STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. Skoleåret

Transkript

1 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING Skoleåret

2 1 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet søknader til videregående opplæring, og det er etablert elevplasser skoleåret I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1, samt rett til å bygge videre på den opplæringen de alt har fått, kan innfris. Statistikk over inntak og formidling er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om fortrinn og individuell behandling, er omtalt i kapittel 3. Minoritetsspråklige søkere er omtalt i kapittel 4. Fylkeskommunen har flere skoler og skoleavdelinger som er knyttet opp mot beboere i barneverns- og helseinstitusjoner, samt i fengsler. Elevtall her er omtalt i kapittel 5. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med inntakskontoret. Inntakskontoret har i år foretatt inntaket også for de voksne. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 6. I kapittel 7 er søkning og formidling av lærlinger beskrevet. I enkelte fag er det ikke godt nok samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes behov for lærlinger. Akershus fylkeskommune vil jobbe for å øke statusen til yrkesfagene, og hvordan vi kan øke rekruteringen til yrkesfagene. I tillegg er det behov for flere bedrifter som er villige til å ta inn lærlinger eller lærekandidater. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, januar 2015 Pål Riis fylkesdirektør avdeling for videregående opplæring 1

3 Innhold Forord... 1 Innhold Innledning Søkere, tilbud og inntak... 5 Side 2.1 Søkere per 1. mars Opplæringstilbudet Inntak Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Minoritetsspråklige søkere Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler Voksne søkere Søkning og formidling til læreplass Tabeller

4 2 Innledning Statistikken omfatter inntaket til utdanningsprogram/programområder som var med i fellesinntaket for skoleåret Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak Koder og forkortelser Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Etter presisering fra Utdanningsdirektoratet skal alle med behov for tilrettelagt opplæring tas inn til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Eneste unntak er innføringsklasse for minoritetsspråklige elever, som fortsatt registreres som Alternativ opplæring. Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Rett til omvalg Retten kan etter søknad om omvalg utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter 3

5 sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3 andre ledd gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 4

6 3 Søkere, tilbud og inntak 3.1 Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass Fra skoleåret til har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med drøyt 4100 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 14 søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i søkning til skoleplass. I forhold til skoleåret var det 122 flere søkere til læreplass dette skoleåret. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. 3.2 Opplæringstilbudet For skoleåret er det tatt i bruk elevplasser fordelt på 1019,1 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før , , , ,6 * med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår. Fra skoleåret er elevkull antall åringer bosatt i Akershus ifølge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. 5

7 Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor stor andel de inntatte til skoleplass utgjør av et elevkull. Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn Vg1 101,9 109,8 110,3 109,0 107,9 106,1 Vg2 94,1 88,8 91,7 91,5 91,0 91,4 Vg3 76,0 73,5 71,7 74,9 74,7 76,5 Sum 90,8 90,8 91,4 92,0 91,5 91,4 Den totale dekningsgraden var noe lavere for skoleåret enn skoleåret før. At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var 16-åringer samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller tatt et hvileår. I tillegg blir de som blir tatt inn til tilrettelagt opplæring, tatt inn til Vg1 hvert skoleår. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at flere utdanningsprogram på yrkesfag ikke har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden vil bety økt behov for elevplasser, selv om elevgrunnlaget ikke øker. Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleåret Asker og Trinn Samlet Bærum Follo Romerike Vg1 106,1 93,6 107,0 114,5 Vg2 91,4 93,9 82,7 94,3 Vg3 76,5 81,1 71,9 75,8 Sum 91,4 89,5 87,0 95,0 Dekningsgraden er høyest på Romerike og lavest i Follo. Utviklingen i dekningsgraden for trinn er veldig forskjellig i de tre regionene. Mens dekningsgraden er høy på Vg1 på Romerike, er den lavest i Asker og Bærum. Motsatt er det på Vg3. Forskjellen på Vg3 kan blant annet forklares med at andelen som går på studieforberedende utdanningsprogram, er høyere i Asker og Bærum enn på Romerike. 3.3 Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Forklaringen til rettsgruppene finnes i innledningen. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. 6

8 Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per Egne Andre Egne Andre Sum søkere Rettsgruppe søkere søkere inntatte inntatte Sum inntatte U V F I Sum Antall søkere til skoleplass har økt med 374 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 218. At antall elevplasser (se tabell 2.2) øker mer enn antall inntatte, fører til at oppfyllingen synker (se tabell 2.11). Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske ,8 6,3 3, ,0 6,0 3, ,2 5,2 2, ,8 5,6 2, ,4 5,8 2, ,4 5,7 2, ,5 5,2 2, ,4 5,0 1, ,1 4,6 1,3 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret , har 94,1 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er 0,7 prosentpoeng høyere enn forrige skoleår. Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og trinn per ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Trinn Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg , , ,5 Vg , ,3 44 0,6 Vg ,2 85 1,5 17 0,3 Sum , , ,3 Når vi fordeler inntatte skoleåret på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (98,2 prosent) og lavest andel på Vg1 (89,7 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende utdanningsprogram. Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. 7

9 Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per Utdanningsprogram 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ID , ,3 14 2,3 MD ,9 10 4,1 0 0,0 ST , ,1 25 0,7 BA , ,8 15 5,1 DH ,1 23 9,5 18 7,4 EL , ,1 9 1,7 HS , ,2 26 3,5 MK , ,8 28 4,8 NA ,7 9 6,2 3 2,1 RM ,7 21 8,9 13 5,5 SS , ,3 39 8,2 TP , ,3 18 4,5 Sum fylket , , ,6 Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det er stor søkning til. Til inntil halvparten av plassene på dette utdanningsprogrammet blir elevene tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering. Service og samferdsel er det utdanningsprogrammet hvor færrest av de inntatte hadde dette som sitt første ønske. Dette kan skyldes at det totalt er få som har dette utdanningsprogrammet som sitt førstevalg. Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser om egne inntatte med ungdomsrett er tatt inn på sitt primærønske ønske eller ikke. Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker ,3 15, ,0 15, ,8 14, ,2 13, ,7 14, ,2 14, ,6 13, ,4 13, ,2 11,8 Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er nesten to prosentpoeng høyere dette året sammenlignet med forrige år. 8

10 Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per Primærønske Alle andre ønsker Skolenavn Inntatt Antall Prosent Antall Prosent Asker ,0 7 1,0 Holmen ,7 9 12,3 Bleiker , ,6 Dønski , ,9 Eikeli , ,2 Nadderud ,7 17 3,3 Nesbru , ,2 Rosenvilde , ,0 Rud , ,0 Stabekk ,2 32 7,8 Valler ,3 23 4,7 Sandvika , ,7 Drømtorp ,0 48 9,0 Nesodden ,9 31 5,1 Roald Amundsen , ,3 Ski ,2 36 5,8 Vestby , ,9 Ås , ,4 Frogn , ,1 Bjørkelangen , ,1 Bjertnes , ,2 Sørumsand , ,7 Lillestrøm ,9 27 3,1 Lørenskog , ,7 Skedsmo , ,8 Strømmen , ,6 Kjelle , ,7 Rælingen , ,7 Hvam ,2 34 9,8 Eidsvoll , ,2 Jessheim , ,3 Nes , ,7 Nannestad ,1 65 8,9 Mailand , ,8 Sum Fylket , ,8 Det er Asker som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis i utdanningsløpet. Dessuten kan fortrinnet til egen skole i de studieforberedende utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet. 9

11 100 Egne inntatte til Vg1 med ungsdomsrett per , prosent Alle andre ønsker Primærønske Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Drømtorp Nesodden Roald Amundsen Ski Vestby Ås Frogn Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Kjelle Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Mailand Sum fylket Ledige plasser og oppfylling Av elevplasser er det registrert 1635 ledige elevplasser per Dette gir en oppfylling på 92,9 prosent. Tabell 2.11 Plasser, ledige plasser og oppfylling Skoleår Plasser Ledige plasser Oppfylling i prosent , , , , , , , , , , , , , ,9 Oppfyllingsgraden gikk ned sammenlignet med forrige år. Oppfyllingsgraden som blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen ved skolestart. Ved skolestart var oppfyllingen 94,8 prosent. 10

12 Tabell 2.12 Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring Ordinære programområder Tilrettelagt opplæring Oppfylling Oppfylling Skoleår Plasser i prosent Plasser i prosent , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9 Tabellen viser at det har vært en nedgang i oppfyllingen både for ordinære programområder og for tilrettelagt opplæring sammenlignet med forrige år. Fra skoleåret blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på utdanningsprogram. Tabell 2.13 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn Trinn Plasser Ledige plasser Oppfylling Plasser Ledige plasser Oppfylling Vg , ,9 Vg , ,7 Vg , ,8 Sum , ,1 Oppfyllingen har gått ned for Vg1 og Vg3 i forhold til foregående skoleår. Det er på Vg1 at oppfyllingsgraden er gått mest ned. Tabell 2.14 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på utdanningsprogram per Utdanningsprogram Plasser Ledige plasser Oppfylling ID ,7 MD ,7 ST ,0 BA ,9 DH ,4 EL ,9 HS ,9 MK ,2 NA ,9 RM ,2 SS ,5 TP ,0 Sum ,9 Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram. Oppfyllingen er høyest på Musikk, dans og drama (MD) og lavest på Design og håndverk (DH). 11

13 Fordeling etter kjønn Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte til Vg1, til egne skoler. Tabell 2.15 Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per Søkere Inntatte Kvinner Menn Kvinner Menn Utdanningsprogram Antall Prosent Antall Prosent ID ,9 63, ,9 61,1 MD ,8 34, ,4 32,6 ST ,2 45, ,5 45,5 BA 286 3,5 96, ,7 96,3 DH ,7 20, ,2 20,8 EL 594 3,2 96, ,1 96,9 HS ,0 19, ,6 18,4 MK ,6 53, ,3 53,7 NA ,2 45, ,4 46,6 RM ,2 47, ,8 52,2 SS ,4 68, ,0 67,0 TP 385 7,5 92, ,1 92,9 Sum ,3 52, ,3 52,7 Som tabellen over og figuren under illustrerer, er kjønnsfordelingen blant søkere og inntatte svært forskjellig til de ulike utdanningsprogrammene. Dette fører til at tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Helse- og oppvekstfag (HS) og Design og håndverk (DH) der henholdsvis 81,0 og 79,7 prosent av søkerne er kvinner, og på den andre siden Elektrofag (EL) og Bygg- og anleggsteknikk (BY) der henholdsvis 96,9 og 96,3 prosent av søkerne er menn. Blant de inntatte er det Restaurant og matfag (RM) som har jevnest fordeling mellom kvinner og menn. Egne inntatte til Vg1 fordelt etter utdanningsprogram og kjønn Prosent Kvinner Menn 0 HS DH MD ST NA RM MK ID SS TP BA EL 12

14 Progresjon I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , og som ikke har fulgt normal progresjon. Vi skiller mellom elever som går samme programområde begge skoleårene elever som går et annet programområde, men dette programområdet ikke er på nivået over det de gikk forrige skoleår, og elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår. Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten. Omvalg Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , hadde 333 elever gått samme programområde skoleåret Den største gruppa er de som går Vg3 om igjen, med 137 elever. Noen av disse har sluttet i Vg3 året før og prøver derfor på nytt, noen kan være i et utvidet løp, men noen går om igjen for å ta opp fag. 90 elever går samme Vg1 om igjen. Noen av dem kan være elever som har et planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært utdanningsprogram. 106 elever går et programområde på Vg2 om igjen. Elever som går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett. Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , er det 609 som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge skoleårene, er ikke med her (se over). Tabell 2.16 Elever som skoleåret ikke går ett nivå over forrige skoleår Trinn skoleåret Trinn skoleåret Vg1 Vg2 Vg3 Sum Vg Vg Vg Sum Tabell 2.16 viser at 284 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (70 elever) gikk Vg1 Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike andre utdanningsprogram. Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest byttet til Helse- og oppvekstfag (70 elever). Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 142 som kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første ønske om utdanningsprogram, eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige skoleår, har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de ønsket seg. 13

15 Det er 103 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 66 elever har gått Vg3 begge skoleårene. Mange av disse går Påbygging til generell studiekompetanse. Hvileår Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , er det 472 som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et hvileår. Tabell 2.17 viser at det var like mange som hadde et hvileår før skoleåret som året før. Tabell 2.17 Antall elever i skole, etter et hvileår Skoleår Nivå/trinn Vg Vg Vg Sum Ungdom som ikke er elever i Akershus Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus. Tabell 2.18 Ungdom med ungdomsrett som ikke er i opplæring i Akershus fylkeskommune Beskrivelse Har ikke søkt videregående opplæring i Akershus fylkeskommune Har svart nei til tilbud Er ikke elev av andre grunner Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober Elever i fylkeskommunale skoler i andre fylker Elever i private videregående skoler Elever på utveksling i utlandet Sum Tabellen viser at ca ungdommer med ungdomsrett ikke er i videregående opplæring i Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten så lenge de har opplæringsrett, altså til de er 21 år. Det vil si at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de ikke har til hensikt å ta ut retten til videregående opplæring. 14

16 3 Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Høsten 2013 ble det foretatt endringer i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven, som omhandler inntak til videregående opplæring. Inntaket til skoleåret ble gjennomført med utgangspunkt i de nye bestemmelsene. Dette innebærer at tallene som gjelder inntak av elever med særskilte behov, ikke vil være sammenlignbare med tallene for skoleåret Det er bl.a. innført nye regler om fortrinnsrett, og i tillegg har inntaket etter individuell behandling blitt mer differensiert. Følgende søkergrupper kan søke om inntak etter fortrinnsrett: Søkere som har omfattende behov for spesialundervisning, og som på grunn av sine vansker har et særlig behov for inntak til et bestemt utdanningsprogram på Vg1, kan søke om fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram etter Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-17 og til Vg2/Vg3 etter Søkere med vedtak om utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-19 og til Vg2/Vg3 etter Søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringsloven 3-9 kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-18 og til Vg2/Vg3 etter Slike søkere tas inn før det ordinære inntaket, enten til ordinære tilbud eller til tilrettelagt opplæring i mindre eller større grupper. Alle som tas inn til tilrettelagte grupper, får tilbud om plass før det ordinære inntaket. Dette gjelder også søkere som tas inn etter individuell behandling etter en av følgende bestemmelser i forskrift til opplæringsloven: søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning, og som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, 6-22 søkere til Vg2/Vg3 som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller planlagt grunnkompetanse, og som mangler vurdering med karakter i flere fag, 6-35 søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt, 6-25 og 6-38 Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i kapitlet foran. Det er også mulig å søke om inntak etter individuell behandling til ordinære tilbud etter de nevnte bestemmelsene. For skoleåret ble disse søkerne tatt inn i forbindelse med det ordinære inntaket, jf og 6-29 i forskrift til opplæringsloven, som regulerer inntaksrekkefølgen. 15

17 Inntak til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper Innenfor de tolv fastsatte utdanningsprogrammene tilbys det tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper. Mindre grupper er et tilbud til elever som har behov for spesialundervisning i svært stort omfang, og som har omfattende hjelpebehov. Disse elevene går mot planlagt grunnkompetanse. Større grupper er et tilbud til elever med behov for spesialundervisning i stort omfang. Disse elevene går også primært mot grunnkompetanse, men de som har forutsetninger og muligheter for det, kan gå mot full kompetanse, som oftest etter et utvidet løp i videregående opplæring. For skoleåret ble det tatt inn 881 elever til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper. 339 av dem ble tatt inn til 1. år, mens 542 ble flyttet opp til 2. til 5. år. Elever med rett til spesialundervisning kan etter sakkyndig vurdering fra fylkeskommunens PP-tjeneste få innvilget rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra. Totalt ble 77 elever innen tilrettelagt opplæring tatt inn til et 4. år og 18 til et 5. år. Av de 881 elevene ble 275 tatt inn til tilrettelagt opplæring i mindre grupper, mens 606 ble tatt inn til større grupper. Tabellen under viser hvilke utdanningsprogram disse elevene ble tatt inn til. Tabell 3.1 Inntatte i tilrettelagte grupper per utdanningsprogram Utdanningsprogram Sum Kvinner Menn ID MD ST BA DH EL HS MK NA RM SS TP Sum av de inntatte takket nei til den tilbudte plassen. Inntak etter fortrinnsrett til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 Det ble tatt inn totalt 54 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. 24 av disse ble tatt inn til et særskilt utdanningsprogram etter 6-15 i forskrift til opplæringsloven, 6 ble tatt inn på bakgrunn av sterkt nedsatt funksjonsevne etter 6-17, og 24 ble tatt inn på bakgrunn av behov for utvidet tid etter Den sistnevnte gruppen trengte flere år på å gjennomføre Vg1. 16

18 Til Vg2 og Vg3 ble det til sammen tatt inn 27 elever med fortrinnsrett på bakgrunn av behov for utvidet tid etter 6-32, 16 av dem ble tatt inn til Vg2 og 11 til Vg3. Elevene som ble tatt inn med fortrinnsrett etter 6-19 eller 6-32, hadde enten rett til spesialundervisning eller rett til særskilt språkopplæring og av den grunn behov for utvidet tid i videregående opplæring. Inntak etter individuell behandling til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 489 søkere ble behandlet individuelt i forbindelse med det ordinære inntaket. 257 av disse ble tatt inn til Vg1, mens 99 ble tatt inn til Vg2 og 133 til Vg3. Inntak til tilbud tilpasset for hørselshemmede utenfor Akershus 14 elever fra Akershus ble tatt inn til tilbud tilpasset for hørselshemmede elever ved videregående skoler i andre fylker. 17

19 4 Minoritetsspråklige søkere Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om ordinært inntak. I var det 3379 søkere til videregående skoler i Akershus som oppga at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Dette er 160 flere enn foregående skoleår. Antallet ligger sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk og dari. Noen grupper minoritetsspråklige blir imidlertid oppfordret til å søke om individuell behandling med en tidligere søknadsfrist (1.februar). Saksbehandlingen omfatter blant annet vurdering av om søkerne oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål og i enkelte tilfeller kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Følgende grupper minoritetsspråklige ble oppfordret til å søke om individuell behandling: søkere til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever søkere med utenlandsk grunnskolevitnemål/uten dokumenterte norskkunnskaper elever fra årets innføringsklasse for minoritetsspråklige søkere til 2. og 3. året i tilbud for minoritetsspråklige Det kom inn 467 slike søknader innen 1. februar 2014 og fram mot juli Tilsvarende tall for i fjor var 450. Med bakgrunn i endringen av kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven fra høsten 2013, er det søkerens hjemkommune som har ansvar for at det foretas kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring fra utlandet (jf. forskrift til opplæringsloven 6-13 c). 16 søkere tilhørte denne kategorien i av disse oppfylte ikke kriteriene for rett til videregående opplæring og ble henvist til kommunen som etter opplæringsloven har ansvaret for å oppfylle rettigheten til grunnskoleopplæring. 70 søkere gjennomførte i april 2014 en norskprøve i regi av fylkesdirektøren for avdeling for videregående opplæring. Hensikten med prøven er å finne ut hvilken videregående opplæring søkeren vil ha best utbytte av, og prøveresultatet danner bakgrunn for fylkeskommunens anbefaling. Tilsvarende tall for i fjor var 58. Etter denne prøven ble 28 av søkerne overført til ordinær søknadsbehandling på bakgrunn av gode norskkunnskaper og norsk grunnskolevitnemål som kunne poengberegnes, eller etter eget ønske. 12 søkere trakk søknaden av ulike årsaker, og 6 søkere oppfylte ikke kriteriene iht. flytting, lovlig opphold eller lignende. 18

20 Totalt ble 413 minoritetsspråklige søkere tilbudt skoleplass etter saksbehandling i det minoritetsspråklige inntaket i 2014 mot 390 i søkere har takket nei/ikke besvart tilbudet de fikk og ble derfor overført oppfølgingstjenesten. Tabell 4.1 Minoritetsspråklige inntatte etter individuell behandling per utdanningsprogram/programområde Utdanningsprogram/programområde Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år Ordinære Vg Sum Vg Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år Sum Morsmål De største morsmålsgruppene blant de inntatte var polsk, tigrinja, somali, thai og litauisk. De inntatte fordelte seg på 49 forskjellige morsmål. Kjønnsfordeling Blant de inntatte var kjønnsfordelingen 49 prosent kvinner og 51 prosent menn. Aldersfordeling De inntatte fordelte seg slik aldersmessig: Tabell 4.2 Minoritetsspråklige individuelt inntatte etter alder Aldersgruppe år år år og eldre Sum

21 5 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler Tabellen nedenfor viser elevtall i de skoleenheter som er opprettet i Akershus for å gi skjermet tilbud til beboere ved barneverns- og helseinstitusjoner. Også opplæring ved fengslene er med. Tabell 5.1 Antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler per Opplæring Grunnskole Videregående skole organisert for voksen Bråten skole, på Bråten 11 7 Bråten skole, på Lurud 11 Holmen skole, grunnskole 13 Jessheim vgs avd grunnskole 5 Jessheim vgs avd Furukollen 10 Jessheim vgs, fengselsundervisning Nesodden vgs, på Sunnaas Solberg skole, på Solberg Solberg skole, på sykehusene A/B og MH 0,5 Vestby vgs avd grunnskole /Noreveien 8 Vestby vgs, på Sole 2 2 Vestby vgs, på Catosenteret 9 5 Skedsmo vgs, grunnskoleavdeling 22 Lørenskog vgs, avd AHUS 4 2 Lørenskog vgs, avd UK 1 6 Rud vgs, fengselsundervisning 8 18 Sum ,5 12 Antall elever er helårselever per Elever med redusert timetall eller kortvarig tilbud er regnet om til helårselever. Elevtall ved disse enhetene varierer med alder og behov hos beboerne ved institusjonene. Det er kontinuerlig inntak og varierende elevtall gjennom skoleåret. Det understrekes at tallene for opplæring innen kriminalomsorgen ikke er dekkende. I tillegg til opplæring på grunn- og videregåendeskolenivå gis det tilbud om ulike kurs samt tilrettelegging for studier på universitet- og høyskolenivå. 20

22 6 Voksne søkere I dette kapitlet omtales søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune. Disse tallene kommer i tillegg til tallene for søkning og inntak foran. Informasjon om videregående opplæring for voksne Videregående opplæring for voksne er et tilbud som først og fremst retter seg mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. I Akershus fylkeskommune er inntakskontoret ansvarlig for rettsvurdering av den enkelte søknad og gjennomføring av inntak til videregående opplæring for voksne. Veiledningssentrene er ansvarlig for veiledning av kandidatene, bestilling av eventuell realkompetansevurdering og kartlegging av den enkelte kandidats opplæringsbehov. Opplæringstilbudet er organisert ved følgende videregående skoler i Akershus fylkeskommune: Stabekk, Rud, Ås, Ski, Strømmen, Lørenskog, Jessheim og Nannestad. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søker. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Selve opplæringen foregår enten ved kurs på dageller kveldstid. Inntak til videregående opplæring for voksne Tabellen nedenfor viser samlet oversikt over søkere og voksne i opplæring per Statistikken skiller ikke mellom søkere til veiledning, realkompetansevurdering eller opplæring, men ser alle søkere under ett. Tabell 6.1 Antall voksne søkere og voksne i opplæring per Søkere med voksenrett/fullføringsrett Søkere uten rett til videregående opplæring for voksne Søkere med manglende rettsstatus Sum søkere Voksne i opplæring per I perioden var det 2111 søkere til videregående opplæring for voksne. Dette er en økning fra 2013, da det var 1589 søkere til videregående opplæring for voksne. I 2012 var tallet 1383 søkere trådte 6-13, i forskrift til opplæringsloven i kraft. I henhold til denne bestemmelsen skal kommunen realkompetansevurdere søkere som ikke kan dokumentere at de har fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år. Søkere til videregående opplæring for voksne som ikke har dokumentert fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år, ble henvist til hjemkommunen for å bli realkompetansevurdert. Av de som har blitt henvist, har 48 søkere ikke sendt inn 21

23 dokumentasjon på at de har realkompetanse tilsvarende fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne, og søknaden har derfor ikke blitt behandlet videre. Realkompetansevurdering Voksne elever blir tatt inn på bakgrunn av søknad og realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er en kartlegging av all formell, ikke-formell eller uformell kompetanse som den voksne søkeren har. Gjennom en realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Tabellen under viser antall gjennomførte realkompetansevurderinger per region. Tabell 6.2 Antall realkompetansevurderte etter region per Asker og Bærum Follo Romerike Sum Per var det 88 søkere som hadde blitt realkompetansevurdert. Dette er en oppgang fra 2013 da 79 søkere ble realkompetansevurdert. I 2012 ble det gjennomført 371 realkompetansevurderinger. Nedgangen fra 2012 kan ses i sammenheng med at man nå har vært mer kritisk til hvem som kan nyttiggjøre seg en realkompetansevurdering. Inntatte etter utdanningsprogram og skole Tilbudet om videregående opplæring for voksne for skoleåret ble dimensjonert ut i fra antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne per Tabellen nedenfor viser antall voksne i opplæring per , fordelt på skole og utdanningsprogram. Tabell 6.3 Antall voksne i opplæring fordelt på skole og utdanningsprogram per ST* HS BA EL RM SS TIP Asker og Bærum Rud Stabekk 149 Follo Ski 85 Ås Romerike Jessheim Nannestad Strømmen Lørenskog 183 Totalt i Akershus *Med studiespesialisering menes det her opplæring i fagene som leder til generell studiekompetanse. Disse fagene er matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, historie og naturfag Tabellen viser at 829 av 902 voksne elever ble tatt inn til utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Helse- og oppvekstfag. Dette utgjør 91,2 prosent av alle 22

24 inntatte til videregående opplæring for voksne. At det kun er opprettet ett opplæringstilbud i hele fylket for hvert av de resterende utdanningsprogrammene, skyldes at det totalt har vært få søkere med rett til videregående opplæring for voksne som har søkt til disse utdanningsprogrammene. 23

25 7 Søkning og formidling til læreplass Søknadsfristen for å søke læreplass gjennom fylkeskommunen var 1. mars Innen fristen var det kommet inn søknader. Andelen søkere fra andre fylker har økt de siste årene. Disse er også i år stoppet i formidlingen i Akershus. Dette er samme praksis som i de fleste andre fylker. Søkere fra andre fylker er ikke med i antall søkere under. Det ble bestemt at man i årets formidling kun skulle formidle søkere med opplæringsrett videre til bedrifter i første runde. Det reelle antall søkere ble da søkere med ungdomsrett og 1 søker med fullføringsrett så det til sammen ble søkere med rett. Av søkerne var det 16 søkere til opplæringskontrakt og 2 søkere til full opplæring i bedrift etter Vg1. Tallene viser at det er 5 færre søkere per 1. mars enn i fjor på samme tid. I løpet av formidlingsprosessen var det endringer fra læreplass til skoleplass og motsatt. I tillegg er det registrert søkere med rett som ikke har søkt, og disse kommer i tillegg. Det totale antall søkere med rett ble dermed personer per 1. oktober. I 2014 ble det sendt brev til 655 godkjente bedrifter og opplæringskontorer om muligheten til å reservere seg fra å ta inn lærling i bedrifter takket nei til å få tilsendt søkere til læreplass som svar på brevet. Ytterligere 34 bedrifter takket nei i etterkant når de mottok søkerinformasjonen fra fylket. Til sammen takket 92 av de 655 godkjente bedriftene nei til inntak av lærlinger. Tabell 7.1 Søkere med ungdoms- og fullføringsrett som er formidlet År Søkere til læreplass med rett per Søkere til læreplass med rett per Formidlet til læreplass med rett per Formidling til læreplass fortsetter også etter 1. oktober, og tallene her er derfor ikke endelige tall for formidling. Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag Problemene med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser har særlig sammenheng med: Konjunktursvingninger At det i enkelte fag ikke er samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes faktiske behov for lærlinger Resultat av formidlingen Tallene i tabell 7.1 inkluderer bare søkere med opplæringsrett. Antallet formidlede søkere til læreplass er 888, og det er 4,3 prosent flere enn til samme tid i fjor, hvor 857 var formidlet. Antall søkere med avtale om læreplass gir imidlertid en 24

26 prosentandel formidlede på 73,6, som er 0,5 prosentpoeng høyere enn i 2013 og 0,4 prosentpoeng høyere enn i I 2012 og 2013 var henholdsvis 73,2 og 73,1 prosent av søkerne formidlet til læreplass per 1. oktober. Tabell 7.2 Årsak til at søkere som ikke ble formidlet til læreplass trakk søknaden Søkere med ungdoms- og fullføringsrett Årsak Skole; påbygg eller omvalg Takket nei til tilbud * Søker har trukket søknaden Sum * Det er ikke avholdt møter med søkere uten læreplass i år, og det er ingen tilbakemelding om at noen har takket nei til tilbud om læreplass fra bedriftene. Istedenfor møter for søkere uten læreplass har gjenstående søkere fått tilbud om læreplasskurs i 13 uker. Av søkerne som ikke er formidlet, har 81 enten valgt påbygging til generell studiekompetanse eller foretatt et omvalg. 50 av de 81 valgte påbygging til generell studiekompetanse. I 2012 valgte 77 av 83 å starte på påbygging. Vg3 i skole som alternativ til læreplass Tabell 7.3 Antall elever i alternativ Vg3 i skole i stedet for læreplass Skoleår Antall ** **Det er ennå ikke satt i gang noen alternativ Vg3-klasser for årets søkere. Dette på grunn av læreplasskurs som ikke er avsluttet. Det er kjøpt fem plasser på Vg3 fagopplæring i skole i gullsmedfaget i Oslo. Søkere til full opplæring i bedrift Ved søknadsfristen var det 2 søkere som hadde krysset av for full opplæring i bedrift eller full opplæring i bedrift etter Vg1. I 2013 var antall søkere 16. Det inngås imidlertid kontrakter, inkludert opplæringskontrakter, med hele eller større deler av opplæringen i bedrift gjennom hele året. Lærekandidater 16 elever søkte seg til opplæringskontrakt som første ønske innen fristen 1. februar Per er det 119 løpende opplæringskontrakter i Akershus. Det er inngått 55 opplæringskontrakter i 2014, som er en nedgang på 8 kontrakter fra året før. Tabell 7.4 Lærekandidater fordelt på region Asker og Bærum Follo Romerike Sum

27 Tabell 7.5 Lærekandidater fordelt på programområder BA DH 7 10 EL 1 1 HS MK 1 NA 7 10 RM 16 7 SS TP 18 9 Sum Akershus fylkeskommune har lærekandidater innenfor åtte av utdanningsprogrammene. Det er kun Medier og kommunikasjon vi ikke har lærekandidat i år. Service og samferdsel, Bygg- og anleggsfag og Helse- og oppvekstfag er utdanningsprogrammene med flest opplæringskontrakter. Faget med flest opplæringskontrakter er barne- og ungdomsarbeider med 20 kontrakter. Salgsfaget ligger som en god nummer to med 13 opplæringskontrakter. 26

28 8 Tabeller Tabell 8.1 Nøkkeltall per skole per Primærsøkere Tatt inn Solgte Ledige Plasser Klasser totalt totalt plasser plasser Asker Holmen Bleiker , Dønski , Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Sum Asker og Bærum , Drømtorp Nesodden Oppegård Ski Vestby , Ås , Frogn Sum Follo , Bjørkelangen , Bjertnes Sørumsand , Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen , Kjelle 153 5, Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim , Nes Nannestad Mailand Sum Romerike , Sum fylket ,

29 Tabell 8.2 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for fylket per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk 156 8, Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring , Sum videregående trinn , Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk , Design og håndverk , Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon , Sum videregående trinn Videregående trinn 3 Idrettsfag , Musikk, dans og drama 239 8, Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk Elektrofag 104 8, Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn , Sum fylket ,

30 Tabell 8.3 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Asker og Bærum per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum videregående trinn Videregående trinn 3 Idrettsfag 126 4, Musikk, dans og drama 98 3, Studiespesialisering , Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk Elektrofag 23 1, Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn , Sum Asker og Bærum ,

31 Tabell 8.4 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Follo per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring 43 3, Sum videregående trinn , Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum videregående trinn Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Sum videregående trinn Sum Follo ,