Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato Tid 13:00 Disposisjon yrkesopplæringsnemndsmøte Oslo og Akershus 1. desember 2014 Schweigaardsgate 12 S12. 09:00 til 09:15 Referat fra møtet Aktivitets- og møteplan :15 til 09:50 Jobb å få? Om overgang til arbeid for personer som har vært i løp mot planlagt grunnkompetanse i Akershus i årene v/ Eifred Markussen, NIFU 09:50 til 10:25 Kompetansebarometeret v/ Tone Cecilie Carlsten, NIFU 10:25 til 10:40 Pause 10:40 til 11:00 Formidling til læreplass - status og resultater v/ Øivind Andresen og Jarl Alnæs 11:00 til 11:20 Kvalifiseringskurs Oslo v/ Kristin Bergundhagen og Akershus v/ John Arve Eide 11:20 til 11:40 Vekslingsmodeller status Oslo v/ Anita Tjelta og Akershus v/ Ingeborg Lundsvoll 11:40 til 12:00 Hospitering status Oslo v/ Anita Tjelta og Akershus v/ Trond Pettersen 12:00 Lunsj i kantina i Schweigaards gate 6 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 27/14 Opplæringstilbudet /14 Plan for videregående opplæring /14 Fellesreglement for yrkesopplæringsnemnda, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Akershus fylkeskommune - beslutning 30/14 Oppnevning av representanter fra yrkesopplæringsnemnda til referansegruppe for utarbeiding av strategiplan for yrkesfagløftet Orienteringsnotater 8/14 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 17. oktober til 13. november

4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Yrkesopplæringsnemnda Opplæringstilbudet Innstilling 1. Opplæringsåret gir Akershus fylkeskommune tilbud om videregående opplæring i henhold til vedlagte tabeller. 2. Når resultatet av søkningen foreligger, justeres opplæringstilbudet i henhold til søkemønsteret og innenfor de økonomiske rammene fastsatt i Økonomiplan Sammendrag Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til opplæringstilbud ved de videregående skolene i Akershus for opplæringsåret Tilbudet justeres når søkertallene foreligger 1. mars (2015), etter at fristen for endring av søknad går ut (1. juni 2015) og helt frem til endelig inntak. Prognoser fra SSB viser at i likhet med blir et «pauseår» i elevtallsveksten, som vil fortsette i årene fremover. I denne økonomiplan-perioden vil befolkningsveksten gi behov for om lag 470 nye elevplasser, men behovet vil først gjøre seg gjeldene fra skoleåret Framskrivning av prognosetall indikerer likevel behov for totalt elevplasser. Erfaringer fra årets inntak tilsier at det er behov for noen flere elevplasser enn det prognosene indikerer. Mens forslag til dimensjonering av tilbud på Vg1 er utarbeidet på bakgrunn av prognosetall, er forslag til opplæringstilbud på Vg2 og Vg3 beregnet på grunnlag av antall inntatte elever opplæringsåret på henholdsvis Vg1 og Vg2, sett i sammenheng med gjennomstrømningsprosenten. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Ved utarbeiding av opplæringstilbudet skal det blant annet tas hensyn til søkernes ønsker og samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft. Flere faktorer påvirker utformingen av 4

5 opplæringstilbudet. De viktigste er: Opplæringsloven (med tilhørende forskrift): Søkere med ungdomsrett har rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogrammer (Vg1), og rett til å komme videre i det påbegynte utdanningsløpet, dvs. hhv. fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3/læreplass Samfunnsmessig behov for kompetanse og rekruttering Fylkeskommunalt inntaksreglement med fritt skolevalg i egen region Kapasiteten ved den enkelte skole I tillegg kommer politiske føringer gitt under behandling av følgende saker: FT-sak 37/09 (Totalgjennomgang av opplæringstilbudet) FT-sak 90/10 (Oppfyllingsgrad og gjennomstrømning innen videregående opplæring) FT-sak 6/11 (Temaskoler og videreutvikling av de videregående skolenes profil) FT-sak 116/12 (Videregående opplæring i Akershus - spissing av opplæringstilbudet) Akershus fylkeskommune har et høyt ambisjonsnivå for den videregående opplæringen. Det er derfor ønskelig å presentere et bredt og likeverdig opplæringstilbud i hele fylket. Alle regioner kan imidlertid ikke tilby opplæring innen samtlige programområder på Vg2 og Vg3. Tilbud som ikke tilbys i alle regioner, kan søkes av alle som er hjemmehørende i Akershus. Hvor Akershus selv ikke tilbyr opplæring innen et gitt programområde, vil fylkeskommunen etter behov være i dialog med andre fylker om kjøp av elevplasser. Akershus har tradisjon for å tilby elevplasser ved skoler i Oslo innen enkelte programområder som ikke tilbys i Akershus, som f.eks. Vg2 maritime fag og Vg2 blomsterdekoratør. Alternativt Vg3 med fagopplæring i skole Innen en del yrkesfag er muligheten til å få læreplass noe konjunkturavhengig. En del elever søker inntak til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse fremfor å fullføre opplæringen sin med læretid. Elever som ikke søker Vg3 PB, og som ikke får læreplass, har rett til et alternativt Vg3 i skole for å få opplæringen de trenger for å ta fagprøve. Vg3 i skole skal gis i et lærefag som bygger på Vg2-løpet eleven har fullført. 4. påbygg - generell studiekompetanse etter fullført- og bestått fag- og yrkesopplæring Fra og med 2014 har søkere lovfestet rett til å ta generell studiekompetanse etter fullført- og bestått fag- og yrkesopplæring (Opplæringslova 3-1). Retten gjelder for de som fullfører og består fag- og yrkesopplæring i 2014 eller senere og har ikke tilbakevirkende kraft. Akershus fylkeskommune har i mange år gitt søkere som har bestått fag-/svennebrev mulighet til å ta påbygging til generell studiekompetanse, såkalt 4. påbygg. Vi har ikke gitt disse en selvstendig rett til dette programområdet, men stort sett alle som har vært kvalifisert, har fått plass. Tanken har vært at det er bedre at søkerne blir ferdige med fag-/svennebrevet før de tar påbygging. Resultatene viser at andelen som fullfører og består av de som går 4. påbygg er mye høyere enn for de som går 3. påbygg, som er påbygg etter Vg2. I Akershus fylkeskommune er det iverksatt flere tiltak for at færre elever skal velge påbygging etter Vg2 (3. påbygg). Et av tiltakene har vært å tilby påbygging til generell studiekompetanse for alle som ønsker det etter fullført fag- yrkesopplæring. Dette har nå blitt en lovfestet rett for søkere som tar fag-/svennebrev fra og med Antall elevplasser på 4. påbygg må dermed justeres når søkertallene for 2015 er kjent. Nye tilbud 5

6 Flere skoler har søkt om å få opprette nye tilbud fra høsten Søknadene har i hovedsak fordelt seg innenfor to områder. Enten spesielle, søkbare løp på Vg1 innen studiespesialisering og idrettsfag, eller 3-årige og 4-årige løp på yrkesfag. I behandlingen av skolenes søknader er det lagt vekt på flere forhold som gjør at vi ønsker å være restriktive med å opprette nye tilbud for skoleåret : - Inneværende skoleår behandles saken om «Skolestruktur i et 20-års perspektiv». Denne saken vil legge føringer for endringer i opplæringstilbudet til skolene i årene fremover. - Utdanningsdirektoratet har hatt en sak om fleksibilitet i fag- og timefordelingen til høring i sommer. Forslaget kan få betydning for framtidige opplæringstilbud. Hvis forslaget vedtas, vil fylkeskommunens muligheter til å bestemme fleksibilitet i fag- og timefordelingen gjennom lokale forskrifter bli mye større enn i dag. Dette kan spesielt ha effekt i forhold til de 3-årige og 4-årige løpene på yrkesfag. Udir har foreslått at disse endringene skal gjelde fra mai De siste årene er det opprettet flere løp på yrkesfag som gir studiekompetanse eller både studiekompetanse og yrkeskompetanse. Disse tilbudene er ikke evaluert. Fylkesrådmannen mener derfor at det bør gjøres en evaluering av disse før det eventuelt kan settes i gang flere slike tilbud. - Fylkesrådmannen anbefaler at elevene i all hovedsak skal søke seg inn til ordinære koder på utdanningsprogrammene på Vg1. Grunnen til det er at elevene på studiespesialisering skal ha størst mulig valgmuligheter på Vg2 og Vg3. I tillegg er det ønskelig å unngå varianter av studiespesialisering og idrettsfag som blir utsatte og sårbare ved elevfrafall. Skolene står likevel fritt til å markedsføre spesielle profiler/temaer ved å tilby programfagspakker innenfor egne økonomiske rammer. Vedrørende søknad om idrettsfag, svømming ved Roald Amundsen vgs. Etter vedtak i Fylkestinget av ble forslaget til representanten Andreas Hasle (SV): Det anlegges en svømmelinje ved en av idrettslinjene i Follo (interpellasjon 2/13) oversendt administrasjonen. Fylkesdirektøren for videregående opplæring ba de skolene i Follo som tilbyr idrettsfag om innspill til hvordan det kan legges til rette for et slikt idrettstilbud. Roald Amundsen vgs. ønsker seg en svømmelinje. Skolen ble dermed bedt om utrede hvilken form et eventuelt svømmetilbud skulle ha, og om å komme med en formell søknad innen 1.april I sin søknad om idrettsfag, svømming skriver Roald Amundsen vgs. at det allerede eksisterer et samarbeid med svømmegruppen i Kolbotn svømmeklubb, og at ungdommene som er tilknyttet svømmeklubben i dag er elever på studiespesialisering og idrettsfag. Ved å legge til rette for en treningsgruppe i svømming innen programfaget toppidrett kan faget være åpnet for elever både på studiespesialisering og på idrettsfag. Fylkesrådmannen mener derfor at elever som er toppidrettsutøvere i svømming kan ivaretas innenfor programfaget toppidrett, og at dette kan gjøres innenfor skolens egne økonomiske rammer. Vedrørende sak om toppidrett, alpint ved Rælingen vgs. Rælingen vgs. har tre idrettsfagklasser på hvert trinn hvor en av klassene er en toppidrettsklasse bestående av 27 elever på nasjonalt og internasjonalt nivå innen fotball, håndball og dans. Våren 2013 søkte Rælingen vgs., i samarbeid med Rælingen alpint, om en utvidelse av toppidrettstilbudet ved Rælingen vgs. for at tilbudet også skulle kunne omfatte alpinister. I sak 6

7 107/13 Opplæringstilbudet for vedtok fylkestinget følgende: Det vurderes å opprette et tilbud om alpin-toppidrett på Rælingen vgs. for skoleåret Rælingen vgs. søker om en årlig ekstrabevilgning til toppidrettsklassen(e) på omlag 1,2 millioner kroner. Dersom Rælingen vgs. får denne bevilgningen ønsker skolen å ta inn 3-4 toppalpinister hvert år i toppidrettsklassen. Ekstrabevilgningene skal gå til å lønne en ekstra lærer, samt til å dekke noe av utgiftene til utstyr og ekskursjoner/samlinger. Mens den årlige ekstrabevilgningen på 1,2 millioner det første året vil gå til å sette i gang tilbudet, og dermed kun til 3-4 elever på Vg1, vil den samme ekstrabevilgningen etter hvert gå til å tilrettelegge for alpinister på alle tre trinn. Fylkesdirektøren for videregående opplæring har gjort en grundig vurdering av søknaden og legger vekt på at toppidrett alpint vil bli et kostbart tilbud for få elever. Fylkesrådmannen går derfor inn for at det ikke skal gis ekstrabevilgninger til toppidrett alpint ved Rælingen vgs. Rælingen vgs. kan velge å legge til rette for alpinister, men det må gjøres innenfor skolens egen økonomiske ramme. Om opplæringstilbudet Fylkesrådmannens forslag til ordinært opplæringstilbud for opplæringsåret fremkommer av vedlagt tabell (vedlegg 1). Tabellen gir en oversikt over tilbudene per region, utdanningsprogram/programområde og skole. Dimensjonering av kapasitet på Vg1 er utregnet på grunnlag av prognoser. På de øvrige trinnene er dimensjoneringen beregnet på grunnlag av antall inntatte elever opplæringsåret på hhv. Vg1 og Vg2, sett i sammenheng med gjennomstrømningsprosenten. Arbeidsprosessen - ordinært opplæringstilbud Arbeidet med opplæringstilbudet for begynte etter at inntaket til skolene for ble avsluttet fra sentralt hold 1. september. Politiske styringssignaler, prognosetall, innspill fra virksomhetene og erfaringer fra årets inntak har ligget til grunn for arbeidet. I november ble et utkast til opplæringstilbud for utarbeidet og sendt ut til de videregående skolene og veiledningssentrene. Utkastet ble i tillegg presentert i de regionale ledermøtene. Skolene hadde frist til 10. november med å gi sine tilbakemeldinger. Et eget drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte ble avholdt På bakgrunn av tilbakemeldingene fra skolene ble det utarbeidet et revidert utkast. Ifølge opplæringsloven 12-4 har yrkesopplæringsnemnda (YON) en viktig rådgivende funksjon mht. dimensjonering av tilbudet innen videregående opplæring gjennom å fremme behov hos - og synspunkter fra - arbeidslivet, samt gi råd om tiltak i forbindelse med den årlige fastsettelsen av opplæringstilbudet. YON kan gi generelle råd med hensyn til utforming av tilbud om videregående opplæring, gjerne differensiert med hensyn til regionale utfordringer. I sine innspill kan YON også velge å løfte frem enkeltfag/spesielle sektorer med behov for rekruttering. I år ble YON særlig bedt om å komme med innspill til dimensjoneringen av byggog anleggsteknikk og elektrofag. Tilrettelagte opplæringstilbud Alle søkere med ungdomsrett har rett på inntak til ett av de tolv utdanningsprogrammene innen videregående opplæring (jf. strukturen i Kunnskapsløftet). Elevene skal få sin opplæring etter gjeldende læreplaner for det aktuelle utdanningsprogrammet, etter gjeldende fag- og timefordeling. Dette innebærer at det ikke er mulig å tilby 'alternative opplæringstilbud'; alle tilrettelagte tilbud med opplæring i mindre eller større grupper skal være tilknyttet et utdanningsprogram. 7

8 I opplæringsloven 3-3 gis det føringer for opplæringsordningen for den videregående opplæringen:" Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse." Tilrettelagt opplæring innenfor de ulike utdanningsprogrammer er opplæring med sikte på grunnkompetanse. Det er den sakkyndige vurderingen fra PPT som legger føringer for vurdering av den enkelte elevs behov for tilrettelegging og avvik fra ordinær læreplan. Det tilrettelagte opplæringstilbudet følger hovedmodellen med hensyn til tilbudsstruktur. Skolene som tilbyr grunnkompetanse i tilrettelagte grupper, faller inn under ordningen med tildeling av grupperessurser. Fylkesrådmannen foreslår for å videreføre inneværende års kapasitet innen tilrettelagte opplæringstilbud (dvs. 840 elevplasser). Tilbudet om tilrettelagt opplæring må imidlertid justeres etter at søkning etter fortrinnsrett, eller inntak etter individuell vurdering (med søknadsfrist 1. februar 2015), er kjent og i tett dialog med skolene og PPT. Se ellers liste over forslag tilrettelagte opplæringstilbud innen de ulike utdanningsprogrammene fordelt på region og skole (vedlegg 2). Arbeidsprosessen videre Når søkertallene for 2015 er kjent justeres opplæringstilbudet. Det betyr at det vil bli gjort noen endringer i løpet av våren Det er ønskelig at elevene skal kunne søke på en bred vifte. Elevens valg vil derfor i noen grad bli bestemmende for hvilke skoler som skal tilby hva. Samtidig har fylkeskommunen som skoleeier et ansvar for at skolene skal kunne planlegge neste skoleår med en forutsigbarhet for elever og ansatte. For skoleåret er det ikke behov for mange og store endringer i opplæringstilbudet. Det er likevel gjort noen endringer sammenliknet med opplæringstilbudet slik det ser ut for skoleåret Kommentarer til tabellen opplæringstilbudet Vedlagt tabell viser forslag til opplæringstilbudet for Kommentarene er knyttet til endringer i antall klasser på utdanningsprogrammene/programområdene. Der det i samarbeid med skolene er gjort mindre endringer i antall elevplasser er dette i mindre grad kommentert. Asker og Bærum Dimensjonering av kapasitet på Vg1-nivået totalt i regionen fastsettes ut fra prognosetall på tilvekst fra grunnskolen (antall avgangselever). For opplæringsåret indikerer framskrivning av elevantall at det ikke er behov for flere elevplasser på Vg1 i Asker og Bærum. På Vg2 og Vg3 justeres plassene i forhold til antall inntatte på Vg1 og Vg2 inneværende opplæringsår, sett i sammenheng med gjennomstrømningsprosenten på utdanningsprogrammene/programområdene. Med hensyn til det ordinære opplæringstilbudet foreslås for opplæringsåret følgende endringer i forhold til inneværende opplæringsår: Vg1 idrettsfag: + 0 klasse/+ 6 elevplasser Vg2 idrettsfag, alpint: + 1 klasse/ + 15 elevplasser Vg3 idrettsfag: + 0,5 klasse/ + 6 elevplasser Vg3 musikk: - 0,5 klasse/- 15 elevplasser Vg2 studiespesialisering: - 1 klasser/- 27 elevplasser Vg3 studiespesialisering, forskerlinje: + 1 klasse/+16 elevplasser Vg3 studiespesialisering med formgivingsfag: - 0,5 klasse/- 15 elevplasser Vg2 bygg og anlegg., YSK 4-årig: + 1 klasse/+15 plasser 8

9 Vg2 byggteknikk: - 2 klasser/- 24 plasser Vg2 treteknikk: + 0,3 klasse/ + 4 elevplasser Vg2 design og trearbeid: - 0,3 klasse/ - 4 elevplasser Vg2 design og tekstil: - 1 klasse/ - 12 elevplasser Vg2 elektrofag, SK. 3årig: + 1 klasse/ +15 elevplasser Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfaget: - 1 klasse/ - 15 elevplasser Vg2 helse- og oppvekst, barne- og ungdom, SK 3årig: +1 klasse/ + 15 elevplasser Vg2 medier og kommunikasjon: + 1 klasse/ + 18 elevplasser Vg3 studieforberedende medier og kommunikasjon: + 0 klasser/ 26 elevplasser Vg3 studieforberedende naturbruk: - 1 klasse/- 15 elevplasser Vg3 landbruk og gartnernæring med energi- og miljøfag: + 1 klasse/+ 15 elevplasser Vg2 reiseliv: - 1 klasse/ - 17 elevplasser Vg2 salg, service og sikkerhet: + 1 klasse/+ 17 elevplasser Idrettsfag (ID) På grunn av ulike romstørrelser varierer elevtallene i idrettsfagklassene ved Asker vgs. For skoleåret kan kapasiteten på Vg1 økes med 6 plasser, det vil si fra 54 til 60 elevplasser. Skoleåret har skolen 54 elevplasser (fordelt på to klasser) på Vg2 ID. For er det derfor hensiktsmessig å redusere kapasiteten med 6 elevplasser, dvs. fra 60 til 54 elevplasser på Vg3. Inneværende år har Dønski vgs. én klasse på Vg1 idrettsfag alpint. Disse elevene vil skoleåret få tilbud om Vg2, noe som øker kapasiteten ved skolen med én klasse og 15 elevplasser. På Vg3 ordinært idrettsfag må kapasiteten økes med 0,5 klasse/12 elevplasser slik at de elevene som går på Vg2 dette skoleåret får gå videre på Vg3 ved samme skole til neste år. Musikk, dans og drama (MD) Vg3 MD (musikk) ved Bleiker vgs. er vedtatt nedlagt og det er derfor ingen elever på Vg1 og Vg2 inneværende år. Det betyr at tilbudet legges ned på Vg3 f.o.m skoleåret (- 0,5 klasse -15 elevplasser). Studiespesialisering (ST) Vg1 Erfaringstall viser at behovet for kapasitet innen Vg1 ST i denne regionen i stor grad endres i perioden fra like før skolestart og frem til avsluttet inntak (1. september). Et ikke ubetydelig antall søkere begynner på private videregående skoler. For å motvirke overdimensjonering må vi være varsom med å øke kapasiteten. Det foreslås derfor å videreføre kapasiteten på Vg1 ST på samme nivå som for skoleåret Vg2 Per har Dønski 57 elever på ordinær Vg1 ST og 9 elever på Vg1 ST-forskerlinjen, tilsammen 66 elever. Kapasiteten på Vg2 er skoleåret på 111 elevplasser fordelt på 5 klasser. For skoleåret foreslås det å redusere kapasiteten på Vg2 med to klasser. Skolen vil da tilby inntil 72 elevplasser fordelt på 3 klasser. 9

10 Dette skoleåret har Eikeli vgs. fem paralleller på Vg1. For skoleåret økes kapasiteten med én klasse (+ 27 elevplasser) fra fire til fem paralleller på Vg2. På grunn av plassbegrensninger ved Nadderud vgs. er det kun fire paralleller på Vg1 dette året. Neste år må kapasiteten reduseres på Vg2 med én klasse (-30 elevplasser), fra fem til fire paralleller ved skolen. Inneværende år har Nadderud vgs. fem paralleller på Vg2, neste år må derfor kapasiteten økes med én klasse (+30 elevplasser) på Vg3. Rosenvilde vgs. har dette skoleåret tre klasser og 90 elevplasser på Vg2. For skoleåret må kapasiteten ved skolen økes med én klasse og 30 elevplasser på Vg3. Studiespesialisering med formgivingsfag (ST-FO) Vg3 Inneværende år er det ingen elever på Vg1 og Vg2 ST-FO ved Bleiker vgs. Det betyr at tilbudet også legges ned på Vg3 fra (-1 klasse/-15 elevplasser). Bygg- og anleggsteknikk (BA) Fra og med skoleåret har Nesbru vgs. én klasse (15 elevplasser) på Vg1 bygg- og anleggsteknikk YSK, som etter fire år skal gi elevene både yrkes- og studiekompetanse (tidligere TAF). Disse elevene skal videre på Vg2 neste skoleår og det må derfor opprettes én klasse på Vg2 byggfag YSK. Nesbru vgs. har dette skoleåret kun nok elever til å fylle én klasse på Vg1 ordinært BA og en klasse ble derfor nedlagt etter skolestart. For foreslås det at kapasiteten på Vg1 BA videreføres på samme nivå som inneværende år ved Nesbru vgs. Det vil si at skolen vil tilby én klasse ordinært BA og én klasse byggfag YSK. Som en følge av nedgangen i søkertallene på Vg1 til må kapasiteten på Vg2 reduseres for Dermed foreslås det å redusere kapasiteten fra tre til én klasse på Vg2 byggteknikk (dvs. -2 klasse/-24 elevplasser) ved Nesbru vgs. På grunn av svært lave søkertall ble det ikke satt i gang et Vg2 overflateteknikk ved Rud vgs. skoleåret De siste årene har dette programområdet bare kommet i gang annet hvert år grunnet for få søkere. Vi går derfor inn for at Vg2 overflateteknikk heller ikke skal tilbys ved Rud vgs. skoleåret Elever på Vg1 som ønsker seg videre på Vg2 overflateteknikk vil få innvilget gjesteelevsgaranti dersom de ønsker å søke dette tilbudet i andre fylker. Rud vgs. ønsker fra høsten 2015 å tilby Vg2 treteknikk til elever i tilknytning til Vg2-klassen på design og trearbeid. Skedsmo vgs. tilbyr i dag en slik kombinasjon. Vi foreslår at Vg2 treteknikk gjøres søkbart på Rud vgs. og at antall elevplasser mellom treteknikk og design og trearbeid justeres etter at søkertallene er kjent. Design- og håndverk (DH) -Vg2 Da det ikke er tilstrekkelig søkergrunnlag til å opprettholde design og tekstil på to skoler i regionen foreslås det å legge ned Vg2 design og tekstil ved Nesbru vgs. for skoleåret

11 Elektrofag (EL) -Vg2 Innværende skoleår har Bleiker vgs. én klasse på Vg1 treårig elektrofag. Neste år må kapasiteten økes tilsvarende på Vg2 slik at elevene får gå videre på dette utdanningsløpet. -Vg3 For to år siden ble det opprettet en ekstra klasse på Vg1 treårig elektrofag med studiekompetanse på Rud vgs. Disse elevene skal skoleåret gå sitt tredje år (PBPBY3N---). Da det maksimalt vil være 48 søkere, fra de treårige løpene på EL, HE og TP, til denne påbyggvarianten er det ikke grunnlag for å øke med én klasse på Vg3. Helse- og oppvekstfag (HO) -Vg2 I opplæringstilbudet for ble det vedtatt å opprette et treårig løp innen barne- og ungdomsarbeiderfag ved Bleiker vgs. Skoleåret skal elevene på dette løpet begynne i Vg2 og det må dermed opprettes én klasse/15 elevplasser på Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag med studiekompetanse. Det er for mange elevplasser på programområdene på ordinære Vg2 HO-løpene i forhold til antall elever som går Vg1 i år. Det foreslås derfor at kapasiteten reduseres med én klasse/-15 elevplasser på Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag ved Sandvika vgs. neste skoleår. Medier og kommunikasjon (MK) Vg2 og Vg3 Bleiker vgs. har inneværende år 3 klasser/54 elevplasser på Vg1 MK. For må kapasiteten økes fra to til tre klasser på Vg2 MK. For to år siden ble antall elevplasser per klasse på Vg1 MK økt fra 15 til 18. Som en konsekvens av dette skal kapasiteten økes til 18 elever i hver klasse på Vg3 fra og med skoleåret Hvert år søker mange av elevene på Vg2 MK seg videre på Vg3 påbygg fremfor Vg3 MK. Det foreslås derfor ingen økninger i antall klasser på Vg3 MK, kun en økning i antall elevplasser fra 15 til 18 i hver klasse. Naturbruk (NA) Vg3 F.o.m erstattet Vg1 naturbruk med energi- og miljøfag ordinært Vg1 NA ved Stabekk vgs. Denne varianten av NA ble videreført på Vg2 fra Dette medfører for at Vg3 studieforberedende naturbruk legges ned og erstattes av Vg3 naturbruk med energi- og miljøfag. Service og samferdsel (SS) Vg2 På grunn av svært få inntatte elever ble Vg2 reiseliv nedlagt ved Eikeli vgs. for skoleåret Elevene som var tatt inn til programområdet fikk tilbud om plass på Vg2 salg, service og sikkerhet ved samme skole. I tillegg fikk de få som ønsket det gjesteelevsgaranti til Vg2 reiseliv 11

12 ved Drammen vgs. Da det er synkende interesse for og mangel på læreplasser innen reiseliv foreslår administrasjonen at reiseliv heller ikke skal tilbys ved Eikeli vgs. skoleåret Da Eikeli vgs. har to klasser på Vg1 SS dette året foreslås det for at kapasiteten på Vg2 salg, service og sikkerhet skal økes til to klasser, det vil si en økning på en klasse/17 elevplasser. Tilbud for minoritetsspråklige tilbud søkere Inneværende år ble kun fire elever tatt inn til Vg2 studiespesialisering for minoritetsspråklige ved Nadderud vgs. Når disse skal over i Vg3 skoleåret foreslås det at det skal bevilges 0,5 klasseressurs til dette tilbudet på Vg3. Tilbudene med forberedende kurs for minoritetsspråklige (innføringsklasser) og studiespesialisering for minoritetsspråklige blir sammen med resten av opplæringstilbudet justert når søkertallene er kjent. Follo For opplæringsåret indikerer framskrivning av elevantall i Follo behov for omlag samme antall elevplasser som for Da det etter skolestart viste seg å være noe ledighet på enkelte skoler har forslaget for færre elevplasser sammenliknet med opplæringstilbudet for inneværende år. Følgende endringer foreslås i regionen: Vg1 idrettsfag: - 1 klasse/- 30 elevplasser Vg2 idrettsfag: + 1 klasse/+ 30 elevplasser Vg1 studiespesialisering, forskerlinje: - 0,3 klasse/- 0 elevplasser Vg2 studiespesialisering, forskerlinje: + 0,5 klasse/+ 16 elevplasser Vg3 studiespesialisering: - 1 klasse/ - 20 elevplasser Vg2 byggteknikk: - 1 klasse/ - 12 elevplasser Vg2 klima, energi og miljøteknikk: - 1 klasse/ - 15 elevplasser Vg1 elektrofag: + 0 klasse/ + 5 elevplasser Vg2 helsefagarbeider: + 1 klasse/ + 15 elevplasser Vg1 medier og kommunikasjon: - 1 klasser/ - 18 elevplasser Vg3 studieforbred. medier og kommunikasjon: - 2/ - 8 elevplasser Vg2 restaurant og matfag, 4årig YSK: + 1 klasse/ + 15 elevplasser Vg2 salg, service og sikkerhet: - 1 klasse/- 17 elevplasser Idrettsfag (ID) Frogn vgs. har kapasitet til totalt fire klasser på ID. Inneværende år har skolen to klasser på Vg1, én klasse på Vg2 og én klasse på Vg3. For må kapasiteten på Vg1 ID ved skolen reduseres fra to til én klasse. Kapasiteten på Vg2 økes med én klasse da det er to klasser på Vg1 inneværende år. Denne økningen er likevel forutsatt av at det melder seg et tilstrekkelig antall søkere til Vg2 ID. Studiespesialisering (ST) -Vg1 og Vg2 For forslås det at Vestby vgs. viderefører forskerlinjen på samme nivå som i dag med om lag 15 elevplasser, men at klasseressursen nedjusteres til 0,5 i samsvar med antall elever. De elevene som begynte på dette tilbudet i år skal neste år gå Vg2. Det betyr at kapasiteten ved Vestby vgs. økes med 0,5 klasse/+16 elevplasser for

13 Inneværende år har Nesodden vgs. 120 elever fordelt på fire klasser på Vg1 ST. En videreføring av kapasiteten på Vg2 neste år innebærer en reduksjon i kapasiteten på en klasse/-20 elevplasser. Bygg- og anleggsteknikk (BA) Dette skoleåret er det tre klasser på Vg1 bygg- og anleggsteknikk ved Vestby vgs. Det betyr at det er behov for tre klasser på Vg2 neste skoleår. Kapasiteten på Vg2 må derfor nedjusteres. Det foreslås å redusere kapasiteten med én klasse (- 12 elevplasser) på byggteknikk og én klasse (- 15 elevplasser) på klima-, energi- og miljøteknikk. Det første kullet elever som ble tatt inn på YSK-tilbudet (tidligere TAF) innen BA ved Vestby vgs. får inneværende år mye av opplæringen i bedrift, samtidig som de også er elever på Vg3- nivå ved skolen (Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 1.år i tabellen). Skoleåret videreføres dette når elevene skal gå sitt fjerde og avsluttende år (Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 2.år i tabellen). Elektrofag (EL) -Vg1 For skoleåret foreslås det en elevplassøkning på +5 elever ved Ås vgs. på Vg1 EL. Skolen vil da tilby 6 klasser og 90 elevplasser på dette utdanningsprogrammet. Helse- og oppvekstfag (HO) -Vg2 Før inneværende år ble kapasiteten på Vg1 HO utvidet med to klasser/30 elevplasser ved Ås vgs. For å sikre rettighetene til elevene når de skal over i Vg2 foreslås det å utvide kapasiteten på Vg2 helsearbeider fag ved Ås vgs. med én klasse/15 elevplasser, til 3 klasser/45 elevplasser totalt. Medier og kommunikasjon (MK) -Vg1 og Vg2 Skoleåret har Roald Amundsen vgs. to klasser på Vg1 MK. Men da det per kun er 19 elever på Vg1 er det tilstrekkelig å opprettholde dagens kapasitet med én klasse på Vg2 også for Videre foreslås det at kapasiteten på Vg1 MK ved Roald Amundsen vgs. igjen skal være på kun én klasse (18 elevplasser) neste skoleår. -Vg3 Vg3 MK må for tilpasses antall elever som går Vg2 dette skoleåret. For to år siden ble det gjort en moderat økning i antall elevplasser per klasse på Vg1 MK, samtidig som antall klasser ble redusert ved Roald Amundsen vgs. og Nesodden vgs. For å videreføre denne kapasiteten på Vg3 foreslås følgende justeringer for : Drømtorp vgs. øker med 9 elevplasser på Vg3 (3 klasser/54 elevplasser totalt), Nesodden vgs. reduserer med én klasse/5 elevplasser (2 klasser/40 elevplasser totalt). Roald Amundsen vgs. reduserer med én klasse/12 elevplasser (1 klasse/18 elevplasser totalt). Antall elevplasser på Vg3 studieforberedende medier og kommunikasjon må sees i sammenheng kapasiteten på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Erfaringer fra de siste årene viser at mange elever søker seg til påbygg framfor et studieforberedende MK på Vg3, spesielt på de skolene som tilbyr begge programområdene. Restaurant- og matfag (RM) Vg2 13