Arbeidsmetode: -PERIODEPLAN PÅ KNALL VÅREN Tema: Å skape/bygge gode relasjoner. Dagsrytme;

Transkript

1 -PERIODEPLAN PÅ KNALL VÅREN 2018 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA Knall åpner Knall og Lunta Frokost og frilek Rydding Påkledning/lek Lekegrupper ute/inne Lesestund og dekking av bord Mat Lekegrupper ute/inne Knekkebrød og frukt Lekegrupper ute/inne Lek ute eller inn Arbeidsmetode: I rammeplanen kap. 8 side 43 står det: «Arbeidsmåtene skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning og gi barn mulighet for medvirkning. Personalet skal ta i bruk varierte arbeidsmåter, og de skal tilpasses til enkeltbarn, barnegruppen og lokalmiljøet. Valg av arbeidsmåter gir muligheter for å gjøre barnehagens innhold spennende og variert.» Smågrupper: Vi deler inn i to grupper hver dag. Vi har erfaring og ser fordelen med å dele barna inn i mindre grupper, da dette er med på å gi hvert enkelt barn en bedre oppfølgning. Voksentettheten rundt barnet blir større, det blir lettere å observere barnet i lek og i samspill med andre barn. Det gir den voksne en større mulighet til å se hvert enkelt barn og følge opp om deres behov og interesser. Vi opplever også at barna blir tryggere på hverandre, det er med på å forsterke gruppetilhørigheten. Barna har også ofte en annen væremåte i mindre grupper, som igjen gir dem bedre forhold for språkutvikling, sosialiseringen og motorisk. Samling: Vi har samling der halve gruppa er samlet. Denne samlingen er det den gruppa som er inne på formiddagen som har. Vi fortsetter å øve på lyder ved å klappe navnene på barna. Vi snakker om temaer som vennskap, bli lei seg og det som opptar barna. Vi forbereder barna på hva som skal skje, prater om været, årstid, osv. Vi leser også bøker og eventyr. Kims lek er fremdeles gøy i samling! Samlingene kan være planlagt og noen er mere spontane og uformelle. Det er en fin måte for å styrke fellesskapet og gir muligheter for læring og ikke minst mye humor og glede.

2 Dagstavle: Vi bruker dagstavlen under frokost og før vi går ut. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der. Måltid: Måltidet er en arena der det byr seg mange gode samtaler. Vi øver blant annet på å prate til hverandre og ikke rope. Vi prater hyggelig til hverandre og sier navnet på den vi vil skal sende noe. Dette trenger vi fortsatt å øve mere på, samtidig som vi øver på å si takk til den som sender noe. Og takke for maten. Høytlesing: Høytlesing bidrar til å øke barnets sosiale ferdigheter. Gjennom litteraturen får barnet erfaringer med situasjoner som det ikke får erfaringer med i den vanlige hverdagen. Barnet øver seg også på å leve seg inn i og forstå andres situasjon og følelser. Lesing stimulerer barnets språkutvikling. Når vi leser høyt for barnet møter barnet flere ord enn det gjør i dagligtalen. Derfor fører høytlesing til at barnet får et større ordforråd. Litteraturen er en effektiv vei til et rikt språk. Høytlesning trener barnets konsentrasjonsevne. Når barn blir lest for lærer det seg å lytte og konsentrere seg om noe vi sammen retter oppmerksomheten mot. Hverdagsaktivitet: Vi ønsker å ha fokus på garderobesituasjonen på Knallperla dette året. Vi ser at det er mange barn som liker godt å være ute og som gjerne skulle vært ute før vi har begynt å kle på oss. Vi ønsker at de skal oppleve mestring i forbindelse med de fysiske utfordringene ved påkledningen, samtidig som vi ønsker å skape en kultur for samarbeid og positive samspill også på denne tiden av dagen. Mål: Barna opplever mestring i påkledningssituasjonen Delmål: Barna opplever mestring i forbindelse med egen av- og påkledning Barna opplever vennskap og samarbeid i påkledningssituasjonen Begrunnelse: Å klare å kle på seg selv er et steg på veien til selvstendighet. Å oppleve mestring ved å klare dette vil være med på å utvikle selvoppfattelsen, og videre gi økt motivasjon til ny læring og til å tørre å ta nye utfordringer. Å møte de samme utfordringene sammen, glede seg over egen og andres mestring og samarbeide om å løse utfordringer vil også være en god situasjon for etablering og stadfesting av vennskap.

3 På Knall vil vi samtidig bruke garderobesituasjonen til språktrening, og begrepslære. Vi vil ha få barn i garderoben, og se på vær, temperatur, og sammen finne ut hva vi trenger å ha på. Vi ønsker at barna på Knall skal bli mere selvstendige og klare mere selv. Kjennetegn barn: Barna finner frem klær selv Barna prøver å kle av og på seg selv Barna henger opp klærne etter seg selv Barna får kjennskap til sammenhengen mellom været ute og klærne vi bruker Kjennetegn personalet: Tar med oss få barn i garderoben om gangen (max 6 barn) Sitter på gulvet/lav stol og er tilgjengelige for barna Benevner klær, preposisjoner, samhandlingsbegreper og lignende Heier på barna, motiverer og roser underveis Veileder og hjelper til når det er nødvendig

4 Tema: Å skape gode relasjoner I Dynamittens handlingsplan for å ivareta et godt psykososialt miljø står det: «Det er i barnehagen barn lærer hvilke strategier som er hensiktsmessige, bygger relasjoner og utvikle sosial kompetanse. Barnehagen sammen med foreldrene er viktige premissleverandører når det gjelder å lære barn om toleranse og inkludering.» Planen sier at det er den voksnes ansvar å skape et inkluderende miljø. Barn danner seg et bilde av sin egen verdi og betydning ut fra responsene og anerkjennelsen de får fra nære voksne. Det er derfor viktig at barna opplever å bli respektert for den de er og at de blir hørt og sett. Måten de voksne prater og forholder seg til barna på, er med på å bidra til hvorvidt barna får tro på at de verdt noe. Gode relasjoner fremmer ikke bare et positivt selvbilde og trivsel, men også læring. Vi ønsker at barna skal bli kjent med ulike følelser og følelsesuttrykk. Jeg siterer til Knall sinn årsplan 2016/2017: Hovedmål: Barna skal bli kjent med ulike følelser og følelsesuttrykk Delmål: Barna gjenkjenner ulike følelsesuttrykk Barna viser hensyn til hverandre og bryr seg om hverandre Kjennetegn barn: - Opptatt av ulike følelser når de ser i bøker - Trøster hverandre - Øver seg på å sette ord på ulike følelser - Tar i mot trøst fra voksne Kjennetegn voksen: - Leser bøker om følelser og samtaler om bilder - Dele i smågrupper - Støtter barna på deres følelser - Er støttende og tar barna på alvor Vi ser at det er et behov for å jobbe med å se hverandre og ta hensyn til hverandre på Knallperla. Gjennom å lese bøker, speile oss, leke med ansiktsuttrykk, samtale i grupper og sette ord på ulike følelser, skal barna bli kjent med sine egne og andres følelsesuttrykk. Dette gir et godt utgangspunkt for å lære å se hvordan andre har det, ta hensyn til hverandre, vise omsorg for hverandre, respektere hverandre, snakke hyggelig til hverandre, samarbeide og utvikle vennskap. Sosial kompetanse utvikles gradvis gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Det er viktig å jobbe for å utvikle tydelige rollemodeller hos

5 de voksne. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Dette er noe vi skal ha særlig fokus i barnehagen fremover. Vi har utviklet en handlingsplan for å ivareta et godt psykososialt miljø i Dynamitten barnehage. Denne skal brukes som et verktøy for å forbygge mobbing ved å lære hvilke strategier som er hensiktsmessige. Dette har vi jobbet med høsten 2017: Vi har hatt fokus på de ulike følelsene, som glad, sint, redd, lei seg.. Vi har pratet om opplevelser der barna har vært glad, lei seg, redd, osv. Og det at noen blir redde for noen andre ikke er redde for. Barna skal selv bestemme hvilken følelse man har. Vi har hjulpet barna med å bekrefte følelsene og sette ord på dem. Det er viktig å respektere og bekrefte barnas følelser. Vi har leste mange fine bøker som handler om følelser. Som bøkene om store monster og lille monster De handler om å våge å vise følelser, om å kunne gråte, om å innrømme for seg selv og andre når man føler seg klossete og hvordan man kompenserer for det ved å være tøff og barsk. Vi leste også flere ander fine bøker fra bokkassa vi hadde på knall i høst. Vi har lest om Albert Åberg og den hemmelige vennen skybert. Fler Albert Åberg bøker skal vi lese mot sommeren. VI har snakket og lest om det å ha ulike relasjoner i familien. Som at noen barn bor sammen med mamma eller pappa, sammen med en besteforelder, eller sammen med to mammaer eller to pappaer. Vi har pratet om det at noen har mammaer eller pappaer som kommer fra andre land. Dette er noe vi ønsker at disse barna skal vær stolte av, og kunne vise til hvilket land det er Det har vært gøy å finne land og flagg på veggen på avdelingen. Vi håper dette er med på å vise barna vi alle har ulike relasjoner. Vi jobber mye med å dele barna inn i mindre grupper, skjerme lek, og hjelpe barn inn i lek. Vi ser at barna syntes det kan være sårt å bli avist. Og det er forståelig. Vi prater mye med barna om det å ta inn barn i leken der det er rom for det. Med det mener jag at vi voksne hele tiden hjelper til med å organisere små lekegrupper, det å ta barn inni leken når den er i gang. Eller å hjelpe barn til gjøre noe annet dersom det er mest hensiktsmessig. Barna viser mye følelser, og vi oppfordrer barna til å komme til de voksne når det noe de syntes er vanskelig. Noen ganger trenger barna «bare» en klem og et fang. Jeg reflekterer til barnehagen sin årsplan side 5 om Lek og vennskap mellom barn og voksne «Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen» To av kjennetegnene er at «alle barna har noen å leke med, og barna viser omsorg for hverandre.»

6 Dette er noe vi kommer til å bygge videre på: Koppen: Vi skal se på de ulike kroppsdelene, hva heter de, hva kan vi bruke de til? Hva er forskjellen på gutt og jente? Det har vi pratet om, og i en bok der spørsmålet blir slit svarer barna riktig. Og hvorfor? Fordi jenta har langt hår og gutten har kort hår på hodet. Så ja, vi har litt igjen å gå! Vi skal øve på å samarbeide gjennom lek. Vi skal se på noen episoder fra nrk super som heter den magiske kroppen. Lek Lek utgjør en stor del av barns liv og har stor betydning for deres utvikling. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for at barn skal trives i barnehagen. Barn legger grunnlaget for læring og kompetanse gjennom samhandling med andre og gjennom lek. Ved å late som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barns oppvekstmiljø og i samfunnet generelt. Som voksne har vi i oppgave å starte, verne og videreutvikle lek i barnehagen. Leken er barnas viktigste uttrykksform. I leken får barna brukt mange av sine ulike språk. Leken gir seg utrykk fra barnas egne erfaringer og opplevelser, og det er her de bearbeider inntrykkene sine. Videre utløser den barns naturlige spontanitet, nysgjerrighet og skapertrang. Dette sier rammeplanen(s:20) om lek: Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek alene og sammen med andre. Hva krever dette av oss voksne? Observant og engasjerte voksne At vi er gode tilretteleggere Viser respekt og anerkjennelse for barns lek At vi deltar på barnas premisser At vi gir barna gode opplevelser, spenning og utfordringer i hverdagen At vi ser viktigheten av lek for barns læring Vi er delaktige, involverende og lekende

7 Dette har vi gjort høsten 2017: - Vi har gjort om på gruppene underveis og tatt hensyn til at barna skal være sammen med de som de har god relasjon sammen med, og at barna skal kunne skape nye relasjoner. - Latt barna være med på å velge om de vil lek inne eller ute/sammen med de de ønsker dersom det har vært rom for det. Dersom det ikke har vært det har barna fått svar på hvorfor. Barna forstår mye, og vi har gitt rom for samtaler på hvordan barna ønsker å tilbringe deler av dagen. - Vi har delt inn gruppa i to i stedet av tre. Dette ble gjort på grunnlag av at vi så at det var behov for mindre grupper inne od da med to voksne som kunne delta i lek og aktiviteter på en tettere måte. - Det har vært behov for å skjerme lek i mindre grupper, også lek med to og tre barn. Vi har tilpasset dette, og tatt vare på de barna som ikke får deltatt i andres lek. Da har vi tatt med barna inn i ny lek, og dette har de trengt tett oppfølging av de voksne for å gjøre. Vi ser at barna har behov for å utrykke seg, og det er godt å ha den voksne ved sin side når man trenger det.

8 Språk: Barnehagens satsningsområde er Kommunikasjon, språk og tekst. Kommunikasjon er sentralt der mennesker møtes. Språket blir et viktig verktøy for samspill med andre, og for læring på alle områder. Barn lærer mye gjennom leken, både om seg selv, om andre og om temaer de møter. De får også verdifulle erfaringer gjennom fellesskap og vennskap. Våre mål for Knallperla Mål: Barna opplever at språk er betydningsfullt, og får økt ordforråd og begrepsforståelse Delmål: Barna blir kjent med at det finnes andre språk (noe tegn til tale) Barna viser interesse for språk og lyder Barn tilegner seg gradvis nye ord og deres betydning og tar dem opp i språket sitt. Vi vil ha fokus på å være sammen med barna i deres lek og aktiviteter. Vi vil støtte verbalspråket ved hjelp av gjenstander, bilder, stemme, mimikk, tegn og kroppsspråk. Introduksjon av nye ord og arbeid med begreper må inngå i en naturlig sammenheng i barnas hverdag. Ved å jobbe med forskjellige temaer gjennom året, vil barna bli introdusert for nye ord og begreper. Vi bruker bilder for å vise hvor ulike leker skal være og hva de ulike rommene skal brukes til. Dette har vi jobbet med høsten Smågrupper - Hjelp til å ordlegge seg - Høytlesning - Spill, formingsaktiviteter - Øvd på å vente på si noe på tur slik at alle barna har fått tid til å fortelle og reflektere. Det er mange som har mye på hjertet, og vi ønsker at de barna som bruker lenger tid på å ordlegge seg skal få mulighet. Under måltidet har vi øvd MYE på dette. Og det er jammen ikke alltid like lett når det er en voksen sammen med 8/9 barn som alle vil si noe! - Rammeplanen side 23: «Hjulpet barna i å sette grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner»