Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL
BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter Omlag 70 000 medarbeidere i bedriftene
Bygg- og anleggsmarkedet - Hovedtall Sektor/År 2011 2012 2013 Investeringer i nye boliger 47,4 53,0 56,2 Investeringer i boliggarasjer 5,9 6,0 6,1 Investeringer i næringsbygg 53,1 55,0 56,5 Investeringer i fritidsbygg 11,2 11,8 12,4 Anleggsinvesteringer 40,3 45,9 49,6 Ombygg, renovering, vedlikehold etc av bygninger *) 124,3 129,0 133,8 Vedlikehold av anlegg 25,4 26,0 26,8 I ALT 307,5 326,8 341,3 Sysselsatte i bygg i 1000 163 168 175 Sysselsatte i anlegg i 1000 33 36 37 Prisendring på brukte boliger fra året før 9 7 5 Prisendring på nye eneboliger fra året før 5 5 5
Ingeniøren Riktig kompetanse for å kunne løse oppgaven sammen! Gjennomføringsmodeller og kontrakter Arkitekten Byggherren Håndverkeren og fagarbeideren Prosessen Teknikeren Forskningen og formidlingen
Utfordringer for næringen! Næringen er gått fra å være en erfaringsbasert næring til å bli en erfaringsog kunnskapsbasert næring Næringen har stort behov for fagarbeidere, teknikere og ingeniører Endringene i næringen setter nye krav til næringens medarbeidere Næringen må klare å rekruttere lang to linjer, realfag og håndverk, hver for seg og samlet Vi kan bare være best på to områder: Kompetanse og produktivitet Yrkesfag defineres som lavere utdanning i statistikken, og fremstår i dag ikke spesiell attraktivt for mange svært mange Hvordan bygge en karriere som håndverker og fagarbeider i byggenæringen
Rekrutteringen er for dårlig! Kunnskapsløftet svarer ikke på arbeidslivets behov (ikke byggenæringens i hvert fall) Vi rekrutterer ikke godt nok! Under 5 000 starter i Vg1 bygg og anlegg Kun halvparten fullfører innen 5 år med bestått i alle fag Vi har behov for mellom 7 og 10 tusen nye medarbeidere hvert år frem til 2020, av dette omlag 1 500 ingeniører, sivilingeniører og fagteknikere
Derfor! Fagutdanning må stå på egne ben, historisk og faglig - fortid og fremtid! Systematisk og relevant videreutdanning i lærefag Fagskole/mesterutdanning som teknisk lederutdanning Høyskole- og masterutdanning i lærefag Realfag i barne- og ungdomsskolen, praksisrettet undervisning Videreutvikle Y-vei inn til høgskolene
Helhetlig utdanningsfilosofi Videregående skole med to programmer En videregående opplæring studieforberedende En Fagutdanning, utdanning i lærefag, 3 5 år Systematisk videreutdanning i lærefag (Byggkompetanse) Offentlig finansiert fagskole/mesterutdanning 3 4 års bachelor i yrkesfag (lærefaget) http://www.dagbladet.no/2011/09/21/kultur/debatt/kronikk/yrkesfag/jobb_og_utdanning/18224929/
Ett lærefag fra første dag Fremtidens fagutdanning (brev 1. september 2010 til Udanningsdirektoratet) Elevene må kunne arbeide i ett lærefag fra første dag Det må kun være faglærere som underviser i lærefag Har ikke skolene egne lærekrefter, må skolene bruke kvalifiserte fagpersoner i bedriftene som lærekrefter, f eks lektor II Nasjonale/regionale læringssentre Fag med færre en omlag 150 løpende lærekontrakter samles i nasjonale/regionale læringssentre Samle ressursene, lærekrefter og bedrifter Vil være en utviklingsarena for fagene og for faglærerne Undervise i både fellesfag og programfag Opprettes og nedlegges i samarbeid med partene, og må ha fast finansiering og system Fordypning i Vg3 for de fag som har behov
Fremtidens fagutdanning (2) (brev 24. mai til Kunnskapsdepartementet) Vekslingsmodell - samarbeid skole/bedrift gjennom hele opplæringsløpet De fire år gjennomføres i en vekslingsmodell med to likestilte læringsarenaer, skole og bedrift, som skal samarbeide og utfylle hverandre Utdanningen starter normalt i skole med inntil ett år, deretter i bedrift som lærling Resten av læretiden veksler deretter mellom skole og bedrift i blokker av varierende lengde Forsøk i gang i Oslo, Oppland og Hordaland
Fremtidens fagutdanning (3) Behøver alle fag i en slik modell å ha like lang læretid? Kan læringsutbytte da styre tiden eller skal timene styre fullt ut? Hvordan skal fagenes læreplaner se ut i en slik modell? BNL har foreslått ny læreplan struktur for yrkesfag, en læreplan for hvert lærefag med alle kompetansemål, fellesfaglige og programfaglige Kompetansemålene i læreplanen fordeles over to læringsarenaer, skole og bedrift Lærer må ut i bedrift og instruktør må inn i skolen
Fremtidens fagutdanning (4) Begrepene teori og praksis innføres som likeverdige begreper i læreplan Ved gjennomgang av læreplan må fagets kjerne beskrives, og ikke minst hva som er fagenes teori Avsluttende prøve må inneholde to elementer, en praktisk prøve og en teoretisk prøve, som til sammen er den avsluttende prøven
Utdanning for byggenæringen - karriereveier Yrkesfagutdanning, normalt 4 år Spesialisering og fordypning i eget lærefag Fagskole og Mesterutdanning Sømløst system for overgang fagskole, mesterutdanning, og annen utdanning Høgskole Universitet
Videre utdanning Mesterutdanning og fagskole Mesterutdanningen som halvårsenhet i fagskolen Mesterutdanning med både merkantile fag og lærefag Fagskolen som næringens tekniske lederutdanning Bachelor i yrkesfag, 3 eller 4 år Tilbud på høgskolen i Trondheim innenfor bygningsvern Bachelor i det enkelte lærefag, tilsvarende for eks kunstfag og musikkfag På lengre sikt en masterutdanning i lærefag
Høyskole og master Bachelor i yrkesfag, 3 eller 4 år Finnes i dag et tilbud på høgskolen i Trondheim innenfor bygningsvern Bygge opp et landsdekkende tilbud innen forskjellige fag, i samarbeid med næring og bransjer På sikt ha mulighet til en masterutdanning, tilsvarende f eks kunstfag og musikkfag
Dere! Dette skal dere klare å "selge" til elevene som spennende muligheter i et arbeidsliv i næringen Skal vi gjøre noe? - JA Delta sammen med dere Legge til rette for utviklingsmuligheter for den enklete medarbeider Være en ryddig næring med ordnede arbeidsforhold og sikkerhet "Vi bygger Norge"
Godt arbeid