Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat
Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende tiltak her hjemme og gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet En klimakvote er en fritt omsettelig tillatelse til utslipp av ett tonn CO2.
Én klimakvote gir lov til å slippe ut ett tonn av klimagassen CO2 (karbondioksid). Disse kvotene kan kjøpes og selges fritt på markedet. Oljeselskaper, deler av industrien og flyselskaper i Norge som er kvotepliktige, kan kompensere for høye utslipp ved kjøp av kvoter gjennom EUs kvotehandelssystem. De kan også kjøpe kvoter eller utslippskreditter for deler av utslippene fra prosjekter i u-land. Staten kjøper alle sine kvoter gjennom dette systemet, som kalles CDM og er underlagt FN. Eksempler på slike prosjekter er vindparker, vannkraft og andre klimavennlige prosjekter i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Staten bruker to milliarder kroner på kvotekjøp i utviklingsland for å oppfylle løftene om å overoppfylle Kyoto-protokollen.
Hensikten med klimakvoter Skal redusere klimagassutslippet Utslippet i EU skal bli lavere enn forventet utslipp for 2008-2012 Blir etterspørselen høyere enn tilbudet, øker prisene på klimakvoter. Bedriftene må iverksette klimatiltak og kutte sine utslipp
Kvotetyper Klimagasser tildelt under Kyoto-protokollen - (AAUkvoter) Kvoter utdelt av myndigheter innenfor EU - (EUAkvoter) Kvoter fra Den grønne utviklingsmekanismen - (CERkvoter). Kvoter fra skogprosjekter i industriland - (RMUkvoter) Kvoter fra utslippsreduserende prosjekter mellom to industriland - (ERU-kvoter).
Norsk tilpasning Staten utsteder klimakvoter som er mindre enn utslippet av klimagasser i Norge Kvotene tildeles gratis til bedrifter som inngår i regnskapet for klimagasser Bedriftene kan fritt kjøpe og selge klimakvoter seg imellom. Meglere, banker og andre kan kjøpe og selge kvoter i dette markedet.
Kjøp av klimakvoter - privat Kvoter kan kjøpes av meglere og andre som handler med klimakvoter. Kvotene skal fjernes fra markedet ved at de slettets og skal ikke selges videre Klimakvoter som er kjøpt fra Klima- og forurensningsdirektoratet blir med sikkerhet fjernet fra kvotemarkedet.
Grunner til å kjøpe klimakvoter Før Norge klarer å redusere sine utslipp av klimagasser kan vi bidra ved å kjøpe frivillige klimakvoter. Gjennom prosjektene som støttes bidrar vi til en overgang til fornybar energi. Når vi kjøper klimakvoter må vi kartlegge utslippene våre. Dette kan gjøre at vi blir mer bevisste våre bidrag til klimagassutslippene og vi kan få idéer til hvor vi kan kutte.
Positivt Utslippene reduseres Kan påvirke våre holdninger Vi viser vilje til å redusere Vi viser at vi påtar oss et ansvar Vi bekoster prosjekter i U-land Rike land går foran Vi viser oss som en pådriver
Grunner til ikke å kjøpe klimakvoter Usikkert om at alle kvotene er ekte Forhandlere svindler med kvoter Det totale klimagassutslippet reduseres ikke Mister det globale perspektivet De rike skal ikke kjøpe seg fri fra ansvar Umoralsk å betale u-land for å ta våre byrder Utviklingen i u-land går langsommere fordi bedriftene selger sin kvoter fremfor å utvikle seg videre.
Negativt Deltakelsen er frivillig Kina, USA, Canada og Russland er ikke med. De rike kan kjøpe seg fri fra ansvar Kvotene blir gjenstand for spekulsjon Tidligere er det blitt kjent at Norge har kjøpt kvoter i u-land billig, og så solgt klimakvoter på EU-markedet
Tyveri og svindel med klimakvoter 20. januar 2011, fortalte ABC Nyheter om tyveri av 475.000 elektroniske klimakvoter Før tyveriet ble oppdaget ble kvotene solgt i de EUs kvotesystem Kvotene ble stjålet ved hacking Fra 2007 til2009 ble det danske register for klimakvoter svindlet 38 milliarder kroner
Skitne klimakvoter - kjølegasser HKFK-22 - gass har vært brukt siden 1950 I Norge ble den forbudt i 2003 Gjelder ikke U-land Mexico kan fremdeles produsere HKFK-22
Skitne klimakvoter - kjølegasser Under produksjon oppstår gassen HFK-23 Den har 12.000 større effekt enn CO2 Før slapp gassen rett ut i atmosfæren. Nå brennes gassen Fabrikken kan selge 12000 klimakvoter for hvert tonn som brennes Nå er salg av klimakvoter mer lukrativt enn produksjon av HKFK-22
Resultatet Kvotehandel fører til overproduksjonen av HKFK-22 som er forbudt i den rike delen av verden En del av kuttene ville ikke oppstått om det ikke var for kvotepengene. Halvparten av norske selskapers u-landskvoter - 49,9 %- består av slike kjølegasskvoter 22 ulike norske selskaper har skaffet seg slike kvoter for ca. 150 mill kr. Fra 2013 blir slike kvoter forbudt i EU
Ulik rapporteringspraksis Ulike land regnskapsføring klimakvoter ulikt Til tross for betydelig harmonisering er det nasjonale ulikheter for regnskapsføring og skatt. De største utslippaktørene bruker en rekke ulike praksiser for å rapportere utslippskvoter. Det finnes ingen fellesprosedyrer. Derfor er det vanskelig å sammenligne
Avlat Ettergivelse av jordisk straff som mennesker må sone for syndige handlinger de har begått I middelalderen etablerte den katolske kirken en praksis med at syndere kunne gi pengegaver til kirken isteden. Dette utviklet seg til handel med avlatsbrev, dokumenter som beviste at personen hadde kjøpt seg fri fra den evige straff for syndene Mange mener kjøp av klimakvoter er avlat