofyrhuset inngå i skolens undervisning. Løsninger for nærvarmenett Alternativ A gir en løsning på nærvarmeledninger til de mest energitunge bygningene sentralt på området, samt gartneriet (bygg 13). Alternativ B tar i tillegg til alternativ A, for seg nærvarmerør som strekker seg til boligene /internat sør på området. Alternativ C tar med bygningene i alternativ A og B, samt bygningene helt nord på området. Alternativ D ser på kostnadene ved fullt utbygget nærvarmenett til samtlige bygninger plassert i rimelig nærhet til varmesentralen. Det er her også estimert kostnader ved opprettelse av vannbårne anlegg i de bygg det er direkte elektrisk oppvarming i dag. Alternativ A sammen med fyringssentral gir minste tiltaksnivå. Dette alternativet gir også en løsning på nærvarmeledninger til de mest energitunge bygningene sentralt på området. Totalt innbefatter dette alternativet fire bygg. Ved utførelse av dette tiltaket vil man fase ut 90% av forbruket av fossile energibærere ved skolen. De resterende 10% kommer fra tre bygninger med relativt lavt energiforbruk. Det ble beregnet en kostnad for tilkobling av disse tre byggene til nærvarmesentralen på kr. 2.350.000 i 2010, noe som gir en høy tiltakskostnad pr. kwh konvertert. Dette medfører at det er mer hensiktsmessig å erstatte eksisterende olje-/el- kjeler med lokale løsninger. Alternativer som villavarmepumper vann/vann og lokale biokjeler utredes for disse byggene.
Tabellen under viser kostnadsoverslag for de ulike alternativene (priser fra 2010). Sum totalkostnader er regulert etter byggekostnadsindeks fra SSB for rørleggerarbeid i bustadblokk, endringen fra januar 2010 til juni 2013 er 15,1%. Alternativ Energi [kwh] A 670 000 B 100 000 C 140 000 D 630 000 Sum Kostnader [NOK] Energi konvertert Rør Installasjons SUM [kwh] m/grøft kost. 670 000 855 000 500 000 1 355 000 770 000 690 000 200 000 890 000 910 000 630 000 730 000 1 360 000 1 540 000 630 000 6 145 000 6 775 000 SUM kostnad A 1 559 605 A+B 2 583 995 A+B+C 4 149 355 SUM TOTAL KOSTNAD INDEKSREGULERT [NOK] A+B+C+D 11 947 380 I tillegg kommer det en fast kostnad for alle alternativene i størrelsesorden kr. 500.000 for tilrettelegging for varmesentral (fundamentering og infrastruktur). Etablering av nytt vannbårent varmeanlegg for alle bygg i alternativ D, som i dag har direkte elektrisk oppvarming, er medregnet i installasjonskostnadene for dette alternativet. Kostnad for etablering av vannbårent varmeanlegg i bygg 20 er medregnet i installasjonskostnadene for alternativ C. Oslo, 24.10.2013 Tom Kristian Hansen Administrerende direktør / daglig leder AFK eiendom FKF Saksbehandler: Kjersti Grande Vedlegg 1 Forprosjekt for leveranse av biovarme Kjelle videregående skole 2 Vurdering alternativ til biobrensel ved Kjelle videregående skole
Rådgivende Ingeniører MRIF - VVS Klima Miljø Enøk Org nr. 985 717 818 MVA Tlf: 91 91 61 11 E-mail: firmapost@unionconsult.no www.unionconsult.no VURDERING ALTERNATIV TIL BIOBRENSEL VED KJELLE VGS I fm befaring avholdt på Kjelle VGS ble mulighetene for varmepumpeoppvarming vurdert som gode. Dette gjaldt både for Veksthus og for Adm, internat og snekkerverksted. Pga geografiske avstander og ulik brukstid anses det for fornuftig å vurdere varmepumpeoppvarmingen fordlet på 2 ulike sentraler. Den ene montert i fm dagens fyrhus i snekkerverksted og den andre i Veksthuset. Adm, Internat og Snekkerveksted Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Energiforbruk til oppvarming er ca Forventet dekning med varmepumpe Kjøpt energi til varmepumpe Spisslast Besparelse Varmepumpe effekt Energibrønner 200 m 350.000 kwh 285.000 kwh 95.000 kwh 65.000 kwh 190.000 kwh 2x40 kw 8 stk Et investeringsbudsjett på ca 2.000.000 eks mva vil være naturlig å forvente. Dette gir totalt 2.500.000 i investeringsbehov. Vi mener det er naturlig å trekke ut ca 500.000 som ville ha vært nødvendige ombyggingskostnader i fyrhuset i fm overgang til annen varmeleveranse. Merinvestering for dette fyrhuset vil da være ca 2.000.000 inkl mva. Med en forventet energipris på ca 1 kr/kwh vil en slik investering gi en pay-back på ca 10-11 år. Evt tilskudd fra ENOVA er holdt utenom og vil gjøre investeringen mer lønnsom. Grøfter og utskifting av varmeledninger er holdt utenom budsjettet ettersom dette vil være nødvendig uansett løsning. Veksthus Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Energiforbruk til oppvarming er ca Forventet dekning med varmepumpe Kjøpt energi til varmepumpe Spisslast Besparelse Varmepumpe effekt Energibrønner 200 m 450.000 kwh 360.000 kwh 120.000 kwh 90.000 kwh 240.000 kwh 2x60 kw 12 stk Et investeringsbudsjett på ca 2.400.000 eks mva vil være naturlig å forvente. Dette gir totalt 3.000.000 i investeringsbehov. Vi mener det er naturlig å trekke ut ca 750.000 som ville ha vært nødvendige ombyggingskostnader i fyrhuset samt varmeledning mellom Adm og Medlem av Rådgivende Ingeniørers Forening UnionConsult BORO VVS og Miljø AS Ryensvingen 1 0680 OSLO UnionConsult Melby og Haugerud AS Ryensvingen 1 1358 OSLO UnionConsult Ressursfokus AS Ryensvingen 1 1358 JAR UnionConsult VVS- og KlimaRådgivning AS Ryensvingen 1 1358 JAR
Rådgivende Ingeniører MRIF - VVS Klima Miljø Enøk Org nr. 985 717 818 MVA Tlf: 91 91 61 11 E-mail: firmapost@unionconsult.no www.unionconsult.no Veksthus i fm overgang til annen varmeleveranse. Merinvestering for dette fyrhuset vil da være ca 2.250.000 inkl mva. Med en forventet energipris på ca 1 kr/kwh vil en slik investering gi en pay-back på ca 9-10 år. Evt tilskudd fra ENOVA er holdt utenom og vil gjøre investeringen mer lønnsom. Oslo 28.05.2013, UnionConsult Boro VVS og Miljø AS, Erik Young Medlem av Rådgivende Ingeniørers Forening UnionConsult BORO VVS og Miljø AS Ryensvingen 1 0680 OSLO UnionConsult Melby og Haugerud AS Ryensvingen 1 1358 OSLO UnionConsult Ressursfokus AS Ryensvingen 1 1358 JAR UnionConsult VVS- og KlimaRådgivning AS Ryensvingen 1 1358 JAR
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 10.06.2013 2011/15012-33 Saksnr Utvalg Møtedato 101/13 Fylkesting 18.11.2013 60/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 05.11.2013 23/13 Yrkesopplæringsnemnda 04.11.2013 Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret 2012-2013 Innstilling Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus for skoleåret 2012-2013 tas til orientering. Bakgrunn og saksopplysninger I forbindelse med endring i Opplæringsloven våren 2009, ble 13-10 utvidet til også å omhandle en tilstandsrapport som kommuner og fylkeskommuner er pliktige til å utarbeide årlig. Opplæringsloven sier at fylkeskommunens tilstandsrapport skal behandles av fylkestinget som ansvarlig skoleeier. Opplæringsloven sier videre at tilstandsrapporten skal inneholde opplysninger om læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Fylkesrådmannen ser det som formålstjenlig at tilstandsrapporten omhandler foregående skoleår, og at den behandles politisk på høsten før økonomiplanen. Det har vært en forutsetning at data til tilstandsrapporten skal hentes fra tilgjengelige kilder som Skoleporten. Imidlertid er ikke nasjonale data oppdatert med siste års data når vi ønsker å legge den fram for behandling. Kilder som Skoleporten kan derfor i liten grad benyttes. Fylkesrådmannen har lagt vekt på at utarbeidelse av tilstandsrapporten ikke skal pålegge skolene merarbeid i form av ekstra rapportering. Arbeidet med rapporten er derfor utelukkende gjort i sentraladministrasjonen. De kildene som er brukt er fylkeskommunens data om gjennomføring og karakterutvikling, Statistisk sentralbyrå, Skoleporten, samt resultater fra den nasjonale Elevundersøkelsen. Oslo, 18.10.2013 Tron Bamrud
fylkesrådmann Saksbehandler: Jorunn Lajord Vedlegg: Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus, skoleåret 2012-2013 Rapporten distribueres på nytt med ny lay-out så snart den er klar. Vedlegg 1 Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret 2012-2013
TILSTANDSRAPPORT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS SKOLEÅRET 2012-2013 1
Forord Tilstandsrapporten for videregående opplæring skal gi fylkestinget, som ansvarlig skoleeier, kunnskap om opplæring i fylkeskommunes regi. Kapittel 1 gir informasjon om fylket som helhet. Dette kapittelet kan også sees på som en leseveiledning for resten av rapporten. De ulike datagrunnlagene blir beskrevet i dette kapitlet. Kapittel 2 presenterer data for fylkeskommunens 34 videregående skoler. Kapittel 3 omhandler opplæring i bedrift og kapittel 4 omhandler voksenopplæringen i Akershus. Formålet med tilstandsrapporten er todelt. På den ene siden skal fylkestinget få en detaljert og samlet oversikt over styringsdataene i henhold til mål og resultatkrav i økonomiplanen. De målene samt måloppnåelsen som denne rapporten behandler, er gjengitt nedenfor. I tillegg skal fylkestinget få presentert utfyllende data om elevenes/lærlingenes gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø. Kunnskapsdepartementet etablerte i 2010 et treårig prosjekt for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Prosjektet har fått navnet Ny GIV, og indikatorer fra prosjektet blir omtalt i rapporten. Innledning Mål og måloppnåelse Andelen elever som fullfører og består økes fra 81,1 prosent (resultatet i 2011) til 82 prosent. Måler er nådd: Andel som fullførte og besto skoleåret 2012-2013 økte til 82,6 prosent. Andelen elever på studieforberedende utdanningsprogram som fullfører og består økes fra 82,6 prosent (resultatet i 2011) til 83 prosent. Målet er nådd: Andel elever som fullførte og besto skoleåret 2012-2013 på de studieforberedende utdanningsprogrammene økte til 84,2 prosent. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består økes fra 78,5 prosent (resultatet i 2011) til 80 prosent. Målet er ikke nådd: Andel elever som fullførte og besto skoleåret 2012-2013 på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene økte til 79,5 prosent. Antallet hevinger av lærekontrakter og opplæringskontrakter overstiger ikke 7 prosent av det totale antallet kontrakter. Målet er nådd: 172 kontrakter ble avbrutt i 2012 mot 171 i 2011. 7 prosent av de løpende kontraktene ble avbrutt i 2012, mot 7,4 prosent i 2011. Andelen søkere som Akershus fylkeskommune formidler til læreplass økes fra 65,8 prosent (2010) til 67 prosent. Målet er nådd: 70,7 prosent av søkerne er formidlet til læreplass i 2012, mot 67,3 prosent i 2011. 2
Alle elever med fullført og bestått, som søker læreplass og opplæringskontrakter i helsearbeiderfaget skal få dette. Målet er nådd: Alle har fått læreplass i 2012. Flere voksne med minoritetsbakgrunn skal få norskopplæring og flere voksne med rett skal få yrkesfaglig opplæring. Målet er nådd: Alle får tilbud om forsterket norsk og engelsk. Voksne med rett som søker får tilbud om yrkesfaglig opplæring forutsatt at tilbud blir igangsatt. Grunnskoleelever som får tilbud om å ta fag på videregående nivå skal økes fra 111 (skoleåret 2009-10) til 130. Målet er nådd: Det er 272 grunnskoleelever som har fått til om å ta fag på videregående nivå skoleåret 2012-2013. Det skal være nulltoleranse mot mobbing i Akershus-skolen Målet er ikke nådd: Det finnes mobbing ved våre skoler, men alle skolene har rutiner og handlingsplaner for å håndtere mobbing. Om tilstandsrapporten, datagrunnlag, kilder, begreper og forkortelser Tilstandsrapporten gir en kort faktapresentasjon av hver skole sammen med resultater på de mest relevante områdene gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø. Dataene i rapporten er hentet fra ulike kilder og bearbeidet av fylkeskommunen sentralt. Skolene har hverken rapportert eller kommentert rapporten underveis. Elevdata er hentet fra fylkets inntaks- og formidlingssystem, VIGO. Data om ansatte og regnskap er hentet fra regnskapssystemet Agresso. Ved registrering av fravær skal elevens fravær omgjøres fra timesfravær til dagsfravær hvis eleven har vært borte i alle undervisningstimene i løpet av dagen. Skolene kan ha noe forskjellig rutiner for denne omgjøringen. Timesfraværet kan derfor være noe for høyt og dagsfraværet noe for lavt ved noen skoler. For å beskrive gjennomføring, har vi benyttet data fra VIGO. Dette er data som leveres til Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet og brukes i offisiell statistikk. Data blir bearbeidet litt forskjellig av oss og av Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet, og kan derfor bli litt forskjellig når de hentes fra ulike kilder. Akershus fylkeskommune gjennomfører årlig flere undersøkelser for å måle kvaliteten i skolen. Skoleåret 2012-13 ble Elevundersøkelsen og Undervisningsevalueringen gjennomført. Elevundersøkelsen gjennomføres av Utdanningsdirektoratet og er en årlig, nasjonal undersøkelse for elever i Vg1. Svarskalaene i undersøkelsen er litt forskjellig fra spørsmål til spørsmål, men på indeksnivå, som er presentert i denne rapporten, kan skalaen transformeres til en skala som går fra 1 til 5, hvor 1 er mest negativ og 5 er mest positiv. Spørsmålene og svaralternativene er presentert i vedlegget i rapporten. Noen av spørsmålene i undersøkelsen er frivillige. Hvis skolen ikke har inkludert disse, vil det framkomme som manglende data. 3
Undervisningsevalueringen gjennomføres av Akershus fylkeskommune. Hensikten er at lærere og elever sammen reflekterer over resultatene og hva som skaper god læring, samt at nærmeste leder benytter vurderingen i samtale med den enkelte lærer. Følgende forkortinger blir brukt i denne rapporten: Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering PB Påbygging til generell studiekompetanse BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og sosialfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 4
Innhold Forord... 2 Innledning... 2 Mål og måloppnåelse... 2 Om tilstandsrapporten, datagrunnlag, kilder, begreper og forkortelser... 3 Innhold... 5 1. Videregående opplæring i Akershus... 7 2. Videregående skoler... 13 Asker videregående skole... 13 Bjertnes videregående skole... 16 Bjørkelangen videregående skole... 18 Bleiker videregående skole... 20 Drømtorp videregående skole... 23 Dønski videregående skole... 25 Eidsvoll videregående skole... 27 Eikeli videregående skole... 30 Frogn videregående skole... 32 Holmen grunn- og videregående skole... 34 Hvam videregående skole... 36 Jessheim videregående skole... 38 Kjelle videregående skole... 41 Lillestrøm videregående skole... 43 Lørenskog videregående skole... 45 Mailand videregående skole... 47 Nadderud videregående skole... 50 Nannestad videregående skole... 52 Nes videregående skole... 54 Nesbru videregående skole... 57 Nesodden videregående skole... 59 Roald Amundsen videregående skole... 62 Rosenvilde videregående skole... 64 Rud videregående skole... 67 Rælingen videregående skole... 69 Sandvika videregående skole... 72 Skedsmo videregående skole... 74 Ski videregående skole... 77 5
Stabekk videregående skole... 79 Strømmen videregående skole... 81 Sørumsand videregående skole... 84 Valler videregående skole... 86 Vestby videregående skole... 88 Ås videregående skole... 90 3. Opplæring i bedrift... 93 4. Opplæring organisert for voksne... 95 Vedlegg... 97 Oppegård videregående skole har skiftet navn til Roald Amundsen videregående skole 6
1. Videregående opplæring i Akershus Akershusskolene 2012-13 22 038 elever, en økning på 458 fra året før 82,6 av elevene fullfører og består Gjennomsnittlig elevfravær var 9,3 dager og 31,2 timer 3043 pedagogisk ansatte og 755 ansatte i andre stillinger Regulert budsjett 2012 3 092 309 598 kroner Regnskap 2012 3 059 223 419 kroner Forbruk 98,9 prosent Skoleeier følger opp alle skolene gjennom styringsdialog annet hvert år. Data fra tilstandsrapporten, sammen med resultater fra medarbeiderundersøkelsen, sykefravær og kompetanseplaner danner grunnlag for dialogen. Det skrives protokoll fra møtet som viser hva skolen lykkes med og hvilke utfordringer det skal arbeide videre med. Punktene i protokollen gjengis under presentasjonen av hver skole i denne rapporten. Noen forbedringspunkter gjelder for flere skoler, disse er: Øke andelen elever som fullfører og består Sikre at kompetanseutviklingstiltak gir bedre praksis i klasserommet Vurdering Forebygge og håndtere mobbing Styrke arbeidsfellesskapet, relasjoner, kommunikasjon Fravær Høyt fravær er en viktig årsak til at en del elever ikke fullfører og består videregående opplæring. Skoleåret 2012-13 var elevene i gjennomsnitt borte fra undervisning i 9,3 dager og 31,2 timer. Fraværet var litt høyere enn foregående skoleår, da fraværet var 9,1 dager og 29,8 timer. Elevenes fravær øker fra Vg1 til Vg3. Påbygging til generell studiekompetanse er det programområdet med høyest fravær. Universitetsskoler Fem av fylkets videregående skoler ble i desember 2011 valgt ut til å være universitetsskoler. Intensjonen med ordningen er samarbeid med Universitetet i Oslo om å heve kvaliteten på lektorutdanningen. Forsering av fag Kunnskapsløftet gir elever mulighet til å ta fag på et høyere nivå enn de faktisk går på. Skoleåret 2012-13 har 272 grunnskoleelever fått tilbud om å forsere fag i våre videregående skoler. 167 elever gjennomførte, og de elevene som gjennomfører opplæring oppnår gode resultater. 75 prosent av disse elevene oppnådde karakteren 5 eller 6. Det er i hovedsak engelsk og matematikk som blir tilbudt. 7
Ny GIV Kunnskapsdepartementet etablerte i 2010 et treårig prosjekt for å øke Gjennomføringen I Videregående opplæring «Ny GIV». Ved oppstart av Ny GIV ble det satt nasjonale mål for fire indikatorer; fullført og bestått innen fem år samt mål for tre overgangsindikatorer. Fullført og bestått innen fem år etter påbegynt videregående opplæring For indikatoren «Fullført og bestått innen fem år» er det nasjonale målet å øke denne gjennomføringen fra 69 prosent for de som startet i videregående opplæring i 2004, til 75 prosent for de som startet i videregående opplæring i 2010. Fullført og bestått innen fem år, etter året for påbegynt videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2003 2004 2005 2006 2007 2003 2004 2005 2006 2007 Ikke fullført Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Akershus Nasjonalt Nasjonalt viser tallene at gjennomføringen ikke er høyere for 2007-kullet, som er de sist tilgjengelige tallene, sammenlignet med 2004-kullet. For Akershus har gjennomføringen økt fra 73 prosent for 2004-kullet til 74 prosent for 2007-kullet. Det er imidlertid fortsatt litt tidlig å se effekten av Ny GIV i denne indikatoren. Overganger mellom trinnene i videregående skole For bedre å kunne følge elevenes utvikling i den tiden de er i den videregående skolen, ble det etablert nye indikatorer for overgangen mellom trinnene. For indikatoren «Overgang» ble det satt nasjonale mål. Overgang fra: Vg1 til Vg2 økes med 2 prosentpoeng i 2013, fra 83,8 prosent i 2010. Vg2 til Vg3/lære økes med 2 prosentpoeng i 2013, fra 79,9 prosent i 2010. Vg3 til studiekompetanse/lære økes med 2 prosentpoeng i 2013, fra 70,8 prosent i 2010. Figuren under oppsummerer alle overganger fra skoleåret 2011-12 til skoleåret 2012-13. 8
Figuren er hentet fra Gjennomføringsbarometeret og utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Kommentarer til figuren: De aller fleste begynner i videregående opplæring rett etter grunnskolen, både i Akershus (97,9 prosent) og nasjonalt. En litt høyere andel elever i Akershus følger ordinær progresjon på alle trinn sammenlignet med nasjonalt nivå. Bortsett fra de som sluttet i løpet av Vg3, har Akershus lavere andeler som sluttet, både i løpet av et skoleår og mellom skoleår. Bortsett fra på Vg3, er det en lavere andel som går om igjen sammenlignet med nasjonalt nivå. Repetisjon på Vg1 oftere skyldes feilvalg. At flere går om igjen på Vg3 kan bety at elevene trenger et år ekstra for å fullføre og bestå. Dette kan i neste omgang føre til at indikatoren fullført og bestått innen fem år øker. Gjennomføring Karakterutvikling og gjennomføring varierer mye mellom de ulike utdanningsprogrammer. Skolene tilbyr ulike utdanningsprogrammer noe som gir variasjon i karakterutvikling og gjennomføring mellom skolene. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Fullført og bestått 77,4 78,2 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 Holder på 1,1 1,1 2,0 1,1 1,5 1,0 Ikke bestått 18,0 16 15,6 8,9 7,5 7,7 5,8 Mangler grunnlag 6,5 7,0 6,6 7,2 Avbrutt opplæring 4,3 4,3 3,8 3,2 3,1 3,2 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,3 0,4 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 Andelen som har fullført og bestått er økt til 82,6 prosent. Det er den høyeste andelen som er målt siden innføringen av reform 94. Denne reformen ga alle elever rett til videregående opplæring. I midlertid har også andelen som har sluttet i løpet av året har økt noe sammenlignet med året før. 9
Andel fullført og bestått i prosent Utdanningsprogram 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Studieforberedende 81,4 81,1 82,6 82,1 84,2 Yrkesfaglige 75,9 76,1 78,5 78,4 79,5 Totalt 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 Det er større andel som fullfører og består de studieforberedende utdanningsprogrammene enn de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og for begge grupper har andelen fullført og bestått gått opp i 2012-13. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2012-13 Akershus RM SS TP NA MK HS DH EL BA PB MD ST ID 0 20 40 60 80 100 Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Figuren viser at det er stor forskjell mellom de ulike utdanningsprogrammene. Mens bare 71,3 prosent av elevene på Design og håndverk fullførte og besto, var andelen for naturbrukelevene 87,6 prosent. Påbygging til generell studiekompetanse er et programområde på Vg3 for elever som har gått to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mange teoretiske fag, og mange av elevene på dette programområdet sliter med å bestå. 64,9 prosent av disse elevene fullførte og besto i 2012-13. Dette er en forbedring på hele 7,6 prosentpoeng fra året før. Elever som gikk på Vg1 hadde høyest andel fullført og bestått. Hele 86,1 prosent har bestått dette trinnet. På Vg2 fullførte og besto 81,9 prosent, mens andelen på Vg3 var 78,9 i 2012-13. Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Gjennomsnittskarakter inn 4,14 4,14 4,15 4,15 4,12 4,15 4,15 Gjennomsnittskarakter ut 4,04 4,04 4,07 4,07 4,08 4,10 4,11 Karakterutvikling -0,1-0,10-0,08-0,10-0,04-0,05-0,04 10
Totalt sett endrer karaktersnittet for de elevene som fullfører seg lite fra år til år. Men karakterutviklingen har vært noe mindre negativ de tre siste skoleårene. Til skoleåret 2012-13 var det elevene som startet på Vg1 Musikk, dans og drama som hadde det høyeste karaktersnittet da de startet. Snittet her var på 4,62. Elevene som gikk Vg1 Teknikk og industriell produksjon er den gruppen som kom inn med det laveste karaktersnittet (3,23 i snitt). Det er imidlertid denne gruppen, sammen med Bygg og anleggsteknikk Vg1 og Design og håndverk, som økte snittet sitt mest. Karaktersnittet for disse gruppene økte med mellom 0,38 og 0,43 karakterpoeng. Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår 2012-2013 2011-2012 Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,49 3,91 480 4,35 4,12 391 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,94 3,47 229 3,71 3,34 213 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,45 3,74 214 3,39 2,81 247 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,25 2,90 576 3,38 2,20 563 Matematikk teoretisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,71 2,14 7 3,70 2,90 10 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,48 2,67 63 3,44 2,11 100 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,01 3,57 252 3,92 3,02 242 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,64 3,18 325 3,66 2,79 389 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,52 3,58 209 3,62 3,38 158 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,89 3,52 3 629 3,89 3,38 3 483 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,68 3,30 1 449 3,61 3,23 1 358 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,30 2,91 1 475 3,34 2,80 1 479 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,00 2,66 494 2,96 2,55 554 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Det blir gitt karakterer både i standpunkt og til eksamen. I de fleste fag blir bare deler av elevgruppa trukket ut for å ha eksamen. I denne rapporten har vi tatt med gjennomsnittskarakterer for elever som har vært oppe til skriftlig eksamen i fellesfag sammen med standpunktkarakterene for de samme elevene. Gjennomsnittlig standpunktkarakterer som er gjengitt i rapporten er altså standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen. Tabellen viser at gjennomsnittlig eksamenskarakter er lavere enn gjennomsnittlig standpunktkarakter i så godt som alle disse fellesfagene. Hvis færre enn 10 elever har vært oppe til eksamen i et fag på en skole, er karakterer for faget utelatt i denne rapporten. 11
Læringsmiljø Undervisningsevalueringen Årets resultater i Undervisningsevalueringen 2012-13 tegner et positivt bilde av undervisningen i de fylkeskommunale videregående skolene. På fylkesnivå viser undersøkelsen som tidligere at elevene opplever lærerne i de videregående skolene i Akershus som faglig dyktige, engasjerte i fagene sine og at de møter presis og godt forberedt til undervisningen. I tillegg er det interessant å registrere at det er blant skoler som tidligere syntes å ha noen utfordringer knyttet til ett eller flere av områdene denne undersøkelsen tar opp, at vi også finner hovedgruppen av skoler som viser størst framgang. Holmen vgs og Rælingen vgs har en forbedring på henholdsvis 19 og 17 av påstandene i årets undersøkelse. Bleiker vgs kan også vise til en positiv endring innenfor flere av skolens satsningsområder. Skedsmo vgs, Eikeli vgs, Roald Amundsen vgs har samtidig en betydelig framgang. Det samme gjelder for Valler vgs og Jessheim vgs. Lavest skår gir elevene i Akershusskolen fortsatt til lærernes vurderingspraksis. Elevundersøkelsen Svarprosenten for Elevundersøkelsen i Akershus var i 2013 på 77 prosent. Hvis svarprosenten for en skole har vært lavere enn 40 prosent, er dette kommentert. Elevundersøkelsen Mobbing på skolen Trivsel med skolearbeid Trivsel med lærerne Sosial trivsel Faglig veiledning Tilbakemelding Mestring Arbeidsro Regler på skolen Akershus fylkeskommune - Vår 2011 Akershus fylkeskommune - Vår 2012 Akershus fylkeskommune - Vår 2013 Nasjonalt - Vår 2013 1 2 3 4 5 Figuren viser at det er små forskjeller mellom Akershus og nasjonalt nivå i 2013, og det har for de fleste indeksene vært små endringer fra 2011 til 2013. Nulltoleranse mot mobbing i Akershus Fravær av mobbing er viktig for trivsel på skolen, og for læringsmiljøet til den enkelte. Skolene jobber aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe all krenkende adferd på skolen. Den enkelte skole jobber med skolemiljøet ut fra sin egenart og pedagogiske forankring. Figuren viser at det er noe mobbing ved våre skoler. Indeksen mobbing viser om elevene oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Høy verdi betyr at det er liten forekomst av mobbing. 12
Ikke alle elever trives like godt med skolearbeid og lærere, men trives godt med medelever Trivsel med skolearbeid er en indikator som viser om elevene liker å gjøre skolearbeid eller jobbe med skolefag og om de liker å gå på skolen. Det er en del elever som gjennom svarene sine sier at de ikke trives med skolearbeidet. Indeksen trivsel med lærerne viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Det har vært en positiv utvikling for denne indeksen de tre siste årene og mange svarer at de trives med læreren. Sosial trivsel er en indeks som viser om elevene trives på skolen og sammen med medelever. De fleste svarer at de trives på skolen. Elevene er mer tilfreds med faglig veiledning enn med tilbakemelding Indeksen faglig veiledning viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Flere enn forrige år sier de får god veiledning, men fortsatt er det nesten like mange som mener at de ikke får slik veiledning. Tilbakemelding er en indeks som viser om og hvordan lærerne gir tilbakemelding på faglig arbeid og arbeidsinnsats, og hvor ofte elevene får slik tilbakemelding. Resultatene viser at et flertall mener de ikke får tilstrekkelig tilbakemelding på det skolearbeidet de gjør. Elevene opplever mestring, arbeidsro i timene, men ulikhet i lærernes håndtering av regler Indeksen mestring viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Endringene i svarene er minimale de siste tre årene, men det blir stadig litt færre som føler at de opplever mestring. Indeksen arbeidsro viser i hvilken grad elevene sier at de blir forstyrret av andre elever og at det er arbeidsro i timene. Flertallet sier det er arbeidsro i timene, men det er også en del elever som er uenig i dette. Regler på skolen er en indeks som viser hvordan lærerne ved skolen praktiserer bruk av skolens regler og hvordan de reagerer overfor elevenes oppførsel. Resultatene viser at flere elever mener at reglene ikke blir håndtert likt, men det har vært en forbedring de siste årene. 2. Videregående skoler Asker videregående skole Informasjon om skolen Asker tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 644 elever, 73 pedagogisk ansatte og 17 andre ansatte. 13 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Asker i 2012-13. Skolen har status som universitetsskole. Elevene ved skolen hadde i gjennomsnitt 8,2 dager og 25,2 timer fravær. 13
Skolens regulerte budsjett for 2012 var på 68,6 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 68,6 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Det er gjennomført styringsdialog ved skolen 26.01.12. Følgende er hentet fra protokollen: Forhold som fungerer godt: Skolen har høy fullført- og beståttprosent. Skolen arbeider systematisk med skoleutvikling bl.a. via CAF. Skolen arbeider godt med analyse av undersøkelsesresultater og skolens handlingsplan, og involverer elever og lærere i prosessen. Skolen arbeider aktivt med IKO-modellen og har tilpasset denne til egen virksomhet bl.a. gjennom «Min studieplan» Forhold som virksomheten skal arbeide videre med: Skolen skal i samarbeid med fylkesadministrasjonen analysere økonomien og treffe tiltak for å bringe økonomien i balanse innen neste styringsdialog. Skolen skal videreutvikle bruken av «Min studieplan» som et redskap for elevmedvirkning/egenvurdering, faglig veiledning og økt læringsutbytte. Skolen skal fortsette å øke personalets IKT-kompetanse og pedagogisk bruk av PC i undervisningen. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Asker Fylket 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2012-13 Fullført og bestått 88,7 90,2 89,7 91,5 89,7 91,4 82,6 Holder på 1,1 1,2 2,2 1,4 1,3 0,2 1,0 Ikke bestått 8,4 8,1 1,5 2,4 2,7 2,1 5,8 Mangler grunnlag 6,2 4,7 5,0 5,7 7,2 Avbrutt opplæring 1,6 0,5 0,3 0,0 1,3 0,6 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2012-13 Akershus Asker ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ID 0 20 40 60 80 100 Prosent 14
Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Asker Fylket 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2012-13 Gjennomsnittskarakter inn 4,57 4,61 4,61 4,58 4,57 4,63 4,15 Gjennomsnittskarakter ut 4,37 4,49 4,46 4,50 4,48 4,50 4,11 Karakterutvikling -0,19-0,12-0,16-0,08-0,09-0,13-0,04 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår 2012-2013 2011-2012 Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,88 4,08 24 4,95 4,36 42 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,67 2,42 12 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,87 3,72 46 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,29 3,86 192 4,19 3,69 195 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,92 3,69 87 3,59 3,28 90 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Mobbing på skolen Trivsel med skolearbeid Trivsel med lærerne Sosial trivsel Asker - Vår 2011 Asker - Vår 2012 Faglig veiledning Tilbakemelding Mestring Asker - Vår 2013 Akershus - Vår 2013 Arbeidsro Regler på skolen 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 15
Bjertnes videregående skole Informasjon om skolen Bjertnes tilbyr utdanningsprogrammene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 576 elever, 63 pedagogisk ansatte og 14 andre ansatte. Elevene ved skolen hadde i gjennomsnitt 9,3 dager og 44,5 timer fravær. Skolens regulerte budsjett for 2012 var på 69,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 66,2 mill. kr, det gir et forbruk på 96 prosent. Det er gjennomført styringsdialog ved skolen 17.11.11. Følgende er hentet fra protokollen: Forhold som fungerer godt: Skolen har forbedret læringsresultatene og økt andelen elever som fullfører og består. Skolen har gode resultater på klasseledelse. Skolen har fokus på IKT og gir kollegiet opplæring i tråd med fylkeskommunens standard. Forhold som virksomheten skal arbeide videre med: Skolen skal redusere antall elever som avbryter opplæringen. Skolen skal videreutvikle læringsmiljøet slik at antall elever som fullfører og består øker. Skolen skal arbeide aktivt for å videreutvikle læringsmiljøet med tanke på å forebygge og håndtere mobbing. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Bjertnes Fylket 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2012-13 Fullført og bestått 68,6 76,4 77,8 81,4 74,5 78,6 82,6 Holder på 0,6 0,0 1,5 0,2 1,4 1,7 1,0 Ikke bestått 23,4 19,4 8,8 5,5 10,3 7,2 5,8 Mangler grunnlag 8,4 7,6 9,2 8,4 7,2 Avbrutt opplæring 7,4 4,2 3,4 4,9 4,5 4,0 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,2 0,4 0,2 0,0 0,1 16
Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2012-13 Akershus Bjertnes SS HS EL BA PB ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan 0 20 40 60 80 100 Prosent Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Bjertnes Fylket 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2012-13 Gjennomsnittskarakter inn 3,96 4,08 4,03 4,05 4,06 4,01 4,15 Gjennomsnittskarakter ut 3,96 4,02 3,95 3,99 3,99 3,96 4,11 Karakterutvikling 0,00-0,06-0,08-0,06-0,07-0,05-0,04 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår 2012-2013 2011-2012 Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,29 3,71 28 3,74 3,22 23 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,45 2,55 20 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,17 3,44 18 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,46 2,63 24 2,94 1,94 18 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,94 2,94 18 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,86 3,23 111 3,80 3,05 81 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,31 3,05 42 3,69 3,28 32 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,27 2,78 45 3,17 2,58 52 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,43 2,57 14 2,39 2,13 23 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 17
Læringsmiljø Elevundersøkelsen Mobbing på skolen Trivsel med skolearbeid Trivsel med lærerne Sosial trivsel Faglig veiledning Tilbakemelding Mestring Arbeidsro Regler på skolen Bjertnes - Vår 2011 Bjertnes - Vår 2012 Bjertnes - Vår 2013 Akershus - Vår 2013 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Bjørkelangen videregående skole Informasjon om skolen Bjørkelangen tilbyr utdanningsprogrammene Design og Håndverk, Elektrofag, Idrettsfag, Helse- og sosialfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, Teknikk og industriell produksjon og Påbygging til generell studiekompetanse. I tillegg tilbyr skolen voksenopplæring. Skolen har 572 elever, 78 pedagogisk ansatte og 21 andre ansatte. Elevene ved skolen hadde i gjennomsnitt 9,5 dager og 24,1 timer fravær. Skolens regulerte budsjett for 2012 var på 78,4 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 76,2 mill. kr, det gir et forbruk på 97 prosent. Det er gjennomført styringsdialog ved skolen 21.10.11. Følgende er hentet fra protokollen: Forhold som fungerer godt: Skolen arbeider godt og systematisk med analyse av egen virksomhet. De har et bevisst forhold til lederskap i form av virksomhetsplan og handlingsplan. Skolen har gode læringsresultater og positiv utvikling i antall elever som fullfører og består. Skolen har utviklet en felles praksis og gode kjøreregler for klasseledelse. Forhold som virksomheten skal arbeide videre med: Øke karakterutviklingen til elever med høy inntakssum. Arbeide aktivt for å unngå uønsket adferd i samarbeid med elevrådet. Aktivt samarbeid med kommune og næringsliv med tanke på en tilpasset opplæring på alle nivåer. 18
Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Bjørkelangen Fylket 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2012-13 Fullført og bestått 76,1 76,4 77,6 82,2 81,2 84,2 82,6 Holder på 0,8 0,2 1,5 0,7 0,4 0,5 1,0 Ikke bestått 15,0 17,9 8,0 7,1 8,1 4,8 5,8 Mangler grunnlag 6,7 5,2 5,5 6,9 7,2 Avbrutt opplæring 4,0 5,6 4,6 4,4 3,4 2,8 3,4 Alternativ opplæringsplan 4,0 0,0 1,6 0,3 1,4 0,7 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2012-13 Akershus Bjørkelangen TP SS HS EL DH PB ST ID 0 20 40 60 80 100 Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Bjørkelangen Fylket 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2012-13 Gjennomsnittskarakter inn 4,03 3,97 3,97 4,04 4,01 4,01 4,15 Gjennomsnittskarakter ut 3,85 3,87 3,90 3,96 3,99 4,03 4,11 Karakterutvikling -0,19-0,09-0,07-0,08-0,02 0,02-0,04 19
Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår 2012-2013 2011-2012 Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,70 4,05 20 Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,75 3,17 24 3,59 2,33 46 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,89 3,25 115 3,71 3,23 80 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,63 3,24 59 3,12 2,62 34 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,93 2,67 43 3,35 2,88 49 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Mobbing på skolen Trivsel med skolearbeid Trivsel med lærerne Sosial trivsel Bjørkelangen - Vår 2011 Bjørkelangen - Vår 2012 Faglig veiledning Tilbakemelding Mestring Bjørkelangen - Vår 2013 Akershus - Vår 2013 Arbeidsro Regler på skolen 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Bleiker videregående skole Informasjon om skolen Bleiker tilbyr utdanningsprogrammene Tilrettelagt opplæring, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Musikk, dans og drama, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering med formgivingsfag, Påbygging til generell studiekompetanse og Teknikk og industriell produksjon. I tillegg tilbyr skolen voksenopplæring. Skolen har 438 elever, 87 pedagogisk ansatte og 24 andre ansatte. Elevene ved skolen hadde i gjennomsnitt 11,6 dager og 54,2 timer fravær. 20
Skolens regulerte budsjett for 2012 var på 95,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 94,7 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Det er gjennomført styringsdialog ved skolen 18.01.12. Følgende er hentet fra protokollen: Forhold som fungerer godt: Skolen arbeider godt og systematisk med analyse og utvikling av egen virksomhet. Skolen arbeider aktivt med å etablere et positivt omdømme. Skolen har positiv utvikling i antall elever som fullfører og består. Forhold som virksomheten skal arbeide videre med: Skolen skal fortsette å øke antall elever som fullfører og består. Skolen skal fokusere på klasseledelse, fraværsoppfølging, læringstrykk og vurdering. Skolen skal videreutvikle en god og funksjonell organisering av spesialundervisningen ved skolen. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Bleiker Fylket 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2012-13 Fullført og bestått 60,9 67,8 61,2 70,3 65,7 73,7 82,6 Holder på 2,8 0,7 3,3 0,5 1,7 0,0 1,0 Ikke bestått 26,1 22,4 13,4 12,2 13,0 6,4 5,8 Mangler grunnlag 13,9 11,4 12,3 12,9 7,2 Avbrutt opplæring 10,2 9,1 8,1 5,3 7,4 7,0 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2012-13 Akershus Bleiker TP SS RM MK HS EL PB ST MD 0 20 40 60 80 100 Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan 21
Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Bleiker Fylket 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2012-13 Gjennomsnittskarakter inn 3,67 3,68 3,79 3,66 3,66 3,71 4,15 Gjennomsnittskarakter ut 3,74 3,73 3,86 3,82 3,79 3,83 4,11 Karakterutvikling 0,07 0,05 0,07 0,16 0,13 0,12-0,04 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår 2012-2013 2011-2012 Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,10 3,48 21 Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,91 2,52 23 2,47 1,77 30 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,89 3,37 19 3,79 3,14 14 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,50 3,20 10 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,55 3,06 80 3,49 2,60 78 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,12 2,59 41 3,03 2,67 39 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Mobbing på skolen Trivsel med skolearbeid Trivsel med lærerne Sosial trivsel Bleiker - Vår 2011 Bleiker - Vår 2012 Faglig veiledning Tilbakemelding Mestring Bleiker - Vår 2013 Akershus - Vår 2013 Arbeidsro Regler på skolen 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 22
Drømtorp videregående skole Informasjon om skolen Drømtorp tilbyr utdanningsprogrammene Tilrettelagt opplæring, Helse og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel og Påbygging til generell studiekompetanse. I tillegg tilbyr skolen voksenopplæring. Skolen har 538 elever, 73 pedagogisk ansatte og 34 andre ansatte. Elevene ved skolen hadde i gjennomsnitt 13,6 dager og 17,4 timer fravær. Skolens regulerte budsjett for 2012 var på 85,5 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 85,3 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Det er gjennomført styringsdialog ved skolen 26.10.12. Følgende er hentet fra protokollen: Forhold som fungerer godt: Skolen oppnår gode læringsresultater. Skolen scorer høyt på bruk av digitale verktøy i opplæringen i undervisningsevalueringen. Skolen har utviklet gode samarbeidsarenaer for økt læringstrykk i organisasjonen. Forhold som virksomheten skal arbeide videre med: Videreutvikle og implementere rutiner for fraværsoppfølging av elever. Utvikle vurderingspraksisen i forholdet mellom standpunkt og eksamenskarakterer. Fortsette arbeidet med å redusere sykefraværet og arbeidsrelatert sykefravær. Bedre kommunikasjon mellom ledelsen og de ansatte og på tvers i organisasjonen. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Drømtorp Fylket 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2012-13 Fullført og bestått 67,5 73,8 77,3 80,0 86,0 87,9 82,6 Holder på 0,2 3,8 4,5 0,7 0,0 0,2 1,0 Ikke bestått 23,3 17,8 11,5 7,7 3,7 4,5 5,8 Mangler grunnlag 2,9 6,3 6,9 3,1 7,2 Avbrutt opplæring 3,7 4,1 3,2 5,1 3,4 3,8 3,4 Alternativ opplæringsplan 5,2 0,5 0,5 0,2 0,0 0,4 0,1 23