AKERSHUSSTATISTIKK NR INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS

Transkript

1 AKERSHUSSTATISTIKK NR INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS

2 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM SANDVIKA 3 4 ASKER NESODDEN 16 OPPEGÅRD 32 SKEDSMO LILLESTRØM FET RÆLINGEN LØRENSKOG ENEBAKK AURSKOG HØLAND FROGN 14 ÅS SKI 18 VESTBY Asker og Bærum 1. Asker videregående skole 2. Bleiker videregående skole 3. Holmen grunn- og videregående skole 4. Nesbru videregående skole 5. Dønski videregående skole 6. Eikeli videregående skole 7. Nadderud videregående skole 8. Rosenvilde videregående skole 9. Rud videregående skole 10. Sandvika videregående skole 11. Stabekk videregående skole 12. Valler videregående skole Follo 13. Drømtorp videregående skole 14. Frogn videregående skole 15. Nesodden videregående skole 16. Roald Amundsen videregående skole 17. Ski videregående skole 18. Vestby videregående skole 19. Ås videregående skole Romerike 20. Bjertnes videregående skole 21. Bjørkelangen videregående skole 22. Eidsvoll videregående skole 23. Hvam videregående skole 24. Jessheim videregående skole 25. Kjelle videregående skole 26. Lillestrøm videregående skole 27. Lørenskog videregående skole 28. Mailand videregående skole 29. Nannestad videregående skole 30. Nes videregående skole 31. Rælingen videregående skole 32. Skedsmo videregående skole 33. Strømmen videregående skole 34. Sørumsand videregående skole

3 Forord Akershus fylkeskommune har i 2017 behandlet søknader til videregående opplæring, og det er etablert elevplasser skoleåret I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1, samt rett til å bygge videre på den opplæringen de alt har fått, kan innfris. Statistikk over inntak til videregående skoler og formidling til læreplass er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om fortrinnsrett og individuell behandling, er omtalt i kapittel 3. Minoritetsspråklige søkere er omtalt i kapittel 4. Fylkeskommunen har to skoleavdelinger som er knyttet opp mot fengsler. Elevtall her er omtalt i kapittel 5. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med inntakskontoret. Inntakskontoret foretar inntaket også for de voksne. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 6. I kapittel 7 er søkning og formidling av lærlinger beskrevet. I enkelte fag er det ikke godt nok samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes behov for lærlinger. Akershus fylkeskommune vil jobbe for å øke statusen og rekrutteringen til yrkesfagene. I tillegg er det behov for flere bedrifter som er villige til å ta inn lærlinger eller lærekandidater. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, 10. januar 2018 Tron Bamrud fylkesrådmann 1

4 Innhold Side Forord...1 Innhold Innledning...4 Koder og forkortelser...4 Rettsgruppene Søkere, tilbud og inntak...6 Søkere per 1. mars...6 Opplæringstilbudet...7 Dekningsgrad...7 Inntak...8 Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske...8 Inntatte etter primærønske...9 Ledige plasser og oppfylling...12 Fordeling etter kjønn...14 Progresjon...15 Omvalg...15 Opphold i opplæringen...16 Ungdom som ikke er elever i Akershus Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling...18 Inntak til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper...18 Inntak etter fortrinnsrett til ordinære Vg1, Vg2 og Vg Inntak etter individuell behandling til ordinære Vg1, Vg2 og Vg Inntak til tilbud tilpasset for hørselshemmede utenfor Akershus Minoritetsspråklige søkere...21 Morsmål Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler Voksne søkere...24 Informasjon om videregående opplæring for voksne...24 Inntak til videregående opplæring for voksne...24 Realkompetansevurdering...25 Inntatte etter utdanningsprogram og skole...25 Søkning og formidling til læreplass Søkning og formidling til læreplass

5 Resultat av formidlingen...27 Vg3 i skole som alternativ til læreplass...28 Full opplæring i bedrift...28 Organisering av formidlingsprosessen...28 Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag Tabeller

6

7 1. Innledning Statistikken omtaler fellesinntaket for skoleåret Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak I tillegg omfatter statistikken formidling til læreplass. Koder og forkortelser Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag KD Kunst, design og arkitektur ME Medier og kommunikasjon MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon (gammel ordning) NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Elever og søkere til innføringsklasse for minoritetsspråklige, registreres som Alternativ opplæring. Fra og med skoleåret er strukturen i videregående opplæring endret. Det er kommet et nytt utdanningsprogram; Kunst, design og arkitektur som er et studieforberedende utdanningsprogram. Samtidig gikk utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon fra å være et yrkesfaglig utdanningsprogram til å bli et studieforberedende utdanningsprogram. De som allerede er i videregående opplæring, følger gammel ordning, slik at den nye strukturen dette skoleåret gjelder for Vg1 og Vg2. Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende 4

8 periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Rett til omvalg Retten kan etter søknad om omvalg utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3 andre ledd gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 5

9 2. Søkere, tilbud og inntak Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet noe ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass Fra skoleåret til har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med 3950 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 131 søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i søkning til skoleplass. Søkningen til læreplass har i mange år endret seg lite. I forhold til skoleåret var det dette året 500 flere søkere til læreplass dette skoleåret. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. 6

10 Opplæringstilbudet For skoleåret er det tatt i bruk elevplasser fordelt på 983,2 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før , , , , , ,0 * Med elevkull menes antall åringer bosatt i Akershus ifølge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor stor andel de inntatte til skoleplass utgjør av et elevkull. Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn Vg1 109,0 107,9 106,1 106,7 109,5 111,5 Vg2 91,5 91,0 91,4 91,2 90,7 91,1 Vg3 74,9 74,7 76,5 75,6 76,5 76,0 Sum 92,0 91,5 91,4 91,2 92,3 92,6 Den totale dekningsgraden for dette skoleåret er den høyeste som har vært siden Kunnskapsløftet ble innført i At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var 16-åringer samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller hatt et opphold. I tillegg blir de som blir tatt inn til tilrettelagt opplæring, tatt inn til Vg1 hvert skoleår. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at flere utdanningsprogram på yrkesfag ikke har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden vil bety økt behov for elevplasser, selv om elevgrunnlaget ikke øker. Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleåret Asker og Trinn Samlet Bærum Follo Romerike Vg1 111,5 107,2 106,2 116,9 Vg2 91,1 90,7 85,7 94,1 Vg3 76,0 80,7 74,1 73,7 Sum 92,6 92,5 88,7 94,6 Dekningsgraden er høyest på Romerike og lavest i Follo. Utviklingen i dekningsgraden for trinn er veldig forskjellig i de tre regionene. Mens dekningsgraden er høy på Vg1 på 7

11 Romerike, er den lavere i Follo og Asker og Bærum. På Vg3 er dekningsgraden høyest i Asker og Bærum, og lavest på Romerike. Forskjellen på Vg3 kan blant annet forklares med at andelen som går på studieforberedende utdanningsprogram, er høyere i Asker og Bærum enn på Romerike. Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per Egne Andre Egne Andre Sum søkere Rettsgruppe søkere søkere inntatte inntatte Sum inntatte U V F I Sum Antall søkere til skoleplass har økt med 137 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 144. At antall elevplasser (se tabell 2.2) avtar, mens antall inntatte øker, fører til at oppfyllingen øker (se tabell 2.11) Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske ,8 6,3 3, ,0 6,0 3, ,2 5,2 2, ,8 5,6 2, ,4 5,8 2, ,4 5,7 2, ,5 5,2 2, ,4 5,0 1, ,1 4,6 1, ,2 5,0 1, ,1 4,5 1, ,6 4,9 1,5 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret , har 93,6 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er 0,5 prosentpoeng lavere enn forrige skoleår. 8

12 Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/programområdeønske og trinn per ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Trinn Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg , , ,2 Vg , ,1 38 0,5 Vg , ,0 16 0,3 Sum , , ,5 Når vi fordeler inntatte skoleåret på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (97,7 prosent) og lavest andel på Vg1 (88,4 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende utdanningsprogram. Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per Utdanningsprogram 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ID , ,4 10 1,8 KD ,9 13 9,6 2 1,5 MD ,5 6 2,3 3 1,2 ME , ,7 39 9,6 ST , ,0 46 1,3 BA , ,5 26 7,9 DH ,6 25 8,6 14 4,8 EL ,3 38 7,0 15 2,8 HS ,1 71 8,4 38 4,5 NA ,1 12 7,9 3 2,0 RM , ,2 19 7,9 SS , ,3 39 7,6 TP , ,1 18 4,7 Sum fylket , , ,3 Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det er stor søkning til. Til inntil halvparten av plassene på dette utdanningsprogrammet blir elevene tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering. Medier og kommunikasjon er det utdanningsprogrammet hvor færrest av de inntatte hadde dette som sitt første ønske. Dette kan skyldes at det totalt er få som har dette utdanningsprogrammet som sitt førstevalg. Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser om egne inntatte med ungdomsrett er tatt inn på sitt primærønske eller ikke. 9

13 Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker ,3 15, ,0 15, ,8 14, ,2 13, ,7 14, ,2 14, ,6 13, ,4 13, ,2 11, ,1 13, ,7 11, ,7 12,3 Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er ett prosentpoeng lavere dette året sammenlignet med forrige år. 10

14 Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per Primærønske Alle andre ønsker Skolenavn Inntatt Antall Prosent Antall Prosent Asker ,3 38 5,7 Holmen ,0 9 13,0 Bleiker , ,2 Dønski , ,9 Eikeli , ,9 Nadderud ,3 15 2,7 Nesbru , ,3 Rosenvilde , ,2 Rud , ,7 Stabekk ,1 33 7,9 Valler ,8 24 4,2 Sandvika , ,1 Drømtorp , ,5 Nesodden ,2 29 5,8 Roald Amundsen ,6 27 6,4 Ski ,1 41 5,9 Vestby , ,1 Ås , ,9 Frogn , ,3 Bjørkelangen , ,0 Bjertnes , ,4 Sørumsand , ,0 Lillestrøm ,4 42 4,6 Lørenskog ,1 74 9,9 Skedsmo , ,4 Strømmen , ,6 Kjelle , ,3 Rælingen , ,2 Hvam , ,8 Eidsvoll , ,5 Jessheim , ,4 Nes , ,3 Nannestad , ,7 Mailand , ,5 Sum Fylket , ,3 Det er Nadderud som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis i utdanningsløpet. Dessuten kan forrangen til egen skole i de studieforberedende utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet. 11

15 Figur 2.1 Egne inntatte til Vg1 med ungdomsrett per , prosent Ledige plasser og oppfylling Av elevplasser er det registrert 1210 ledige elevplasser per Dette gir en oppfylling på 94,8 prosent. Tabell 2.11 Plasser, ledige plasser og oppfylling Skoleår Plasser Ledige plasser Oppfylling i prosent , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 12

16 Oppfyllingsgraden gikk opp sammenlignet med forrige år. Oppfyllingsgraden som blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen ved skolestart. Ved skolestart var oppfyllingen 95,1 prosent. Tabell 2.12 Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring Ordinære programområder Tilrettelagt opplæring Oppfylling Oppfylling Skoleår Plasser i prosent Plasser i prosent , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 Tabellen viser at det har vært en oppgang i oppfyllingen både for ordinære programområder og for tilrettelagt opplæring sammenlignet med forrige år. Fra skoleåret blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på utdanningsprogram. Tabell 2.13 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn Trinn Plasser Ledige plasser Oppfylling Plasser Ledige plasser Oppfylling Vg , ,8 Vg , ,1 Vg , ,6 Sum , ,8 Oppfyllingen har gått opp for Vg1 og Vg3 i forhold til foregående skoleår, mens oppfyllingen for Vg2 har gått ned. 13

17 Tabell 2.14 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på utdanningsprogram per Utdanningsprogram Plasser Ledige plasser Oppfylling ID ,0 KD ,2 MD ,1 ME ,1 ST ,0 BA ,8 DH ,8 EL ,8 HS ,8 NA ,4 RM ,6 SS ,1 TP ,7 Sum ,8 Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram. Oppfyllingen er høyest på Teknikk og industriell produksjon (TP) og lavest på Medier og kommunikasjon (ME). Fordeling etter kjønn Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte til Vg1, til egne skoler. Tabell 2.15 Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per Søkere Kvinner Menn Inntatte Kvinner Menn Utdanningsprogram Antall Prosent Antall Prosent ID ,2 64, ,9 63,1 KD ,9 26, ,2 26,8 MD ,1 28, ,3 28,7 MK ,0 53, ,7 52,3 ST ,4 45, ,0 45,0 BA 309 3,9 96, ,0 97,0 DH ,5 35, ,3 32,7 EL 670 3,1 96, ,0 96,0 HS ,8 23, ,5 21,5 NA ,5 49, ,4 50,6 RM ,9 49, ,0 51,0 SS ,1 68, ,8 69,2 TP 367 6,0 94, ,8 95,2 Sum ,1 52, ,4 52,6 Som tabellen over og figuren under illustrerer, er kjønnsfordelingen blant søkere og inntatte svært forskjellig til de ulike utdanningsprogrammene. Dette gjør at tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Helse- og oppvekstfag (HS) og Kunst, 14

18 design og arkitektur (KD) der henholdsvis 76,8 og 73,9 prosent av søkerne er kvinner, og på den andre siden Elektrofag (EL) og Bygg- og anleggsteknikk (BA) der henholdsvis 96,9 og 96,1 prosent av søkerne er menn. Blant de inntatte er det Naturbruk (NA) som har jevnest fordeling mellom kvinner og menn. Figur 2.2 Egne inntatte til Vg1 fordelt etter utdanningsprogram og kjønn per Progresjon I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , og som ikke har fulgt normal progresjon. Vi skiller mellom elever som går samme programområde begge skoleårene elever som går et annet programområde, men hvor dette programområdet ikke er på nivået over det de gikk forrige skoleår, og elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår. Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten. Omvalg Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , hadde 322 elever gått samme programområde skoleåret Den største gruppen er de som går Vg3 om igjen, med 145 elever. Noen av disse har sluttet i Vg3 året før og prøver derfor på nytt, noen kan være i et utvidet løp, mens noen går om igjen for å fullføre Vg3. 93 elever går samme Vg1 om igjen. Noen av dem kan være elever som har et planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært utdanningsprogram. 84 elever går et 15

19 programområde på Vg2 om igjen. Elever som går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett. Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , er det 529 som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge skoleårene, er ikke med her (se over). Tabell 2.16 Elever som skoleåret ikke går ett nivå over forrige skoleår Trinn skoleåret Trinn skoleåret Vg1 Vg2 Vg3 Sum Vg Vg Vg Sum Tabell 2.16 viser at 254 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (55 elever) gikk Vg1 Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike andre utdanningsprogram. Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest byttet til Helse- og oppvekstfag (61 elever). Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 117 som kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første ønske om utdanningsprogram, eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige skoleår, har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de ønsket seg. Det er 117 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 71 elever har gått Vg3 begge skoleårene. 33 av disse går påbygging til generell studiekompetanse etter fullført læretid. Opphold i opplæringen Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , er det 369 som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et opphold. Tabell 2.17 viser at dette gjaldt noen færre dette skoleåret enn de foregående skoleårene. Tabell 2.17 Antall elever i skole, etter et opphold i opplæringen Skoleår Trinn Vg Vg Vg Sum

20 Ungdom som ikke er elever i Akershus Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus. Tabell 2.18 Ungdom med ungdomsrett som ikke er i opplæring i Akershus fylkeskommune Beskrivelse Har ikke søkt videregående opplæring i Akershus fylkeskommune Har svart nei til tilbud Er ikke elev av andre grunner Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober Elever i fylkeskommunale skoler i andre fylker Elever i private videregående skoler Elever på utveksling i utlandet Sum Tabellen viser at omlag 2050 ungdommer med ungdomsrett ikke er i videregående opplæring i Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten til de er 21 år. Det vil si at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de ikke har til hensikt å ta ut retten til videregående opplæring. 17

21 3. Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Noen søkergrupper kan tas inn til videregående skole etter fortrinnsrett eller individuell behandling. Dette er regulert i bestemmelser i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven. Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i kapitlet foran. Følgende søkergrupper kan søke om inntak etter fortrinnsrett: Søkere som har omfattende behov for spesialundervisning, og som på grunn av sine vansker har et særlig behov for inntak til et bestemt utdanningsprogram på Vg1, kan søke om fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram etter Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-17 og til Vg2/Vg3 etter Søkere med vedtak om utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-19 og til Vg2/Vg3 etter Søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringsloven 3-9 kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-18 og til Vg2/Vg3 etter Slike søkere skal tas inn før det ordinære inntaket, jf og 6-29 i forskrift til opplæringsloven, som regulerer inntaksrekkefølgen. De tas inn enten til ordinære tilbud eller til tilrettelagt opplæring i mindre eller større grupper. Alle søkere som fikk tilbud om plass i tilrettelagte grupper for inneværende skoleår, ble tatt inn i løpet av våren, også søkere som hadde søkt om inntak etter individuell behandling. Målgruppen for inntak etter individuell behandling er: søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning, og som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, 6-22 søkere til Vg2/Vg3 som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller planlagt grunnkompetanse, og som mangler vurdering med karakter i flere fag, 6-35 søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt, 6-25 og 6-38 Søkere som søker om inntak etter individuell behandling til ordinære tilbud etter de nevnte bestemmelsene, tas inn gjennom det ordinære inntaket. Inntak til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper Det tilbys tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper innenfor de fastsatte utdanningsprogrammene. Mindre grupper er et tilbud til elever som har behov for spesialundervisning i svært stort omfang, og som har omfattende hjelpebehov. Disse elevene går mot planlagt grunnkompetanse. Større grupper er et tilbud til elever med behov for spesialundervisning i stort omfang. Disse elevene går også primært mot grunnkompetanse, men de som har forutsetninger og muligheter for det, kan gå mot full kompetanse, som oftest etter et utvidet løp i videregående opplæring. 18

22 For skoleåret ble det tatt inn 878 elever til tilrettelagt opplæring i mindre eller større grupper. 319 av dem ble tatt inn til 1. år, mens 559 ble tatt inn til år. Tilsvarende ble 299 tatt inn til 1. år og 573 til år for skoleåret Det betyr at det totale antallet var nesten likt for de to årene, med en økning på seks elever fra til Elever med rett til spesialundervisning kan etter sakkyndig vurdering fra fylkeskommunens PP-tjeneste få innvilget rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra. Totalt ble 81 elever innen tilrettelagt opplæring tatt inn til et 4. år, mens 32 ble tatt inn til et 5. år. For skoleåret ble 90 elever tatt inn til et 4. år og 26 til et 5. år. Av de 878 elevene ble 283 tatt inn til tilrettelagt opplæring i mindre grupper, mens 595 ble tatt inn til større grupper. For skoleåret ble 298 elever tatt inn til mindre grupper og 574 til større grupper. Tabellen under viser hvilke utdanningsprogram elevene ble tatt inn til. Tabell 3.1 Inntatte i tilrettelagte grupper per utdanningsprogram Utdanningsprogram Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn ID MD ME ST BA DH EL HS NA RM SS TP Sum Inntak etter fortrinnsrett til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 Det ble tatt inn totalt 27 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. Av disse ble fire tatt inn etter 6-15 i forskrift til opplæringsloven (fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram), fem ble tatt inn etter 6-17 (på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne), mens 18 ble tatt inn etter 6-19 (behov for utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd). Den sistnevnte gruppen trengte flere år på å gjennomføre et påbegynt Vg1. For skoleåret ble det tatt inn totalt 40 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. Da ble elleve tatt inn etter 6-15, sju etter 6-17 og 22 etter Til Vg2 og Vg3 ble det til sammen tatt inn 35 elever med fortrinnsrett etter 6-30 eller 6-32 i forskrift til opplæringsloven (på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne eller behov for utvidet 19

23 tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd). Tilsvarende antall for skoleåret var 24. Elevene som ble tatt inn med fortrinnsrett etter 6-19 eller 6-32, hadde enten rett til spesialundervisning eller rett til særskilt språkopplæring og av den grunn behov for utvidet tid i videregående opplæring. Inntak etter individuell behandling til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 777 søkere ble behandlet individuelt i forbindelse med det ordinære inntaket. 400 av disse ble tatt inn til Vg1, mens 377 ble tatt inn til Vg2/Vg3. Til sammenligning gjaldt dette totalt 731 søkere for skoleåret , 386 til Vg1 og 345 til Vg2/Vg3. Inntak til tilbud tilpasset for hørselshemmede utenfor Akershus 18 elever fra Akershus ble tatt inn til tilbud tilpasset for hørselshemmede elever ved videregående skoler i andre fylker. Dette er samme antall som for skoleåret

24

25 4. Minoritetsspråklige søkere Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om ordinært inntak. Til skoleåret var det 4826 søkere til videregående skoler i Akershus som oppga at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk, mot 4575 foregående skoleår. Antallet er sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere velger å oppgi at de har et annet morsmål enn norsk. De største morsmålsgruppene blant søkerne var polsk, somalisk og urdu. Noen grupper minoritetsspråklige blir oppfordret til å søke om individuell behandling med en tidligere søknadsfrist, 1.februar. Saksbehandlingen omfatter blant annet vurdering av om søkerne oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål og kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Følgende grupper minoritetsspråklige ble oppfordret til å søke om individuell behandling: søkere til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever søkere med utenlandsk grunnskolevitnemål/uten dokumenterte norskkunnskaper elever fra årets innføringsklasse for minoritetsspråklige søkere til 2. og 3. året i tilbud for minoritetsspråklige Det kom inn 665 slike søknader innen 1. februar 2017 og fram mot skolestart Tilsvarende tall for i fjor var 584 Det er søkerens hjemkommune som har ansvar for at det foretas kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring fra utlandet (jf. forskrift til opplæringsloven 6-13 c). Av søkerne i denne kategorien var det 19 som ikke oppfylte kriteriene for rett til videregående opplæring. Dette er samme antall som året før. Disse ble henvist til kommunen som etter opplæringsloven da har ansvaret for å oppfylle rettigheten til grunnskoleopplæring. Søkere som oppfyllte kriteriene for inntak til videregående opplæring, men som ikke hadde innføringstilbudet for minoritetsspråklige som sitt 1. ønske, ble kalt inn til en kartlegging av norskkunnskaper i april søkere møtte til denne. Hensikten med prøven er å finne ut hvilken videregående opplæring søkeren vil ha best utbytte av, og prøveresultatet danner bakgrunnen for fylkeskommunens anbefaling. Etter prøven ble 40 søkere kontaktet med spørsmål om de ønsket å endre søknaden sin. Av de 646 som var kvalifisert for inntak, var det 13 søkere som trakk søknaden sin før inntaket. Av de 633 som ble vurdert kvalifisert for inntak til videregående opplæring, takket 28 nei til tilbud, mens 77 søkere ble overført ordinært inntak for å konkurrere med sine karakterer. Følgende elever ble tatt inn etter individuell vurdering: 21

26 Tabell 4.1 Minoritetsspråklige inntatte etter individuell behandling per utdanningsprogram/programområde Utdanningsprogram/programområde Innføringsklasse for minoritetsspråklige Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år Ordinære Vg Sum Vg Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år Sum Inntaket til innføringsklasser for minoritetsspråklige er preget av at det er mange sent ankomne søkere. Antallet inntatte elever har økt til 245 i perioden etter at det ordinære inntaket var avsluttet og frem til desember I tillegg til de 230 som ble tatt inn til innføringsklasse for minoritetsspråklige, ble 22 elever tatt inn i såkalte «kombinasjonsklasser». Dette er et prøveprosjekt i regi av IMDI (Inkluderingsog mangfoldsdirektoratet) der elever fra kommunene med rett til grunnskole får denne opplæringen på en av de videregående skolene sammen med elever som har rett på videregående opplæring, men som trenger mer grunnskoleopplæring. Forsøket skal bidra til at ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke har opparbeidet seg godt nok faglig grunnlag eller som har språklige utfordringer, skal kunne få bedre forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. Dette prøveprosjektet er i samarbeid med kommunene Lørenskog, Nesodden og Bærum. Morsmål De største morsmålsgruppene blant de inntatte var Arabisk, Tigrinja og Somalisk. De inntatte fordelte seg på 30 forskjellige morsmål. 22

27 5. Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Tabellen nedenfor viser elevtall i de to fengslene Ullersmo og Ila, som er plassert i Akershus. Tabell 5.1 Antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler per Opplæring Grunnskole Videregående skole organisert for voksen Jessheim vgs, fengselsundervisning Ullersmo Rud vgs, fengselsundervisning Ila Sum Antall elever er helårselever per Det understrekes at tallene for opplæring innen kriminalomsorgen ikke er dekkende, for i tillegg til opplæring på grunn- og videregåendeskolenivå gis det tilbud om ulike kurs, samt tilrettelegging for studier på universitets- og høyskolenivå. Ved den nyopprettede ungdomsenheten Øst (UE) er det fire soningsplasser for innsatte under 18 år. Samtlige innsatte ved UE mottar opplæring utfra sine evner, motivasjon og behov. Jessheim videregående skole er ansvarlig for opplæringen ved UE som regnes som en avdeling av Ullersmo. 23

28

29 6. Voksne søkere I dette kapitlet omtales søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune. Informasjon om videregående opplæring for voksne Videregående opplæring for voksne er et tilbud som først og fremst retter seg mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. I Akershus fylkeskommune er inntakskontoret ansvarlig for rettsvurdering av den enkelte søker og gjennomføring av inntak til videregående opplæring for voksne. Veiledningssentrene er ansvarlig for veiledning av kandidatene, bestilling av eventuell realkompetansevurdering og kartlegging av den enkelte kandidats opplæringsbehov. Opplæringstilbudet er organisert ved følgende videregående skoler i Akershus fylkeskommune: Stabekk, Rud, Ås, Ski, Strømmen, Lørenskog, Jessheim og Nannestad. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søker. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Selve opplæringen foregår enten på dag- eller kveldstid. Inntak til videregående opplæring for voksne Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over antall søkere i perioden , og voksne i opplæring per Statistikken skiller ikke mellom søkere til veiledning, realkompetansevurdering eller opplæring, men ser alle søkere under ett. Tabell 6.1 Antall voksne søkere og voksne i opplæring per Søkere med voksenrett/fullføringsrett Søkere uten rett til videregående opplæring for voksne Søkere med manglende rettsstatus Sum søkere Voksne i opplæring per I perioden var det 2921 søkere til videregående opplæring for voksne. Dette er en nedgang fra 2016, da det var Nedgangen skylles først og fremst at færre søkere uten rett har søkt i 2017 enn i I henhold til 6-13 c i forskrift til opplæringsloven skal søkere som ikke er skrevet ut av norsk grunnskole, eller som ikke kan dokumentere at de har fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år, realkompetansevurderes av kommunen. Av de som har blitt henvist til kommunene, har 67 søkere ikke sendt inn dokumentasjon på at de har realkompetanse 24

30 tilsvarende fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne, og søknaden har derfor ikke blitt behandlet videre. 229 søkere har i løpet av året avbrutt søknadsprosessen. Realkompetansevurdering Voksne elever blir tatt inn på bakgrunn av søknad og realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er en kartlegging av all formell, ikke-formell eller uformell kompetanse som den voksne søkeren har. Gjennom en realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Tabellen under viser antall gjennomførte realkompetansevurderinger per region. Tabell 6.2 Antall realkompetansevurderte etter region per Asker og Bærum Follo Romerike Sum I perioden var det 101 søkere som hadde blitt realkompetansevurdert. Dette er en nedgang fra 2016 da 107 søkere ble realkompetansevurdert. I 2015 ble det gjennomført 116 realkompetansevurderinger. Inntatte etter utdanningsprogram og skole Tilbudet om videregående opplæring for voksne for skoleåret ble dimensjonert ut i fra antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne per Per var det totalt 1019 elever i videregående opplæring for voksne. Dette er en oppgang fra 2016, da det var 970 elever i videregående opplæring for voksne. I 2015 var det 789 elever i videregående opplæring for voksne. Tabellen nedenfor viser antall voksne i opplæring per , fordelt på skole og utdanningsprogram. Tabell 6.3 Antall voksne i opplæring fordelt på skole og utdanningsprogram per ST* HO BA EL RM SS TIP Asker og Bærum Rud vgs Stabekk vgs. 152 Follo Ski vgs. 84 Ås vgs Romerike Jessheim vgs Nannestad vgs Strømmen vgs Lørenskog vgs. 191 Totalt i Akershus *Med studiespesialisering menes det her opplæring i fagene som leder til generell studiekompetanse. Disse fagene er matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, historie og naturfag 25

31 Tabellen viser at 547 av 1019 voksne elever får opplæring i fagene som leder til generell studiekompetanse. Dette utgjør en andel på 53,7 prosent, av de som er tatt inn til videregående opplæring for voksne. Av de som er tatt inn til yrkesfaglig videregående opplæring, er 76 prosent tatt inn til et programområde innen helse- og oppvekstfag. At det kun er opprettet ett opplæringstilbud i hele fylket for hvert av de resterende utdanningsprogrammene, skyldes at det totalt har vært få søkere med rett til videregående opplæring for voksne som har søkt til disse utdanningsprogrammene. Søkning og formidling til læreplass I perioden var det 102 voksne med opplæringsrett som hadde søkt læreplass. Av disse var det 42 voksne som pr hadde tegnet lærekontrakt, 41 hadde fått tilbud om Vg3 Fagopplæring i skole og 19 var ukvalifiserte. I perioden var tilsvarende tall 74 voksne med opplæringsrett som hadde søkt læreplass, og 24 voksne som pr hadde tegnet lærekontrakt. 26

32

33 7. Søkning og formidling til læreplass Fristen for å søke læreplass gjennom fylkeskommunen var 1. mars Innen fristen var det kommet inn totalt 1482 søknader. Søkere fra andre fylker tas ikke med i formidlingen i Akershus og er ikke med i tallene som presenteres her. Dette er samme praksis som i de fleste andre fylker. De 1482 søkerne fra Akershus fordelte seg slik per. 1. mars 2017: 1205 søkere med ungdomsrett 7 søkere med fullføringsrett 94 søkere med voksenrett (behandles i eget kapittel) 176 søkere uten rett Bare søkere med opplæringsrett i Akershus formidles til bedrifter i første runde. Resten av kapitlet omhandler søkere med ungdomsrett. Per 1. mars hadde 15 søkt opplæringskontrakt (lærekandidat). Per. 1. oktober hadde imidlertid tallet økt til 26 lærekandidatsøkere, 3 færre enn på samme tid året før. Søkerne kunne endre sin søknad en gang innen 1. mai. Noen endrer rekkefølgen på sine læreplassønsker. Andre bytter fra å ha læreplass som lavere ønske til å ha dette som høyeste ønske. Noen får endret rettsstatus i løpet av formidlingsperioden. Fylkeskommunen mottar fortløpende lærekontrakter for personer som ikke har søkt i Vigo. Disse innlemmes da i søkertallene. Alt dette gjør at søkertallene ikke er statiske, men endrer seg hele tiden. Antall søkere med ungdomsrett hadde per 1. oktober økt til Tabell 7.1 Antall søkere med ungdomsrett År Søkere til læreplass per Søkere til læreplass per Formidlet til læreplass per Formidling til læreplass fortsetter også etter 1. oktober, og tallene her er derfor ikke endelige tall for formidling. Resultat av formidlingen Antallet formidlede søkere til læreplass var 1001 per. 1. oktober 2017, og det er 25 flere enn på samme tid i fjor, da 976 var formidlet. 89,8 prosent av søkerne hadde altså fått læreplass per 1. oktober 2017, og 114 kvalifiserte søkere sto igjen og ønsket fortsatt læreplass. Tilsvarende var andelen formidlet 84,5 prosent i 2016 og 78,9 prosent i 2015 på samme tidspunkt. Prosentandelen er regnet ut etter at søkerne som i løpet av formidlingsperioden har blitt uaktuelle for læreplass, er fjernet fra beregningsgrunnlaget se tabell

34 Tabell 7.2 viser hvor mange søkere som har fått et skoletilbud fra fylkeskommunen eller har valgt å trekke søknaden av årsaker som førstegangstjeneste, folkehøyskole eller at de ønsker å jobbe et år. Noen har også blitt definert som ukvalifiserte til å gå videre til neste nivå på grunn av stryk og mangler, eller avbrutt Vg2. Tabell 7.2 Søkere med ungdomsrett som ikke lenger er aktuelle for læreplass per Årsak År Skole; påbygg eller omvalg Søker har trukket søknaden Ukvalifisert til å gå videre Sum av de som ikke lenger var aktuelle for læreplass, begynte på påbygg. Vg3 i skole som alternativ til læreplass Akershus fylkeskommune tilbyr Vg3 fagopplæring i skole til søkere med opplæringsrett i de tilfellene der det ikke har vist seg mulig å få tak i læreplass. Vg3-kursene i tilbys på fire videregående skoler i Akershus. Vg3-tilbudet startet på høsten, etter at læreplasskurset var avsluttet. De 114 søkerne som gjenstod og fortsatt ønsket læreplass, fikk tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. Per 1. oktober hadde 65 av disse takket ja til tilbudet. Per. 1. november var det registrert at 32 av disse faktisk begynte på tilbudet. Av disse igjen var 10 søkere til læreplass i elektrikerfaget. I tillegg har andre grupper enn søkere med ungdomsrett blitt tilbudt Vg3, og totalt har 76 læreplass-søkere begynt på Vg3 fagopplæring i skole (inkludert eget Vg3-tilbud for voksne på Strømmen videregående skole). Full opplæring i bedrift 27 elever valgte å starte i lære uten å følge det normale 2+2 løpet i det aktuelle lærefaget. De startet i lære rett etter grunnskole, etter Vg1 eller på bakgrunn av Vg1 eller Vg2 fra et annet utdanningsprogram enn lærefaget tilhører. Disse lærlingene får lengre læretid enn to år og må ta fagene de mangler i løpet av læretiden. Organisering av formidlingsprosessen I januar 2017 ble det sendt brev til godkjente lærebedrifter og opplæringskontorer om årets formidling av søkere til læreplass. Brevet inneholdt informasjon om hvordan bedriftene kan finne informasjon om søkerne. Bedriftene fikk også muligheten til å reservere seg mot å være med i årets formidling. I 2015 fikk skolene nye oppgaver knyttet til formidlingen av søkere til læreplass i Akershus. De tre siste årene har det blitt arrangert læreplasskurs etter skolestart. Veiledningssentrene har også hatt en viktig rolle i å hjelpe søkere og innhente informasjon om søkernes status, spesielt om sommeren. 28

35 Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag Problemene med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser har særlig sammenheng med: konjunktursvingninger manglende samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes faktiske behov for lærlinger 29

36 8. Tabeller Tabell 8.1 Nøkkeltall per skole per Primærsøkere Plasser Klasser totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Asker Holmen Bleiker , Dønski Eikeli Nadderud Nesbru , Rosenvilde , Rud , Stabekk Valler Sandvika Sum Asker og Bærum , Drømtorp Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås Frogn Sum Follo Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen , Kjelle 151 5, Rælingen Hvam , Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Mailand Sum Romerike , Sum fylket ,

37 Tabell 8.2 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for fylket per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk , Design og håndsverk Elektrofag , Helse- og sosialfag Naturbruk Restaurant- og matfag 252 9, Service og samferdsel , Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn Videregående trinn 2 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk , Design og håndsverk , Elektrofag Helse- og sosialfag Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon , Sum videregående trinn , Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Påbygging til generell studiekompestanse Design og håndsverk 30 2, Elektrofag 110 8, Helse- og sosialfag 76 5, Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn , Sum fylket ,