Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Like dokumenter
Arbeidsmetode: -PERIODEPLAN PÅ KNALL VÅREN Tema: Å skape/bygge gode relasjoner. Dagsrytme;

ÅRSPLAN FOR KNALLPERLA 2016/2017

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Fladbyseter barnehage 2015

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Periodeplan september oktober Avdeling Kruttønna

HOVEDMÅLET DETTE ÅRET ER:

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Periodeplan for Salutten. Februar - Mars

Vi utvikler oss i samspill med andre.

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Årsplan for Trollebo 2016/2017

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Halvårsplan for Vår 2017

Handlingsplan mot mobbing

Periodeplan for Salutten. September November

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

PERIODEPLAN FOR LUNTA

Hvis dine ører henger ned!

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

PERIODEPLAN FOR LUNTA

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Vi vurderer vår årsplan Reipå barnehage

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

Årsplan Gimsøy barnehage

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Halvårsplan Høsten 2010

Barnehagen mål og satsingsområder.

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Språkglede i en mangfoldig barnehage

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

ÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

ÅRSPLAN SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt Svelvik Telefon e-post:

Blåbærskogen barnehage

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017

PERIODEPLAN FOR MAURTUA

Handlingsplan for Siggerud område

ÅRSPLAN MOSVIK BARNEHAGE 2014/2015 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ÅRSHJULET. Godkjent SU sak 22/14

Kvalitetsstigen 0-6 år

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Handlingsplan mot mobbing

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Pia Paulsrud Stab for barnehage

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte

Omsorg Trygghet skolegruppa, mellomgruppa og de minste.


OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:


Vi vurderer vår årsplan Reipå barnehage

Årsplan Klosterskogen barnehage

ÅRSPLAN FOR SALUTTEN

Referat fra foreldremøtet Tema - Lek

2017/2018 ÅRSPLAN MALANGEN BARNEHAGE AVDELING MALANGSEIDET

Innholdsfortegnelse felles del

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Årsplan for Trollebo

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

Barnehagens progresjonsplan

PERIODEPLAN FOR HUSKESTUA SEPTEMBER OG OKTOBER

Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom:

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. for Ringsaker kommunes barnehager HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

- Der lek og læring går hånd i hånd. Halvårsplan for Ekornbarna Våren 2015

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PERIODEPLAN FOR MAURTUA

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Periodeplan For Solstrålen

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Transkript:

PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30 Påkledning/lek 09.30-10.45 Grupper ute og inne 10.45-11.00 Lesestund og dekking av bord 11.00-11.45 Mat 12.00-14.00 Lekegrupper ute/inne 14.00-14.30 Knekkebrød og frukt 14.30-15.30 Lekegrupper ute/inne 15.30-17.00 Lek ute eller inn Arbeidsmetode: I rammeplanen kap. 8 side 43 står det: «Arbeidsmåtene skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning og gi barn mulighet for medvirkning. Personalet skal ta i bruk varierte arbeidsmåter, og de skal tilpasses til enkeltbarn, barnegruppen og lokalmiljøet. Valg av arbeidsmåter gir muligheter for å gjøre barnehagens innhold spennende og variert.» Smågrupper: Vi deler inn i smågrupper hver dag. Vi har erfaring og ser fordelen med å dele barna inn i smågrupper, da dette er med på å gi hvert enkelt barn en bedre oppfølgning. Voksentettheten rundt barnet blir større, det blir lettere å observere barnet i lek og i samspill med andre barn. Det gir den voksne en større mulighet til å se hvert enkelt barn og følge opp om deres behov og interesser. Vi opplever også at barna blir tryggere på hverandre, det er med på å forsterke gruppetilhørigheten. Barna har også ofte en annen væremåte i mindre grupper, som igjen gir dem bedre forhold for språkutvikling, sosialiseringen og motorisk. Samling: Vi har samling der alle barna er samlet. Vi øver på lyder ved å klappe navnene på barna. Vi snakker om temaer som vennskap, bli lei seg og det som opptar barna. Vi forbereder barna på hva som skal skje, prater om været, årstid, osv. Samlingene kan være planlagt og noen er mere spontane og uformelle. Det er en fin måte for å styrke fellesskapet og gir muligheter for læring og ikke minst mye humor og glede. Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Måltid: Måltidet er en arena der det byr seg mange gode samtaler. Vi øver blant annet på å prate til hverandre og ikke rope. Vi prater hyggelig til hverandre og sier navnet på den vi vil skal sende noe. Høytlesing: Høytlesing bidrar til å øke barnets sosiale ferdigheter. Gjennom litteraturen får barnet erfaringer med situasjoner som det ikke får erfaringer med i den vanlige hverdagen. Barnet øver seg også på å leve seg inn i og forstå andres situasjon og følelser. Lesing stimulerer barnets språkutvikling. Når vi leser høyt for barnet møter barnet flere ord enn det gjør i dagligtalen. Derfor fører høytlesing til at barnet får et større ordforråd. Litteraturen er en effektiv vei til et rikt språk. Høytlesning trener barnets konsentrasjonsevne. Når barn blir lest for lærer det seg å lytte og konsentrere seg om noe vi sammen retter oppmerksomheten mot. Hverdagsaktivitet: Vi ønsker å ha fokus på garderobesituasjonen på Knallperla dette året. Vi ser at det er mange barn som liker godt å være ute og som gjerne skulle vært ute før vi har begynt å kle på oss. Vi ønsker at de skal oppleve mestring i forbindelse med de fysiske utfordringene ved påkledningen, samtidig som vi ønsker å skape en kultur for samarbeid og positive samspill også på denne tiden av dagen. Mål: Barna opplever mestring i påkledningssituasjonen Delmål: Barna opplever mestring i forbindelse med egen av- og påkledning Barna opplever vennskap og samarbeid i påkledningssituasjonen Begrunnelse: Å klare å kle på seg selv er et steg på veien til selvstendighet. Å oppleve mestring ved å klare dette vil være med på å utvikle selvoppfattelsen, og videre gi økt motivasjon til ny læring og til å tørre å ta nye utfordringer. Å møte de samme utfordringene sammen, glede seg over egen og andres mestring og samarbeide om å løse utfordringer vil også være en god situasjon for etablering og stadfesting av vennskap. På Knall vil vi samtidig bruke garderobesituasjonen til språktrening, og begrepslære. Vi vil ha få barn i garderoben, og se på vær, temperatur, og sammen finne ut hva vi trenger å ha på. Kjennetegn barn: Barna finner frem klær selv

Barna prøver å kle av og på seg selv Barna henger opp klærne etter seg selv Barna får kjennskap til sammenhengen mellom været ute og klærne vi bruker Kjennetegn personalet: Tar med oss få barn i garderoben om gangen (max 6 barn) Sitter på gulvet/lav stol og er tilgjengelige for barna Benevner klær, preposisjoner, samhandlingsbegreper og lignende Heier på barna, motiverer og roser underveis Veileder og hjelper til når det er nødvendig Tema: Å skape gode relasjoner I Dynamittens handlingsplan for å ivareta et godt psykososialt miljø står det: «Det er i barnehagen barn lærer hvilke strategier som er hensiktsmessige, bygger relasjoner og utvikle sosial kompetanse. Barnehagen sammen med foreldrene er viktige premissleverandører når det gjelder å lære barn om toleranse og inkludering.» Planen sier at det er den voksnes ansvar å skape et inkluderende miljø. Barn danner seg et bilde av sin egen verdi og betydning ut fra responsene og anerkjennelsen de får fra nære voksne. Det er derfor viktig at barna opplever å bli respektert for den de er og at de blir hørt og sett. Måten de voksne prater og forholder seg til barna på, er med på å bidra til hvorvidt barna får tro på at de verdt noe. Gode relasjoner fremmer ikke bare et positivt selvbilde og trivsel, men også læring. Vi ønsker at barna skal bli kjent med ulike følelser og følelsesuttrykk. Jeg siterer til Knall sinn årsplan 2016/2017: Hovedmål: Barna skal bli kjent med ulike følelser og følelsesuttrykk Delmål: Barna gjenkjenner ulike følelsesuttrykk Barna viser hensyn til hverandre og bryr seg om hverandre Kjennetegn barn: - Opptatt av ulike følelser når de ser i bøker og språkkista - Trøster hverandre - Øver seg på å sette ord på ulike følelser - Tar i mot trøst fra voksne

Kjennetegn voksen: - Leser bøker om følelser og samtaler om bilder - Dele i smågrupper - Støtter barna på deres følelser - Er støttende og tar barna på alvor Vi ser at det er et behov for å jobbe med å se hverandre og ta hensyn til hverandre på Knallperla. Gjennom å lese bøker, speile oss, leke med ansiktsuttrykk, samtale i grupper og sette ord på ulike følelser, skal barna bli kjent med sine egne og andres følelsesuttrykk. Dette gir et godt utgangspunkt for å lære å se hvordan andre har det, ta hensyn til hverandre, vise omsorg for hverandre, respektere hverandre, snakke hyggelig til hverandre, samarbeide og utvikle vennskap. Sosial kompetanse utvikles gradvis gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Det er viktig å jobbe for å utvikle tydelige rollemodeller hos de voksne. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Dette er noe vi skal ha særlig fokus i barnehagen fremover. Vi har utviklet en handlingsplan for å ivareta et godt psykososialt miljø i Dynamitten barnehage. Denne skal brukes som et verktøy for å forbygge mobbing ved å lære hvilke strategier som er hensiktsmessige.

Lek Lek utgjør en stor del av barns liv og har stor betydning for deres utvikling. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for at barn skal trives i barnehagen. Barn legger grunnlaget for læring og kompetanse gjennom samhandling med andre og gjennom lek. Ved å late som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barns oppvekstmiljø og i samfunnet generelt. Som voksne har vi i oppgave å starte, verne og videreutvikle lek i barnehagen. Leken er barnas viktigste uttrykksform. I leken får barna brukt mange av sine ulike språk. Leken gir seg utrykk fra barnas egne erfaringer og opplevelser, og det er her de bearbeider inntrykkene sine. Videre utløser den barns naturlige spontanitet, nysgjerrighet og skapertrang. Dette sier rammeplanen(s:20) om lek: Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek alene og sammen med andre. Hva krever dette av oss voksne? Observante og engasjerte voksne At vi er gode tilretteleggere Viser respekt og anerkjennelse for barns lek At vi deltar på barnas premisser At vi gir barna gode opplevelser, spenning og utfordringer i hverdagen At vi ser viktigheten av lek for barns læring

Språk: Barnehagens satsningsområde er Kommunikasjon, språk og tekst. Kommunikasjon er sentralt der mennesker møtes. Språket blir et viktig verktøy for samspill med andre, og for læring på alle områder. Barn lærer mye gjennom leken, både om seg selv, om andre og om temaer de møter. De får også verdifulle erfaringer gjennom fellesskap og vennskap. Våre mål for Knallperla Mål: Barna opplever at språk er betydningsfullt, og får økt ordforråd og begrepsforståelse Delmål: Barna blir kjent med at det finnes andre språk (noe tegn til tale) Barna viser interesse for språk og lyder Barn tilegner seg gradvis nye ord og deres betydning og tar dem opp i språket sitt. Vi vil ha fokus på å være sammen med barna i deres lek og aktiviteter. Vi vil støtte verbalspråket ved hjelp av gjenstander, bilder, stemme, mimikk, tegn og kroppsspråk. Introduksjon av nye ord og arbeid med begreper må inngå i en naturlig sammenheng i barnas hverdag. Ved å jobbe med forskjellige temaer gjennom året, vil barna bli introdusert for nye ord og begreper. Vi bruker bilder for å vise hvor ulike leker skal være og hva de ulike rommene skal brukes til. Evaluering: Vi kommer til å evaluere på avdelinsmøter og personalmøter. Ny periodeplan kommer for desember.