ÅRSPLAN FOR SALUTTEN

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR SALUTTEN Vi er nå godt i gang med høsten, og vi kan se tilbake på en fin august. I år er det en liten og flott gruppe barn på Salutten, og vi ser at de allerede er opptatt av hverandre og lærer hverandre å kjenne. De har også møtt personalet på en åpen og god måte, og vi føler nå at tilvenningen er over, og tilknytningen har startet. Barna er tillitsfulle, og proppfulle av sjarm og glede. Vi ser at det har hatt en god effekt å bruke god tid i tilvenningsfasen, der barna har fått nærme seg oss i sitt eget tempo. Vi har dermed fått bygget et godt fundament for videre hverdagsliv i barnehagen. Dynamitten barnehage har, som alle barnehagene i Ski, fokus på godt språkarbeid (jmf. Handlingsplan for barnehage, skole og SFO). Fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst vil derfor være et fokus også for Salutten. Andre områder som vil være i fokus er sosial kompetanse og vennskap som forebygging mot mobbing, samt gruppeledelse. Vi gleder oss til mange fine dager sammen med barna utover høsten! Tone, Monica og Bee Dynamitten barnehage Dynamitveien 18, 1400 Ski Direkte tlf: /

2 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST «En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med voksne og med andre barn, hvordan de kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med andre. Språk er avgjørende for læring, sosial relasjoner og vennskap.» «Den grunnleggende utviklingen skjer i barnehagealder.» (Utdrag fra temahefte om språkutvikling og språkstimulering i barnehagen, kunnskapsdept. 2009) Mål: Barna utvikler sin begrepsforståelse og sitt ordforråd Språkutvikling dreier seg både om at barnet lærer hva det kan bruke språket til, og at det lærer selve språksystemet. Når barn tar del i språklig samspill med andre, lærer de begge disse sidene ved språket. I det språklige samspillet oppfatter barn lydene i morsmålet, og de erfarer gradvis hva ord og ytringer betyr. Etter hvert oppdager de at en del av ordene blir bøyd, og de lærer seg litt etter litt å sette flere ord sammen til setninger og små fortellinger. De oppdager med andre ord systemet eller grammatikken i morsmålet sitt. Språkutviklingen kan deles i tre faser. Barna på Salutten er i den første fasen, Det grunnleggende systemet i språket, ca 1-3 årsalder. I denne første fasen er hovedtrekkene; - Ordforråd; Barn lærer ord som er knyttet til de tingene og handlingene de har erfaring med i dagliglivet. - Ordbøying; Barna tar i bruk hovedreglene for bøying av ord. - Setninger og tekst; Barna setter sammen ord til korte setninger. - Uttale; barna får i løpet av perioden på plass de fleste lydene. (jmf. temahefte om språkutvikling og språkstimulering i barnehagen, kunnskapsdept.2009) Vi vil bruke mye visualisering (bilder knyttet til ord) på veggene. Vi vil også ta i bruk Språkkista, bøker, sang og musikk, rim og regler i språkarbeidet på avdelingen. Som arbeidsverktøy bruker vi «Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene». Kjennetegn for personalet: - Snakker tydelig, langsomt og med bruk av stemmevariasjon - Bruker korte, enkle setninger - Setter ord på det barnet prøver å formidle - Konkretiserer nye ord og begreper - Setter alltid ordene og begrepene i sammenheng til noe barna har kjennskap til - Visualiserer og bruker konkreter for å vise ordet/ begrepet - Bruker gjentagelser hyppig - Benytter «her og nå» situasjoner for å stimulere språket - Bruker billedbøker aktivt sammen med barna 2

3 SOSIAL KOMPETANSE / VENNSKAP I løpet av dette barnehageåret skal vi i Dynamitten utarbeide en plan for å forebygge mobbing. Vi har som mål at «Alle barna i barnehagen skal ha et godt psykososialt oppvekstmiljø». Dette vil vi jobbe for på alle avdelinger, og barna i Dynamitten barnehage skal oppleve å inngå i et sosialt fellesskap med andre barn. «I møte med andre blir vi bekreftet som et menneske som blir elsket, som er godt nok og verdsatt ut i fra de forutsetningene vi har. I ord, blikk, hender, kropp og ulike erfaringer dannes både selvbilde og andre- forståelsen. Hos små barn legges de første og viktigste erfaringene som grunnlaget for psykisk helse og livskvalitet. Gjennom gode erfaringer etableres åpenhet, tillit og trygghet i møte med nye erfaringer og mennesker. I møte med negative og krenkende erfaringer blir vi lukkede, mistenksomme og utrygge i møte med andre mennesker og erfaringer.» (Mobbing i barnehagen, Lund og Helgeland, Pedlex 2016) På Salutten har vi valgt å rette fokus mot sosial kompetanse som ressurs mot mobbing. Sosial kompetanse handler om å lykkes i å omgås andre. Inkludering i et fellesskap, vennskap og lek med jevnaldrende styrker barnas sosiale og personlige utvikling og allmenne velvære. Å ha omsorg for hverandre og oppleve glede ved å være sammen gir et godt grunnlag for tilhørighet, og senere å gå inn i vennskapsforhold. Små barn har mye omsorg å gi hverandre, og vi voksne må støtte opp under alle anledninger der barna kan vise dette. Vår rolle som voksne i samspill med de minste barna, er å støtte og veilede dem i møte med andre, samt å hjelpe dem til å styrke sin selvfølelse og utvikle sin empati ovenfor seg selv og andre. Å møte barna med anerkjennelse, varme og respekt bidrar til at barna føler trygghet i forhold til oss voksne og til seg selv. Barn som er trygge på seg selv og i sine omgivelser er i bedre stand til å ta hensyn til og vise omsorg for andre. Mål: Barnet viser omsorg for andre. Kjennetegn barn: Barna viser gjensynsglede Barna inkluderer hverandre Barna trøster og hjelper hverandre Kjennetegn personale: Vi ser hvert enkelt barn Vi oppmuntrer til samarbeid Vi viser gjensynsglede Vi setter tydelige og forståelige grenser 3

4 Begrepsforklaringer som kan være nyttige i vår refleksjon over sosial kompetanse selvfølelse: å oppleve egenverd, akseptere seg selv, kjenne seg akseptert, oppleve indre styrke og ha en positiv holdning til seg selv empati: å ha forståelse for andres perspektiver, tanker og følelser, kunne leve seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ta hensyn og kunne tolke og forstå følelsesuttrykk prososial atferd: å ha positive, sosiale holdninger og å kunne utføre handlinger som å oppmuntre, bry seg om, vise omsorg, hjelpe til og dele med andre selvhevdelse: å kunne hevde seg selv og egne meninger på en god måte, våge å stå imot gruppepress, ta initiativ og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang, delta uoppfordret og invitere andre selvkontroll: å kunne tilpasse seg ulike situasjoner, takle konflikter og utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser LEK «Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side av barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom.» (Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdept. 2010) Leken skal ha et stort fokus på Salutten. Det er gjennom lek og «her- og nå» situasjoner barna lærer mest. Leken åpner for muligheten til å utvikle vennskap og å forstå seg selv i møte med andre barn og voksne, og i ulike miljøer. Å leke sammen med andre, men også alene, oppleves som både spennende og motiverende. Leken gir muligheter for å uttrykke tanker og følelser. Humor, kreativitet og glede gjenspeiles i leken, men også spenning og alvor. De to første årene av barnets liv blir omtalt som den sansemotoriske perioden. Små barn er kroppen sin, de lærer og utrykker seg selv gjennom kroppen. Aktivitetene består av bevegelser, mimikk, samspill og pludring. Når barna blir trygge på seg selv og omgivelsene blir de mer opptatt av hverandre. De begynner å utforske verden sammen. Leken består av mye imitasjon, lyd og fysisk utfoldelse. Det fysiske leke- og læringsmiljøet har stor betydning for leken på avdelingen. For våre barn er det viktig med mye gulvplass, slik at de har et stort område å utfolde seg på. Avdelingen er nå nyoppusset, og vi har fått inn en del nye møbler. Vi er godt fornøyd med hvordan rommene fungerer i dag, men vi er åpen for endring om vi ser at barnas behov endrer seg utover året. Vi vil oppholde oss mye på gulvet sammen med barna, og sammen 4

5 med dem utforske leker, bevegelser og aktiviteter. Vi skal være nysgjerrige voksne, som viser oppriktig interesse for barnas lek og utfoldelse i hverdagen. Mål: Alle skal ha noen å leke med eller ved siden av Kjennetegn personalet: Vi leker sammen med barna Vi er på gulvet sammen med barna Vi deler barna i grupper Vi er støttende og oppmuntrende i leken Vi legger til rette for at lekeområdene er innbydende, slik at det oppmuntres til lek Vi sørger for at det er et variert og attraktivt lekemateriell som inspirerer MÅLTID En hverdagsaktivitet vi skal ha ekstra fokus på dette året er måltid. Vi ønsker at måltidet skal være en fin, rolig og læringsrik stund av dagen. Vi spiser ved to bord, slik at det ikke blir for mange å forholde seg til under måltidet. Vi ønsker at måltidet skal bære preg av ro og hygge, mestring og læring. Vi vil legge opp til at det skal være utvikling i forhold til selvstendighet, språk og sosial kompetanse. Det vil si at personalet hele tiden skal ha blikk på hva det enkelte barnet mestrer, og gi dem støtte, veiledning og gode tilbakemeldinger på alt de får til. Vi forventer ikke at dette skal skje «over natten», men bruker god tid frem til neste sommer på å øve oss. Noe av det vi legger opp til er at barna skal selv få lov til å finne seg en smekke, tallerken, kopp og stol. De skal selv få velge hva de vil ha på brødskiven sin, og etter hvert også prøve, og øve på, å smøre på skiven selv (med hjelp av en voksen). Vi har små mugger med melk/ vann i, som barna selv kan øve på å helle fra. 5

6 Mål: Barna skal oppleve måltidet som positivt og trivelig Kjennetegn personalet: Vi sitter sammen med barna Vi har god tid Vi er forberedt, har alt klart på tralla Vi lar barna være med på forberedelsene Vi samtaler med barna under måltidet, og benevner alt barna peker på/ viser oss Vi har fokus på mestring vi lar barna smøre selv, skjenke melk/ vann, spise selv Vi oppmuntrer til å smake på ny mat Vi oppmuntrer barna til å hjelpe hverandre Trafikk I Dynamitten har vi utarbeidet en egen handlingsplan for trafikkopplæring i barnehagen. Den omfatter både det felles ansvaret vi som voksne har for å opptre trygt sammen med barna når vi går ut av porten og ferdes i trafikken (derunder sikring av barn i bil), og det særskilte arbeidet vi gjør med barna i barnehagen. For barna på Salutten er det i første omgang dere foreldre som er de viktigste rollemodellene. Det er dere som har med dere barna i trafikken, det være seg i bil, på sykkel, i vogn eller til fots. Vi oppfordrer dere til å være bevisst i forhold til hvilken rollemodell du ønsker å være. Til våren ønsker vi å introdusere Tarkus. Tarkus er en hånddukke til bruk i barnehagens samlingsstund, men for barna er han et beltedyr som er opptatt av trafikk. At små barn veksler mellom fantasi og virkelighet, begeistres av fortellinger om dyr og fantasifulle figurer, er noe vi ønsker å utnytte i opplæringen. Det er også det som gjør Tarkus til et kraftig pedagogisk verktøy. På ryggen har Tarkus ni belter, men når han kjører bil så har han 10. Da kaller han seg for et bilbeltedyr. Nysgjerrig, undrende og tålmodig er han en naturlig deltaker i samlingsstunden når trafikk står på dagsorden. Områder vi vil ha fokus på er refleksbruk og sikring av barn i bil. 6

7 Gruppeledelse Gruppeledelse er et satsningsområde for barnehagene i Ski kommune. Ved å arbeide strukturert med hvordan vi leder barnegrupper skal vi sørge for trygge rammer for barna. Trygge rammer gir gode forutsetninger for at barna skal få godt utbytte av de ulike aktivitetene de er med på hver dag. Kjennetegn barn: Opplever å bli sett og hørt gjennom dagen Kjenner barnehagehverdagen godt Opplever trygghet og tilhørighet Kjennetegn personalet: Gir gode beskjeder til barna Samarbeider for å utvikle et godt barnehagetilbud Følger en fastsatt dagsrytme Benytter i stor grad av arbeid i smågrupper Er godt forberedt til planlagte aktiviteter Dokumentasjon og vurdering: Rammeplanen pålegger oss å observere og vurdere barnegruppens og det enkelte barns utvikling. Vi benytter oss av ulike måter å observere på, som igjen dokumenterer og sikrer oss at vi jobber i riktig retning. På Salutten benytter vi ulike metoder for dokumentasjon; årsplan for barnehagen, årsplan for avdelingen, prosjektdokumentasjon, TRAS, Alle med, bilder, praksisfortelling, utstilling av hva barna har laget/ gjort og vår hjemmeside: Vurdering Vurderingstema: Pedagogisk arbeid i barnehagen Tema: Sosial kompetanse 7

8 Metode: Vi evaluerer ut fra mål og kjennetegn. Benytter oss av ulike observasjoner og samtaler mellom de ansatte på avdelingen Tidspunkt: Ett avdelingsmøte i måneden, og planleggingsdager Ansvarlig: Pedagogisk leder sammen med de øvrige ansatte på avdelingen Rapportering: Halvårsvurdering i Januar, for enkeltbarn; foreldresamtaler i november 8